absinthia Skrevet 5. november 2014 #21 Skrevet 5. november 2014 Nei, det burde du ikke! Det er normalt at en kan få et crush på andre, selv om en er i et forhold. Det hjelper på å jobbe seg gjennom det og begynne å gjøre kjæresteting med den man allerede har. 1
Nelsonmandela Skrevet 5. november 2014 #22 Skrevet 5. november 2014 Mitt råd er å heller jobbe for et bedre forhold mellom deg og din partner, enn å sløse det bort for å oppleve kortvarig spenning med en annen. Gjør dere forhold litt mer spennende hvis det er det du føler mangler, snakk om det med partneren din. Jeg synes dere skylder hverandre det og spesielt barnet dere har sammen, det blir helt feil å kaste bort et godt forhold for slikt småtteri
Nicoline86 Skrevet 5. november 2014 #23 Skrevet 5. november 2014 Er det normalt å bli "forelsket" i andre mens man er i et forhold? Jeg hadde blitt utrolig lei meg hadde min samboer fått sommerfugler i magen og blitt små forelsket i en annen. Da hadde jeg revurdere hele forholdet og faktisk forlatt han. Uansett så er det "bedre" å gå undra hverandre når barna er små og ikke skjønner så mye av det. Da blir det ikke sårt for de når den ene flytter ut. Men hadde jeg vært deg hadde jeg nok ikke tatt kontakt med han andre. Du hadde ikke likt hadde samboeren din gjort det samme eller?
AnonymBruker Skrevet 5. november 2014 #24 Skrevet 5. november 2014 Er det normalt å bli "forelsket" i andre mens man er i et forhold? Jeg hadde blitt utrolig lei meg hadde min samboer fått sommerfugler i magen og blitt små forelsket i en annen. Da hadde jeg revurdere hele forholdet og faktisk forlatt han. Uansett så er det "bedre" å gå undra hverandre når barna er små og ikke skjønner så mye av det. Da blir det ikke sårt for de når den ene flytter ut. Men hadde jeg vært deg hadde jeg nok ikke tatt kontakt med han andre. Du hadde ikke likt hadde samboeren din gjort det samme eller? Ja, det er helt normalt. Hvor lenge har du vært sammen med din samboer? En flyktig forelskelse når man er i et forhold kan faktisk være givende for forholdet dersom energien rettes mot partneren.Anonymous poster hash: 0c63d...2db 2
Nicoline86 Skrevet 5. november 2014 #25 Skrevet 5. november 2014 Ja, det er helt normalt. Hvor lenge har du vært sammen med din samboer? En flyktig forelskelse når man er i et forhold kan faktisk være givende for forholdet dersom energien rettes mot partneren.Anonymous poster hash: 0c63d...2db Vi har bare vært sammen snart to år. Men var sammen med eksen i 6 år, og kan ikke huske jeg opplevde noe slikt.
AnonymBruker Skrevet 5. november 2014 #26 Skrevet 5. november 2014 Takk for råd. Kan jo ikke stole på meg selv når jeg plutselig føler meg som en forelska 14åring igjenAnonymous poster hash: 1a453...41f Du oppfører deg jo som en 14-åring også. Slå opp.... Det var sånt vi drev med når vi gikk på ungdomsskolen. Anonymous poster hash: d1212...b8e 2
Jade Skrevet 6. november 2014 #27 Skrevet 6. november 2014 Dere kjenner ikke hverandre. Dere har vist hverandre et glansbilde av dere selv. Prøv å være sammen med ungdomsflammen din i 5 år. Opplev hverdagen, svette, omganssyke, krangler, stress osv. Jeg kan love deg at sommerfuglene har fløyet bort lenge før de 5 årene har gått. Sommerfuglene er der ikke hele tiden. Det er ikke meningen heller. Men gjør dere en innsats vil de være der av og til. Glem ungdomsflammen. Han er ikke slik til hverdags. Ikke ha dårlig samvittighet, du stoppet i tide. Bruk energien din på familien din. 3
