Skravletråd juli-august 2015

[Beccy87]

Jeg startet dagen med å gå på vekta. Gjør det ikke hver uke. Mer foran hver kontroll. Siden jeg ofte blir deprimert om jeg ser at jeg har gått opp mye. Har nemlig jobbet hardt for å gå ned en del de siste årene, og jobber hardt hver dag for å holde meg stabilt.

I dag derimot følte jeg for å sjekke ståa, selv om jeg ikke skal på kontroll før den 17. mars.

Vekta viste 6,7 kilo opp siden start. Og jeg ble skikkelig lei meg. Er 21+3 nå og syns det var ganske mye.

Særlig siden jeg for 3 uker siden veide 3 kilo mindre.

Det er ikke bare lett å være gravid syns jeg. Og det er ikke bare lett å takle endringene som skjer med kroppen, selv om jeg meget godt vet at det er nødvendig og naturlig.

Tenker med gru hva resultatet hadde vært om jeg ikke hadde trent.

Bare jeg som syns det er litt vanskelig å takle?

Jeg føler med deg her... Jeg gikk opp noen kilo etter at jeg sluttet å røyke i sommer.. Ble så gravid i slutten av november. Er nå 16 uker på vei og har gått opp 6kg...

Føler meg tjukk og tung og litt ekkel.. Har vært slank/tynn hele livet så dette er veldig uvant, synes det er frustrerende når nesten ingen av klærne mine passer lenger, allerede så tidlig i svangerskapet..

MEN jeg vil heller føle meg tjukk og ekkel en liten periode for at det skal resultere i et friskt og velskapt barn!!

Satser på at ting blir å føles bedre når magen kommer ordentlig til syne og jeg ser gravid ut, i steden for bare oppblåst og rund som jeg ser ut nå. Hvis ikke så er det uansett verdt det, ikke alle gravide er vakre og 'gløder', selv om det kanskje kan virke sånn, vi er alle forskjellige og det får være greit.

Også skal jeg vel alltids klare å gå ned igjen i vekt når babyen er ute, og det gjør nok du også!

[HulderTussa99]

Huff ja kjenner meg absolutt igjen. Det er ikke enkelt å holde på vekten bestandig, på slutten ifjor vår raste jeg opp vekt. Det var nok væske som samlet seg. Pustet å peste som ein elg med astma. Etter fødselen så raste jeg å ned igjen. Tror jeg mista 12 kg på to uker. Enda jeg ikke ammet å. :/ så ein har noe å se frem til igjen. Prøver no å trene hver dag, men dagene blir no roligere uansett ettersom jeg er sjukmeldt. Men jeg ser no positivt på det ettersom de fleste jeansene mine fortsatt passer. Men det varer nok ikke så lenge, føler magen vokser utrolig.

[lorelei6]

Liten oppdatering fra meg...

Den lille jenta vår har mest sannsynlig trisomi 18. Det ble oppdaget hjertefeil på ultralyden vi hadde på lokalsykehuset, så vi ble sendt videre til St. Olavs for videre utredning i går. Ultralyden der viste dessverre at det er mer enn bare hjertet som ikke er som det skal.. Jeg fikk tilbud om å ta fostervannsprøve, og vi får svar på den til fredag. Vi får heldigvis god oppfølging av sykehuset i Trondheim samt fastlege og jordmor her hjemme, men dette er selvsagt en utrolig vanskelig tid for meg og kjæresten min. Jeg vet rett og slett ikke hvordan livet skal gå videre nå, selv om jeg vet at det vil gjøre det med tiden. Det vondeste er at ho er en veldig livlig jente, og at jeg regelmessig kjenner liv. På ultralyden var det så mye liv i ho at legen hadde problemer med å ta alle måla... Det er fryktelig smertefult å vite at ho mest sannsynlig ikke vil overleve svangerskapet eller fødselen, og at ho aldri vil få et normalt liv dersom ho gjør det. Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre enda, men jeg vil fortsette å følge med her inne inntil videre.

[Gjest Runforit]

Liten oppdatering fra meg...

