Jeg får ingen venner på studiet

[AnonymBruker]

Jeg er 24 år og går første året på en høgskole i en av de store byene i Norge.

Problemet startet nok allerede i fadderuken. Jeg drikker ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke KAN, på grunn av livsnødvendige medisiner jeg tar.

Første dagen i fadderuken var jeg med, men jeg ble så lei av å måtte forklare hvorfor jeg ikke drakk. De syntes det var ustyrtelig morsomt at jeg ikke gav etter for drikkepresset. Jeg hadde ikke lyst til å fortelle dem om medisinene og sykdommen min, så jeg sa bare at jeg valgte å ikke drikke. Jeg ville at de skulle bli kjent med meg før jeg eventuelt skulle brette ut om grunnene.

Etter dette, hadde jeg ikke lyst til å være med. Det er ikke kjekt å bli latterliggjort fordi man ikke drikker alkohol. Det å måtte forsvare det at jeg ikke drakk med nebb og klør, gjorde meg både lei meg og fortvilet.

Jeg håpet at det skulle være lettere å få kontakt etter fadderuken, men der tok jeg feil. Da hadde det allerede dannet seg grupperinger (og ja. Jeg går på et sterkt kvinnedominert studium).

Vi ble plassert i samarbeidsgrupper vi skal være i så lenge vi går på skolen. De unngår meg i gangene, snakker bare med meg når de er nødt (i forb med gruppearbeid ol.) Ellers går jeg alene rundt på skolen. Jeg har prøvd å få kontakt med andre, men det virker som om alle har fått "sin gjeng".

Til å begynne med, prøvde jeg å prate med kjente ansikt på bussen, men fikk straks erfare at de ikke var interessert i dette. En dag satt jeg meg ned ved siden av en på samarbeidsgruppen min. Jeg sa hei, hun så på meg, og puttet demonstrativt ørepropper i ørene og skrudde opp musikken. Da gav jeg opp.

I lunsjen sitter jeg alene, i forelesningene sitter jeg alene, og jeg går til og fra skolen alene.

Jeg tør ikke prøve mer. Jeg er usikker, redd, fortvilet og lei meg. Jeg bor heldigvis i hjembyen og har gode venner på fritiden, men det er forferdelig sårt å være "loner" på skolen.

Jeg ba om et møte med veileder og spurte om jeg kunne få bytte samarbeidsgruppe, men da fikk jeg beskjed om at: "jeg må lære meg å jobbe med alle typer mennesker, for slik er det jo i arbeidslivet og..." Jeg hadde lyst til å si at om jeg hadde møtt slike mennesker på en arbeidsplass, hadde jeg byttet jobb, men turde ikke si det. Sa at jeg ikke følte vi kom til å ha noe godt samarbeid, men jeg skjønte at vi ikke kom til å komme noen vei.

Når vekkerklokken ringer, gruer jeg meg til å stå opp for å møte en ny dag i ensomhet. Jeg elsker studiet, men det tærer på meg å vite at jeg ikke har noen venner der.

Jeg har lyst til å brøle til dem, spørre dem hva jeg har gjort mot dem for å få dem til å mislike meg, men det tviler jeg på ville gjort ting noe bedre. Det er mange 19-åringer der, så jeg kan til en viss grad forstå deres umodenhet, men jeg er langt fra den eneste som er i midten av tyveårene.

Hva er galt meg med? Er jeg for stygg? for dum? for rar? hvorfor har de lagt akkurat meg for hat? Jeg nekter å tro at jeg var den eneste som ikke deltok i fadderuken.

Jeg har ikke lyst til å legge meg, fordi jeg vet at jeg vil ligge våken til langt på natt med en stor klump i halsen.

Er det noen som har noen trøstende ord, eller som har hatt det på samme måten? Hva skal jeg gjøre? Jeg går på drømmestudiet, og elsker fagene, men det sosiale tar knekken på meg. Burde jeg bare slutte?

Anonymous poster hash: fc4c9...e4b

[Okapi]

Jeg gikk gjennom det samme, bortsett fra at jeg ikke var spesielt interessert i studiet. Prøvde en hel masse ting, men fant aldri noen løsning på det, og nøyde meg heller med det jeg fikk til at sosialisering på andre arenaer. Lett var det aldri, og er vel fortsatt litt bitter angående det der, men det går iallefall an å holde ut.

[AnonymBruker]

Å guuud... Nå kom det i hylende fart tilbake til meg hvorfor jeg rømte landet for videre utdanning. Norsk drikkekultur, - angående de som ikke drikker altså, er så vanvittig smålig at man nesten får lyst å grine..
Nei du slutter søren meg ikke! Viss du elsker det så fortsetter du, du skal ikke gi opp drømmen om utdanning fordi resten av klassen er umodne bitches! Snakk med veileder igjen, foreleser, student representant? At veilere ikke skjønner problemet er også usmakelig, og viss han/hun etter flere møter ikke gir mer hjelp så si du vil ha ny.
Dette kommer du deg gjennom! Som sagt du har venner utenom, fokuser på de og begrav nesa i bøkene og få klassens beste karakterer? :D Viss de andre i gruppen ikke samarbeider med deg mtp skolearbeid så sier du straks fra for slik oppførsel går ut over dine karakterer. Slike folk er det best å drite en lang en i, ikke la dem ødelegge dagene dine . Vær vennlig til dem og er de voksen nok så er de vennlig tilbake, viss ikke så fortjener de ikke tiden din!

Anonymous poster hash: 77a64...6f8

[AnonymBruker]

Av erfaring, så vil jeg si at det er veldig viktig å delta i fadderuka. Drakk ingenting, men ble likevel kjent med folk.

