psykologen ga meg opp - hjelp!

[Gjest extra]

Tingen er at denne pausen var det psykologen som fant opp.

Han sa at jeg må ha 110% fokus på psykolog timene, han ønsket 6 måneder til 1 års "pause". Slik at jeg får live mitt på plass, jobbe med meg selv og prøve å "slapp av og nyt livet".

Jeg hadde to uker "fri" (han hadde ferie) og da jeg kom tilbake etter å ha hatt ingen møter med nav, legetimer, møter med rådgiver på skole.. ingenting på to uker, så gjorde jeg det kjempe bra. Klarte å samle tankene og stresset ikke, jeg klarte å være fult fokusert på behandlingen. Derfor mener han at jeg trenger en pause.

Men jeg ønsket ikke så lang pause, vil ikke gå hjem å vente på å starte med behandlingen.

Så jeg sa ja til 3 måneder. Han mener jeg ikke er klar for en så intensiv behandling enda.

Skjønner jo at han måtte ha skrevet meg ut av systemet, dersom det var snakk om 6+ måneder, men ikke 3.

Grunnen til at jeg går på AAP, er fordi jeg måtte flytte ut. Fordi jeg ble sykere psykisk av å bo hjemme med en alkoholisert mor og ei søster som doper seg.

Så det var NAV og psykologen som anbefalte at jeg droppet ut av skolen, søke AAP og starte behandling. Dette var ikke et ønske fra min side, og jeg vil ut av NAV så fort jeg kan.

Jeg vil, og jeg skal ut i jobb.

Og som jeg sa, det å ta førekortet og gå til psykolog samtidig krever veldig mye. Var i en bilulykke for litt over 1 år siden, Så det er også noe jeg og psykologen skal jobbe med. Han vil helst at jeg skal vente med å ta lappen, men samtidig så vet han at jeg ikke har noe valg (foreldrene mine tvinger meg). Så planen "vår" er at jeg skal ta lappen, også jobbe med problemene mine ang det å kjøre alene. For det er det som er mist største problem, det å kjøre helt alene.

TS

Anonymous poster hash: f97ac...323

Noen ganger må bygge opp en viss psykisk styrke eller resiliens før man kan ta fatt på de vanskelige temaene. Kanskje det er dette psykologen ville få frem? Uansett så er det umodent av deg å ta det på opp et forum som KG (egentlig alle typer foraer) fordi dette er noe du bør ta opp med psykologen.

[AnonymBruker]

TS, dette virker litt urutinert og dårlig forklart. Du sier i startinnlegget at "du ba psykologen om 3 måneders pause". Deretter sier du i neste innlegg at det var psykologen som ville dette og du sa "ja".

Du skriver i startinnlegget at foreldrene dine har betalt for at du kan ta lappen men du må ta den innen rimelig tid og at du derfor vil ta den for ikke å kaste bort pengene. Deretter sier du at de "tvinger deg til det".

Du har tre valg her; dropp lappen og fokuser på terapien, kombiner å ta lappen med terapi eller ta pause fra terapien og ta lappen.

Dersom det er psykologen som har anbefalt pause har han antakelig gått utifra at du var inneforstått med at du selvsagt ikke får utbetalt penger når du ikke går i behandling. Staten driver jo ikke med handouts mens man holder på med sine egne ting.

Anonymous poster hash: a0283...b9f

[AnonymBruker]

Og hvor gammel er du? Dersom du har flyttet ut med det formål å ikke bli kontrollert av foreldre så har jo heller ikke de noe de skulle ha sagt ift. dine beslutninger.

Anonymous poster hash: a0283...b9f

[AnonymBruker]

Jeg vet dette ble rotete.

- Foreldrene mine betalte en slik start pakke. Den går ut snart.
Jeg må ta lappen, fordi foreldrene mine tvinger meg til det. Jeg ønsket ikke å starte med lappen. Fordi jeg ikke har behov for den, buss går helt fint (bor sentralt nå, og da jeg bodde hjemme. Bruker under 200 kr på buss i måneden når jeg ikke går skole, bruker da mobilen til å betale)
Det var pappa som kjørte da vi krasjet, og jeg TRUR det kan være at han har en skyldfølelse over det hele, selv om at det var en ulykke.
Dette er noe jeg og psykologen har diskutert, og han mener jeg burde få den ferdig (for å unngå mer trøbbel med foreldrene mine)

- Han sa til meg, for flere uker siden, at jeg burde ta en pause. Jeg ville tenke litt på det, og fortalte da han at "ja, jeg går med på 3 måneder, også ser vi det an om jeg trenger lengre"

Jeg forlanger ikke at NAV skal betale meg for å sitte hjemme... det hadde jeg aldri trudd heller.
Men det jeg da lurer på er; Er det å gå hos fastlege imellomtiden nok? Altså fast hos hun.
På aktivitetsplanen min, så er psykolog opp listet, kun det.

