Sa jeg noe dumt i lunchen?

[AnonymBruker]

(usikker på om dette er riktig underforum, men det er hvertfall jobbrelatert).

Jeg har i tre år jobbet i et lite, familiedrevet firma. Vi er ikke mer enn 10 ansatte totalt som jobber tett. Jeg er kvinne i midten av 20årene, men de andre er menn mellom 30 og 65 år. Tonen mellom oss ansatte er ærlig, røff og litt "køddete", og selv om jeg er kvinne og yngre enn de andre føler jeg at jeg passer godt inn i miljøet. Jeg føler meg veldig inkludert og har inntrykk av at de andre liker meg.

Alle de andre har barn (noen har også barnebarn), jeg har hund og to katter (noe enkelte kollegaer ikke forstår seg på, da "dyr er jo bare mas og de lukter vondt og roter").

for to uker siden fortalte jeg en morsom historie i lunchen, hvor jeg i en bisetning nevnte "og jeg liker jo ikke barn en gang!" (fortalte en historie om en gang jeg havnet på barnebordet under bryllupet til min svigerinne). Det ble totalt stemningsskifte (noe som for meg var helt uventet og overhodet ikke min intensjon). Var det virkelig slik at jeg IKKE liker barn? Er det virkelig sant? Sånn på ekte? Går det virkelig an å IKKE like barn? Hvorfor ikke? Er det faktisk mulig? Hva har skjedd meg deg i barndommen som gjør at du ikke liker barn? Hva er det du sier?

Av grunner jeg ikke husker i farta (jeg har nevnt det på et tidspunkt men husker ikke hvordan eller hvorfor temaet kom opp), så vet de at jeg er frivillig barnløs og ikke ønsker barn. Dette har de ikke laget noe mas over, men en liten bisetning gjorde dem veldig opprørte. Merk dere at blant disse er det flere som har sagt rett ut "jeg liker ikke noen dyr" (uten at jeg har lagt noe nummer ut av det, hver sin smak, tenker jeg).

Nå har de oppført seg rart mot meg i to uker, og jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Hjelp?

Anonymous poster hash: a16ad...a4f

[AnonymBruker]

Ja, men du må da skjønne at absolutt alle barn er nydelige, feilfrie, bråker ikke, griser ikke, er høflige, har perfekt oppdragelse og de SKAL likes av alle!

Anonymous poster hash: 7106e...280

[AnonymBruker]

Det er da litt spesielt å si at man ikke liker barn, spesielt når dette er noe av de fleste har eller ønsker seg. Hvordan hadde du reagert om noen der hadde sagt at de ikke liker gamle mennesker?

Anonymous poster hash: 6e356...b23

[AnonymBruker]

Fryktelig merkelige kolleger du har. Jeg er heller ikke begeistret for barn, og kommer temaet opp så holder jeg jo ikke meningen min skjult. Både venner og kolleger tåler fint å omgås folk med andre meninger og ønsker enn seg. Jeg har venner med barn som vet at jeg er lite begeistret for barn, men vi har andre ting til felles vi prater om istedet. Og som deg blir jeg jo ikke akkurat fornærmet om noen ikke liker hund, selv om jeg har hund - det er jo min hund, og fullstendig irrelevant for oss om en kollega liker hunder eller ei. Da prater jeg bare ikke om hund med akkurat den kollegaen. Enkelt og greit. Så lenge alle utviser normal folkeskikk skal det ikke være et problem å ikke like barn, eller hva som helst annet.

Anonymous poster hash: 71b7c...a4d

[AnonymBruker]

Ærlig sak synes jeg, og synes at kollegaene dine tar på vei for lite! Har selv ei kollega som sier det støtt og stadig og jeg som 3 barnsmor har aldri blitt støtt av det!

Anonymous poster hash: fa2c1...146

[AnonymBruker]

Det er da litt spesielt å si at man ikke liker barn, spesielt når dette er noe av de fleste har eller ønsker seg. Hvordan hadde du reagert om noen der hadde sagt at de ikke liker gamle mennesker?