Den lille jenta vår har mest sannsynlig trisomi 18. Det ble oppdaget hjertefeil på ultralyden vi hadde på lokalsykehuset, så vi ble sendt videre til St. Olavs for videre utredning i går. Ultralyden der viste dessverre at det er mer enn bare hjertet som ikke er som det skal.. Jeg fikk tilbud om å ta fostervannsprøve, og vi får svar på den til fredag. Vi får heldigvis god oppfølging av sykehuset i Trondheim samt fastlege og jordmor her hjemme, men dette er selvsagt en utrolig vanskelig tid for meg og kjæresten min. Jeg vet rett og slett ikke hvordan livet skal gå videre nå, selv om jeg vet at det vil gjøre det med tiden. Det vondeste er at ho er en veldig livlig jente, og at jeg regelmessig kjenner liv. På ultralyden var det så mye liv i ho at legen hadde problemer med å ta alle måla... Det er fryktelig smertefult å vite at ho mest sannsynlig ikke vil overleve svangerskapet eller fødselen, og at ho aldri vil få et normalt liv dersom ho gjør det. Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre enda, men jeg vil fortsette å følge med her inne inntil videre.

Så forferdelig trist

[PositivPessimist]

Hvor mye veide du da du ble gravid da? Jeg har gått opp 6 kg og er 19 uker. Er helt vanlig økning.

Jeg veide 68kg før graviditeten. Nær normalvektig, men fortsatt litt ekstra polstring.

Problemet til oss damer er vel at vi aldri blir fornøyd uansett. Jeg jobber med meg selv hver dag for å godta tingenes tilstand. For såklart vil jeg ha en frisk baby. Og da skal ikke mine komplekser stå i veien for det.

Bare undres over mange som sier at de ikke tenker så mye over vektøktningen. Ingenting må være bedre enn å slippe å bekymre seg. Det er jo mer enn nok av andre utfordringer enn noen kilo.

Jeg kan bare snakke for min egen del, og jeg syns det er litt vanskelig å se at vekta bare øker. Selv on jeg er fullstendig klar over at det er både normalt og nødvendig.

Uansett godt å høre at man ikke er alene om å ha lignende tanker.

[Gjest Runforit]

Jeg veide 68kg før graviditeten. Nær normalvektig, men fortsatt litt ekstra polstring.

Problemet til oss damer er vel at vi aldri blir fornøyd uansett. Jeg jobber med meg selv hver dag for å godta tingenes tilstand. For såklart vil jeg ha en frisk baby. Og da skal ikke mine komplekser stå i veien for det.

Bare undres over mange som sier at de ikke tenker så mye over vektøktningen. Ingenting må være bedre enn å slippe å bekymre seg. Det er jo mer enn nok av andre utfordringer enn noen kilo.

Jeg kan bare snakke for min egen del, og jeg syns det er litt vanskelig å se at vekta bare øker. Selv on jeg er fullstendig klar over at det er både normalt og nødvendig.

Uansett godt å høre at man ikke er alene om å ha lignende tanker.

Selvsagt er nok de fleste bevisst på det Det var jo ikke gøy når jeg ikke klarte å kneppe igjen skinny jeansene som jeg ellers sklir rett oppi. Men i stedenfor å fokusere på det så pakket jeg dem bare bort og handlet inn litt nye klær som jeg kunne vokse i.

Og så lenge en spiser sunt og beveger seg som en alltid har gjort så vet en jo at vekten vil forsvinne i det babyen kommer ut

Men det er klart at det er rart å se meg i speilet med store pupper, stor mage og med nye former når jeg er vant med å se meg selv veldig slank ellers.

Men jeg elsker den voksende magen og det å kjenne liv og sparking hver dag ❤️ Å vite at inni meg så skapes det et helt nytt menneske og det vil selvsagt endre kroppen.

Når det er sagt så håper jeg at kroppen blir den samme som den var etter at ungen er født, men skulle den ikke være det så er det allikevel verdt prisen for å sette min ufødte sønn til denne verdenen

[j86]

Liten oppdatering fra meg...