Det er mye med hjemmesituasjonen som jeg ikke har skrevet her. Og som jeg ikke vil skrive, for å ikke bli igjenkjent.
Jeg vil i behandling, jeg trenger behandling. Mitt største problem er at jeg stresser, for jeg vil bli frisk, NÅ! aller helst i forrige uke. Derfor mener han at jeg bør ha pause, for å få ro i kroppen, få livet på plass. Også kan jeg fokusere helt og holdent på psykologtimene og behandlingen.

Det å ha kjøretimer er ikke bare bare. Det er ikke sånn at jeg tenker kvelden før "oy, jeg har kjøre timen i morgen, må sette på alarmen". Hos meg så går jeg å gruer meg, grubler og tenker på det flere uker i forveien. Jeg sliter med søvn og får angstanfall. DERFOR klarer ikke jeg å gi 110% av fokus på store, viktige ting på en og samme tid.
Jeg har startet opp med noen kjøretimer, men kjørelæreren sa at jeg ikke fikk fortsette, fordi det var uforsvarlig å kjøre når jeg hadde sovet dårlig/ikke sovet på flere netter.
Dette er noe jeg har diskutert frem og tilbake med psykologen.

Jeg ville selv gjøre begge dele på en og samme tid. Jeg VILLE gå jevnlig til NAV, Fastlege, psykolog, kjøretime, rådgiver og presse meg selv til å gå på skolen, alt samtidig. Jeg gjorde det også, helt til jeg møtte veggen (av skole) og ting ble verre og verre, jeg turte ikke å gå ut døren, jeg knakk sammen i tårer av å hente posten.
Jeg presset meg selv til å gå på møter hos NAV, til legen, til psykolog timene.
Dag inn og dag ut.

Det å slite med angst og depresjon, er ikke et valg jeg har tatt.
Jeg vil ikke være syk, jeg vil ikke være naver.

Jeg føler meg så mislykket nå, nå som jeg sitter her og ikke vet hva som skal skje. Jeg skal ringe NAV i morgen, men gruer meg. Knekker sammen i tårer bare jeg tenker på å ta opp telefonen å ringe, fordi jeg er så redd for at de skal si at jeg mister AAP og må flytte hjem. Da er jeg tilbake der jeg startet.
Jeg bor der gratis, hvem vil ikke det!
Men jeg betaler for det på en helt annen måte, jeg blir psykisk syk av å bo der (og ikke bare på grunn av alkohol og dop. Det er ingenting i forhold til alt annet, som jeg ikke ønsker å skrive her). De bryter meg ned psykisk, det er grunn til at jeg har bodd der i 26 år, hvem i svarte granskogen vil bo hjemme hos sine foreldre i en alder av 26?

Og jeg kom ikke hit for å syte og klage, men for å få råd.
Nav er ufattelig rotete, og du kan ikke forvente å få all informasjon. Man må stille de riktige spørsmålene, men for å gjøre det, så må jeg jo vite hva jeg skal spørre om.

TS

Anonymous poster hash: f97ac...323

[Kittykat]

Jeg vet dette ble rotete.

- Foreldrene mine betalte en slik start pakke. Den går ut snart.

Jeg må ta lappen, fordi foreldrene mine tvinger meg til det. Jeg ønsket ikke å starte med lappen. Fordi jeg ikke har behov for den, buss går helt fint (bor sentralt nå, og da jeg bodde hjemme. Bruker under 200 kr på buss i måneden når jeg ikke går skole, bruker da mobilen til å betale)

TS

Anonymous poster hash: f97ac...323

Beklager hvis jeg virker snokete nå, men hvorfor MÅ du ta lappen nå pga foreldrene dine? Du må jo ikke hvis du ikke vil. Var dette med i startpakken du nevner? Du er en voksen person og må ikke gjøre noe du ikke vil. Hva foreldrene dine mener og synes, spiller ingen rolle. Det er hva du vil, som gjelder.

[AnonymBruker]

Men du bor ikke hjemme nå? Og du har anledning til å bo for deg selv så lenge du har AAP?

Da snakker du med NAV imorgen og legger frem situasjon. Ikke legg ut detaljer og personlige ting de ikke har noe med, men konsist og enkelt at du vil finne frem til den beste situasjonen.