Anonymous poster hash: 6e356...b23

Nei, det er ikke særlig spesielt når det er relevant for historien man forteller. TS har jo allerede skrevet at hun ikke tar seg nær av at kollegene sier klart og tydelig at de ikke liker dyr - hvorfor skal de da ta det personlig at hun ikke liker barn? Deres barn har da ikke vondt av at en kollega ikke er særlig begeistret for barn generelt.

(Og "de fleste har eller ønsker seg" er ikke det samme som "nesten alle har eller ønsker seg og det er skikkelig sært å ikke ønske seg".)

Anonymous poster hash: 71b7c...a4d

[Gjest Seajewel]

Fryktelig merkelige kolleger du har. Jeg er heller ikke begeistret for barn, og kommer temaet opp så holder jeg jo ikke meningen min skjult. Både venner og kolleger tåler fint å omgås folk med andre meninger og ønsker enn seg. Jeg har venner med barn som vet at jeg er lite begeistret for barn, men vi har andre ting til felles vi prater om istedet. Og som deg blir jeg jo ikke akkurat fornærmet om noen ikke liker hund, selv om jeg har hund - det er jo min hund, og fullstendig irrelevant for oss om en kollega liker hunder eller ei. Da prater jeg bare ikke om hund med akkurat den kollegaen. Enkelt og greit. Så lenge alle utviser normal folkeskikk skal det ikke være et problem å ikke like barn, eller hva som helst annet. Anonymous poster hash: 71b7c...a4d

I mine øyne er det normal folkeskikk å holde stilt om man har så sære meninger som støter folk. Man sier ikke at man ikke liker barn, tilfolk som har barn. Sånt er allmenn viten...

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke barn og har alltid vært helt åpen på det. Det hender jo så klart at det blir kommentert men jeg føler egentlig ikke at det er noe samtaletema rundt omkring.

Kanskje det ligger noe annet til grunn hos deg...

Anonymous poster hash: a3d91...757

[AnonymBruker]

I mine øyne er det normal folkeskikk å holde stilt om man har så sære meninger som støter folk. Man sier ikke at man ikke liker barn, tilfolk som har barn. Sånt er allmenn viten...

Hvorfor kan man ikke si det?

Hvis man ikke liker hunder så er det jo lov å si det til folk som har hund. Bl.a for å unngå nærkontakt med hunden deres.

Og sånn er det jo med barn også. Jeg opplevde flere ganger, før jeg var åpen om at jeg ikke liker barn, at småunger ble plassert i fanget mitt fordi foreldrene gjerne vil dele stoltheten sin med andre. Jeg vil ikke ha noe barn på fanget, ei heller kos når de skal dra hjem osv... Og for å unngå sånt så må man være ærlig.

Anonymous poster hash: a3d91...757

[AnonymBruker]

Skjønner dem egentlig, blir litt vel mangel på sosiale antenner å si til foreldre at man ikke liker barn. Nei vel, hvorfor skal de vite det? Blir som å si at man ikke liker gamle mennesker, eller mennesker med en eller annen sykdom.

Synes du rett ut skal spørre om hvorfor de oppfører seg slik, og si at det ikke var din intensjon å støte noen.

Anonymous poster hash: 18027...86c

[AnonymBruker]

I mine øyne er det normal folkeskikk å holde stilt om man har så sære meninger som støter folk. Man sier ikke at man ikke liker barn, tilfolk som har barn. Sånt er allmenn viten...

Jeg kjenner absolutt ingen som blir støtt av at noen andre ikke liker barn.

Det er da langt særere å bli støtt av at noen andre ikke ønsker seg det du liker, enn å la være å lyve om at man ikke liker barn.

Anonymous poster hash: 71b7c...a4d

[AnonymBruker]

Hvorfor kan man ikke si det?

Hvis man ikke liker hunder så er det jo lov å si det til folk som har hund. Bl.a for å unngå nærkontakt med hunden deres.