Anonymous poster hash: c9793...1df

[Amy Pond]

Har ikke noe spesielt råd akkurat nå, ville bare gi deg en klem.

[Gjest Silverstream]

Av erfaring, så vil jeg si at det er veldig viktig å delta i fadderuka. Drakk ingenting, men ble likevel kjent med folk.

Anonymous poster hash: c9793...1df

Skjønner ikke viktigheten av denne, ingen i faddergruppa mi henger sammen og vi oppfører oss som om vi aldri har sett hverandre før. Gjorde det ikke noe bedre at man fikk faddere/fadderunger fra andre studier enn en selv .... Jeg fant meg venner i forelesningssalen, faddergruppa var bare tull når det kom til å etablere vennskap.

[AnonymBruker]

Har det på akkurat samme måte som deg!

Endt opp med at jeg sitter alene i klasserommet også, fordi jeg er tidlig ute og ingen setter seg på samme rad som meg??). Har til og med satt meg med noen som fysisk snudde stolen med ryggen mot meg i pausen.

Har skjønt at det ikke er meg det handler om, men det er veldig sårt å vandre alene i gangene og på skolen. Også 24 år! Har funnet en som... gidder å snakke med meg om ikke "gjengen" er på skolen.

Utover det finner jeg meg en plass i kantinen/lesesal og får gjort mye skolearbeid. Jeg tenker at sosialiseringen ikke er viktig, så lenge en har venner i samme by som man kan være med på fritiden.

Har selv gått på tre ulike studier, med maaange forskjellige mennesker. Dette er det første studiet jeg blir holdt utenfor, AV ALLE!

Anonymous poster hash: 2634b...04c

[AnonymBruker]

Skjønner ikke viktigheten av denne, ingen i faddergruppa mi henger sammen og vi oppfører oss som om vi aldri har sett hverandre før. Gjorde det ikke noe bedre at man fikk faddere/fadderunger fra andre studier enn en selv .... Jeg fant meg venner i forelesningssalen, faddergruppa var bare tull når det kom til å etablere vennskap.

Du om det...

Anonymous poster hash: c9793...1df

[Gjest Silverstream]

Du om det...

Anonymous poster hash: c9793...1df

Flere enn meg faktisk. Så nei, det er ikke alltid slik at man får venner i faddergruppa si, det var det jeg skulle komme frem til.

[Summers]

Vært der og er der sjæl.

Men det er ikke noen foreninger du kan være med i eller noe?

[AnonymBruker]

Flere enn meg faktisk. Så nei, det er ikke alltid slik at man får venner i faddergruppa si, det var det jeg skulle komme frem til.

Enig, fadderuka var heller ødeleggende..

Anonymous poster hash: 2634b...04c

[AnonymBruker]

Flere enn meg faktisk. Så nei, det er ikke alltid slik at man får venner i faddergruppa si, det var det jeg skulle komme frem til.

Nei, så klart gjelder det ikke alle. Merket likevel veldig godt at mange av de som ikke deltok i fadderuka og på andre sosiale arrangement falt utenfor.

Anonymous poster hash: c9793...1df

[AnonymBruker]

Vært der og er der sjæl.

Men det er ikke noen foreninger du kan være med i eller noe?

Det fungerer, så ts kunne prøvd det, men det løser ikke situasjonen over å være alene. Foreningene er utenom studiet og for sosial skyld på fritiden.

Anonymous poster hash: 2634b...04c

[AnonymBruker]

Latterlig at voksne mennesker ikke evner til å godta at andre ikke drikker. Og tragisk at man må ha en unnskyldning for at det skal "godtas". Mange som hadde hatt godt av litt ordentlig skikk og bruk banket inn i den lille hjernen de tilsynelatende har. Man latterliggjør ikke mennesker fordi de ikke drikker. Det er ekstremt respektløst. For noen idioter.

TS= Nei, du skal ikke slutte fordi om det finnes slike duster.

Synes det er du som er den mest oppegående og vettuge her og all respekt til deg.

Anonymous poster hash: a3f51...568

[AnonymBruker]

Takk for støttende ord. Jeg ser ikke poenget i å engasjere meg i noen foreninger. Jeg HAR venner... bare ingen på skolen.

Jeg gruer meg forferdelig til i morgen. Da er det gruppearbeid igjen. jeg kunne likegjerne vært usynlig.

Det jeg lurer mest på er egentlig hva jeg har gjort galt. Er virkelig drikking alt i dagens samfunn? Trodde ikke at fadderuken skulle bety så mye, og jeg prøvde jo. De som påstår at det er mindre drikkepress enn tidligere i fadderuken, har nok ikke sett fadderukene på min skole

Anonymous poster hash: fc4c9...e4b

[AnonymBruker]

TS over

Anonymous poster hash: fc4c9...e4b

[altflyter]

[Summers]

Takk for støttende ord. Jeg ser ikke poenget i å engasjere meg i noen foreninger. Jeg HAR venner... bare ingen på skolen.

Anonymous poster hash: fc4c9...e4b

Studentforeninger, da får du jo venner på skolen.

[AnonymBruker]

Studentforeninger, da får du jo venner på skolen.

Men ikke nødvendigvis i klassen.... Er vel det som er problemet her

Anonymous poster hash: fc4c9...e4b

[Gjest Herr Heftig]

Prøv å bli venn med guttene i stedet. Det er mye enkeler å bli venner med noen av det motsatte kjønn etter at folk har gruppert seg, sammenlignet med folk av samme kjønn.

Hvis du liker å trene burde du late som om du ikke er så flink og kunne trenge en gratis PT.