Jeg prater med meg selv...

[Mermaid Blues]

Jeg gjør det selv, og har gjort det siden jeg var barn. Har funnet ut at det er veldig nyttig når jeg skriver oppgave, forbereder presentasjoner eller leser til eksamen 'Diskuterer' stoffet med meg selv, og liksom-foreleser foran speilet for å sikre at jeg har forstått alt og kan forklare det med egne ord uten å bli usikker.

[Berit]

Jeg er helt lik som deg, TS. Tror det er vanligere enn man kanskje skulle tro. Noen ganger later jeg som om jeg prater eller forklarer ting i livet mitt til noen. Jeg syns det er lettere å sortere mange tanker og ting ved å si det høyt! Jeg kan også forberede meg på f. eks samtaler jeg gruer meg til ved å "gå igjennom den først

Ikke så dumt. Tror det kan mange ganger være lurt og sette ord på tingene, så blir det mye klarere.

Jeg hadde en opplevelse som føltes lei. Hadde ikke tenkt å si det til noen. Men jeg grublet veldig på det og syntes det var et stort problem. Så sa jeg det til noen allikevel. Og det hjalp veldig å bare si det høyt, så ble det ikke så høytidelig og alvorig likevel. Tenkte på det etterpå. At det var ikke akkurat det å lufte det til noen, men bare det å si det høyt og sette ord på tingene. Tanker blir ofte så "dype" og "store", mens å sette ord på det viser at det er ikke så "stort" allikevel.

Endret 27. oktober 2014 av Berit

[floppesopp]

Jeg er veldig flink til å ha de samtalene jeg vil ha med folk når de ikke er der.. Får sagt det da, om ikke annet.

[Raven Emerald]

Jeg er veldig flink til å ha de samtalene jeg vil ha med folk når de ikke er der.. Får sagt det da, om ikke annet.

Sånn er jeg også. Svarer på deres vegne gjør jeg også. =P

[Gjest Evans]

Jeg prater også ofte med meg selv. Mest når jeg er alene, men kan også glemme meg litt av å gå å prate med meg selv når jeg er på butikken

Syns det var supert å få en hund, for da kan jeg prate til han når jeg går tur og når jeg er hjemme. Da er jeg liksom ikke så gal, hehe

[fullførsetningen]

Det hender jeg sier noen ord alene når jeg er for meg selv. Som oftest når jeg er i dårlig humør. Har en tendens til å spy ut diverse eder å galle da. Noen ganger bare enkeltord eller korte setninger. Er vel det nærmeste jeg noen ganger vil komme Tourettes syndrom (ikke noe vondt til de som faktisk har det..). Hadde sikkert vært kjempekomisk om noen hadde hørt det. Men er humøret virkelig dårlig så hender det at det kommer ut riktig så mye ramsalt nordnorsk kjefting! Og da blir jeg i tillegg sykt rappkjefta, det bare renner ut!

[Patronus]

Jeg gjør også dette hele tiden. Det er akkurat som om jeg prater til noen. Jeg har veldig vanskelig for å sortere tankene mine og ofte tenker jeg på ganske masse på en gang. Når jeg samtaler med meg selv høylytt blir det lettere å sortere tankene

Og så er jeg en veldig privat person. Liker ikke å dele mine innerste tanker og følelser med noen, da er det greit å dele dem med meg selv.
Tror ikke noen har merket det enda, bortsett fra mamma og pappa, fra da jeg var tenåring. Jeg låser alltid ytterdøren når jeg er hjemme, så jeg slipper at det plutselig står noen i døra å tror jeg er riv ruskende gal

[tøydokka]

Ja, jeg gjør det også, går inn i rollene til flere personer som jeg prater med. Ofte sier jeg ting på rim, eller synger ut ordene til en eller annen melodi. Vil tro folk gjør ganske mye rart når de er alene!

[AnonymBruker]

Veldig godt å høre jeg ikke er alene om å gjøre dette Har hatt en del samtaler på fremmedspråk også, så har jo blitt sabla god til det

Anonymous poster hash: ff315...10d

[AnonymBruker]

Jeg gjør det også. Det, og evt. å skrive ned ting, hjelper meg å få ting i perspektiv noen ganger.

Anonymous poster hash: 3fd57...970

[Millimani]

Jeg er ekstrem på å prate med meg selv, men det er jo da jeg får de beste svarene! Eller hva mener dere? Jeg prater ofte med meg selv om alt og ingen ting, og dikter opp samtaler/historier hvor jeg er med folk jeg knapt nok hvem hvem er, men som jeg har hørt om via andre. For å si det sånn. Men selvsagt også ofte med folk jeg kjenner. Prater med meg selv, men later som det er andre rundt meg. Mange ganger tar jeg meg i å prate med meg selv, - og så ler vi begge to