AnonymBruker Skrevet 6. november 2014 #28 Skrevet 6. november 2014 Det skal være bedre for deg å gå glipp av halve livet til barnet ditt frem til det fyller 18 år, enn å bli værende i forholdet. For med mindre barnefar er direkte uegnet som forelder, så har han krav på 50/50 fra barnet er så lite som to år gammelt (selv om det ikke er anbefalt før 6-7 års alder). Det skal være verdt å gjøre barnet ditt til skilsmissebarn og etter hvert involvere både en stemor, en stefar og etter hvert stesøsken enn å bli værende i forholdet du er i nå. Det går ikke an å "slå opp" med barnefar, dere går ikke på barneskolen lenger. Barnefar må du forholde deg til resten av livet, fordi dere har et barn sammen. Du kan ikke sette deg i sofaen og regne med at kjærligheten tar vare på seg selv mens årene går. Det er helt naturlig for et forhold å ha gode og dårlige perioder, og man må være villig til å jobbe for forholdet. Når var sist gang du var generøs med mannen din? Når var sist gang du gjorde noe romantisk for ham, når var sist gang du gjorde deg fin for ham? Hvorfor skulle han ønske å være sammen med akkurat deg? Om du ikke anstrenger deg for å ta vare på ham så kan du ikke regne med at han anstrenger seg for å ta vare på deg heller. Jeg er gift på femte året, og for tre år siden så ble jeg skikkelig betatt av en annen mann (tidligere kollega). Men var jo ikke noe å gjøre med det, lykkelig gift som jeg var. Beundret av og til synet av ham i skjul og hadde noen små, hemmelige, ulovlige fantasier i hodet mitt innimellom, men kom lykkelig hjem til mannen min hver ettermiddag. Selv om man gifter seg så blir man jo ikke automatisk blind og frigid for resten av befolkningen. Men du må ta et valg; på å jobbe med det du har eller å kaste det vekk for noe nytt. Nå har du et barn, og det står vanvittig mye på spill om du "slår opp med" barnefar. Og uansett hvem du blir sammen med i etterkant (tror du virkelig at ungdomsflørten sin er keen på en alenemor f eks?) så er det uunngåelig at hverdagen kommer sigende på. Anonymous poster hash: 8a41b...697 3
Jade Skrevet 6. november 2014 #29 Skrevet 6. november 2014 Husk også at denne perioden med et lite barn er litt "unntakstilstand". Dere vil være ufattelig sliten begge to. Det er helt vanlig at det blir lite tid til "sommerfugler". Man bør komme ovenpå igjen før man begynner å vurdere samlivsbrudd (med mindre du blir mishandlet eller noe)
Gjest lurven Skrevet 6. november 2014 #30 Skrevet 6. november 2014 nei. og grunnen til det bør være opplagt
AnonymBruker Skrevet 6. november 2014 #31 Skrevet 6. november 2014 Husk at gresset er ikke grønnere på andre siden, sommerfuglene kommer til å gåover der også. Og sønnen deres er bare 8mnd? really? Anonymous poster hash: 26d4f...48b
AnonymBruker Skrevet 6. november 2014 #32 Skrevet 6. november 2014 Mistet den kjærligheten du hadde...den siste tiden. Skjedde det da du du møtte han andre fyren? Du møtte han nye, og stengte av for din samboer? Eller skjedde det under graviditet, fødsel? Det skjer mye rart med kvinnekroppen da. Du er lite seriøs o du går fra barnefar pga en ny du ikke kjenner nå. Ønsker du å gå, så kan du det. Men ha ryggrad, gjør det på en skikkelig måte, og du skal ha en skikkelig grunn. Så flytter du for deg selv, kjenner på alenefølelsen. Dumt å flytte med en ny mann med en gang. Hvis økonomien er i orden, og du har råd til å skaffe dere bosted, og klarer deg økonomisk, så har du et problem mindre. Er han nye villig til å ha ansvar for et barn også. Og husk, sommerfuglene vil forsvinne uansett hvor mange menn du bytter ut. Hverdagen innhenter oss alle. Anonymous poster hash: b868e...0e5 1
AnonymBruker Skrevet 7. november 2014 #33 Skrevet 7. november 2014 Du bør ihvertfall forlate forholde NÅ som du begynner å vurdere andre menn. Du vet ikke hvordan han føler det hvis han en dag får vite at du har vært utro mens dere var sammen og attpåtil har barn. Hva du gjør utenfor forholdet er noe helt annet. Men seriøst, det du sier virker helt latterlig når du er i et forhold med faren til barnet ditt. Anonymous poster hash: 9d9e9...48e
