jeg spydde nettopp..

[AnonymBruker]

Dette blir ett "kort" referat av livet mitt de siste måendene, og håper virkelig noen tar seg tid til å lese/svare/hjelpe! Takk :-)

Jeg har alltid hatt ett veldig godt forhold til familien min, hvor jeg og søsteren min også alltid har vært bestevenner. Men av en eller aen grunn ville jeg studere i en annen by, som endte med at jeg flyttet 150 unna familien min.

Den første mnd var så gøy!! fadderuker å masse nye mennesker, for å ikke nevne den vakre byen jeg var blitt borger i. Jeg hadde også en god flørt(?) som bodde nermere meg etter jeg flyttet, en hva han var når jeg bodde hjemme. Skolen var ikke begynt for fullt, og jeg var en del med denne gutten. Jeg var også hjemme på besøk, noe som var deilig.

Plutselig snur alt seg. Jeg fikk ekstrem hjemlengsel. Jeg ville bare hjem. Jeg hang ekstremt langt etter på studiene, og jeg innså at det mest sansynlig ikke kom til å bli noe med flørten, selvom vi snakket hver dag (det gjør vi forsatt).

Så en dag skulle jeg ut. en helt vanlig dag. Etter noen misforsåelser gjekk jeg hjem fra byen, med utladet mobil. Plutselig ligger jeg på bakken. Med blod over hele ansiktet. En ekstrem smerte over hele hodet! Jeg springer hjem til leiligheten hvor det er selskap, og jeg bryter ut i tårer. Ingen av vennene mine har noengang sett meg slik. Jeg var nesten sikker på att jeg var overfalt, men som sagt husket jeg ingenting av "ulykken". Jeg ble hentet av ambulanse, og vidersendt til sykehus. Sårene i pannen kunne ikke skyldes fall, og de fleste legene var overbevist om at jeg var overfalt. Utenom overlegen da, som konkluderte med at jeg kanskje hadde besvimt, og tok sertvikatet ifra meg (var veldig mye styr rundt akuratt dette).

Jeg bestemte meg for å flytte hjem, og fikk støtte fra de aller fleste. Det værste var kanskje ikke overfallet (eller jo,..), men en stor rolle i livet mitt som ikke ville tro jeg hadde blitt overfalt. Denne personen var overbevist om at jeg hadde besvimt (etter tideligere tilfeller, flere år tideligere) og syntes kanskje det var like greit att jeg var uten lappen en stund. Jeg forklarte flere ganger att jeg ikke hadde besvimt. Det var akuratt som jeg husket det, selvom jeg ikke gjor det. Men uansett, spørsmålene jeg fikk tilbake var :"hva kan du ha truffet?" "har du vært svimmel i det siste?" osv. Å da jeg ville hjem, fikk meg full støtte av denne personen, med med: "er du sikker på at du vil gi opp så lett?"

Alt gjorde meg lei. absolutt alt. Idag satt jeg ute lenge. Bare satt under ett pledd og tenkte. Noen tanker som slo meg var att jeg måtte ned i vekt. Det har jeg egentlig tenkt på lenge, da. Så jeg gikk på badet. stappet fingrene i halsen, og klarte ikke å slutte før det bare var magesyre igjen. Jeg gikk på vekten før og etterpå, ingen forskjell. Uansett, det føltes så bra! og nå har jeg det egentlig bedre en hva jeg har hatt på en mnd. Og jeg tror jeg kommer til å spy igjen. og jeg trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 64501...6c1

Anonymous poster hash: 64501...6c1

Anonymous poster hash: 64501...6c1

[AnonymBruker]

Huff, håper du vil dra til legen og be om en henvisning til psykolog, lykke til

Denne tråden blir garantert stengt da spiseforstyrrelser ikke skal diskuteres her. Så dra til legen din!

Anonymous poster hash: 13fb0...0d4

[AnonymBruker]

trist historie.. men enig med hun over, du burde bli henvist til psykolog!

Anonymous poster hash: 64501...6c1

[AnonymBruker]

slutt å suns synn på deg selv, gjør noe med problemene.

Anonymous poster hash: 64501...6c1

[Wonderbitch]

Det blir dessverre ikke noe bedre av å kaste opp, selvom det kanskje føler sånn der og da. Som de over sier, få henvisning til psykolog som du kan snakke med om disse tingene! Det hjelper ofte å prate ut og få orden på tankene. Og å få litt perspektiv på ting:-)

[vestre]

trist historie.. enig med de over, du bør gjøre noe med problemene dine. Forstår dine valg veldig godt, men å straffe deg selv på den måten er ikke rett.

[Gjest brutal_mann]

Hvis du er smart så tar du dette med og viser til legen din. Du trenger hjelp til å få sortert en del tanker og følelser. jeg tror nok det er mer en bare det som skjedde i fylla som ligger til grunn her. Måten du forteller på gjør at en sitter igjen med en følelse at det var masse som ikke var greit før du overhode flyttet. Ta vare på deg selv er du grei og oppsøk legen så fort som overhode mulig.

Når du kommer så langt at du faktisk skal gå til legen vil du nok føle deg teit og bagatellisere det hele og fortelle deg selv at du har det jo fint og at du ikke trenger hjelp. du kommer nok til å tenke at dette er jo bare bagateller som vil bli ledd av. Tro meg, det er det ikke, dette er veldig alvorlig og du trenger hjelp.

[ninuska_]

Kjære trådstarter,

Jeg stenger nå tråden din da vi ikke kan passe tråden din og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. I tillegg vet vi ikke noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg ser at du har fått en del tips allerede, og jeg vil også formidle telefonnummeret til http://www.iks.no, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan gi deg gode og nyttige råd på veien.

Lykke til,

ninuska_, mod