Hvis du mister AAP så fortsetter du heller i terapi og dropper lappen. Så skriver du til foreldrene dine at du ikke kan ta lappen nå da du må i terapi for å bli bedre, samt kvalifisere for bidrag. Og at du takker for bidraget, men at de må informere deg på forhånd dersom de skal legge opp hverdagen for deg, for dette er ikke noe du har anledning til nå.

Det å bli voksen og kutte sikkerhetsnettet betyr også å ta vanskelige beslutninger og konfrontasjonene med det.

Anonymous poster hash: a0283...b9f

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ikke sjåførskolen la deg ta opplæring til våren?

Anonymous poster hash: 6c095...b5a

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ikke sjåførskolen la deg ta opplæring til våren?

Anonymous poster hash: 6c095...b5a

Dette også.

Hvordan vet du at fristen er såpass kort og at den ikke kan endres - fordi foreldrene dine sa det eller fordi du har snakket med skolen?

Dersom du legger frem dette for skolen, kanskje med bevis på at du er under behandling som ikke kan brytes av og at det hele ble booket av dine foreldre på dine vegne, så kan du muligens få en hel eller delvis refundering, evt. et redusert tilbud til neste år. Sjekk hva mulighetene er.

Anonymous poster hash: a0283...b9f

[AnonymBruker]

Beklager hvis jeg virker snokete nå, men hvorfor MÅ du ta lappen nå pga foreldrene dine? Du må jo ikke hvis du ikke vil. Var dette med i startpakken du nevner? Du er en voksen person og må ikke gjøre noe du ikke vil. Hva foreldrene dine mener og synes, spiller ingen rolle. Det er hva du vil, som gjelder.

Skjønner det høres helt teit ut. Før så trudde jeg at det var helt normalt å bli behandlet på denne måten.

For å gi deg litt innblikk i hvordan mine foreldre er mot meg:

- Jeg får ikke dra til legen om jeg er syk. Blir kalt hypokonder og foreldrene mine blir sur å kjefter om jeg drar (spiller ingen rolle om jeg faktisk ER syk, eller ikke).

- Foreldrene mine bestemte utdanning, valgte det som gikk fort og enkelt. Samme hva jeg selv ønsket (mine drømmer er bare latterlig og tull)

- Min egen mor sitter og sier "skjønner ikke hvorfor du er venn med "Kari", hun er jo en stor taper" TIL mine venner.

- Om jeg drikker ei helg, så får jeg kjeft for å drikke bort mine egne oppsparte penger. Om jeg ikke drikker en helg, så er jeg en taper i følge min mor.

- Min egen far sa til en ex-kjæreste "hvorfor er du sammen med "Kari", kan du virkelig ikke finne deg noe bedre? (og mye, mye, mye annet slemt om meg og mitt utsende)

Dette er få eksempler på hvordan mine foreldre er. De mobber meg, og drar meg ned.

Jeg får ikke lov til å ta mine valg, samme hva jeg gjør, så er det feil.

Hvordan skal jeg klare å bli frisk, når jeg bor sammen med de?

Jeg elsker mine foreldre, men de eier ikke filter, og kan være slem. De "mishandler" meg ikke på noen måte, for all del! Men, en kommentar i uken... det er en kommentar for mye. De små kommentarene sitter igjen hos meg og etser meg opp fra innsiden. Når du får høre at du er udugelig, dum og stygg dag inn og dag ut i 26 år... ja da blir du en psykiatri pasient til slutt, slik som meg.

Dette er så klart også noe jeg skal jobbe med. Foreldrene mine er imot at jeg søker hjelp (de mener det er bortkastet penger og unødvendig. Fordi jeg er bare sær, ikke syk ifølge dem).

Det at jeg ikke har gjort ferdig lappen enda, det får jeg høre hele tiden. De kjefter og smeller, de mobber og gnur det inn! De kaller meg taper, idiot og pingle.

Jeg vil ha førerkortet, men har ikke behov for det (Det er to helt forskjellige ting). Jeg ønsker å få det ferdig, fordi det er kjøpt og betalt (av mine foreldre. De betalte for min storebror også, derfor så fikk jeg også lappen). Den eneste grunnen til at JEG vil få det ut av verden, er for å gi mine foreldre en mindre ting å gnåle, kjefte og mase om.

