Hva slags forhold har du til kroppen din?

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig veldig fornøyd med kroppen min er 168 og veier 52 kg. Så jeg er slank, også har jeg store pupper

Eneste jeg skulle ønske var at jeg var litt mer trent, men motivasjonen kommer vel snaart..

Anonymous poster hash: eae91...4c4

[AnonymBruker]

54 kg, 165 cm, 75a, men alt for mye fett på hoftene i forhold til lårene. passe fornøyd

Anonymous poster hash: 08877...930

[following_angels]

Jeg er 178 cm høy, veier 63 kg. For å være ærlig hater jeg den, og sliter veldig. Hater egentlig proposjonene mine..jeg har ikke så veldig innsvinget midje, små pupper (ca 70B-65C) som ser litt "trekantede" ut. Skulle ønske de var rundere og mer fyldige. Har liten rumpe, litt fett på macen, celluliter og strekkmerker på lår og rumpe. Noen ganger stikker magen lenger ut enn puppene mine..og jeg bare hater det.

Det eneste jeg er fornøyd med er at jeg har små hender og føtter, og at kroppsdelene sånn ellers fungerer relativt bra.

[AnonymBruker]

155 høy og 42 kg, veldig fornøyd bortsett fra at jeg vil ha litt mer fyldig rumpe

Anonymous poster hash: 5bd8c...542

[Gjest Rhaegar Targaryen]

Normalt

[sweg]

Forholdet til kroppen min ja... Hvor skal jeg starte?
For 3 år siden var det om å gjøre å bli tynnest, men følte meg bare feitere og feitere. Etter masse slit med spiseforstyrrelser, er jeg på det stadiet der jeg prøver å spise normalt (ikke for lite og ikke overspising), men tankene mine om at jeg må bli tynnere hvisker fortsatt inni hodet mitt.
Har også tilbrakt et 3-sifret x-antall timer på SATS, og jeg vet ikke helt om jeg liker musklene jeg har fått på armene og lårene...
I tillegg har jeg arvet skikkelige teite gener der overkroppen min er lengre enn beina mine, som gjør at jeg ikke ser så høy og flott ut selv om jeg er 170. Søsteren min derimot, har laaange bein

Hva jeg tenker om kroppen min akkurat i dag? Vel, jeg klikket på magen min og klorte den opp, så ja... På sånne dager som denne vurderer jeg terapi igjen.

Endret 20. november 2014 av sweg

[AnonymBruker]

Jeg har langt i fra det beste forholdet til min kropp. men jeg hater den likevel ikke. Jeg er 177cm og ca 120kg Jeg er derfor mildt sagt overvektig... har store pupper, stor mage, stor rumpe, valker både her og der og av en eller annen idiotisk grunn ganske lange og tynne ben. I tillegg har jeg da ganske store føtter og bruker 43 i sko.... Synes selv jeg fort kan se ut som en kjærlighet på pinne med klovnesko om jeg har på meg feks tights. Så nei.. kroppen min skulle gjerne sett annerledes ut og det jobbes med saken!

Anonymous poster hash: bcb94...40a

[Anglofil]

Har ikke et godt forhold til kroppen min. Det er vel ikke så mye å si egentlig, det eneste jeg liker ved meg selv er håret og øynene mine.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Etter flere år med spiseforstyrrelser (er nå friskmeldt), har mitt forhold til mat og kropp vært vanskelig. Jeg er ca. 170 cm høy, vekta vet jeg ikke, takler fortsatt ikke å se det avslørende tallet på hvor stor jeg er. Men rimelig sikker på at det er over 60 hvertfall. Jeg verken hater eller forguder kroppen min, er heller usikker. Det er bare en måte jeg kjenner til å gå ned i vekt på, og det er å sulte meg. Vet det er helt feil, men det er den eneste jeg "stoler" på..Misforstå meg rett

Anonymous poster hash: cedd9...b5f

[Gjest The damned]

Som så mange andre er det ting jeg liker og andre ting jeg ikke liker.

Jeg er fornøyd med høyden min, er over 180, de lange beina, puppene, øynene, munnen, tennene og håret så lenge det oppfører seg som det skal

Er ikke fornøyd med nesa (synes den er stor, men samboer og andre forstår ikke hva jeg mener) , magen, føttene og huden.

Men kroppen fungerer som den skal, er slank og jeg har et avslappet forhold til mat. Jeg spiser sunn mat stort sett, men å begynne på alle slags rare dietter er ikke noe for meg.

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig godt forhold til kroppen min og har alltid fått høre at jeg har fin kropp. Den er velproposjonert med smal midje, flott rumpe og bryster som passe godt til resten av kroppen. Det eneste jeg er litt misfornøyd med er leggene, de er kraftige og hvis jeg skal ha høye støvletter må jeg kjøpe sånne med ekstra vidde i skaftet. Ellers er alt vel.

Anonymous poster hash: 344f8...333

[Lizliz]

Jeg lærte meg for noen mnd siden å sette pris på det jeg har, i steden for å henge meg opp i små detaljer og være konstant misfornøyd med seg selv. Å bære rundt på sånn negativitet er kun skadelig for meg selv, så det har jeg sluttet med. Når jeg ser meg selv i speilet nå så er jeg veldig fornøyd. 173 cm over bakken og 73 kg atm. Ca 5 kg over trivselsvekten min men jeg stresser ikke med det egentlig, for jeg synes jeg er veldig fin sånn jeg er nå. Jeg har medium str på puppene ( 75 D) stor sprettrumpe, fine lår og armer og et helt ok ansikt skulle jeg valgt å endre på noe så ville jeg kanskje endret på midjen min. Er par cm mindre hadde ikke gjort meg noe, men har man ikke voldsomt definert midje så har man ikke det! ellers er kroppen min veldig sterk og tar ting lett, så å lære seg nye ting er veldig gøy!

