Skravletråd juli-august 2015

[miore]

For vår del er det tilsynelatende umulig å gjøre noe med bæsjelekkasjene når hun har en skikkelig eksplosjon - trykket gjør at svineriet kommer seg ut av ryggen og av og til ut ved lårene uansett hva slags bleiemerke og hvilken størrelse vi bruker (innen rimelig grad, så klart - vi har ikke prøvd størrelse 3 år, for å si det sånn, bare litt opp og ned). Heldigvis bæsjer hun sjelden om natten lengre (i motsetning til de første to-tre månedene...), og godt er det, for da ender det alltid med sprell våken baby og surtrøtt mamma i et par timer før hun roer seg igjen.

 

Vi har prøvd libero, pampers og rema - jeg likte ikke pampers (synes hun liksom satte fast stumpen i det nettingbelegget inne i bleia, og hun fikk lettere bleieutslett med dem), men de to andre er helt kurante, og vi bruker dem hipp som happ.

 

Vi hadde for øvrig en periode der hun likte å sende ut en bæsje-"stråle" rett i veggen mens hun lå på stellebordet ca klokken fire om natten, med påfølgende vask av baby, mor og bad - good riddance til dét fenomenet; det er ikke uten grunn at vi raskt gikk over til å stelle sidelengs, for å si det sånn 

 

Tisselekkasjer om natten opplevde vi noen ganger da hun var mindre, men det har ikke vært noe av det de siste par månedene (hun er straks fire måneder gammel nå). Hun veier også bare rett over 6 kg hun også (var godt under 3 kg og kort da hun ble født, og er fremdeles ikke så lang - så hun er en skikkelig stutt liten chunker), og lekkasjene gikk i grunn ikke over før hun ble skikkelig feit og god. Da hun hadde typisk nyfødt-tynne armer og ben ble det vanskelig å unngå lekkasjene, ettersom de små/passe store bleiene fort ble "fulle", mens de som var en størrelse større ikke var stramme nok rundt lårene slik at tisset kom seg ut der.

 

Dermed endte vi opp med å bruke passe store bleier og heller ta et bleieskift om natten. I den perioden (frem til ca 2-2.5 mnd) var hun gjerne våken et par timer midt på natten uansett, så det var ikke en issue å vurdere hvorvidt vi skulle risikere å vekke henne med et bleieskift 

[HulderTussa99]

Ja det er til helgen. Har ikke hatt noen dåpssamtale enda, så jeg ringte kirkekontoret for å høre om han var oppmeldt. Det var han heldigvis. Må vel bare vente på telefon ifra presten da. Hihi... Ei venninne av meg ho glemte å sende inn oppmelding, hadde bestilt mat og lokaler, men dåpssamtalen uteble. Så dem måtte etterlyse det. Heldigvis var det ein spenstig prest som klarte å sy inn en dåp på kort varsel. Hehe

Flere som skal døpe sine, eller skal dere ha navnefest? Forrige helg var det 7 dåper i den andre kirka, messa varte i 1 1/2 time!

[Beccy87]

Ja det virker som de fleste sliter med lekasjer i perioder her og der. 

Vi må vel kanskje bare leve med det mens de vokser så fort som de gjør og håpe på problemet ikke vedvarer. 

I går bæsjet lille i badevannet for første gang! 

Han har aldri kommet opp av vannet på en så brå måte noen gang. 

 

Jeg tror vi lander på at vi ikke skal ha noen slags markering. Vi er ikke religiøse så dåp utgår. Navnefest hadde vært veldig koselig, det er bare det at den lille familien vi har er veldig spredt utover det ganske land så vi måtte nok da hatt feiringen over nyttår en gang dersom vi skal gi alle en sjanse å komme.

Og jeg har bare ikke overskudd til å sette i gang planleggingen selv, så jeg har sagt til mannen at dersom han vil så får han gjøre det..

Kan vel si det sånn at jeg holder ikke pusten akkurat. 

[sol.]

Her slet vi veldig med bleielekkasjer lenge vi også. Har begynt å gi seg nå, men tror det bare er at bleiene har begynt å sitte bedre. Prøvde så og si alle størrelser og merker, men samme problem med alle. Nå liker jeg de nye til libero, myke og lette og sitter godt på.

Lille her er blitt 4 måneder og 5.5 kg. Ikke store jenten, men hun vokser og trives godt. Er stort sett blid og fornøyd. Jeg fullammer fremdeles, men har lyst til å begrunne med litt grøt etterhvert.

Vi hadde navnefest i helgen. Ingen seremoni på forhånd, bare besøk hjemme hos oss. Vi ble 25 stykker, og var veldig fornøyd med dagen. Koselig å få samlet hele familien på begge sider. Ikke alle som har hilst på hverandre før selv om vi har vært sammen i snart 10 år. Sånn er det når man kommer fra ulike kanter av landet.

