hvorfor kan vi ikke...?

[AnonymBruker]

Nå ser jeg bare flere og flere sliter med det samme, en kjæreste, en samboer eller ektefelle som ikke har de samme lyster og begjær som vi har. Hva faen skjer? Jeg er i den situasjonen og har vært der i over et år. Uansett hva prioriterer hyn alt fremfor å spare litt av energien til å gi sin kjære samboer tilfredstillelse. Jeg er mann på 22 år og mitt mål når jeg har sex er og sørge for å tilfreddtille henne på best mulig måte, men hun sier hun ikke trenger det at jeg kan bare komme når jeg vil de gangene vi har oss... Jævlig gøy å høre at jeg kan bruke henne som en spermdunk. Dette gjør at jeg også mister lysten.

Jeg kan ikke la være å gå inn i tankene når alt kommer til alt. Det er og har ALLTID vært jeg som har tatt initiativet bortsett fra noen få ganger, om vi dusjer sammen kan jeg bare prøve meg på litt kod. Nærhet uten sex. Vi kan stå der i noen sekunder før hun trekker seg unna med samme unnskyldning. "Skal vi skrubbe ryggen din?"

Vi venter barn nå og flott er det, men jeg er redd hun ble gravid med vilje. Hun sluttet helt med p-pillene selv om hun mener noe helt annet. Vi var på tur og hun måtte ta med etcnytt brett et brett som ikke engang var åpnet når vi kom hjem flere dager senere. Jeg får høre at jeg er for god for henne, at jeg er en snill mann som ønsker alle kun det beste, og med mangelen på lyst,begjær,nærkontaktcog initiativ fra hennes side føler jeg meg usexy, motbydelig og rett og slett litt lurt... Jeg ble sammen med denne jenta fordi jeg trodde vi følte det samme for hverandre men det er tydelig at det er jeg som er den som gir og gir. Jeg tror nemlig hun er med meg bare fordi fremtiden da er så sikker. En god far og en snill kjæreste som stiller opp fof henne uansett hva. Jeg begynner på jobb på ettermiddagen likevel står jeg opp om morgenen for å kjøre henne til jobb. Jeg holdt meg våken til langt utpå natt når hun var russ så jeg kunne hente henne hvor vi da senere skulle "kose oss" når vi hadde kommet oss til henne, det endte med flere stopp på hjemturen fordi hun måtte spy gang på gang. Så mange tomme løfter, så mye likegyldighet at jeg blir gal. Om jeg sier jeg ikke orker blir hun nærmest sur, jeg som er syk orker mer enn hun gjør. Så hvorfor er det så lett for dere som "ikke orker akkurat nå"? Men likevel kan dra ut med vennene deres og feste til dagen derpå? Et samleie krever da ikke såpass med energi, jeg begynner å lure på om dett er meg hun vil ha, eller de.

Hun drikker ikke nå som hun er gravid men dette er historien alt i alt. Tenk litt lengrexnedte gang du sier du ikke orker, som regel har vi gjort alt for deg dagen før utrn en gang å nøle, nå er det jammen meg vår tur til bli behandlet som kongelige. Jeg dkal ihvertfall slutte å gi. Jeg har gitt alt til nå uten at det har hjulpet noe særlig. Forholdet går såvidt å jeg kjenner frustrasjonen for mye. Så jeg skal slutte å stille opp på flekken når hun roper eller ringer.. Jeg er som sagt drittlei av å bare gi og gi og sjeldent få tilbake....

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

[AnonymBruker]

Enda en som har lært. Du har lært "the hard way", men det gjør vi dessverre alle.

Kudos til deg.

Dickpower forever!

Anonymous poster hash: 08e69...dc1

[Gjest tomasjj]

Høres for meg ut som du er for snill og har strukket deg for langt, og dermed blir tatt for gitt i for stor grad.

Har ikke noe konkret tips uten at du må stille krav slik at du også blir ivaretatt, lære deg å si nei noen ganger, pluss at dere nok må ha en alvorsprat om det med sexen, og da ikke i en situasjon der du har blitt avvist eller sex er vanlig.

[Tibbie]

Uff, kjip situasjon :/

Men heldigvis lever vi i 2014, og ikke i 1914. Selv om hun føder babyen din, trenger dere ikke være sammen for alltid.

