Gå til innhold

Jeg blir sprø! Avlive katten(e)?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hva mener du TS skal gjøre da vist ingen vil ha de, pg situasjonen er mer enn hva TS orker og klarer??

Skal hun bare ha det sånn i rundt 10-20år til??

Hadde jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hadde jeg gjort.

Det har jeg utrolig lite tro på du. Ikke med mindre du faktisk har hatt en katt/hund som har gjort fra seg inne flere ganger daglig.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg utrolig lite tro på du. Ikke med mindre du faktisk har hatt en katt/hund som har gjort fra seg inne flere ganger daglig.

Jeg kan love deg at jeg ALDRI hadde avlivet et helt friskt dyr.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg gjort.

Syke, syke menneske. Er du og dine likesinnede fullstendig blottet for sunn fornuft? :sjokkert:

Anonymous poster hash: 852ee...378

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syke, syke menneske. Er du og dine likesinnede fullstendig blottet for sunn fornuft? :sjokkert:

Anonymous poster hash: 852ee...378

Javel?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan love deg at jeg ALDRI hadde avlivet et helt friskt dyr.

Problemet TS har med denne kattungen/ungkatten er ikke noe hverken denne katten eller familien kan leve med resten av kattens liv. Du snakker om at katten er helt frisk? Det er den nok ikke.

Selvfølgelig må man prøve å lete etter og finne årsaken til at det skjer, og teste ut råd og tiltak. Jeg er fremdeles overbevist om at disse tre kattene burde splittes, men å omplassere en aggressiv voksen katt, og en urenslig ungkatt er nesten helt umulig.

De kan også prøve feliway, bytte kattemat, prøve å holde kattene adskilt i huset, og skjekke hos vetrinær etter fysiologiske feil, men på meg virker det som om det meste er prøvd.

Katten bruker sannsynligvis "urensligheten" som et forsvar, en trygghet for seg selv og den prøver å vise seg dominant. For en barnefamilie å leve med en etterhvert voksen katt som tisser og bæsjer overalt inne er ikke bare asosialt, men uhygenisk og potensielt farlig. Det virker dessuten svært provokativt, ubehagelig og truende ovenfor de andre kattene.

Hvis ikke noe bedrer seg på en måned eller to, hvis ikke kattens vern eller andre som omplasserer katter kan ta den i mot, synes jeg det beste må være å avlive katten.

Det å ha husdyr, om det er katt, hund, sauer eller akvariefisk for den saks skyld, handler mye om at det er vi som har omsorgen for husdyret, det er vi som skal gjøre livet deres best mulig. Men det er også vi som har ansvaret for dyret. Det er dessverre ikke ansvarlig å fortsette å ha denne katten om problemet vedvarer.

Mulig du ville avskrive deg et slikt ansvar, men det ville i såfall føre til at dyrene ikke har det så bra som de burde.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Problemet TS har med denne kattungen/ungkatten er ikke noe hverken denne katten eller familien kan leve med resten av kattens liv. Du snakker om at katten er helt frisk? Det er den nok ikke.

Selvfølgelig må man prøve å lete etter og finne årsaken til at det skjer, og teste ut råd og tiltak. Jeg er fremdeles overbevist om at disse tre kattene burde splittes, men å omplassere en aggressiv voksen katt, og en urenslig ungkatt er nesten helt umulig.

De kan også prøve feliway, bytte kattemat, prøve å holde kattene adskilt i huset, og skjekke hos vetrinær etter fysiologiske feil, men på meg virker det som om det meste er prøvd.

Katten bruker sannsynligvis "urensligheten" som et forsvar, en trygghet for seg selv og den prøver å vise seg dominant. For en barnefamilie å leve med en etterhvert voksen katt som tisser og bæsjer overalt inne er ikke bare asosialt, men uhygenisk og potensielt farlig. Det virker dessuten svært provokativt, ubehagelig og truende ovenfor de andre kattene.

Hvis ikke noe bedrer seg på en måned eller to, hvis ikke kattens vern eller andre som omplasserer katter kan ta den i mot, synes jeg det beste må være å avlive katten.

