Mormor vs farmor

[AnonymBruker]

Ser i tråden om julefeiring og mange andre tråder som inneholder situasjoner hvor man må velge mellom mors foreldre og svigers. Det jeg lurer på er dere som mener at farmor blir nedprioritert til fordel for mormor etter fødsel, hvordan var deres svigermor etter fødsel? Var hun like støttende som din egen mor? Eller har dere ikke fått barn enda dere som slenger ut bastante meninger?

Min historie: jeg har et supert forhold til svigermor og ikke så nært forhold til egen mor. Før fødsel var jeg overbevist om at svigermor kom til å bli den største støtten. MEN, etter fødsel var svigermor kun opptatt av baby, baby og baby. Ble ikke spurt hvordan fødselen hadde gått, om formen min eller noe. Slik har hun fortsatt. Jeg hadde en vanskelig fødsel som endte med komplikasjoner for min del og som jeg slet med i lang tid etter fødselen. Svigermor trekker gjerne frem sin fødsel (som var normal, men det var såååå vondt), men når jeg forteller noe fra min fødsel hører hun ikke eller svarer ikke. Snakker bare bort temaet. Min mor derimot, har hatt to hovedfokus: baby OG jeg har gjennomgått en fødsel. Hun hjelper til og spør hva hun kan gjøre for meg. Er ikke rart man foretrekker egen mor i slike tilfeller...

Så dere som er bitre farmødre, eller mødre med sønner, kan dere ikke stille opp for svigerdøtrene deres etter fødsel hvis dere vil bli likestilte?

Vil dere bli behandlet som hennes egen mor får dere oppføre dere som om hun var datteren deres!

Anonymous poster hash: a8a91...bca

[AnonymBruker]

Så sinnsykt enig. Her slet jeg så mye med ammingen. Hadde lite melk og var så sår. Svigermor forventet besøk, men tok null hensyn til att ammingen tok usedvanlig lang tid. Bare masse fjas og babykos og der og da trengte jeg støtte og hjelp ellers var det tryggere å amme hjemme. Ingen hensyn til hvor sliten jeg var og hun gav meg dårlig samvittighet når vi var der en uke etter fødsel på søndagsmiddag. Vi kom i 12 tiden og dro ikke før 18 og da var jeg helt tappet for krefter og baby ble overstimulert og sov ikke mye den natten. Tydeligvis var jeg vanskelig som ville hjem før resten av selskapet. Min mor derimot kom med gode råd og hjalp med både sugetak og hele pakka. Lot meg bestemme når nok var nok og ble ikke snurt om besøket ble kortere enn forventet. Ble jo bedre da men den første tiden kunne jeg ikke ha feiret jul hos svigers.

Anonymous poster hash: 550d6...6ed

[Havbris]

Moren din har du kjent hele livet, svigermor kom inn i livet ditt mange år etterpå. Du kan ikke forvente at svigermor skal være lik din mor. At hun ikke oppfører seg slik du ønsker er det ikke så mye du kan gjøre med, men sammenlikningen blir som å sammenlikne epler og bananer.

[AnonymBruker]

Moren din har du kjent hele livet, svigermor kom inn i livet ditt mange år etterpå. Du kan ikke forvente at svigermor skal være lik din mor. At hun ikke oppfører seg slik du ønsker er det ikke så mye du kan gjøre med, men sammenlikningen blir som å sammenlikne epler og bananer.

Da må bare svigermor forvente att mormor blir foretrukket den første tiden. I hvert fall om man sliter etter fødselen

Anonymous poster hash: 550d6...6ed

[Havbris]

Da må bare svigermor forvente att mormor blir foretrukket den første tiden. I hvert fall om man sliter etter fødselen

Anonymous poster hash: 550d6...6ed

Svigermor kan aldri bli som moren din så det må hun nok akseptere ja. Men heldigvis finnes det mange utgaver av svigermor-rollen også. Kanskje du bare har vært litt uheldig?

[AnonymBruker]

Svigermor kan aldri bli som moren din så det må hun nok akseptere ja. Men heldigvis finnes det mange utgaver av svigermor-rollen også. Kanskje du bare har vært litt uheldig?

Mulig det. Hadde ett fint forhold til henne. Men hun er nok en smule selvopptatt og tenkte vell ikke over hvor mye det sliter på å ikke ha nok melk til babyen. Hvor mye tid det krevde å øke melkeproduksjonen osv. Ble bare stressa av henne noe som ødela enda mer for ammingen. Mamma var helt avslappet til det hele. Inviterte ikke hele familien på middag slik att jeg måtte sitte å smile på utstilling hele dagen. Så ja da foretrakk jeg å få råd og støtte av henne

Anonymous poster hash: 550d6...6ed

[AnonymBruker]

Da må bare svigermor forvente att mormor blir foretrukket den første tiden. I hvert fall om man sliter etter fødselen

Anonymous poster hash: 550d6...6ed

NETTOPP!!! Det er dette jeg mener! Innlegget var en liten utblåsning til de som mener farmor blir forbigått av mormor nettopp fordi man ofte får mer ro og hjelp hos sin egen mor. Men det ser ikke folk ut til å forstå i disse diskusjonene...