Den lille jenta vår har mest sannsynlig trisomi 18. Det ble oppdaget hjertefeil på ultralyden vi hadde på lokalsykehuset, så vi ble sendt videre til St. Olavs for videre utredning i går. Ultralyden der viste dessverre at det er mer enn bare hjertet som ikke er som det skal.. Jeg fikk tilbud om å ta fostervannsprøve, og vi får svar på den til fredag. Vi får heldigvis god oppfølging av sykehuset i Trondheim samt fastlege og jordmor her hjemme, men dette er selvsagt en utrolig vanskelig tid for meg og kjæresten min. Jeg vet rett og slett ikke hvordan livet skal gå videre nå, selv om jeg vet at det vil gjøre det med tiden. Det vondeste er at ho er en veldig livlig jente, og at jeg regelmessig kjenner liv. På ultralyden var det så mye liv i ho at legen hadde problemer med å ta alle måla... Det er fryktelig smertefult å vite at ho mest sannsynlig ikke vil overleve svangerskapet eller fødselen, og at ho aldri vil få et normalt liv dersom ho gjør det. Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre enda, men jeg vil fortsette å følge med her inne inntil videre.

Jeg håper og krysser fingrene for dere og at det ikke er så ille om det høres ut og for at fosvervannsprøven vil gi dere ro og visshet rundt dette! Føler veldig med dere og usikkerheten som dere må ha nå.

[j86]

Da har jeg oppdatert terminlista på side 14 med termin og kjønn for dere lorelei6 og helobaby

Kjenner også litt på dette med vektoppgang. Jeg veide 62 kg før svangerskapet startet, og er i dag 17 + 1 og veier 67,2. Kjenner litt på at 5.2 kg er gaaaanske mye å legge på seg på så kort tid, men tenker også at det er nødt for å være innenfor normalen da jeg spiser ganske sunt og er aktiv!

Fant også en tabell ved litt googling som viser hva man gjennomsnittelig legger på seg, synes denne har vært litt beroligende å se på. Legger ved dette bildet :-)

[curiousity]

Stor klem til deg lorelei6 <3

Tenker også litt på dette med vektoppgang. Nå i uke 22 har jeg gått opp 6 kg, var normalvektig fra før, 63 kg og 167cm, så BMI på 23. Vektstigningen har komt jevnt og trutt med meg. Hadde lagt på meg 3-4 kg rett før jeg ble gravid pga snusslutt, så følte meg litt "blubbete" i forhold til hva jeg var vandt med allerede før jeg testa positivt. Prøver å ikke tenke så mye på det, så lenge man spiser noelunde sunt og er i aktivitet som før, så kan man ikke påvirke det så mye. Det viktigste er at baby tar det den trenger, både nå under graviditeten og når man ammer. Så får man heller gjøre noe med kiloa når amminga er ferdig

[sol.]

Det var veldgi trist å høre Lorelei6. Varme tanker til dere

Ang vekt har jeg gått opp 2,5 kg fra startvekt så jeg i dag, relativt slank fra før av. Startet på 53 og er 55,5 nå (men var nede i 49 (!) i uke 11). 1.65 høy og i uke 23+2. Ifm. kvalmen tidligere i svangerskapet var jeg bekymret for at jeg ikke gikk opp, men legen sa jeg ikke trengte å tenke på det, for babyen tar det den trenger uansett. På OUL var vekten og størrelsen hennes helt normal, så det fikk meg til å slappe av å slutte å tenke på det.

Håper jeg i hvert fall klarer å komme meg opp på 60 kg tilslutt, så jeg har litt å gå på mtp. ammingen. Har hørt om folk som raser ned i vekt når de ammer, og ettersom jeg så ut som et levende skjelett da jeg var 49 kg vil jeg absolutt ikke ned der igjen. Litt motsatt problem for mange, men skal jo ikke se bort i fra at det raser på seg de resterende ukene

[Beccy87]

Liten oppdatering fra meg...

