Sa jeg noe dumt i lunchen?

[Gjest Ciegus]

Syns ikke det var en sær eller støtende ting å si, nei.

[makkapakka]

De lurer bare på hvordan oppførselen din er mot små og uskyldige barn, når du sier slike ting.. ser for seg heksa, den onde stemoren og det bildet er ikke pent. Du kan jo være en ærlig sjel overfor folk, men du trenger ikke si alt.

[missioncomplete]

Jeg tror det kan være at de reagerte negativt i det øyeblikket også ble du paranoid og begynte å tro at de oppfører seg sånn hele tiden. Det virker litt rart at en liten ting som det skulle forandre på forholdet du har til dem, spesielt når de vet du er frivillig barnløs...

[AnonymBruker]

Sammenligne dyr og barn er meget spesielt. Noe barnslig vil jeg si, underutviklet?

Anonymous poster hash: 567fa...2bc

Underutviklet?

Anonymous poster hash: 54bcf...472

[Gjest Seajewel]

Underutviklet? Anonymous poster hash: 54bcf...472

Barnslig, med underutviklede sosiale antenner, sikkert det hun mente.

[lykkelige.meg]

Den nye stemninga er ikke noe du bare innbiller deg da?

Syns det høres veldig merkelig ut å reagere så sterkt på et slikt utsagn. Jeg har to barn, men liker ikke barn generelt. Kunne aldri tenkt meg å jobbe med barn, fordi jeg ikke liker barn. Har aldri fått store reaksjoner på at jeg ikke liker barn.

[AnonymBruker]

Syns ikke de med barn kan skryte av de sosiale antennne sine akkurat. Hver eneste lunsj får vi høre om babyen som sier dada eller har spist det og det. Eller om toåringen som sa til mannen min butikken at han ser rar ut. Eller treåringen som slo til en katt. Mulig dere foreldre syns dette er bedårende og MÅ fortellles, men tenk igjen!

Hvis jeg en gang i året forteller om valpen min (den korte tiden den er valp), får jeg :Ja, ja. Syns bikkjer er kvalme jeg. Så er det tilbake til de sjarmerende barna igjen.

Tenk dere hvis jeg skulle sagt at jeg syns unger som er frekke og slår dyr er rett og slett motbydelig. Lurer på om jeg skal slenge det i trynet på de neste gang.

En annen ting. Jeg har tatt meg fri. Altså brukt ferie og opparbeide timer for å reise til dyrlegen med dyra mine. Dette himler de med øynene av. Kaste bort feriedager på et DYR! Så dumt!

Mens de benytter de ekstra egenmeldingsdagene fordi ungene stadig er syke. Da skal det også sies at jeg møtte en av dem MED ungen på kjøpesenteret en dag hun var hjemme med det fryktelig syke barnet. Hun drakk kafe med venninner og ungen var i lekeavdeligen på kaffen. Så helt frisk ut.

Mitt poeng er vel at det fint går an å sammenlikne unger og dyr. De er begge levende vesener som trenger oss. At jeg velger min feriedag hos dyrlegen er vel også bedre enn de som tar egenmeldingdag på kjøpesenteret, men fortsetter å sette seg så veldig høyt i lunsjen på jobb.

Jeg har satt meg til meg dyra helt av fri vilje, men det har da også de gjort med ungene.

Anonymous poster hash: 7106e...280

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke særlig spesielt når det er relevant for historien man forteller. TS har jo allerede skrevet at hun ikke tar seg nær av at kollegene sier klart og tydelig at de ikke liker dyr - hvorfor skal de da ta det personlig at hun ikke liker barn? Deres barn har da ikke vondt av at en kollega ikke er særlig begeistret for barn generelt.

(Og "de fleste har eller ønsker seg" er ikke det samme som "nesten alle har eller ønsker seg og det er skikkelig sært å ikke ønske seg".)

