Dilemma eksamen og familie og venner skjønner ikke at jeg må prioritere!

[AnonymBruker]

Jeg har et forferdelig dilemma som snart spiser meg opp! Jeg jobber 100% og har begynt på skole på kvelden i tillegg. Jeg gikk inn i dette med åpne øyne og viste at dette vil bli mye jobb, men mitt problem er altså ikke all jobbingen, men familie og venner som blir sure fordi jeg ikke kommer på fest og bursdager, kafeer og vinklubber! Min mor er kjempe snurt nå fordi hun har bedt hele familien på helgetur og jeg har sagt at jeg må ha med bøkene men kommer på middager, frokoster osv... Hun kalte meg egoistisk, og at hun hadde lagt mye penger i denne turen- jeg behøvde vel ikke så god karakter at jeg måtte ofre alt sosialt... Vurderer nå å slutte på hele skolen, og er bare lei meg for at folk ikke kan forstå at jeg ønsker dette virkelig, at de kan greie seg fint noen år uten meg på alle tilstelninger- jeg er jo ikke dø!

Anonymous poster hash: 0789c...e94

[Haugenjenta]

Gjør det klart og tydelig at du kommer til å prioritere annerledes i et par år, men at du ikke kommer til å eksludere de helt.
At dette er faktisk noe DU ønsker og gjør for DEG, og at det hadde vært fint med litt støtte og motivasjon.
Ikke føy deg etter dem!

[Poppie]

Mener du at du aldri skal dra på noe sosialt de neste årene? Da skjønner jeg de reagerer.

Hva med å si "jeg kan ikke komme på vinklubben neste uke, men jeg kommer i bursdagen uken etter!"

Det handler om å gi og ta i alle forhold

Jeg hadde glatt droppet helgetur om jeg følte at jeg måtte bruke tiden på å lese, men hadde foreslått noe annet vi kunne gjøre senere istedet.

Snakk med dem ordentlig om det og kom frem til et kompromiss. Livet skal ikke bare være lesing og jobbing, det er lov å ha det litt gøy underveis

[AnonymBruker]

TS her... Nei, jeg dropper ikke alt sosialt men nesten. Jeg prioriterer konfirmasjon, bursdager med runde tall, bryllup osv. Hvorfor ikke bare respektere at jeg ønsker noe annet akkurat nå? Jeg har forsøkt å sagt det og omkvedet er- "ja, det skjønner jeg, du må si det som det er til folk, men du kommer til meg vel på lørdag?" Det jeg sier gjelder liksom alle andre og ikke dem! Så sier de at jeg sliter meg ut, men det som sliter meg ut er alt naget jeg får ved å ikke ha tiden til dem... Poenget er at jeg ikke har det gøy når jeg vet at jeg bør lese , alle sosiale ting jeg deltar på nå før eksamen er rein plikt for min del og ikke noe annet.

Anonymous poster hash: 0789c...e94

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det samme problemet med faren min som ikke har utdanning selv. Det siste året har jeg måttet prioritere masteroppgaven, og han skjønner bare ikke hvor mye jobb det er, at jeg må legge meg tidlig osv, for selv er han uføretrygdet og kan legge seg og stå opp når han vil.

Jeg har gjort det klart i god tid og er tydelig hver måned om de forskjellige fristene jeg har. Sier for eksempel at "denne måneden har jeg mye, men jeg kan ta meg fri to dager, hvilke passer best for deg?". Kan du prøve noe sånt?

Anonymous poster hash: f5b08...25b