For meg høres det ut som om at det blir brudd her om ikke hun gir deg litt oppmerksomhet. Men bestemmer du deg for å forlate henne, synes jeg at du skal vente til babyen er født, og litt til.

Det er tungt å være gravid, spesielt for første gang. Man er redd og mye dårlig. Når hun har fått litt tak på mammarollen, blir det mer moralsk riktig for deg å trekke deg bort.

Om dette IKKE er et alternativ, synes jeg at du skal sette deg ned og ta en god prat med henne om hva du føler.

Lykke til, TS! Er ikke gøy å føle seg lurt og tilsidesatt.

[CMHuser]

Jeg anbefaler deg at du prater med henne, gi henne for eksempel det du har skrevet her. Du må være hard og si at du ikke gidder dette lenger, enkelt og greit!

[AnonymBruker]

Uff, kjip situasjon :/

Men heldigvis lever vi i 2014, og ikke i 1914. Selv om hun føder babyen din, trenger dere ikke være sammen for alltid.

For meg høres det ut som om at det blir brudd her om ikke hun gir deg litt oppmerksomhet. Men bestemmer du deg for å forlate henne, synes jeg at du skal vente til babyen er født, og litt til.

Det er tungt å være gravid, spesielt for første gang. Man er redd og mye dårlig. Når hun har fått litt tak på mammarollen, blir det mer moralsk riktig for deg å trekke deg bort.

Om dette IKKE er et alternativ, synes jeg at du skal sette deg ned og ta en god prat med henne om hva du føler.

Lykke til, TS! Er ikke gøy å føle seg lurt og tilsidesatt.

Jeg elsker henne for mye til at jeg kommer til å forlate henne, og innerst inne vet jeg hun elsker meg like mye, har tatt opp dette med sexen før og det er ikke det ale som er problemet. Jeg sier til henne at det ikke hadde gjort noe å bli skikkelig overasket en dag med at hun møter meg i døren iført sexy undertøy som initiativ på at hun vil ha meg dette har hun gjort en gang på 2 år snart.. Jeg tror alt hadde vært bedre om hun bare hadde gitt meg den "jeg MÅ ha deg" følelsen.

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg at du prater med henne, gi henne for eksempel det du har skrevet her. Du må være hard og si at du ikke gidder dette lenger, enkelt og greit!

Du har rett.. Men hvordan tar jeg det opp på en måte hun ikke skal reagere på? Vil jo ikke såre henne ved å si at hun har feilet med å gi med tilfredstillelse og nærhet nok nå som hun er full av hormoner? :/

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

[AnonymBruker]

Jeg viljo bare ha enforandring i forholdet,ikke et nytt forhold med enannen:)

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

[Gjest tomasjj]

Det meste av samlivsproblemer og hvordan du følger ting er går fint å legge fram uten så mye bråk så lenge det ikke skjer i situasjoner som dreier seg om vedkommende problem (les: ta opp sex-problemet i sengen etter at du har blitt avvist), det gjøres på en rolig og saklig måte, og ikke er anklagende overfor den andre.

[Gjest Lille-pus]

Jeg skal ikke fortelle deg fantasier om at det finnes en optimal løsning på det du beskriver.

Jeg kan føle med deg, og se hva det gjør med deg.

I mitt vokabular har jeg et ord jeg en sjelden gang bruker. Jeg skal bruke det nå fordi du gir meg et bestemt inntrykk av at ordet er det du føler du har blitt:

Et skaffedyr.

- den som skaffer tilveie for den andre. Den som drar inn penger, ordner hus, organiserer, kjører henter, alltid står til tjeneste, skaffer alt den andre vil ha.

Som et muldyr som driver en vannpumpe i en brønn.

[Noope]

Snakk med henne! Fortell henne alt.

Kvinner klager jo på konfliktsky menn hele tiden, så hvis du tar det opp er du iallefall ikke konfliktsky.

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke fortelle deg fantasier om at det finnes en optimal løsning på det du beskriver.

Jeg kan føle med deg, og se hva det gjør med deg.

I mitt vokabular har jeg et ord jeg en sjelden gang bruker. Jeg skal bruke det nå fordi du gir meg et bestemt inntrykk av at ordet er det du føler du har blitt:

Et skaffedyr.

