Hvem velger min behandling?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med astmaanfall og jeg takler ikke tanken på å få det røret de tar i halsen noen ganger.

Jeg ga i går beskjed om dette til helsepersonell og fikk til svar at "vi prøver å unngå det".

Kan ikke jeg velge at jeg ikke vil ha det røret i halsen? Er det ikke opp til meg om jeg heller vil død?

Jehovas vitner kan jo nekte blodoverføring.

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

[Gjest incognita]

Det er DU som har ansvar for å følge opp din egen helse, men å unngå undersøkelser som anses som nødvendige for utredning eller behanding fordi det er "ubehagelig" er vel kanskje litt feigt?

[AnonymBruker]

Det er DU som har ansvar for å følge opp din egen helse, men å unngå undersøkelser som anses som nødvendige for utredning eller behanding fordi det er "ubehagelig" er vel kanskje litt feigt?

Ja det er ganske feigt, men er ikke det mitt valg?

Hvis jeg nå vil være så feig at jeg ikke orker det, kan ikke jeg velge det?

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

[Gjest incognita]

Ja det er ganske feigt, men er ikke det mitt valg?

Hvis jeg nå vil være så feig at jeg ikke orker det, kan ikke jeg velge det?

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

Du bestemmer selv, så lange du ikke tar risiko som kan være fare for ditt eget liv.

Endret 20. oktober 2014 av incognita

[AnonymBruker]

Du bestemmer selv, så lange du ikke tar risiko som kan være fare for ditt eget liv.

Er det en lov på det at hvis det er fare for mitt liv så kan de gjøre det mot min vilje?

Jeg tenkte siden noen kan nekte blodoverføring pga. religion, selv om det er fare for deres liv, burde jeg kunne velge dette.

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

[Gjest incognita]

Er det en lov på det at hvis det er fare for mitt liv så kan de gjøre det mot min vilje?

Jeg tenkte siden noen kan nekte blodoverføring pga. religion, selv om det er fare for deres liv, burde jeg kunne velge dette.

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

Det stemmer.

[Gjest]

Jeg hadde høy CRP og blodforgiftning og situasjonen var ganske kritisk. I det to sykepleiere i hver sin arm skulle legge inn venefloner, spurte jeg om jeg kunne nekte behandling, men de sa at så lenge jeg var kommet til sykehus, var det deres plikt å redde liv.

[Gjest incognita]

Det er litt vage "regler" rundt dette med tvang ved (somatisk) sykdom. Det er først og fremst i psykiatri det er mest aktuelt å bruke tvang.

Les mer her: http://tidsskriftet.no/article/485176

[AnonymBruker]

Jeg hadde høy CRP og blodforgiftning og situasjonen var ganske kritisk. I det to sykepleiere i hver sin arm skulle legge inn venefloner, spurte jeg om jeg kunne nekte behandling, men de sa at så lenge jeg var kommet til sykehus, var det deres plikt å redde liv.

Jeg skjønner. Tenkte kanskje det gikk an å få det ført inn i journalen min eller noe. Men jeg tror vel egentlig ikke det. Vet jo at gamle og syke kan ha i journalen at de ikke skal gjenopplives, men tror ikke det gjelder meg.

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

[AnonymBruker]

Man har rett til å nekte behandling. Kriteriet er at man er samtykkekompetent, altså ved sine fulle fem. Er man derimot dement, psykisk utv.hemmet, psykotisk, suicidal eller rusa, så kan man bli påtvunget behadling.

Anonymous poster hash: f7e56...202

[AnonymBruker]

Man har rett til å nekte behandling. Kriteriet er at man er samtykkekompetent, altså ved sine fulle fem. Er man derimot dement, psykisk utv.hemmet, psykotisk, suicidal eller rusa, så kan man bli påtvunget behadling.

Anonymous poster hash: f7e56...202

Jeg er ved mine fulle fem, men i følge linken til Incognita vil kanskje mitt ønske være irrasjonelt. At jeg heller vil dø enn å få det røret i halsen er rasjonelt for meg fordi jeg frykter det så veldig at jeg syntes det hadde vært bedre å bare dø.

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

[Gjest incognita]

Man har rett til å nekte behandling. Kriteriet er at man er samtykkekompetent, altså ved sine fulle fem. Er man derimot dement, psykisk utv.hemmet, psykotisk, suicidal eller rusa, så kan man bli påtvunget behadling.

Anonymous poster hash: f7e56...202

Det er faktisk ikke så enkelt. Den enkelte lege skal bruke skjønn. Jeg hadde uten tvil utført behandling mot pasientens vilje, ved psykisk så vel som somatisk sykdom, så lenge jeg vet det ville reddet liv. Særlig i en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Faglig forsvarlig virksomhet veier mest, tross alt.