Jeg kommer ikke til å kjøpe meg en bil, fordi jeg ikke har behov for det per dags dato. Dette har jeg sagt klart i fra til mine foreldre, og etter flere måneder med krangling og roping, så har de nå innsett at jeg ikke kommer til å skaffe meg en. Selv om at de vil det. Og ja, jeg får høre det hele tiden hvor dum jeg er som ikke vil ha min egen bil, men jeg prøver å ignorere det og står på mitt.

Ja, jeg har ringt kjøreskolen. Fristen gikk ut så jeg håpet at pakken var utgått, men den ble forlenget med et halvt år.

Dessverre så kunne de ikke forlenge den enda mer, eller betale tilbake hele eller deler av beløpet.

Denne "planen" min, er det ikke bare jeg som har kommet opp med. Men et samarbeid mellom Rådgiver, NAV, psykolog og fastlege. (Altså; Flytting, førerkort, behandling, jobb, skole også jobb).

Jeg har også snakket med kjøreskolen og kjørelærer, og kommer til å få førerkortet ferdig innen 2-3 måneder, han kommer til å gi meg ekstra kjøretimer i uken for å bli fortest mulig ferdig. Altså, ferdig med alt kjøring og alt, slik at jeg kun har oppkjøring igjen (den behøver jeg ikke å vente på)

TS

Anonymous poster hash: f97ac...323

[AnonymBruker]

Helt enig. Synes det blir altfor overdrevent "stakkars meg". Har selv hatt alkoholiserte foreldre hjemme, foreldre som ikke brydde seg, foreldre som ikke var til stede, har bodd på gata, har vært avhengig av diverse. Men når jeg jobba med meg selv sånn som du, så tok jeg lappen samtidig som jeg gikk til psykolog. Blir for dumt og skulle sette ALT på vent for hver gang du må gjøre noe.... Du klarer å gjøre to ting samtidig, hvis ikke så må du bare legge deg inn da fordi da fungerer du jo ikke i samfunnet, beklager å måtte si det! Det er som AB som jeg signerer sier; Du klarer å ta lappen selvom du har en time hos psykologen i uka. Du trenger jo ikke å kjøre samme dagen som du er til samtaler... ÆRLIG TALT JA! Anonymous poster hash: 6dcf3...48a

Ikke tro at din historie gir deg rett til å dømme andre. Du kan ikke vite hvilke forutsetninger andre har til å bli friske.

Folk er forskjellige. Blir provosert av hvor nedlatende og dømmende du er.

Anonymous poster hash: e8047...08a

[AnonymBruker]

Jeg ville også ha en pause i et par mnd. Da sa psykologen at jeg måtte snakke med fastlegen og få ny henvisning igjen når jeg var klar for å starte igjen.

Vi avtalte at jeg skulle fortsette hos han, så det ble selvsagt ordnet på DPS, selv om legen ikke kunne sende henvisningen til den konkrete behandleren. Det tok ikke lang tid før jeg var inne igjen.

Du trekker nok for raske slutninger når du mener at psykologen har gitt deg opp, basert på at vedkommende sier du må få ny henvisning senere.

Men å ta lappen, kan vel kombineres med psykologtimer? Bare litt sjeldnere timer?

Anonymous poster hash: 50213...966

[AnonymBruker]

Når du sier at du vil ha en pause indekerer det at du ikke akkurat trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 65c0a...6bc

[AnonymBruker]

Når du sier at du vil ha en pause indekerer det at du ikke akkurat trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 65c0a...6bc

nei, nei, ikke en slik "pause".

Men dette er noe som psykologen anbefalte. Fordi jeg stresser sånn med å bli frisk, jeg får ikke til å slapp av og fokusere på ting som skjer her og nå. Så han mener jeg burde ta en "pause" fra alt, prøv og få livet på plass (Nettopp flyttet, går imot mine foreldre for første gang i livet osv).

Jeg har selvsagt fått oppgaver fra psykologen, ting jeg skal jobbe med i pausen. Jeg har ikke pause fra behandlingen helt, men pause fra å dra til psykologen og starte med flere ting.

TS

Anonymous poster hash: f97ac...323

[mara2012]

Er det ikke greit å begynne å jobbe med deg selv allerede nå? Ved å ta førerkort og å gå til psykolog samtidig. Jeg kjenner meg igjen i det å sette av tid til én ting fordi det er så "krevende", og min mor er likedan. Hvis jeg spør hva hun skal på onsdag, kan hun si at hun må innom Rema1000 OG Europris, akkurat som at det opptar hele agendaen hennes..

Ved å holde på sånn, gjør man ikke seg selv noen tjeneste til senere. Man må lære seg i gjøre flere ting, istedet for å fremstå som at alt er så "slitsomt" og så mye "stress".