Og jeg har faktisk en av de bedre svigermødrene, men når til og med hun oppfører seg slik kan jeg jo tenke meg hva andre kan slite med...

TS

Anonymous poster hash: a8a91...bca

[AnonymBruker]

Moren din har du kjent hele livet, svigermor kom inn i livet ditt mange år etterpå. Du kan ikke forvente at svigermor skal være lik din mor. At hun ikke oppfører seg slik du ønsker er det ikke så mye du kan gjøre med, men sammenlikningen blir som å sammenlikne epler og bananer.

Jeg forventer ikke at hun oppfører seg likt min mor, men da forventer jeg at hun ikke blir fornærmet om jeg f.eks heller overnatter hos min mor før hos henne. Det er jo det mange ikke forstår i diskusjonene hvor det blir trukket frem at man favoriserer egen mor, f.eks julefeiringstråden.

Anonymous poster hash: a8a91...bca

[AnonymBruker]

Min svigermor dro like så godt til en annen verdensdel da vi hadde termin....

Anonymous poster hash: 9e413...a30

[Kontormus]

NETTOPP!!! Det er dette jeg mener! Innlegget var en liten utblåsning til de som mener farmor blir forbigått av mormor nettopp fordi man ofte får mer ro og hjelp hos sin egen mor. Men det ser ikke folk ut til å forstå i disse diskusjonene...

Og jeg har faktisk en av de bedre svigermødrene, men når til og med hun oppfører seg slik kan jeg jo tenke meg hva andre kan slite med...

TS

Anonymous poster hash: a8a91...bca

Herregud da, ro deg ned!!

Min svigermor stilte absolutt ikke opp nei. Hun var av den oppfatning at hun var gjest og jeg vertinne i tiden etterpå. Min egen bor var til stor hjelp rent praktisk, tok f.eks barnet slik at jeg fikk sove natten gjennom nå og da.

Jeg fikk en sønn, og når den tid kommer at han får egen familie stiller jeg gjerne opp, hvis jeg får lov av den nybakte moren.

[AnonymBruker]

Vi har kun en farmor, da mine foreldre er døde. Og hun har hele tiden gjort det klart at det er mormor hun egentlig er. Dvs datterens barn først -alltid! Våre kommer langt nede på prioriteringslisten. Og hun tar det som en selvfølge at det et sånn det skal være. Trist for oss som ikke har andre besteforeldre til våre barn.

Anonymous poster hash: 5face...c1f

[Gjest Phoenix]

Jeg fikk en sønn, og når den tid kommer at han får egen familie stiller jeg gjerne opp, hvis jeg får lov av den nybakte moren.

Samme her. Hvis jeg er velsignet, og får lov....

[Japp]

Samme her. Hvis jeg er velsignet, og får lov....

Jeg tror ofte det er dårlig kommunikasjon ute å går i disse tilfellene. Svigermor tørr kanskje ikke begi seg inn på litt mer personlig plan selv om hun ønsker. Svigerdatter sier ikke noe, men sitter skuffet tilbake. Hva med å ta en prat før fødsel?

[Gjest Phoenix]

Jeg tror ofte det er dårlig kommunikasjon ute å går i disse tilfellene. Svigermor tørr kanskje ikke begi seg inn på litt mer personlig plan selv om hun ønsker. Svigerdatter sier ikke noe, men sitter skuffet tilbake. Hva med å ta en prat før fødsel?

Min er seks år, snart syv år så jeg håper det er en prat jeg slipper unna i mange år!

Men jeg er enig i at det nok er dårlig kommunikasjon ute og går i mange tilfeller, men det er vell litt at det er en annen generasjon, også.. Etter min fødsel så var min mor den første som var uønsket. Maser om alt, kritiserer alt, klager på alt. Sånn så foretrakk jeg eks-svigermor som ikke våget å begi seg inn på ett personlig plan..

Endret 10. oktober 2014 av Poirot

[AnonymBruker]

Her også var svigers kun opptatt av baby, selv om vi begge nesten døde pga komplikasjoner.

Min mor derimot planla reise på termindato etter at hun hadde fåttt vite termindatoen. Hun reiste med sin 'nye familie' (hennes bonusdatter og hennes far). Min mors graviditeter hadde alle gått over termin, så rent genetisk tydet alt på at barnet også her kom til å gjøre det.

Ungen kom på termin, og tusen takk til personalet på sykehuset som var til ytterst stor hjelp i en meget vanskelig tid!