Det å ha husdyr, om det er katt, hund, sauer eller akvariefisk for den saks skyld, handler mye om at det er vi som har omsorgen for husdyret, det er vi som skal gjøre livet deres best mulig. Men det er også vi som har ansvaret for dyret. Det er dessverre ikke ansvarlig å fortsette å ha denne katten om problemet vedvarer.

Mulig du ville avskrive deg et slikt ansvar, men det ville i såfall føre til at dyrene ikke har det så bra som de burde.

Ja. For all del. Jeg burde kanskje heller blitt avlivet da jeg brakk armen som 10 åring. Hadde det tross alt ikke optimalt da. Nei, melder meg ut her. Lykke til, TS.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. For all del. Jeg burde kanskje heller blitt avlivet da jeg brakk armen som 10 åring. Hadde det tross alt ikke optimalt da. Nei, melder meg ut her. Lykke til, TS.

Sorry, hvis du stiller i den kategorien som mener at et barn er nøyaktig like mye verdt som en katt, og at et dyr bør behandles akkurat slik man behandler et barn, forstår jeg meningene dine bedre. Men da er jeg redd for at dyrene du har ansvar for i verste fall kan komme til å lide unødvendig. Du er sannsynligvist veganer, og jobber sikkert for dyrevern organisajoner og det er kjempeflott, men virkeligheten vi lever i og virkeligheten i naturen er som du sikkert også vet ikke alltid så enkel og rosenrød.

Jeg har tatt til meg mange løskatter, brukt en hel sommer på å ale opp seks nyklekkede morløse andunger, brakt inn hardt skadete katter jeg har funnet, pinnsvin med brukket bein og skogsdue med brukket vinge etc etc til vetrinær og pleiet de hjemme så godt jeg kunne. Jeg redder frosk fra motorvei og legger ut mat til skrubbsultne rådyr hver vinter. Men det ansvaret man tar ved å ta vare på dyr går ikke ut på at dyret skal leve for enhver pris. Det er en faktisk en ganske så grusom tanke.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg utrolig lite tro på du. Ikke med mindre du faktisk har hatt en katt/hund som har gjort fra seg inne flere ganger daglig.

Det har jeg. Og jeg skjønner hvor frustrerende det er, men jeg ville aldri avlivet et friskt dyr. Men det er nå bare meg. Familien har hatt dyr gjennom hele oppveksten min, og det har vært utfordringer med dyrene. Det er det alltid, og de som ikke skjønner det: ikke skaff dere dyr. De er ikke kosebamser! (Dette er ikke myntet på deg TS, men dessverre så er det nå slik at altfor mange som aldri skulle hatt dyr, skaffer seg det, uten noe som helst idé om hva det innebærer). De blir syke, skadet og noen gjør fra seg innendørs.

Man finner roten til problemet og når man behandler årsaken (hvorfor tisser katten/hunden inne) og ikke symptomene (jeg fortsetter bare å tørke opp og håper at det problemet løser seg selv) så løser det seg som oftest.

Kan moren ha en hjerneskade? Det høres bare ikke normalt ut, dersom det er sant at katta alltid har vært sånn. Så et program på tv, det handlet riktig nok om problemhester, men den ene var helt sinnsykt aggressiv, og ingenting hjalp. De fant ut den hadde hjerneskade, og den måtte avlives. Dette var en hest da, som jo er langt farligere enn en katt, men likevel.

Anonymous poster hash: efbcd...c9d

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, hvis du stiller i den kategorien som mener at et barn er nøyaktig like mye verdt som en katt, og at et dyr bør behandles akkurat slik man behandler et barn, forstår jeg meningene dine bedre. Men da er jeg redd for at dyrene du har ansvar for i verste fall kan komme til å lide unødvendig. Du er sannsynligvist veganer, og jobber sikkert for dyrevern organisajoner og det er kjempeflott, men virkeligheten vi lever i og virkeligheten i naturen er som du sikkert også vet ikke alltid så enkel og rosenrød.

