vanskelig forhold til mat

[AnonymBruker]

Jeg er i en vanskelig periode nå. og som om ikke det "vanlige" livet skulle være vanskelig nok. Så har jeg fått tilbake anfall.

Jeg har alltid hatt et rar forhold til mat. Dette er flere årsaker til det(trøstespising, tvangsfasting, forskjellsbehandling, alle fikk middag, mens jeg var for tjukk(barnskolen).

Jeg fikk rare vaner, ettersom jeg ikke viste når jeg skulle få mat sener. Det kunne av og til gå to dager til neste måltid.

Men dette er i fortiden. Nå med rekke rettsaker, voldsalarm og besøkforbud bak meg, så kan jeg si at det emosjonelle bagasjen som følger med den oppveksten jeg har hatt har jeg "dreisen" på.

Problemet er kostholdet. Hvis jeg er alene i en periode så går jeg helt amok på mat. 3 timer med kontinuerlig spising. Bruker alle pengene på mat. Det er ofte på natten eller kvelden. Det spiller ikke noen rolle hva type mat det er heller. Ukokt ris, tomat, brød, og selvfølgelig den tradisjonelle "trøstematen som is, sjokolade osv

Jeg vet ikke hva jeg skal gjør. Jeg kan ikke stoppe når jeg først har begynt. Det jeg kan gjør er forebygge slik at jeg ikke får de anfallene. Jeg har kontrollen når ting er normalt. men livet består jo av nedturer og oppturer. Jeg kan ikke forandre meg til en støvsuger, hver gang jeg sliter .

Jeg vet ikke om det bare er meg som sliter med mat på denne måten?

hva skal jeg gjøre?

Jente 22 år

Anonymous poster hash: f9c77...721

[AnonymBruker]

Jeg ville bestilt en time hos fastlegen og fortalt ham det som du forteller om her

Anonymous poster hash: 6374f...778

[Likeawoman]

Jeg er i en vanskelig periode nå. og som om ikke det "vanlige" livet skulle være vanskelig nok. Så har jeg fått tilbake anfall.

Jeg har alltid hatt et rar forhold til mat. Dette er flere årsaker til det(trøstespising, tvangsfasting, forskjellsbehandling, alle fikk middag, mens jeg var for tjukk(barnskolen).

Jeg fikk rare vaner, ettersom jeg ikke viste når jeg skulle få mat sener. Det kunne av og til gå to dager til neste måltid.

Men dette er i fortiden. Nå med rekke rettsaker, voldsalarm og besøkforbud bak meg, så kan jeg si at det emosjonelle bagasjen som følger med den oppveksten jeg har hatt har jeg "dreisen" på.

Problemet er kostholdet. Hvis jeg er alene i en periode så går jeg helt amok på mat. 3 timer med kontinuerlig spising. Bruker alle pengene på mat. Det er ofte på natten eller kvelden. Det spiller ikke noen rolle hva type mat det er heller. Ukokt ris, tomat, brød, og selvfølgelig den tradisjonelle "trøstematen som is, sjokolade osv

Jeg vet ikke hva jeg skal gjør. Jeg kan ikke stoppe når jeg først har begynt. Det jeg kan gjør er forebygge slik at jeg ikke får de anfallene. Jeg har kontrollen når ting er normalt. men livet består jo av nedturer og oppturer. Jeg kan ikke forandre meg til en støvsuger, hver gang jeg sliter .

Jeg vet ikke om det bare er meg som sliter med mat på denne måten?

hva skal jeg gjøre?

Jente 22 år

Anonymous poster hash: f9c77...721

Enig i kommentaren over. Dette høres ut som en overspisingslidelse, eller "Binge eating disorder" for å være korrekt. Veldig trist å høre at du har det slik, og dette kommer nok av det du beskriver om fortiden din. Mest sannsynlig er mange av disse tingene ubearbeidet, og du forsøker bevisst eller ubevisst å finne en løsning/stategi når du har det vanskelig/mister kontrollen/oversikten over livssituasjonen din.

Vær så snill å søke hjelp! Du har kommet langt allerede; ved å innrømme at du har et problem. Kjempebra:)

[PrinsesseNila]

Kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Jeg er fremdeles langt fra frisk, og har fremdeles anfall av binge eating dersom det skjer negative ting. Til daglig klarer jeg å holde meg ganske bra ved hjelp av å telle kalorier. Vet det ikke er optimalt, men det er den måten jeg har lært meg å fungere normalt på. På den måten vet jeg at jeg får i meg nok, ikke for mye og ikke for lite.

Har hatt et veldig tungt år det siste året (ekstremt dårlige nyheter ang helsen min, dødsfall i nær familie, neste-brudd ol.) og gikk opp 15kg på 2 mnd på grunn av det. Har nå gått ned nesten 10 av de igjen heldigvis, og det ved hjelp av kaloritelling.

Men jeg anbefaler absolutt en time til fastlegen der du forteller om dette, og gjerne blir henvist til psykolog. Det er ikke enkelt å ha det slik som dette, og det tærer virkelig på.

Lykke til og god bedring

[pantora]

Det beste du kan gjøre og det første du bør gjøre er å be om hjelp, som du allerede har fått råd om.

Er det sånn at du spiser mindre eller sulter deg etter å ha spist mye?

[AnonymBruker]

Du må gå til legen og fortelle ham/henne dette. Få hjelp til å takle vanskelige tider på en sunnere måte.

Anonymous poster hash: 0bf01...a40