[isabell20]

171, 57 kilo og 70d i bhstørrelse. Skulle gjerne hatt litt mindre lår og hofter, men bortsett fra det er jeg fornøyd

[Alice123]

Jeg VAR veldig missfornøyd og det var veldig hemmende (for eksempel gikk jeg ALDRI uten strømpebukse når jeg brukte shorts/kjoler/skjørt for jeg hadde "så stygge ben", og jeg badet aldri eller var på stranden for å vise seg i bikini/badedrakt var uaktuelt). Og bare så det er sagt, så hadde jeg en helt normal kropp og veide helt normalt mye.

Så plutselig skjedde det noesom gjorde at jeg fikk masse store, stygge arr (folk glor på gata). Og helt over nattaså sluttet jeg å være så usikker på kroppen min. Den er full av stygge arr og ser værre ut enn noensinne, men jeg har bare sluttet å bry meg helt.

[dillyduzit]

Hadde du spurt meg for et halvt år siden hadde svaret vært noe annet. For noen år siden slet jeg med en spiseforstyrrelse og hatet kroppen mer enn noe annet, spiseforstyrrelsen henger litt igjen, men pr dags dato er jeg fornøyd med hvordan jeg ser ut. Magen kunne ha vært strammere bl.a men i forhold til andre ting blir det bare en liten bagatell. 174, 58kg.

[AnonymBruker]

Jeg pleide å være tilfreds med kroppen min til jeg ble syk og mistet mange, mange kilo..

Er 175cm høy, nå veier jeg 60 (før veide jeg iallefall 65), har 80C i bh, fornøyd med puppene da, fin form og grei størrelse.

Midjen og magen er "ok", etter at jeg mistet mye så føler jeg at jeg har blitt litt "tjukktynn", ser tynn ut helt til jeg kler av meg.. Men tror jeg er eneste som ser det da.

Lårene er for tynne, leggene også, uformelig, rumpa kunne vært større, men er også helt ok.

Blir vel bra når jeg begynner å spise nok og trene igjen.

Ansiktet varierer litt! Dritlei av å må tegne bryn hele tiden for jeg ikke har, og permanent makeup vil ikke sitte på huden min, har en kul på nesa jeg kunne levd fint uten, syns ikke jeg har fin hake heller.

Og huden min er verst likevel, uren hud, kviser, arr.. Ja. Har fyldige lepper og fine øyne da!

Så ja, alt i alt, helt ok! Kunne vært bedre

Anonymous poster hash: da103...7a6

[AnonymBruker]

Forholdet er dessverre ganske dårlig..

Er 160 cm høy og veier ca 50 kg. Vekt/høyde-forholdet er jo forsåvidt OK (har gått ned 8 kg), men er likevel ikke happy. Jeg går hele dagen med en følelse av at armer, mage, lår og dobbelthaka disser. Har masse cellulitter på rumpa og ned til knærne etter spiseforstyrrelser (anoreksi) fra jeg var 13. Puppene er små og jeg har ridebukselår. Etter alt for lite mat over lang tid har jeg dessuten mistet alt av muskler, så kroppen fungerer ikke en gang som den burde. 13 år med depresjoner vises dessuten godt som et slitent ansikt og gjennom arr på armer og lår.

Det jeg til tider kan være fornøyd med er håret og skuldre/kragebeinområdet.

Ønsker mer muskler, men det betyr dessverre økt matinntak, noe som ikke er aktuelt.

Anonymous poster hash: 45555...021

[AnonymBruker]

161 cm, 44 kg, 70a. Skulle gjerne hatt større pupper, men er sånn greit fornøyd ellers.

Anonymous poster hash: 5dce8...45d

Hvis du går opp 8-10 kg så får du nok litt større pupper også. Jeg er like høy som deg og veier 50 kg, og jeg er ganske tynn.

Anonymous poster hash: bf9c6...f9d

[AnonymBruker]

Jeg er 171cm og 60 kg. Jeg har vel egentlig ikke så mange hat-punkter mot kroppen min, den er proposjonert, det er ingen ting som skiller seg ut ved den, den er sånn sett ganske "kjedelig." Skulle ønske jeg var litt slankere da. 60kg skal jo egentlig være normal vekt for noen på min høyde, men jeg har for stort magemål til at det er sunt... Så vekten, og mest størrelsen på magen, er vel det jeg missliker mest. Men i det dagelige så er det faktisk ryggen som er mitt største irritasjonsmoment. Har en del fett som legger seg på ryggen akkurat der hvor BH'en går(ligger i familien). Så jeg får sånne herlige fine valker uansett hva slags BH jeg har. Trivelig når jeg skal ha på meg fin kjole eller topp:P

Det jeg liker best med meg selv må være håret:) Tykt, blondt bølgete hår:)

Anonymous poster hash: f6e89...6b8

[Mons]

Under fettet ligger det en passende muskuløs kropp som bare skriker etter oppmerksomhet

For lenge siden, jeg var 22 og meget veltrent. 192 og nitti kilo med sixpack. La merke til blikkene fra damer de få gangene jeg våget å vise meg i bar overkropp. Jeg trodde de la merke til den nesten umerkelige valken rundt livet, og da var jeg snar med å kle på meg igjen. Denne "sykdommen" gikk heldigvis over da jeg rundet tredve.