Jeg har tatt til meg mange løskatter, brukt en hel sommer på å ale opp seks nyklekkede morløse andunger, brakt inn hardt skadete katter jeg har funnet, pinnsvin med brukket bein og skogsdue med brukket vinge etc etc til vetrinær og pleiet de hjemme så godt jeg kunne. Jeg redder frosk fra motorvei og legger ut mat til skrubbsultne rådyr hver vinter. Men det ansvaret man tar ved å ta vare på dyr går ikke ut på at dyret skal leve for enhver pris. Det er en faktisk en ganske så grusom tanke.

Her sier jeg meg enig: Ikke til en hver pris. Men mener at man må drive med "feilsøking" og finne ut hva som virkelig er problemet/årsaken. At katten gjør fra seg inne er et problem som ofte kan løses! Men da må man finne ÅRSAKEN. Er den er frisk, er den kanskje er renslig hvis den bor et annet sted, kanskje den trives bedre hvis den er eneste katt osv., tiltak som ikke har blitt prøvd ut. Kanskje den klarer seg helt fint hvis den omplasseres? Nå er det jo et problem i seg selv å få den omplassert, og jeg ser den, men jeg synes likevel ikke det er et alternativ å avlive sånn uten videre.

Hva moren angår, så høres den ikke frisk ut. Det kan godt hende den ikke har det bra, og dermed bør avlives. Dette bør også undersøkes.

Anonymous poster hash: efbcd...c9d

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære TS! Ikke bry deg om alle svarene hvor dyret skal prioriteres for enhver pris.

Du har en uholdbar situasjon og helt realistisk så er det ingen som vil ha katter som er slik du beskriver, så å omplassere de er trolig helt umulig. Det beste for alle parter er selvfølgelig å avlive de.

Du har gjort ditt beste og trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å velge den løsningen.

Anonymous poster hash: caeae...ee7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange tips, jeg skal prøve det med annen sand eller bare avispapir. Jeg er litt redd for å stenge de inne i et rom fordi sånn på natten eller når jeg er på jobb er det jo gjerne 7-11 timer i strekk, og jeg er redd de skal begynne å kjede seg og begynne å ødelegge ting. Men jeg kan prøve å ha de på vaskerommet, der er det ikke så mye de kan ødelegge.

Jeg bruker sånn spray som skal fjerne all lukt og hindre at de gjør fra seg på samme sted etter jeg har fjernet avføringen. Den funker faktisk litt, hun pleier å unngå de stedene jeg nettopp har sprayet, men hun velger seg bare et annet område, så det løser jo på ingen måte problemet. Jeg har også mange lister nå som er farget av kattetiss og dette går ikke bort uansett hvor mye jeg vasker, så da må jeg jo eventuelt bytte lister for det har trukket inn mellom listene og gulvet.. og kanskje er gulvet også skadet. Det er en del skade på huset som jeg gjerne skulle vært foruten.

Jeg har prøvd å sette kattungen i kattedoen når jeg en sjelden gang har sett at hun er i ferd med å gjøre noe før det er for sent. Men hun vil ikke oppi der. Når jeg setter henne oppi vil hun bare ut igjen, så det kan jo være negative assosiasjoner.

Når det gjelder kattemoren ble hun sjekka nå i sommer hos veterinær i samme slengen som hun ble sterilisert, og det feiler henne ikke noe, ingenting som tilsier at hun skal ha vondt noe sted.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

Leste du svaret som kom over dette innlegget du skrev?

Anonymous poster hash: e6163...3a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Avliv eldstepissi. Hun høres ut som om er syk i hodet. En slik katt vil du ikke ha rundt ungene dine. Jeg hadde også avlivet problemkattungen, den kan jo ikke ha noe godt liv slik den holder på. Også hadde jeg beholdt den andre kattungen. Og fått den kastrert umiddelbart. Jeg ville også skiftet dyrlege, da en dyrlege som anbefaler å dytte kattesnuter nedi avføring og ikke utfører katrering før pissi er 8 mnd umulig kan være oppdatert innen faget sitt.