Den lille jenta vår har mest sannsynlig trisomi 18. Det ble oppdaget hjertefeil på ultralyden vi hadde på lokalsykehuset, så vi ble sendt videre til St. Olavs for videre utredning i går. Ultralyden der viste dessverre at det er mer enn bare hjertet som ikke er som det skal.. Jeg fikk tilbud om å ta fostervannsprøve, og vi får svar på den til fredag. Vi får heldigvis god oppfølging av sykehuset i Trondheim samt fastlege og jordmor her hjemme, men dette er selvsagt en utrolig vanskelig tid for meg og kjæresten min. Jeg vet rett og slett ikke hvordan livet skal gå videre nå, selv om jeg vet at det vil gjøre det med tiden. Det vondeste er at ho er en veldig livlig jente, og at jeg regelmessig kjenner liv. På ultralyden var det så mye liv i ho at legen hadde problemer med å ta alle måla... Det er fryktelig smertefult å vite at ho mest sannsynlig ikke vil overleve svangerskapet eller fødselen, og at ho aldri vil få et normalt liv dersom ho gjør det. Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre enda, men jeg vil fortsette å følge med her inne inntil videre.

Uff så trist å høre.

Har ikke ord, det må være så tøft for dere.

[miore]

Liten oppdatering fra meg...

Den lille jenta vår har mest sannsynlig trisomi 18. Det ble oppdaget hjertefeil på ultralyden vi hadde på lokalsykehuset, så vi ble sendt videre til St. Olavs for videre utredning i går. Ultralyden der viste dessverre at det er mer enn bare hjertet som ikke er som det skal.. Jeg fikk tilbud om å ta fostervannsprøve, og vi får svar på den til fredag. Vi får heldigvis god oppfølging av sykehuset i Trondheim samt fastlege og jordmor her hjemme, men dette er selvsagt en utrolig vanskelig tid for meg og kjæresten min. Jeg vet rett og slett ikke hvordan livet skal gå videre nå, selv om jeg vet at det vil gjøre det med tiden. Det vondeste er at ho er en veldig livlig jente, og at jeg regelmessig kjenner liv. På ultralyden var det så mye liv i ho at legen hadde problemer med å ta alle måla... Det er fryktelig smertefult å vite at ho mest sannsynlig ikke vil overleve svangerskapet eller fødselen, og at ho aldri vil få et normalt liv dersom ho gjør det. Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre enda, men jeg vil fortsette å følge med her inne inntil videre.

Skulle ønske jeg kunne si noe for å få deg til å føle deg bedre, men forstår jo hvor umulig det er. Nøyer meg med å sende varme tanker, og håpe på best mulig utfall.

[lorelei6]

Tusen takk for alle gode ord.

Det har vært noen utrolig tunge dager, og tyngre vil det nok bli. Tankene surrer i alle mulige retninger, og akkurat nå har jeg vel egentlig bestemt meg for å la ho slippe, selv om jeg vet at jeg mest sannsynlig endrer mening både to og tre ganger før det endelige valget må tas. Ubeskrivelig vondt å måtte ta en sånn avgjørelse. På en måte kunne jeg ønske at den allerede var tatt for oss, jeg tror faktisk det hadde vært lettere.

Jeg har ikke lyst til å bidra med så mye negative tanker og følelser her inne. Jeg er så utrolig glad på alle dere andres vegne som har vært på ul og fått vite at alt står bra til med den lille i magen. Jeg føler en slags misunnelse, samtidig for at jeg er glad dette skjer med nettopp meg og oss. Jeg unner ingen andre den smerten vi går og føler på nå. Jeg trekker meg ut fra denne gruppa, men tenker kanskje å lage en dagbok om veien videre. Kanskje titter jeg innom senere når den værste sorgen har lagt seg.

Jeg ønsker dere alle lykke til på veien videre!

[Beccy87]

Var hos legen i uke 12 for å ta diverse blodprøver, så presterer de å ringe fra legekontoret i dag 4 uker senere(!) å fortelle meg at de har et glass blod for lite/ mangler ett glass så jeg må komme inn igjen for å ta nye prøver.

Er så sint og frustrert og lei meg her nå!

At de kan klare å gå en hel måned uten å oppdage det, er dette normalt?!

Hva om noe er/har vært galt, så skal det ta så lang tid å oppdage..

