redd for å bli ferdig utdannet

[Gjest Bertine]

hei hei, ville bare legge ut et nytt tema ang å bli ferdig utdannet og skal begynne å jobbe.

jeg er sykepleierstudent, og skal i august ta fatt på siste året, med en smule redsel i magen..

er så nervøs!!! jeg skal rett i kirurgisk praksis på sykehuset(det er 1 år siden vi hadde kirurgi/sårstell osv på skolen), og jeg er så redd for å ikke klare dette siste året!!!!

de 2 årene jeg har gått nå, har gått sååååå fort!!! føler jeg ikke har hatt tid til å lese nok, og er kjempe forvirret.

jeg gruer meg til å bli ferdig..

Er redd jeg ikke kommer til å bli en flink sykepleier!! jeg har jobbet 4 somrer på et sykehjem og ca annen hver helg, og jeg trives godt med dette! Jeg har et godt lag med pasientene, sier vertfall kollegene mine, men når det kommer til teorien osv blir jeg veldig usikker..

Det er så mye pensum jeg ikke har kommet gjennom det!! Og å huske alt om alle sykdommer og prosedyrer klarer jeg ikke..Det er så frustrerende... Jeg vil så gjerne bli en god sykepleier!!

jeg har klart meg bra på examener osv.. men det er med angst jeg begynner på siste året..

Noen gode råd??

[Gjest Anonymous]

For det første, det er naturlig at man ikke er ekspert på alle prosedyrer som student - OG som nyutdannet! I løpet av de tre årene er det ikke gitt at du skal være drillet og dreven i absolutt alt. Det er jo når du begynner å jobbe at du skal lære av erfaring... Så jeg tror ikke du behøver å være bekymret. Det kommer etter hvert - og du har jo enda et helt år igjen... Dessuten, du har jo enda tid igjen i sommer, til å sette deg ned og gå gjennom temaer du føler deg spesielt usikker på. Repetere litt... Hvis du virkelig føler deg så usikker, kan du vel legge litt ekstra energi i å gjøre deg selv litt tryggere nå?

[Gjest Anonymous]

Forresten, jeg tror du kommer til å bli en god sykepleier jeg! Jeg tror du kommer langt med holdninger, ønsket om å gjøre en god jobb.

[Gjest Anonymous]

Jeg har jobbet som sykepleier i over 10 år og er fortsatt ikke utlært. Fortsatt dukker det opp situasjoner og prosedyrer jeg aldri har opplevd tidligere.

Det viktigste er å se sine egne begrensninger og be om hjelp og råd fra andre når man er usikker.

Har etter hvert utviklet et "klinisk blikk". Jeg kjenner igjen symptomer og vet hva jeg skal se etter og hvilke undersøkelser jeg skal ta. Jeg vurderer alvorlighetsgraden (bevissthetstilstand/puls/BT/respirasjon/temp/hud/smerte/blødning/pareser). Jeg klarer å vurdere om lege skal tilkalles eller om det kan vente. Er jeg i tvil kontakter jeg lege. Jeg stiller ofte diagnosen i mitt eget hode som jeg får bekreftet av legen. Jeg forholder meg rolig i akuttsituasjoner og klarer å handle rasjonelt. De vanligste prosedyrene mestrer jeg. Føler at jeg kommuniserer greit med pasienten både verbalt og nonverbalt. Når man selv merker at man mestrer arbeidsoppgavene og får positiv feedback fra pasienter og kolleger øker det selvtilliten. Jeg føler meg nå trygg i min rolle som sykepleier.

Alt dette vil du også oppnå, men Ting Tar Tid. Er en fordel å begynne å jobbe ved en medisinsk avdeling med mange ulike diagnoser. Det er utrolig lærerikt. Og her vil du raskere utvikle ditt "kliniske blikk".

Lykke til!

[sti-berta]

Jeg må si meg enige me de andre. Du blir aldri ferdig utlært. Man lærer nye ting hver dag. Derfor er det så spennende å være sykepleier

Men du har enda god tid...Les i kompendier og kanskje du kan bli med i en kollokvie gruppe? Man lærer visstnok masse med å diskutere med andre.

Lykke til. Du klarer deg nok helt fint....

[Cata]

Problemet med erfaring er at det tar tid å skaffe seg den.

Men ikke vær redd, den kommer.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror nok vi alle opplever det når vi nærmer oss slutten av studiet. Føler at vi kan absolutt ingenting og blir nervøse for jobben. Men slapp av, det viser seg (nesten) alltid at vi takler det. (Du har jo hatt praksis, hadde du ikke passet som sykepleier hadde du visst det nå)