Sliter litt om morgenen nå etter å ha snudd klokken. I forrige uke våknet hun stort sett kl 6 hver morgen - kritisk tidlig for vår del... Vel i går ble det til 5 🙈

I dag sov hun til 5.20, så håper det er en trend som fortsetter, så det blir litt senere for hver dag. Har egentlig vært veldig heldig fram til forrige uke med legging rundt 19-20, mating ca 23 (vekker når jeg legger meg) og ny amming ca 03 og så har hun sovet til 7-8.

Mating er egentlig som før, det er bare den siste soveøkten der som har blitt forkortet. Heldigvis vil hun bare være våken i en liten time, så vil hun sove videre til rundt 9-10, så da legger jeg meg igjen også. Men, men. En dag blir hun tenåring og vil sove hele tiden... 😜 Og vet at jeg egentlig ikke skal klage med sånn som Vi har det.

[Beccy87]

Så koselig med navnefest da.

 

Jeg tror vi får satse på kjempe feiring av ettårsdagen isteden. 

 

Min er 8 uker nå og veier over 6kg! 

Det har hjulpet litt å brette inn de kantene på bleiene i alle fall, også trikser og mikser vi fortsatt litt med størrelsene. Selv om han er tung så er han også lang, så det lekker enten opp langs ryggen eller ut bak låret.... 

 

Har det egentlig ganske fint med sovingen, han sovner for natta en gang mellom 23 og 02 og da sover han til mellom 04 og 07, våkner for bleie og mat også sover han 1-2 timer til. 

Veldig greit egentlig. Men skulle ønske han sovnet litt tidligere på kvelden så jeg kunne fått litt tid med mannen.. Det kommer vel kanskje etterhvert, men så igjen, om det resulterer i at han da våkner tidligere så er det ikke ønskelig allikevel     

[sol.]

På lørdag var det ett år siden jeg fikk positiv test. Rart å tenke på at lille S har vært i livet vårt et helt år allerede på en måte. Nå kommer vel straks juli/ august 2016 til å bli opprettet. 

Jeg fikk forresten mensen igjen forrige helg. 😡 Trodde den skulle holde seg lenger vekke når jeg fullammer. Ble litt skremt også for Har ikke vært så nøye med prevensjon og er mildt sagt lite klar for ny graviditet... Positive var 0 menssmerter i motsetning til før - håper det fortsetter!

[PositivPessimist]

Hei på dere!

Sånn av ren nysgjerrighet.. Hvordan har det første året med baby vært?  

[j86]

For vår del har det vært fantastisk, slitsomt, lite søvn, mye glede og latter,litt tårer, mange nye bekjentskap og venner, kommet nærmere familien på begge sider, en kjærlighet som er så stor at jeg nesten ikke kan tro det og mye mer innholdsrike dager enn før. 

Så har vi jo nr to på vei allerede (uplanlagt, men dog), så vi må jo trives i foreldrerollen 😁

[Beccy87]

Overveldende er vel det ordet som stikker seg ut mest. 
Jeg slet en god del med mye i starten, både fysisk og psykisk og det var vel egentlig ikke før etter jul jeg begynte å lande litt. 
Amminga spesielt var ikke noe for meg og det tok laaang tid før jeg begynte å kjenne på at jeg var glad i det lille vesenet vårt så når vi endelig fikk lagt amminga på hylla (han nektet flaske) rundt 7 mnd var det som en helt ny verden for meg. 
Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg synes det er mye gøyere nå når det er et lite barn som fyker rundt her og ikke bare en klump av baby. Så gøy å følge med på alle de nye tingene han lærer seg, nye ord og lyder og han er sånn en fin liten gutt! 

Litt skremmende å tenke på fremtiden, han begynner jo i barnehagen neste uke allerede, tiden går så fort!!! 
Jeg føler virkelig vi har levd det siste året etter mantraen ''learning by doing'' - noe vi kommer til å fortsette med da vi også får dobbelt opp og er (uplanlagt) gravid med nummer 2! 

[lorelei6]

Så moro å lese litt om hvordan dere andre har det!

For min del har jeg lagt bak meg det tøffeste året i mitt liv. Sånn er det vel kanskje uansett når man blir mamma for første gang, og som Beccy87 har jeg også slitt litt med både kroppen og det mentale. Vi flyttet hjem fra sykehuset i mars. Da var lille nesten 8 måneder allerede. Det var fryktelig overveldende å komme hjem, og jeg måtte etter hvert oppsøke hjelp for å ha det bra med meg selv. Det går heldigvis mye bedre nå.

Lille er helt fantastisk. Hun er den største gaven jeg kunne fått og jeg kunne ikke forestilt meg livet uten. Jeg liker også den tiden vi er i nå mye bedre enn babytiden, og jeg føler vi begynner å se lyset i tunnelen etter mange, mange måneder med knallhard jobbing. Det frister riktignok ikke med flere barn på en god stund.

Jeg er fortsatt i foreldreperm (ut januar), og hun skal ikke begynne i barnehage før neste høst. Grugleder meg til det!