Gå til innhold

Jeg har det ikke bra med meg selv


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er utslitt av skole, vet ikke om linjen jeg går er passende for meg. Går vg2. Den er fysisk krevende, men klassen har blitt mine beste venner og sånn sett trives jeg. Er ikke noe alternativ å skifte, da jeg helst bare vil gå strake vegen og bare bli ferdig med videregående. Jeg føler meg så mislykket, og jeg er alltid sliten. Jeg klarer ikke sette meg mål, jobbe mot de og nå de. Jeg får gode karakterer og jeg er en god venn, men føler jeg må så mye mer. Jeg må ha mange venner, en instagramprofil som representerer meg og livet mitt på en svært interessant måte, trene aktivt, spise sunt, få den perfekte kroppen. Det er ekstremt overfladisk, men det brenner meg nesten ut. Jeg er så sliten, og nå kvelden før skole ligger jeg bare helt dø på sofaen fordi jeg gruer meg til nok en slitsom uke. I tillegg er jeg inne i en sorgprosess enda, etter at jeg nylig mistet en tante. Jeg strekker ikke til, jeg er sliten og lei meg, og jeg ser ikke en mening med noe lenger. Alt er et ork, og jeg er så lei av å være sånn.

Hvordan kommer jeg meg ut? Hvordan løfter jeg motivasjon, livsglede? Takk for tips på forhånd :)

Anonymous poster hash: 4602d...41a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Snakker du med dine foreldre? De lå være det for deg.

Anonymous poster hash: 2645c...d2c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du med dine foreldre? De lå være det for deg.

Anonymous poster hash: 2645c...d2c

Bor alene med moren min. Kan snakke med henne og gjør det av og til, men hun er så sliten selv for tiden..

Anonymous poster hash: 4602d...41a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første steget: slett alt av instagram, facebook, twitter osv. Jeg følte det som deg, og slettet alt. Herregud for en lettelse. Bestevennene mine får tak i meg uansett, og jeg slipper å konstant måtte prestere og være perfekt på alle arenaer. Makan til stressmomenter altså! Hvordan du fremstiller deg i sosiale medier har ingen ting med hvordan du egentlig er! Disse tingene betyr absolutt ingen ting og definerer ikke deg som person på noen som helst måte. Det er som du sier veldig overfladisk og slitsomt, gi deg selv en pause og finn ut hvordan du er og føler deg inni deg.

Etter vgs blir det også ofte bedre, når du kan starte med noe du trives mer med, og da kan du kanskje også ta opp igjen facebook og instagram, med et mer moderat og levelig forbruk. Håper du klarer å distansere deg fra denne "perfekte" og ubrukelige verden, ting blir bedre! :blomst:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Karieen! Ikke slit deg ut for alt det du tror at "alle" forventer av deg. Lag dine egne forventninger basert på deg selv. Vær realistisk. Våg å være deg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sabrina

Jeg er utslitt av skole, vet ikke om linjen jeg går er passende for meg. Går vg2. Den er fysisk krevende, men klassen har blitt mine beste venner og sånn sett trives jeg. Er ikke noe alternativ å skifte, da jeg helst bare vil gå strake vegen og bare bli ferdig med videregående. Jeg føler meg så mislykket, og jeg er alltid sliten. Jeg klarer ikke sette meg mål, jobbe mot de og nå de. Jeg får gode karakterer og jeg er en god venn, men føler jeg må så mye mer. Jeg må ha mange venner, en instagramprofil som representerer meg og livet mitt på en svært interessant måte, trene aktivt, spise sunt, få den perfekte kroppen. Det er ekstremt overfladisk, men det brenner meg nesten ut. Jeg er så sliten, og nå kvelden før skole ligger jeg bare helt dø på sofaen fordi jeg gruer meg til nok en slitsom uke. I tillegg er jeg inne i en sorgprosess enda, etter at jeg nylig mistet en tante. Jeg strekker ikke til, jeg er sliten og lei meg, og jeg ser ikke en mening med noe lenger. Alt er et ork, og jeg er så lei av å være sånn.

Hvordan kommer jeg meg ut? Hvordan løfter jeg motivasjon, livsglede? Takk for tips på forhånd :)

Anonymous poster hash: 4602d...41a

Det du beskriver her, har vært i media i en del i det siste. Du er ikke alene om å føle på dette presset. Det beste rådet man kan gi deg, er å ta ting i ditt eget tempo. Man må ikke være superflink i alt. Kanskje en pause fra sosiale media kunne ha hjulpet litt? Kunne det være noe å ta opp med helsesøsteren? Bare for å ha en plass der man kan ventilere ut det man sitter inne med?

Har funnet noen artikler som dreier seg om det du går gjennom:

http://www.nrk.no/norge/_-unge-jenter-forstrekker-seg-1.11875480

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/norske-jenter-stresser-seg-syke-vi-stiller-saa-hoeye-krav-til-oss-selv/a/23297443/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kondolerer.

Ikke la deg bli "presset" til å være perfekt, selv om det er vanskelig når absolutt alle skal på best mulig måte være det beste av dem selv. Man vil ha tunge dager, uker og måneder. Har du snakket med helsesøster på skolen din?

Husk at livet har mening, selv om du kanskje ikke ser det nå så kommer det plutselig en mulighet som du ikke trodde du skulle få. Du er verdt like mye som alle andre, selv dersom du ikke klarer å fremstille deg som perfekt for alle rundt deg. Du er perfekt akkurat som du er og behøver neppe å bevise dette for alle andre. Jeg støtter egentlig forslaget med å slette facebook, instagram etc, men beholder du disse, så dropper du å poste det bildet hvor du har trent, hva du har spist, eller fra den festen som var så sykt bra.

Gi deg selv litt tid til å bearbeide sorgen, jeg tror det er det viktigste, både for deg og moren din. Dersom du føler at livet faller i grus, så finnes det alltid liv i enden av tunellen, selv når det virker som det aldri blir lysere.

Stå på, dette klarer du fint! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utslitt av skole, vet ikke om linjen jeg går er passende for meg. Går vg2. Den er fysisk krevende, men klassen har blitt mine beste venner og sånn sett trives jeg. Er ikke noe alternativ å skifte, da jeg helst bare vil gå strake vegen og bare bli ferdig med videregående. Jeg føler meg så mislykket, og jeg er alltid sliten. Jeg klarer ikke sette meg mål, jobbe mot de og nå de. Jeg får gode karakterer og jeg er en god venn, men føler jeg må så mye mer. Jeg må ha mange venner, en instagramprofil som representerer meg og livet mitt på en svært interessant måte, trene aktivt, spise sunt, få den perfekte kroppen. Det er ekstremt overfladisk, men det brenner meg nesten ut. Jeg er så sliten, og nå kvelden før skole ligger jeg bare helt dø på sofaen fordi jeg gruer meg til nok en slitsom uke. I tillegg er jeg inne i en sorgprosess enda, etter at jeg nylig mistet en tante. Jeg strekker ikke til, jeg er sliten og lei meg, og jeg ser ikke en mening med noe lenger. Alt er et ork, og jeg er så lei av å være sånn.

Hvordan kommer jeg meg ut? Hvordan løfter jeg motivasjon, livsglede? Takk for tips på forhånd :)

Anonymous poster hash: 4602d...41a

som om jeg skulle sagt det selv.. bor alene med mamma, går vg2 og er i en sorgprosess... godt å vite at man ikke er alene.. klem fra ei i samme situasjon :)

Anonymous poster hash: d18ad...fb2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...