Og sånn er det jo med barn også. Jeg opplevde flere ganger, før jeg var åpen om at jeg ikke liker barn, at småunger ble plassert i fanget mitt fordi foreldrene gjerne vil dele stoltheten sin med andre. Jeg vil ikke ha noe barn på fanget, ei heller kos når de skal dra hjem osv... Og for å unngå sånt så må man være ærlig.

Anonymous poster hash: a3d91...757

Dyr og mennesker kan strengt tatt ikke sammenliknes på den måten, uansett hvor glad noen er i dyrene sine. Blir som at noen skal ta seg nær av at man ikke liker fluer.

Anonymous poster hash: 18027...86c

[Gjest Seajewel]

Hvorfor kan man ikke si det?

Hvis man ikke liker hunder så er det jo lov å si det til folk som har hund. Bl.a for å unngå nærkontakt med hunden deres.

Og sånn er det jo med barn også. Jeg opplevde flere ganger, før jeg var åpen om at jeg ikke liker barn, at småunger ble plassert i fanget mitt fordi foreldrene gjerne vil dele stoltheten sin med andre. Jeg vil ikke ha noe barn på fanget, ei heller kos når de skal dra hjem osv... Og for å unngå sånt så må man være ærlig.Anonymous poster hash: a3d91...757

Folkeskikk er ordet...

[AnonymBruker]

Dyr og mennesker kan strengt tatt ikke sammenliknes på den måten, uansett hvor glad noen er i dyrene sine. Blir som at noen skal ta seg nær av at man ikke liker fluer.

Anonymous poster hash: 18027...86c

Og du snakker om mangel på sosiale antenner.

Anonymous poster hash: 71b7c...a4d

[AnonymBruker]

Og du snakker om mangel på sosiale antenner.

Anonymous poster hash: 71b7c...a4d

Det er ikke mulig å forsvare sammenlikningen med å si at man ikke liker dyr med det å si at man ikke liker barn. Derfor har det ingen relevans.

Ellers kan man for all del ikke like barn for seg selv og si at man ikke vil ha den på fanget og slikt hvis situasjonen oppstår, men å dra en historie foran foreldre om hvordan man misliker barn blir for dumt.

Anonymous poster hash: 18027...86c

[AnonymBruker]

Herregud, jeg kjenner jo til og med folk som HAR barn som sier de ikke er begeistret for barn. De elsker selvfølgelig sine egne barn, og ville aldri gjort noe anderledes nå, men er overhodet ikke begeistret for andre barn, eller egentlig veldig barneelskende i utgangspunktet..

syns kollegene dine er veldig hårsåre, for meg spiller det ingen rolle om andre rundt meg er glad i barn eller dyr eller hva det måtte være, da liker de bare ikke akkurat det samme som meg da, ikke verre enn det

Anonymous poster hash: a6aca...036

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke reagert i det hele tatt. Sånn som de uttaler seg om dyrehold bør de kunne tåle å høre at ikke alle er overbegeistret for barn.

Anonymous poster hash: 7cf8d...330

[AnonymBruker]

Sammenligne dyr og barn er meget spesielt. Noe barnslig vil jeg si, underutviklet?

Anonymous poster hash: 567fa...2bc

[AnonymBruker]

Utrolig spesielt at noen faktisk reagerer på at noen ikke liker barn. Jeg vil si det er kollegaene dine som er uvanlige og sære som blir fornærmet over noe sånt.

Anonymous poster hash: 1ad50...af6

[AnonymBruker]

Det er tabu å ikke like barn. Noen mennesker snur seg og kikker rart på deg hvis du sier sånt. De tenker at du stjeler godteri fra unger når du får kjangsen, eller at du slår de, eller at du mener at alle burde bruke kondom og ta abort. Du er rett og slett et grusomt monster, i følge de. Men egentlig så vil du helst ha så lite så mulig å gjøre med andre folk sine unger. Du hadde blitt mye gladere om noen plasserte en valp i fanget ditt enn et barn, noe som er fult forståelig.

Noen folk er så sære. Håper det ordner seg på jobben.

Anonymous poster hash: fceec...8c0