Anonymous poster hash: 71b7c...a4d

Selvsagt har de ikke vondt av at en kollega ikke er særlig begeistret for barn, men jeg ser ikke nødvendigheten med å fortelle det til enhver at man ikke liker barn. Årsaken til at jeg skrev at de fleste har eller ønsker seg barn dreier seg om at de fleste ikke kan relatere seg til det TS sier. Mange vet sikkert ikke hvordan de skal respondere når TS sier klart at hun ikke liker barn. Det dreier seg om sosiale antenner. Er det for eksempel greit å si: "Åhh, jeg havnet på bordet med alle gamlisene. Og jeg liker jo ikke gamle mennesker engang!" ? Jeg ville tenkt at det hadde vært litt merkelig å si.

Det siste avsnittet ønsker jeg ikke å kommentere engang. Dette har ikke jeg skrevet eller gitt uttrykk for.

Anonymous poster hash: 6e356...b23

[AnonymBruker]

TS her!

Jeg ser det har vært diskusjon her!

Noen av dere skriver at det kanskje bare er noe jeg inbiller meg, jeg håper dere har rett. Jeg får vente å se hvordan det blir fremover.

For å ha en ting klart: at jeg ikke liker barn var relevant til en småartig hendelse jeg fortalte om. Mine kollegaer er røffe menn i et håndtverkeryrke, veldig typisk "gutta på gølvet"med kruttsterk kaffe i den ene hånda, rullingsen i den andre og blyanten bak øret. Hadde jeg jobbet i barnehage hadde jeg forstått reaksjonen bedre, men jeg trodde ikke at jeg ville få den reaksjonen her.

Nå har det vært diskusjon her om hvorvidt man kan sidestille barn og dyr, og den skal jeg ikke begi meg innpå. Men jeg har dyr, og selv om jeg ikke snakker om dem så ofte, så skal det i løpet av de årene jeg har jobbet her blitt tydelig at jeg er glad i dyrene mine og at de betyr mye for meg. På tross av dette så koster det en del kollegaer null å gi utrykk for hvor mye de missliker dyr. Dette er som sagt ikke noe problem for meg, men jeg er overasket over at de samme personene er så sjokkerte av at jeg ikke liker barn.

Jeg er en helt vanlig jente som er glad i friluftsliv, konserter, baking og jeg er gjennom Røde Kors besøksvenn til en dame på 87 år, jeg er ingen "skummel heks".

Jeg har også møtt flere av barna/barnebarna til mine kollegaer, og oppført meg helt normalt.

Ts

Anonymous poster hash: a16ad...a4f

[Gjest Ciegus]

Selvsagt har de ikke vondt av at en kollega ikke er særlig begeistret for barn, men jeg ser ikke nødvendigheten med å fortelle det til enhver at man ikke liker barn.

Anonymous poster hash: 6e356...b23

Nå er ikke det saken i denne tråden da, så hvorfor henger du deg opp i irrelevante argumenter? Her er saken at TS fortalte at hun ikke likte barn fordi det var relevant (nødvendig, om du vil) for historien. TS springer ikke rundt i gangen på jobb og roper at hun ikke liker barn.

[Scoop]

Ellers kan man for all del ikke like barn for seg selv og si at man ikke vil ha den på fanget og slikt hvis situasjonen oppstår, men å dra en historie foran foreldre om hvordan man misliker barn blir for dumt.

Anonymous poster hash: 18027...86c

Det var en bisetning. Hun ble plassert på barnebordet i et bryllup, det var vel det som var hovedpoenget i historien?

Enkelte foreldre er så vanvittig hårsåre, er ikke mer enn et lite "feil" ord som skal til før jorda går under og de er dødelig fornærmet. Tenk at verden er større enn gullegullklumpen deres.

[AnonymBruker]

Hadde ikke brydd meg. Jeg elsker barn og jobber med barn, men har full respekt for de som ikke liker barn og er frivillig barnløs.

Anonymous poster hash: 78dce...562

[AnonymBruker]

Det var en bisetning. Hun ble plassert på barnebordet i et bryllup, det var vel det som var hovedpoenget i historien?