Overreagerer jeg nå eller er det noen andre som har opplevd liknende?

[sol.]

Var hos legen i uke 12 for å ta diverse blodprøver, så presterer de å ringe fra legekontoret i dag 4 uker senere(!) å fortelle meg at de har et glass blod for lite/ mangler ett glass så jeg må komme inn igjen for å ta nye prøver.

Er så sint og frustrert og lei meg her nå!

At de kan klare å gå en hel måned uten å oppdage det, er dette normalt?!

Hva om noe er/har vært galt, så skal det ta så lang tid å oppdage..

Overreagerer jeg nå eller er det noen andre som har opplevd liknende?

Ikke akkurat det samme, men jeg var hos jordmor for første gang nettopp (er i uke 24) og hadde med meg skriv fra legen ang blodprøve tatt i uke 9 hvor det stod at jeg var rhesus minus. Stod ingenting annet på arket om de andre prøvene som ble tatt, og jeg antok det var fordi alt var ok. Men jordmor sa at det også skulle stå svaret på de prøvene (eks blodprosent, HIV etc) og at her var der skjedd en feil. Synes det var merkelig.

Glemte å ringe legekontoret etterpå, men skal få gjort det i morgen. Forhåpentligvis har de tatt alle prøver, men glemt å skrive på resultatet (og alt er ok). Men, likevel litt irriterende.

[sol.]

Da har jeg snakket med legekontoret og de sa at det ikke var nødvendig for meg å få prøvesvarene (antar igjen dette er fordi alt er ok), men at de kunne sende det til meg om jeg ville.

Har dere fått tilsendt prøvesvar fra blodprøven tatt i uke 8-12?

Blir litt forvirret jeg, jordmor sier at dette må jeg ha vedlagt helsekortet, mens legekontoret sier det er unødvendig.

[Gjest Runforit]

Da har jeg snakket med legekontoret og de sa at det ikke var nødvendig for meg å få prøvesvarene (antar igjen dette er fordi alt er ok), men at de kunne sende det til meg om jeg ville.

Har dere fått tilsendt prøvesvar fra blodprøven tatt i uke 8-12?

Blir litt forvirret jeg, jordmor sier at dette må jeg ha vedlagt helsekortet, mens legekontoret sier det er unødvendig.

Nei. Pleier aldri å få noe så lenge alt er ok. Var en jeg fikk som skulle vises til JM ved OUL i uke 17, men thats it. Endret 11. mars 2015 av Runforit

[miore]

Da har jeg snakket med legekontoret og de sa at det ikke var nødvendig for meg å få prøvesvarene (antar igjen dette er fordi alt er ok), men at de kunne sende det til meg om jeg ville.

Har dere fått tilsendt prøvesvar fra blodprøven tatt i uke 8-12?

Blir litt forvirret jeg, jordmor sier at dette må jeg ha vedlagt helsekortet, mens legekontoret sier det er unødvendig.

Jeg fikk dem tilsendt selv om alt var ok, men mulig det er ulik praksis på ulike legekontorer?

[Beccy87]

Jeg fikk dem tilsendt selv om alt var ok, men mulig det er ulik praksis på ulike legekontorer?

JM sa at det er en fordel om legen kan notere det på helsekortet slik at dersom det skulle skje noe, og når fødsel settes i gang og alt det der så skal det være lett for leger og jm å se at alt er ok.

Jeg er forøvrig så missfornøyd med legen min og hele det legesenteret nå at jeg har byttet fastlege og nekter å dra tilbake for nye prøver. Snakket med ny lege i dag og fikk time for nye blodprøver allerede neste uke, så får håpe alt ordner seg da.

[HulderTussa99]

Vært å hilst igjen på lille mageboeren idag. Var så klare bilder, vinker, sparkene med bein å drikking av fostervann. Utrolig hva ein kan se med ultralyd. Dessverre så er beibisen fortsatt sjenert, vil ikke røpe seg. Så vi fikk et nesten kjønn. Men det nesten kjønnet stemmer litt med min magefølelse... vel alt vel med beibisen, vokser å gror hver dag nå. ❤️