Ukontrollert nervøs latter...noen andre som har det?

[AnonymBruker]

Dette er et merkelig problem/uvane jeg har hatt siden barndommen.

Noen ganger, når jeg føler meg ukomfortabel i sosiale sammenhenger eller bare nervøs kan jeg bryte ut i ukontrollerbar fnising mens jeg på innsiden bare vil stoppe, føler meg som en gal person!

Det skjer vanligvis rundt folk jeg kjenner men ikke står helt nær, og fortoner seg som dette:

-pinlig stillhet-

Meg: Tihihihihihihehehe..hahaha

Den andre personen: Hva er det?

Meg: Ingenting! (kanskje stille i noen sekunder/minutter) deretter: hihihihihihihi

Den andre personen: Hva er det som er så morsomt?

Meg: Jeg vet ikke,hihihihihihihihihihihi

Den andre personen: Er det meg du ler av??

Meg: Neeeeei. hihihihihihhihihhahahaha

Den andre personen: Seriøst! Hva er det????

Føler meg som en psyco når dette skjer og jeg ikke klarer å stoppe, og det at jeg faktisk ler av ingenting gjør at jeg ler enda mer. Og hjernen min begynner å spille av rare morsomme hendelser som har skjedd meg tidligere i livet.

Noen andre som kjenner seg igjen i dette og har noen råd? :/

Anonymous poster hash: d1aa9...d6b

[Dreamworld]

Har hatt det så ille selv da jeg var liten, lo av omtrent alt uansett hva og jeg gjør det enda men ikke som før.

Husker da jeg gikk hos en psykolog og alt jeg gjorde der var og le omtrent.

og når noen var sinte så kunne jeg ikke annet enn og le og det var ikke lett og holde inne.

Jeg er ikke sikker på åssen jeg fikk kontroll på det, men vil kanskje tro det var fordi jeg måtte flytte og ting ble alvorlig og sånn, så jeg viste liksom at jeg måtte skjerpe meg.

Men ihvertfall du er ikke alene, fniser hele tiden selv enda. mer enn jeg snakker siden jeg er en som har vanskelig med og snakke og sånn og det er ikke lett og tenke masse tull når man har pinlig stillhet med noen, da snakker man som ofte mye med seg selv

og det finnes alt for mange rare tanker som plutselig dukker opp, man må liksom bare prøve og tenke på noe annet og tenke på det om og om igjen og ikke det som er morsomt for det er jo ikke så morsomt når man ikke skal le, hehe!

Men kan jo også si at, det kan være plagsomt og ikke noe morro i noen tilfeller,

men jeg hører mye positive kommentarer om at jeg er en glad og fnisete jente. så det kan jo komme til slutt noe godt ut av det!

Endret 5. oktober 2014 av Dreamworld

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, si til personen at du kan begynne å le ut av det blå når du er stressa. Da slutter personen å være irritert på deg når du ler. Sier du ikke dette, så er det lett å bli irritert. "Ingenting" brukes jo når man ikke vil si hva det er.

Jeg kan begynne å le av ingenting, men de rundt meg vet det, så de begynner å le av at jeg ler

Endret 5. oktober 2014 av Evilposelos

[bebisss]

Jeg sliter med samme greia. Jeg kan plutselig tenke på noe morro og le, når andre da lurer på hva jeg ler av så føler jeg meg så dum at jeg ler enda mer, og da er det gjort, da spruter jeg ut i latter og klarer ikke stoppe. Var på hotellfrokost og så en litt morsom hendelse, vi var ca 9 stk rundt bordet og alle satt pent og rolig å spiste mens jeg bonstavelig talt lo så jeg grein gjennom hele frokosten, i en time! De kunne ikke prate til meg engang og kjæresten min ble flau og måtte be meg slutte, noe som fikk meg til å le enda mer.

Utrolig slitsomt, men bedre å le enn å gråte

Jeg er sånn type som ler lenge ettee vitsen er ferdig..

[AnonymBruker]

Noen andre som har det sånn? 

Anonymkode: ae0c9...a72