Det stemmer! Temaet i lunchen var at en kollega skulle i bryllup den helga (noe han absolutt ikke ville). Da fortalte jeg om den gangen jeg ble plassert på barnebordet. At jeg ikke liker barn ble nevnt i en kort bisettning og var overhodet ikke hovedpoenget med historien.

Ts

Anonymous poster hash: a16ad...a4f

[melanzana]

Sær reaksjon ja.. Jeg har to barn selv som jeg såklart elsker over alt, men likevel så er jeg ikke særlig begeistret over barn generelt. Har også 2 bikkjer, og må ærlig innrømme at jeg liker myyye bedre hunder enn unger! Utenom mine egne barn så klart..

[AnonymBruker]

Du liker ikke barn og det er en ærlig sak. Dette er imidlertid nærmest tabu og si(tror til og med at det er mer akseptert å snakke nedsettende om andres hudfarge), fordi det er nærmest opplest og vedtatt at dersom du er kvinne så skal du selvfølgelig ha unger. (Av den grunn så tror jeg og at det er endel foreldre i Norge som aldri burde hatt barn, men det blir en annen sak.)
Synes imidlertid at den reaksjonen du fikk er noe sær hvis miljøet er slik som jeg ser for meg basert på det du beskriver.

Anonymous poster hash: 55f80...1ad

[AnonymBruker]

Dette er imidlertid nærmest tabu og si(tror til og med at det er mer akseptert å snakke nedsettende om andres hudfarge), fordi det er nærmest opplest og vedtatt at dersom du er kvinne så skal du selvfølgelig ha unger.

Anonymous poster hash: 55f80...1ad

Det er nok her det ligger. Søsteren min kan ikke få barn da hun antageligvis ikke vil overleve et eventuelt svangerskap. Dette er ikke noen hemmelighet, men alikevel er det mange som har kalt henne egoistisk og selvopptatt fordi hun setter seg selv først.

Anonymous poster hash: 55f80...1ad

[AnonymBruker]

Det er da litt spesielt å si at man ikke liker barn, spesielt når dette er noe av de fleste har eller ønsker seg. Hvordan hadde du reagert om noen der hadde sagt at de ikke liker gamle mennesker?

Anonymous poster hash: 6e356...b23

Det er helt vanlig å si at man ikke liker gamle mennesker hvis det er det man føler og det er relevant for det man snakker om. Akkurat like vanlig som å si at man ikke liker barn.

Selv liker jeg ingen av delene, og det har jeg aldri fått noen reaksjoner på egentlig.

Anonymous poster hash: 8771f...505

[Gjest Malanthor]

Sær reaksjon. Og nei det er ikke sammenlignbart å si at man ikke liker gamle mennesker og barn.

Barn har mange flere sær trekk enn game folk har. Med mindre man snakker om inkontinente demente gamliser som du har ansvar for å tørke i rompa.

[Knirke]

De bråker, lukter vondt og bærer smitte. Ja, grunnene til å ikke like dyr og ikke like barn er faktisk påfallende like!

Å bli støtt av at noen ikke liker barn tyder på at det er på tide å komme ut av ammetåka og inn i den virkelige verden.

[AnonymBruker]

Sær reaksjon. Og nei det er ikke sammenlignbart å si at man ikke liker gamle mennesker og barn.

Barn har mange flere sær trekk enn game folk har. Med mindre man snakker om inkontinente demente gamliser som du har ansvar for å tørke i rompa.

Har du møtt gamle mennesker, bortsett fra bestforeldrene dine?

Jeg jobber med gamle, og jo de er sære. De blir særere og særere jo eldre de blir. De sier alt for det kan de "siden de er gamle". Den snille gamle damen som sitter i gyngestolen og gir barna kjeks er borte for lengst. Og nei de er ikke demente, de demente er ganske så hyggelige faktisk.

Å si at man ikke liker, barn, ungdommer, voksne, eldre, menn eller kvinner er jo spesielt. Ja, barn er mere impulsive og derfor litt uberegnelige. Tror kanskje det er her det ligger.

At man ikke ønsker seg barn er helt greit, men å ikke like? Det er sært.

Anonymous poster hash: f7a3c...6d1