Noen som har slitt med stamming?

[AnonymBruker]

Dere som har slitt/sliter med stamming, i hvilken grad sliter dere? Er det åpenlys stamming, eller prøver dere å skjule det? Og hvordan har det påvirket livet deres, yrkesvalg ol.?

Jeg slet ekstremt med stamming når jeg var liten, gikk til talepedagog på barneskolen, uten at det egentlig gjorde noe for meg.
Det har alltid handlet om å ha ett trygt miljø rundt meg, for hvis jeg blir påvirket av nerver/stress, begynner jeg å stamme.
Prøver å skjule det så godt jeg kan i hverdagen, bytter ut ord i hodet mitt før jeg snakker, så ingen skal legge merke til det.

Holder nå på å utdanne meg også, innenfor helsesektoren, hvor man må bruke enkelte medisinske begrep og ikke bare kan "bytte ut ord" når man snakker med folk, og jeg er så redd for at dette ikke er noe yrke for meg og at ingen vil ansette meg. Ett eksempel er at jeg vil slite med å si "blodprøve", og hvordan skal det da gå?
Det er ingen som hører at jeg stammer til daglig, for jeg skuler det så godt, men det er som sagt i de tilfellene hvor jeg MÅ si ett spesielt ord, og da klarer jeg det ikke..
Har tidligere jobbet i kiosk, bar og eldresenter, og har der kunne snakke "fritt", så har ikke hatt det problemet.

Anonymous poster hash: 976a6...518

[AnonymBruker]

Har selv slitt med både åpenlys stamming og skjult stamming. Utdanner meg til å bli lærer. Har selv funnet ut at ærlighets fungerer best, både med venner, familie, jobb og studier. Jeg sliter med å si 3 og skal undervise matematikk, men det gikk greit i praksis, noen eksempler på tavla tok lengre tid enn andre, men jeg hadde fortalt elevene at jeg stamma. Det resulterte i at ingen lo, ingen fniste, alle venta og var hyggelig.

Det finnes en lukket facebookgruppe for folk som stammer der man deler litt erfaring.
https://www.facebook.com/groups/2432766281/

Har selv vært på arrangement i Oslo med Norsk Interesseforening for Stamme. Det er også å anbefale
www.stamming.no

Anonymous poster hash: 86b4b...4c5

[Try2]

i yngre dager.Ble kvitt det på egenhånd. Telte til tre. Har truffet på endel i svært høye stillinger som har slitt med det, og de har brukt hjelpeord. Stå på verden har gått fremover.

[AnonymBruker]

Jeg begynte å stamme som liten fordi et eldre søsken gjorde det. Er hvertfall det jeg har blitt fortalt. Jeg så veldig opp til søskenet mitt, og ville være som han, derfor begynte jeg også å stamme Så har det bare blitt sånn. Er veldig mye psykisk til meg da. Jeg begynte å stamme på spesielle ord fordi jeg ble så opphengt i de ordene at det ble en ond sirkel. Stammer ikke mye, og har veldig god kontroll. Mange av de jeg kjenner vet ikke engang at jeg stammer.

Når det kommer til utdanningsvalg så kommer ikke stammingen til å hindre meg mye. Har en jobb med mye kundekontakt, og det er ingen problem for meg. Havner i en slags rolle på jobb, og stammingen blir bare lagt på hylla og jeg gjør ting jeg aldri ville turt om jeg ikke hadde vært på jobb. Jeg skal gå sykepleien fra høsten av. Dette er noe jeg aldri ville valgt for noen år siden da jeg virkelig slet psykisk pga den lille stammingen. Men nå er jeg fast bestemt på at dette ikke skal hindre meg i noe som helst Det har heller aldri hindret meg sosialt eller når det kommer til kjæreste. Stamming definerer ikke meg lenger som et menneske, slik jeg følte det før.

Det er jo visse situasjoner som jeg hater, da. Presentasjonsrunder, framføringer osv. Det er vel det eneste jeg gruer meg til når jeg nå skal begynne på skolen, for DA sliter jeg

Anonymous poster hash: ec5a0...4a1