- den som skaffer tilveie for den andre. Den som drar inn penger, ordner hus, organiserer, kjører henter, alltid står til tjeneste, skaffer alt den andre vil ha.

Som et muldyr som driver en vannpumpe i en brønn.

Får høre at jeg er skikkelig tøffel.og det vet jeg også. Men dama mi er ikke den eneste som utnytter dette. Hmjeg er vel en dumsnill tøffel blanding med skaffedyr 😟

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

[himmeloghav]

Nå ser jeg bare flere og flere sliter med det samme, en kjæreste, en samboer eller ektefelle som ikke har de samme lyster og begjær som vi har. Hva faen skjer? Jeg er i den situasjonen og har vært der i over et år. Uansett hva prioriterer hyn alt fremfor å spare litt av energien til å gi sin kjære samboer tilfredstillelse. Jeg er mann på 22 år og mitt mål når jeg har sex er og sørge for å tilfreddtille henne på best mulig måte, men hun sier hun ikke trenger det at jeg kan bare komme når jeg vil de gangene vi har oss... Jævlig gøy å høre at jeg kan bruke henne som en spermdunk. Dette gjør at jeg også mister lysten.

Jeg kan ikke la være å gå inn i tankene når alt kommer til alt. Det er og har ALLTID vært jeg som har tatt initiativet bortsett fra noen få ganger, om vi dusjer sammen kan jeg bare prøve meg på litt kod. Nærhet uten sex. Vi kan stå der i noen sekunder før hun trekker seg unna med samme unnskyldning. "Skal vi skrubbe ryggen din?"

Vi venter barn nå og flott er det, men jeg er redd hun ble gravid med vilje. Hun sluttet helt med p-pillene selv om hun mener noe helt annet. Vi var på tur og hun måtte ta med etcnytt brett et brett som ikke engang var åpnet når vi kom hjem flere dager senere. Jeg får høre at jeg er for god for henne, at jeg er en snill mann som ønsker alle kun det beste, og med mangelen på lyst,begjær,nærkontaktcog initiativ fra hennes side føler jeg meg usexy, motbydelig og rett og slett litt lurt... Jeg ble sammen med denne jenta fordi jeg trodde vi følte det samme for hverandre men det er tydelig at det er jeg som er den som gir og gir. Jeg tror nemlig hun er med meg bare fordi fremtiden da er så sikker. En god far og en snill kjæreste som stiller opp fof henne uansett hva. Jeg begynner på jobb på ettermiddagen likevel står jeg opp om morgenen for å kjøre henne til jobb. Jeg holdt meg våken til langt utpå natt når hun var russ så jeg kunne hente henne hvor vi da senere skulle "kose oss" når vi hadde kommet oss til henne, det endte med flere stopp på hjemturen fordi hun måtte spy gang på gang. Så mange tomme løfter, så mye likegyldighet at jeg blir gal. Om jeg sier jeg ikke orker blir hun nærmest sur, jeg som er syk orker mer enn hun gjør. Så hvorfor er det så lett for dere som "ikke orker akkurat nå"? Men likevel kan dra ut med vennene deres og feste til dagen derpå? Et samleie krever da ikke såpass med energi, jeg begynner å lure på om dett er meg hun vil ha, eller de.

Hun drikker ikke nå som hun er gravid men dette er historien alt i alt. Tenk litt lengrexnedte gang du sier du ikke orker, som regel har vi gjort alt for deg dagen før utrn en gang å nøle, nå er det jammen meg vår tur til bli behandlet som kongelige. Jeg dkal ihvertfall slutte å gi. Jeg har gitt alt til nå uten at det har hjulpet noe særlig. Forholdet går såvidt å jeg kjenner frustrasjonen for mye. Så jeg skal slutte å stille opp på flekken når hun roper eller ringer.. Jeg er som sagt drittlei av å bare gi og gi og sjeldent få tilbake.... Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

Siden dere venter barn ville jeg prøvd å jobbe med forholdet. Vær åpen med henne om dine ønsker og behov. Dere kan også søke hjelp hos en samlivsterapeut.

[AnonymBruker]

Snakk med henne! Fortell henne alt.

Kvinner klager jo på konfliktsky menn hele tiden, så hvis du tar det opp er du iallefall ikke konfliktsky.