Psykisk sykdom er vanskelig å forstå seg på, nettopp fordi det er psykisk og vanskelig for andre å forstå. Jeg sliter selv med sosial angst og liker å ha kontroll på alt og følge egne mål, men realiteten er at hvis jeg skal klare meg på egen hånd, må jeg pushe grenser, det hjelper ikke å utsette og utsette..

[AnonymBruker]

Er det ikke greit å begynne å jobbe med deg selv allerede nå? Ved å ta førerkort og å gå til psykolog samtidig. Jeg kjenner meg igjen i det å sette av tid til én ting fordi det er så "krevende", og min mor er likedan. Hvis jeg spør hva hun skal på onsdag, kan hun si at hun må innom Rema1000 OG Europris, akkurat som at det opptar hele agendaen hennes..

Ved å holde på sånn, gjør man ikke seg selv noen tjeneste til senere. Man må lære seg i gjøre flere ting, istedet for å fremstå som at alt er så "slitsomt" og så mye "stress".

Psykisk sykdom er vanskelig å forstå seg på, nettopp fordi det er psykisk og vanskelig for andre å forstå. Jeg sliter selv med sosial angst og liker å ha kontroll på alt og følge egne mål, men realiteten er at hvis jeg skal klare meg på egen hånd, må jeg pushe grenser, det hjelper ikke å utsette og utsette..

Dette.

Press skaper diamanter heter det. De fleste har ikke evnen til å presse seg selv, presset må komme utenfra. Jeg har selv hatt ulike former for angst og et vanskelig forhold til familie, men jeg vet jo at noe av presset de legger på meg har fungert og er med gode intensjoner.

TS' foreldre har garantert gjort dette for at hun skal ha insentiver til å presse seg selv og komme igang, samtidig som hun går i terapi.

Anonymous poster hash: a0283...b9f

[AnonymBruker]

Du kan ikke slutte å gå til psykologen fordi du skal ta førerkort. da kan du miste progresjonen din og kaste bort både din egen tid og psykologen din. Du klarer det. Pause i 3 måneder? Det syns jeg høres veldig dumt ut, men all respekt. lykke til

Anonymous poster hash: 2546f...a60

[AnonymBruker]

Ville også kombinert behandling og førerkort. Da kan behandlingen være en støtte i forhold til å nå dte målet.mog du burde for all del ikke fp problemer med nav, så du igjen får økonomiske problemer og deretter må flytte tilbake til foreldrene dine, som benekter at du har psykiske problemer. Jeg tror ikke du kan tenke at man tar behandling i et vakum, at man ikke skal leve mens man gjør det. Hele poenget er å kunne ha et liv ved siden av, så man kan ta opp tingene som oppstår i hverdagen.

Ville tatt kontakt med psykologen asap, jeg, og forklart at du har tenkt deg og, og gjerne vil fullføre behandlingen nå.

Anonymous poster hash: 75ff4...48f

[AnonymBruker]

Dette.

Press skaper diamanter heter det. De fleste har ikke evnen til å presse seg selv, presset må komme utenfra. Jeg har selv hatt ulike former for angst og et vanskelig forhold til familie, men jeg vet jo at noe av presset de legger på meg har fungert og er med gode intensjoner.

TS' foreldre har garantert gjort dette for at hun skal ha insentiver til å presse seg selv og komme igang, samtidig som hun går i terapi.

Anonymous poster hash: a0283...b9f

Jeg har full forståelse for at det høres helt koko ut for andre.

Det ER en grunn til at jeg må ta det med ro akkurat nå. Det er en grunn til alt, og alt har blitt diskutert frem og tilbake med både NAV, Rådgiver, fastlege og psykolog.

Jeg vil gjøre begge dele samtidig, men det er ikke mulig akkurat nå.

TS

Anonymous poster hash: f97ac...323

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at det høres helt koko ut for andre. Det ER en grunn til at jeg må ta det med ro akkurat nå. Det er en grunn til alt, og alt har blitt diskutert frem og tilbake med både NAV, Rådgiver, fastlege og psykolog. Jeg vil gjøre begge dele samtidig, men det er ikke mulig akkurat nå. TS Anonymous poster hash: f97ac...323

Men hvis du fungerer så dårlig, er det siste du må gjøre å slutte i behandling... Bare et råd.

Anonymous poster hash: 75ff4...48f

[QueenOfTheSidewalk]

Du trenger ikke gjøre som foreldrene sine sier lenger, dropp førekortet.