Anonymous poster hash: ba2c3...a6b
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg utrolig lite tro på du. Ikke med mindre du faktisk har hatt en katt/hund som har gjort fra seg inne flere ganger daglig.

Det er slike som de fanatiske katteforkjemperne i denne tråden som har en tendens til å bli crazy cat lady etterhvert...

Anonymous poster hash: ba2c3...a6b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange katter som er usikre gjør fra seg inne. Vi hadde en katt som var helt vill, klorte, bet, tissa i senga og var generelt umulig. Så ble han alenekatt fordi den andre og dominerende døde, og han slutta med all problemadferd. Fra å være en avlivingskandidat ble er han nå en pratsom kosekatt som kun gjør fra seg ute. Det er nemlig en del katter som misliker andre katter sterkt, og disse bør bo alene.

Så jeg ville nok forsøkt å få kattene omplassert. For meg er avliving absolutt siste utvei så lenge dyrene er unge og friske.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Leste du svaret som kom over dette innlegget du skrev?

Anonymous poster hash: e6163...3a9

Så visst ikke det. Men feliway har jeg prøvd og merket ikke noen bedring av det. Sånne dråper du nevner har jeg ikke prøvd, så er jo verdt et forsøk. Å sette matskålene der hun gjør fra seg kan bli litt vanskelig i og med at hun gjør fra seg så mange steder. Hun har langs veggen på hele vaskerommet, langs veggen under trappa på stua, i tillegg til langs en annen vegg på stua. Hun skifter mellom disse stedene. Jeg må i så fall sette massevis av skåler rundt om i stua og på vaskerommet da. Og så har vi alle stedene hun tisser og det er langt flere. I gangen, på vaskerommet, overalt på stua og på soverommene. Men jeg kan jo sette ut noen og se hva som skjer.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det kan hjelpe å omplassere kattungen som er renslig.

Det spørs om vi får omplassert henne da, det er ikke bare bare. Men vi vil beholde minst én katt, og det er synd å omplassere den katten som er helt uproblematisk. Jeg tror jeg først skal prøve å få moren ut av huset, og da er det mulig problemene med den andre kattungen løser seg. Jeg tror moren påfører ungene mye stress. Hun freser jo på dem bare de går forbi henne eller er i samme rom, og hun angriper dem når kattungene f eks bare går forbi eller også når de sitter i ro. Kattungene går egentlig fint sammen, de lekeslost litt, men på meg ser det ut som om det er nettopp lek, og ingen av kattungene har jo aggressiv oppførsel. Barna mine er veldig glad i kattungene og har mye glede av de, men kattemoren har de ikke så mye til overs for.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tidligere skrevet her men velger å skrive igjen da jeg i mitt forrige innlegg skrev at kattungene ble stuerene etter mye trening. Men det at de var urenslige i flere mnd førte til mye kostnader for oss i den leide leiligheten som vi hadde.

Selv om vi vasket gulvet hver gang etter de hadde gjort noe så trakk det all like vel mye kattetiss ned i gulvene og langs listene. Dette er noe vi ikke kunne vaske vekk og vi måtte påkoste å skifte mye av gulvet før vi flyttet ut. Selv om vi vasket før utflytting nøye med salminakk klor grønnsåpe og det som var og luftet godt tok det flere dager og bli kvitt kattepiss lukten. Så det er noe man og må tenke på her.

Jeg er egentlig i mot avliving men om de ikke blir noe bedre så er det vel ikke så mye annet valg om du ikke ønsker å påføre deg selv flere tusen i kostnader. Nå regner jeg med at du eier.. men det å skifte store deler av gulvet og lister og sånn blir en del lapper. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo også litt synd hvis barna aldri kan ta med seg venner hjem fra skolen/ evt blir mobbet fordi det flyter tiss og avføring. Eller at de må gå på skolen med klær som lukter. Så jeg synes ikke at det er verdt å beholde kattene til enhver pris. Håper du finner en løsning ts.

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...