Jeg har konfrontert henne med sexen og de tomme løftene hun gir. Hun kan lett si en dag : bare vent til vi kommer hjem du, jeg skal ri deg til himmels ! Så kommer vi hjem og hun er da for "sliten".orker ikke ditt orker ikke datt. Det har hendt utallige ganger at hun planla det med mat og film og "kos" men at hun sovnet under filmen og var derfor for sliten til alt annet. Du tenker sikkert nå at hun var sliten etter å ha stelt i stand mat? Nei det gjør vi som regel sammen:) dette endte med en helvetes krangel og at hu saatneste gang jeg tok opp sexen kom hun bare til å gå for hun ville ikke høre det engang!😒 Så ja vi er et parsom kan snakke om ALT mulig bortsett fra det.. Når hu gjør noe feil nei daer det ikke lov å klage men når jeg gjør noe "feil" da er det et problem vi må fikse...

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

[AnonymBruker]

Siden dere venter barn ville jeg prøvd å jobbe med forholdet. Vær åpen med henne om dine ønsker og behov. Dere kan også søke hjelp hos en samlivsterapeut.

Blir nok ikke brudd. Kjærligheten er der enda, bare noe småfiks vi må få på stell før det blir perfekt:)

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

[himmeloghav]

Blir nok ikke brudd. Kjærligheten er der enda, bare noe småfiks vi må få på stell før det blir perfekt:) Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

Høres bra ut! Lykke til!

[Gjest Lille-pus]

Du har rett.. Men hvordan tar jeg det opp på en måte hun ikke skal reagere på? Vil jo ikke såre henne ved å si at hun har feilet med å gi med tilfredstillelse og nærhet nok nå som hun er full av hormoner? :/

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

Det er 2 måter å ta opp noe man synes er et problem.

Den ene måten er å fortelle at man synes den andre feiler fordi vedkommende...list opp feil og mangler.

- resultatet av dette er at den andre går rett i forsvar og vranglås. Ørene lukkes og forsvarsmuren heves.

Den andre måten er å fortelle hvordan man selv føler seg, slik paret har det akkurat nå. Typisk "Jeg føler meg så lite sett og verdifull slik vi har det nå. Det gjør meg trist og lei meg. Jeg synes ikke det er godt å ha det sånn. Hvordan synes du vi har det?"

- da får du fortalt hva du føler, hva dagens situasjon gjør med deg som menneske.

Og du får gjort det uten å legge all skyld på den andre.

For det kreves 2 for å ha et godt samarbeid, det holder ikke med 1 alene.

[Beccy87]

Nå ser jeg bare flere og flere sliter med det samme, en kjæreste, en samboer eller ektefelle som ikke har de samme lyster og begjær som vi har. Hva faen skjer? Jeg er i den situasjonen og har vært der i over et år. Uansett hva prioriterer hyn alt fremfor å spare litt av energien til å gi sin kjære samboer tilfredstillelse. Jeg er mann på 22 år og mitt mål når jeg har sex er og sørge for å tilfreddtille henne på best mulig måte, men hun sier hun ikke trenger det at jeg kan bare komme når jeg vil de gangene vi har oss... Jævlig gøy å høre at jeg kan bruke henne som en spermdunk. Dette gjør at jeg også mister lysten.

Jeg kan ikke la være å gå inn i tankene når alt kommer til alt. Det er og har ALLTID vært jeg som har tatt initiativet bortsett fra noen få ganger, om vi dusjer sammen kan jeg bare prøve meg på litt kod. Nærhet uten sex. Vi kan stå der i noen sekunder før hun trekker seg unna med samme unnskyldning. "Skal vi skrubbe ryggen din?"