[AnonymBruker]

Du kan jo lese denne artikkelen, og se om du blir noe klokere. Det er mye å lese gjennom, men dersom du har det skriftlig på alle bauger og kanter, og er samtykkekompetent, kan det virke som du har mulighet til å nekte behandling.

http://tidsskriftet.no/article/485176

Anonymous poster hash: c9479...a87

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke så enkelt. Den enkelte lege skal bruke skjønn. Jeg hadde uten tvil utført behandling mot pasientens vilje, ved psykisk så vel som somatisk sykdom, så lenge jeg vet det ville reddet liv. Særlig i en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Faglig forsvarlig virksomhet veier mest, tross alt.

Så du ville gjort det vel viten om at det var noe pasienten ikke ønsket?

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

[AnonymBruker]

Jeg er ved mine fulle fem, men i følge linken til Incognita vil kanskje mitt ønske være irrasjonelt. At jeg heller vil dø enn å få det røret i halsen er rasjonelt for meg fordi jeg frykter det så veldig at jeg syntes det hadde vært bedre å bare dø.

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

Denne delen av artikkelen kan kanskje være relevant. Har uthevet det du bekymrer deg for.

Når pasientens syn er uforståelig

De vanskelige tilfellene er der pasienten nekter å motta behandling, og nektelsen fremstår som helt irrasjonell. Når kan man velge å overse pasientens protester, uten å gjøre noe ulovlig?

Det må understrekes at det som for legen kan fremstå som irrasjonelt, kan være helt rasjonelt fra pasientens synspunkt. En kreftpasient må bli respektert for sin beslutning om ikke å underkaste seg en ubehagelig og kanskje både risikabel og nytteløs behandling, selv om legen bestemt mener at det er forsøket verdt. Vil pasienten la lungebetennelsen gå sin gang, kan legen ikke tvinge vedkommende til å ta antibiotika. Legens plikt, og rett, til å behandle den motvillige gjelder ikke slike tilfeller.

Anonymous poster hash: c9479...a87

[Gjest incognita]

Så du ville gjort det vel viten om at det var noe pasienten ikke ønsket?

Anonymous poster hash: 4e526...5a0

Nå snakker ikke jeg om en undersøkelse av den karakter TS bekymrer seg for. Men si at jeg på legevakt får en pasient som er så engstelig og redd at h*n ikke ønsker behandling. Si i tillegg at situasjonen er kritisk. Ja, da ville jeg faktisk gjort tiltakene jeg så som nødvendige, uten å nødvendigvis ha pasientens samtykke. Dette er et pliktetisk prinsipp.

Endret 20. oktober 2014 av incognita

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke så enkelt. Den enkelte lege skal bruke skjønn. Jeg hadde uten tvil utført behandling mot pasientens vilje, ved psykisk så vel som somatisk sykdom, så lenge jeg vet det ville reddet liv. Særlig i en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Faglig forsvarlig virksomhet veier mest, tross alt.

Da bryter du Pasientrettighetsloven: for min egen del ville jeg nektet behandling om jeg fikk kreft, for ønsket mitt er å dø (det er det ulike personlige geunner for, men jeg er samtykkekompetent.). Jeg ville kun hatt lindrende behandling.

§ 4-1.Hovedregel om samtykke

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

Anonymous poster hash: f7e56...202

[Gjest incognita]

Da bryter du Pasientrettighetsloven: for min egen del ville jeg nektet behandling om jeg fikk kreft, for ønsket mitt er å dø (det er det ulike personlige geunner for, men jeg er samtykkekompetent.). Jeg ville kun hatt lindrende behandling.

§ 4-1.Hovedregel om samtykke

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

Anonymous poster hash: f7e56...202

Nå snakker vi om to vidt forskjellige situasjoner.

"Dernest skiller loven mellom pasienter som har samtykkekompetanse (i dette tilfellet kompetanse til å nekte) og dem som ikke har det. Den som ikke er ved sine ”fulle fem”, må finne seg i å få sin nekting overprøvd. Pasientrettighetsloven § 4-3 peker på noen forhold som skal vurderes for å avgjøre om pasienten er mentalt habil: fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemning. Er det åpenbart at pasienten ikke er i stand til å forstå hva som foregår, er vedkommende ikke kompetent til å samtykke til og heller ikke til å nekte å motta helsehjelp."

http://tidsskriftet.no/article/485176

[Gjest incognita]

Beklager TS, ble en del avsporinger her. Jeg forstår det sånn at det i ditt tilfelle er snakk om en undersøkelse i forbindelse med utredning eller behandling av astma. Du har full rett til å motsette deg denne undersøkelsen.

[AnonymBruker]

Nå snakker ikke jeg om en undersøkelse av den karakter TS bekymrer seg for. Men si at jeg på legevakt får en pasient som er så engstelig og redd at h*n ikke ønsker behandling. Si i tillegg at situasjonen er kritisk. Ja, da ville jeg faktisk gjort tiltakene jeg så som nødvendige, uten å nødvendigvis ha pasientens samtykke. Dette er et pliktetisk prinsipp.

Jeg snakker ikke om en undersøkelse, men det de gjør ved astmaanfall hvor medisiner ikke hjelper.

Anonymous poster hash: 4e526...5a0