Anonymous poster hash: cfb44...c5f

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Min svigermor var veldig opptatt av baby, og kom hele tiden med sammenlikninger med da hennes sønner var (superenkle selvfølgelig) babyer... Hvis jeg fortalte at vi slet veldig om natten fordi hun skrek så mye og vi måtte mate/bysse osv, var svaret bare "dere skrek aldri om natten dere gutten min. Og hvis dere gjorde det, var det bare å si hyyysj nå må du sooove". Husker jeg var såå irritert tilslutt. Orket omtrent ikke ha besøk av henne, for jeg ble så lei meg etterpå.

Hun måtte også alltid nevne at det å føde var da ikke så veldig vondt. Noe som virkelig stakk rett i sjela mi, for jeg slet veldig etter en psykisk traumatisk fødsel, og slet med tanker om at jeg ikke taklet det mest naturlige i verden.

MEN det bedret seg veldig når barnet ble et par år, og nå er hun helt anderledes, og en stor ressurs:)

Virker nesten som babytiden/barseltiden for farmødre virker fjernere og at de husker mindre fra det selv enn mormorer? Eller er det bare at guttemammaer skal være så tøffe hele tiden?

Anonymous poster hash: 05d42...12f

[FrkHumle]

Jeg var veldig heldig med svigermor, men hadde et utrolig nært forhold til min egen mor også. For min del så var det helt greit å snakke om plager med begge to, og svigermor var helt fantastisk støttende. Hun var eldre enn min mor og opptatt av at jeg måtte hvile og slappe av mye (da hun fødte var det 14 dager sengeliggende som var fast), kom med ferdige middager og kaker så jeg kunne ha til besøk.

Min mor hjalp også til, men den store forskjellen var at jeg var tryggere på min mor, sånn feks turte jeg å hvile på sofaen mens hun var der uten dårlig samvittighet, og jeg kunne stå opp om morgenen og gå i truse (med gigableier i) og t-skjorte foran henne, men ikke foran svigermor.

Rett og slett mer komfortabel med min mor, selv om svigermor var verdens herligste. Opplevde ikke at svigers kun var opptatt av baby, de var like opptatte av at jeg hadde det bra.

[FrkHumle]

Virker nesten som babytiden/barseltiden for farmødre virker fjernere og at de husker mindre fra det selv enn mormorer? Eller er det bare at guttemammaer skal være så tøffe hele tiden?

Anonymous poster hash: 05d42...12f

Min svigermor snakket litt om dette en gang faktisk. Hun har kun gutter, og hadde savnet døtre å snakke med om "dameting", som fødsel, mensplager og overgangsalder. Jeg er veldig åpen om sånt, og hun sa at hun ikke var vant til å snakke om slike ting til guttene sine, derfor måtte jeg ikke tro det var unaturlig eller noe, det var kun vanen hennes. (Stakkars svigerfar som fikk sjokk første gang jeg sa jeg hadde menssmerter foran han.. Haha! Han var virkelig av den gamle skolen )

[AnonymBruker]

Her er det en STOR forskjell på min mor og svigermor. Mamma tenkte på mine og babyens behov, mens svigermor tenkte på sine. Hun kunne ikke forstå at vi ikke ville at hun skulle overnatte her noen netter dagen etter fødsel (jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter). For HUN ble sliten av å kjøre en time hver vei. Hun ville bli noen dager. Erfaringsvis løfter hun ikke en finger når hun er her, og venter på å få maten servert. Mamma kom innom med mat og drikke og ellers ting vi sa vi hadde behov for. Hun spurte hvordan formen var, mens svigermor bare la ut om hvor sliten hun var.

Både min mann og jeg oppsøker svigers minimalt

Anonymous poster hash: 99c24...ffe

[AnonymBruker]

Gjennom hele sv. skapet mitt pratet svigermor om to av sine tantebarn, som ventet barn samtidig med oss. Vi fikk vite alt om deres sv. skap og da mener jeg ABSOLUTT alt. Det var veldig lite interessant for meg, siden jeg overhode ikke viste hvem disse jentene var. Hun spurte ikke en gang om noe ang. meg og mitt sv. skap. Var ikke interissert når mannen min (sønnen hennes) prøvde å ymte frempå med noe.

Vi orka nesten ikke å ta tlf. når hun ringte tilslutt.

Etter fødselen fortsatte det likedan. Vi ble så dritlei av å høre om fødsel og etterhvert disse barna som gjorde sånn og slik. Hun ble fryktelig sur hvis vi ikke besøkte henne et x-antall ganger i uka, og da måtte vi være i et x -antall timer for å kalle det et besøk.

Vi fikk tilslutt bare så utrolig nok, og kuttet kontakten. Nå går hun rundt og klager til alle og enhver over hvor grusomt slem JEG er som ikke ta med seg barnebarna til henne. (Sønnen hennes, som heller ikke gidder å ha kontakt, nevner hun ikke. Det er MIN skyld.)

Anonymous poster hash: 85191...298