Vi venter barn nå og flott er det, men jeg er redd hun ble gravid med vilje. Hun sluttet helt med p-pillene selv om hun mener noe helt annet. Vi var på tur og hun måtte ta med etcnytt brett et brett som ikke engang var åpnet når vi kom hjem flere dager senere. Jeg får høre at jeg er for god for henne, at jeg er en snill mann som ønsker alle kun det beste, og med mangelen på lyst,begjær,nærkontaktcog initiativ fra hennes side føler jeg meg usexy, motbydelig og rett og slett litt lurt... Jeg ble sammen med denne jenta fordi jeg trodde vi følte det samme for hverandre men det er tydelig at det er jeg som er den som gir og gir. Jeg tror nemlig hun er med meg bare fordi fremtiden da er så sikker. En god far og en snill kjæreste som stiller opp fof henne uansett hva. Jeg begynner på jobb på ettermiddagen likevel står jeg opp om morgenen for å kjøre henne til jobb. Jeg holdt meg våken til langt utpå natt når hun var russ så jeg kunne hente henne hvor vi da senere skulle "kose oss" når vi hadde kommet oss til henne, det endte med flere stopp på hjemturen fordi hun måtte spy gang på gang. Så mange tomme løfter, så mye likegyldighet at jeg blir gal. Om jeg sier jeg ikke orker blir hun nærmest sur, jeg som er syk orker mer enn hun gjør. Så hvorfor er det så lett for dere som "ikke orker akkurat nå"? Men likevel kan dra ut med vennene deres og feste til dagen derpå? Et samleie krever da ikke såpass med energi, jeg begynner å lure på om dett er meg hun vil ha, eller de.

Hun drikker ikke nå som hun er gravid men dette er historien alt i alt. Tenk litt lengrexnedte gang du sier du ikke orker, som regel har vi gjort alt for deg dagen før utrn en gang å nøle, nå er det jammen meg vår tur til bli behandlet som kongelige. Jeg dkal ihvertfall slutte å gi. Jeg har gitt alt til nå uten at det har hjulpet noe særlig. Forholdet går såvidt å jeg kjenner frustrasjonen for mye. Så jeg skal slutte å stille opp på flekken når hun roper eller ringer.. Jeg er som sagt drittlei av å bare gi og gi og sjeldent få tilbake....

Anonymous poster hash: 5c1d7...43f

Når jenter sier de ikke orker er det som regel ' vi har ikke lyst' de mener, men ikke tørr å si.

Om dette skjer flere ganger over lengre tid vil jeg tro det er fordi:

Enten har de ikke lyst fordi de ikke føler sexen er god nok, altså værdt tiden de ligger der og later som om du har det bra...

eller fordi de ikke lengre har lyst på mannen sin, i den forstand at de ikke lengre har følelser og da ser på mannen mer som en venn, og det derfor igjen ikke kommer noe godt for dem ut av en runde i senga. (det er altså grunnen til at de vil at du bare skal kjøre på og 'bli ferdig med det')

Litt kjedelig at dere nå skal ha barn sammen, men desto mer grunn til at dere må sette dere ned og du må konfrontere henne med hva du føler og tenker. Om du synes det er vanskelig kan du jo kanskje starte med å vise henne denne tråden og se hva hun sier?

Lykke til!

[AnonymBruker]

Vel.

Dette blir ikke på noen måte bedre med en baby i bildet.

Søvnmangel, stress og det faktum at dere begge kommer til å ha en baby klistret på dere hvert sekund av dagen er ikke kjent for å øke energinivå og sexlyst.

Selv jeg som har ustanselig apetitt klarer meg fint med et par ganger i uka nå som babyen er under året.

Har du vurdert å ta noen timer på familievernkontor med henne? Dere sliter jo med mer enn bare sex. Og det blir ikke bedre av seg selv.

Anonymous poster hash: 9866b...1ac

[Gjest Lille-pus]

--- snip-----

Litt kjedelig at dere nå skal ha barn sammen, men desto mer grunn til at dere må sette dere ned og du må konfrontere henne med hva du føler og tenker. Om du synes det er vanskelig kan du jo kanskje starte med å vise henne denne tråden og se hva hun sier?

Lykke til!

Kanskje verbet 'å konfrontere' brukes annerledes enn det innholdet det har?

- men 'å stille henne til veggs' med dine følelser og tanker tror jeg er svært uklokt. Og spesielt i den situasjon hun faktisk er som gravid med hormoner som raser i kroppen.

Resultatet av en klassik konfrontasjon har alt for stor sannsynlighet for å bli at hun går rett i forsvarsmodus og du får en pakke med ikke-veloverveide beskyldninger og påstander i retur.

Hele hensikten må være å unngå konfrontasjon, men å få en gjensidig forståelse for den andres situasjon slik at man sammen klarer å finne veien ut av dette uføret.

Ikke umulig at en nøytral 3dje part vil være til stor hjelp.