Bestefar som husker mindre...?

[AnonymBruker]

Min bestefar som nærmer seg 70 år har i den siste tiden begynt å rote litt.

Påstår at han har sagt ting han ikke har sagt, og omvendt: påstår at vi ikke har sagt noe vi har sagt til han. Roter av og til litt i en samtale og om noen da retter på han eller noe så blir han bare stresset og vil ikke se hva han roter med.

Han har alltid vært litt distre, men det har forverret seg den siste tiden.

Han jobber fremdeles litt og han er fullt oppegående, så det er ikke som at han ikke fungerer eller noe slik. Men vi lurer på om han begynner å bli litt dement?
Hvordan vet vi dette og hvordan går vi eventuelt frem?
Jeg har stor respekt for han og er veldig glad i han, så vil ikke "gjøre noe feil" heller.

Anonymous poster hash: db0f8...0c8

[Minya]

Det kan være begynnende aldersdemens, men det kan også bare være vanlig glemsomhet som kommer med alderen.

Med tanke på at han påstår at dere har sagt ting dere ikke har sagt, heller jeg litt mot begynnende aldersdemens, noe som ikke nødvendigvis betyr at han kommer til å bli helt senil, men absolutt verdt å være litt obs og holde øye med.

[AnonymBruker]

https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/demens/demenssykdommer

Anonymous poster hash: bf618...ae5

[AnonymBruker]

Det kan være begynnende aldersdemens, men det kan også bare være vanlig glemsomhet som kommer med alderen.

Med tanke på at han påstår at dere har sagt ting dere ikke har sagt, heller jeg litt mot begynnende aldersdemens, noe som ikke nødvendigvis betyr at han kommer til å bli helt senil, men absolutt verdt å være litt obs og holde øye med.

Men bør vi snakke med han om dette? Tenker jo at det er et sårt punkt..

Anonymous poster hash: db0f8...0c8

[Minya]

I vårt tilfelle (min mormor) så hjalp det ihvertfall ikke å prøve å snakke til henne, sannsynligvis mest fordi hun alltid har vært sta som et esel.

Hun nektet feks plent å begynne med høreapparat da hun begynte å få dårlig hørsel for nesten tjue år siden og hun tok alltid ut gebisset for å spise fordi det gjorde så vondt å ha det i munnen mens hun tygde. Ikke noe rart at det gjorde vondt når hun tok det ut siden gommene da ikke lenger passet ordentlig i gebisset. *himle med øya*

Men mamma fikk direkte kontakt med fastlegen til mormor slik at hun fikk en formening om hva som skjedde, det hjalp muligens at mamma er sykepleier og har jobbet på sykehjem med både oppegående og demente eldre, så vi så jo fort hvilken vei det bar.

Ihvertfall så fikk mamma i gang en god dialog med mormors fastlege slik at hun kunne be om rapport om hvordan det gikk.

Sannsynligvis gikk det såpass fort som det gjorde med mormor fordi hun glemte å ta medisinene sine, slik at hun fikk en slags medisin-forverret demens. (eller noe sånt, husker ikke helt hvordan det hang sammen, er noen år siden)

Hun hadde fire eller fem medisiner hun skulle ta daglig, deriblant en diabetesmedisin (diabetes 2), noen ganger tok hun alle tablettene som lå i dosetten, andre ganger tok hun bare noen av dem og andre ganger igjen glemte hun hele greia. Dette kan ha medvirket til at det raste utfor.

Mamma og fastlegen fikk ordnet med hjemmehjelp og sykepleier som skulle passe på at hun tok medisinene sine, men det var visst ikke alltid like lett å få til.

For oss startet det hele i 08/09 med at mormor plutselig helt ut av det blå ringte og kjeftet på pappa om en flott eikekommode hun visstnok hadde lånt ham for 25 år siden.

Ingen skjønte noenting, før mamma fikk høre hva som hadde skjedd.

Hun luktet lunta og mente mormor hadde sittet for seg selv og bare funnet på alt sammen i hodet siden hun aldri hadde eid noen eikekommode.

Etter hvert begynte hun også å anklage naboene for å klippe hekken om natten og å stjele hagemøblene hun selv hadde satt under altanen dagen før.

Samtidig med dette gikk hørselen hennes helt åt skogen slik at hun ikke lenger hørte telefonen ringe, og om hun faktisk ringte selv så hørte hun ikke hva vi sa selv når vi ropte inn i røret.

Til tider anklaget hun også onkelen min for de merkeligste ting, så det begynte egentlig å haste å få ordnet med noe ordentlig hjelp til henne siden hun glemte å spise, eller glemte at hun hadde spist, og så og si aldri beveget seg utendørs engang.

I jula i fjor nektet hun å bli med mamma til onkelen og tanta mi på julemiddag på julaften fordi hun ikke trodde noe på at det var jul.

Hun kunne også finne på å si at det var synd at det var overskyet, hvis ikke kunne de sittet på altanen.

Det var midt på vinteren og 15 minusgrader og snø ute.

Siste gangen jeg besøkte henne hjemme der hun bodde, dekket hun på en ekstra asjett og kaffekopp, "I tilfelle morfar kommer hjem". Morfar hadde vært død i ti år da.

Vi hadde flaks og fikk henne på sykehjem i mai i år. Sykepleierne der sier at hun ikke kommer til å flytte hjem igjen fordi hun er for syk til å ta vare på seg selv.

Hun har glemt at søstersen har barn (eldste er førsteklassing), hun har også glemt at både jeg og min bror har hver vår bedre halvdel og hun brukte noen sekunder for mye til å huske hvem jeg var sist jeg så henne. Jeg tror hun først trodde det var mamma som kom på besøk før det gikk opp for henne hvem jeg var. Hun tror onkelen min er morfar (noe som strengt talt egentlig ikke er så merkelig siden han faktisk ligner voldsomt) og at hun fortsatt bor hjemme i huset sitt nå som hun bor på hjem.

De første to årene etter episoden med eikekommoden gikk det ganske gradvis nedover, men de siste to årene har det gått veldig fort rett ned.

Snakk ihvertfall med foreldrene dine og forsøk å få en god dialog med bestefars fastlege for å finne ut av om det kan være aldersdemens, alzheimer eller bare helt vanlig glemsomhet.

Hvis bestefar bare feier det bort om dere forsøker å snakke med ham om det, kan det bli vanskelig å finne ut av hva som foregår uten litt ekstra hjelp fra fagpersonell.

[melatonin]

Skjønner at dette er vanskelig for pårørende. Jeg syntes det var veldig fælt da min bestemor begynte å slite med å finne riktige ord osv, jeg jobber på sykehjem og er vandt til å håndtere demente, men det blir noe helt annet enn sine nærmeste. Men tenk ut den beste metoden å gå fram på for å gjøre det beste for bestefar din. Kan være han har lav B12, hatt pasienter som har hatt lav B12 og vært veldig uttafor. Uvi også. ikke mist håpet på at det er noe som kan rettes opp, men også være realistisk. Ønsker dere lykke til og krysser fingrene for dere!