AnonymBruker Skrevet 7. november 2014 #34 Skrevet 7. november 2014 Takk for råd. Kan jo ikke stole på meg selv når jeg plutselig føler meg som en forelska 14åring igjenAnonymous poster hash: 1a453...41f Du kan selvfølgelig stole på deg selv om du styres av fornuften m.m. og ikke lar følelsene styre deg... Anonymous poster hash: 95719...9e2 1
Ciara Skrevet 7. november 2014 #35 Skrevet 7. november 2014 1) Å få barn er en gigantisk omveltning for et parforhold. Jeg ser mange samlivseksperter råder par til å holde ut i to år etter fødsel, for at det nye livet skal ha falt skikkelig på plass (med mindre det er veldig tungtveiende grunner til å gå, selvsagt). 2) Du har bare sendt noen meldinger med den andre, du vet ikke engang at han faktisk er forelsket i deg, og selv om han hadde vært det er det langt fra sikkert det ville blitt dere til slutt. 3) Anbefaler deg å slutte med flørtingen. Ikke gjør situasjonen vanskeligere. 4) Prøv å finne på noe hyggelig med partneren din. Dere har vært sammen i fem år, det er det sikkert en grunn til. 5) Tenk på barnet ditt. 5
AnonymBruker Skrevet 10. november 2014 #36 Skrevet 10. november 2014 Hmm, hvorfor får sånne som deg unger TS men de som virkelig ønsker de seg sliter? Du burde aldri ha blitt gravid. Tipper du blir ei slik som flyr fra mann til mann, og gjerne til en mann som er stygg med barnet ditt. Du vet at et barn har 150 ganger større sjanse for å bli mishandlet og drept av en stefar enn en biologisk far? http://no.wikipedia.org/wiki/Askepott-effekten Hold deg der du er og oppdra ungen du har valgt å sette til verden! Sammen med barnefar. Anonymous poster hash: 882a0...970 Anonymous poster hash: 882a0...970
Gjest Malanthor Skrevet 10. november 2014 #37 Skrevet 10. november 2014 Du vet jo ingenting om fyren. Følelser av forelskelse kan oppstå når som helst og på de merkeligste måter. Du burde definitivt ikke la deg styre av dem, tenk med hodet det er derfor du har fått det. Hvis ikke så kan vi godt sette deg i et bur, fore deg og ta deg med på lufteturer.
AnonymBruker Skrevet 10. november 2014 #38 Skrevet 10. november 2014 Hmm, hvorfor får sånne som deg unger TS men de som virkelig ønsker de seg sliter? Du burde aldri ha blitt gravid. Tipper du blir ei slik som flyr fra mann til mann, og gjerne til en mann som er stygg med barnet ditt. Du vet at et barn har 150 ganger større sjanse for å bli mishandlet og drept av en stefar enn en biologisk far? http://no.wikipedia.org/wiki/Askepott-effekten Hold deg der du er og oppdra ungen du har valgt å sette til verden! Sammen med barnefar. Anonymous poster hash: 882a0...970 Anonymous poster hash: 882a0...970 Nei vet du hva! Dette var drøyt sagt av deg! Du vet faktisk ingenting om hva slags person Ts er. Ts ber om råd i en vanskelig situasjon, det er ingen grunn til å bedrive personhets... Er faktisk også mange fantastiske stefedre der ute!Anonymous poster hash: 7ff0f...c0c
AnonymBruker Skrevet 10. november 2014 #39 Skrevet 10. november 2014 Nei vet du hva! Dette var drøyt sagt av deg! Du vet faktisk ingenting om hva slags person Ts er. Ts ber om råd i en vanskelig situasjon, det er ingen grunn til å bedrive personhets... Er faktisk også mange fantastiske stefedre der ute!Anonymous poster hash: 7ff0f...c0c Tja, jeg ser jo hva hun skriver og hun vurderte å gå allerede under graviditenen. Jeg blir ikke så veldig imponert. Den vasnkelige situasjonen har hun skapt helt selv. Om jenta ikke tåler å høre det er hun slettes ikke voksen nok til å få barn. Jada, det er mange snille stefedre. Men ganske mange slemme også. Anonymous poster hash: 882a0...970
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå