når far bor i bokollektiv

[Gjest Blondie65]

Uansett så er ikke det tilfellet her siden far lever i en midtlivskrise og lever ut en selvvalgt hippiedrøm Anonymous poster hash: ded8e...5b1

Trådstarter gjør det til et generelt problem at far og barn deler soverom. Ergo er det relevant.

[AnonymBruker]

Trådstarter gjør det til et generelt problem at far og barn deler soverom. Ergo er det relevant.

Det er ikke relevant all den tid det kun er dine påstander som støttet opp om at mor har flådd far. Det er ingenting annet som tilsier at det er sant. Eller er din påstand at hun har flådd far OG at hun lyver om det?

Anonymous poster hash: ded8e...5b1

[Gjest Blondie65]

Det er ikke relevant all den tid det kun er dine påstander som støttet opp om at mor har flådd far. Det er ingenting annet som tilsier at det er sant. Eller er din påstand at hun har flådd far OG at hun lyver om det? Anonymous poster hash: ded8e...5b1

En gang til: mor mener - virker det som - at fedre som ikke har flere soverom er uegnet for samvær. Far har her valgt livsstilen - mange fedre har ikke valgt det. Det mor i denne tråden gjør er å avskrive samtlige fedre med kun et soverom som uegnede samværs fedre.

Og bare for ordens skyld: denne faren har valgt en boform som kanskje ikke er forenelig med samvær med et asbergerbarn.

[AnonymBruker]

En gang til: mor mener - virker det som - at fedre som ikke har flere soverom er uegnet for samvær. Far har her valgt livsstilen - mange fedre har ikke valgt det. Det mor i denne tråden gjør er å avskrive samtlige fedre med kun et soverom som uegnede samværs fedre.

Og bare for ordens skyld: denne faren har valgt en boform som kanskje ikke er forenelig med samvær med et asbergerbarn.

Du må ikke ta det ut av konteksten her. Det mor skriver om er at bokollektiv ikke er forenelig med et barn som har aspergers. Det er det kun ønsker å si noe om.

Du tar det hun skriver ut av kontekst og du lager dine egne tolkninger. Det står du selvsagt fritt til å gjøre, men sjangsen for at du bommer med en slik taktikk er ganske stor.

Anonymous poster hash: ded8e...5b1

[Gjest Blondie65]

Du må ikke ta det ut av konteksten her. Det mor skriver om er at bokollektiv ikke er forenelig med et barn som har aspergers. Det er det kun ønsker å si noe om.Du tar det hun skriver ut av kontekst og du lager dine egne tolkninger. Det står du selvsagt fritt til å gjøre, men sjangsen for at du bommer med en slik taktikk er ganske stor. Anonymous poster hash: ded8e...5b1

Hvis det er det mor mener uttaler hun seg helt usedvanlig klønete.

Jeg er forøvrig - det har jeg sagt flere ganger - enig i at boformen ikke er ideell for barnet med asberger. Men dette skyter mor inn som en bisetning etter å ha fortalt hvor upassende det er for barn å dele rom med sin far.

Endret 28. september 2014 av Blondie65

[minister-mio]

Trenger barn eget soverom for "selvmestrings følelse"?

[AnonymBruker]

Far til mitt barn bor også i bokollektiv med tre andre menn. Han har en sjefsstilling og tjener 3 ganger hva jeg tjener i året, så her er det ikke snakk om å ha blitt flådd på noen som helst måte hvertfall (vi var ikke gift heller for den saks skyld)

Jeg syntes det kan være problematisk i forhold til at de 3 andre som ikke har barn ikke forstår helt viktigheten av samværsavtalene og ofte kan finne på å invitere "gutta" (dvs andre kompiser) på sportskveld f eks med øl osv en kveld i samværshelgen og dermed har det oppstått situasjoner hvor pappaen har ringt meg å lurt på om ikke barnet kan sove hos meg isteden fordi "det blir så mye bråk". I lengden er det uholdbart å forholde seg til.

Kan godt se at det at sønnen din har aspbergers gjør at det blir problemer i forhold til de andre han bor med osv. Er ikke så enkelt for de å sette seg inn i problemstillingen kanskje og respektere at barnet er litt annerledes. Syntes kanskje ikke det var det smarteste valget å bo i kollektiv når man har barn med aspbergers akkurat.

Anonymous poster hash: e6f98...a74

[Harlekin]

Jeg må innrømme at jeg ikke synes kollektiv er et passende sted å bo med barn, men det er nok basert på min egen erfaring med og oppfatning av kollektiv - festing, bråk, alkohol- og rusbruk, felles kjøkken og toalett med meget dårlig renhold, osv. Barn fortjener ro, trygghet og stabilitet. Finnes det "voksenkollektiv" der det er ro, ingen bruk av rusmidler, rent og pent nok, da er det nok noe annet. Men jeg tror ærlig talt ikke det finnes så mange av dem rundtomkring.

Men sett bortifra dette, at dette er et "skikkelig" kollektiv, så spiller det vel ikke noen rolle hvor bra det er, dersom det ene barnet her ikke klarer å slå seg til ro der. Da synes jeg far burde finne seg sitt eget lille krypinn. Ta en tur til familievernkontoret og ta samtalen der?

Men å dele rom med far, det synes jeg ikke er noe problem. Barn MÅ ikke ha egne soverom.

Endret 29. september 2014 av Harlekin

[AnonymBruker]

Uansett så er ikke det tilfellet her siden far lever i en midtlivskrise og lever ut en selvvalgt hippiedrøm

Anonymous poster hash: ded8e...5b1

Dette er bare mors vurdering av situasjonen. Og siden de er ekser har hun uansett ikke fullt innsyn i hans liv.

Anonymous poster hash: 48445...f98

[AnonymBruker]

På generell basis: det finnes nok av fedre som har vært økonomiske tapere etter et brudd hvor det eneste de har hatt råd til er en ett roms hybel - lite egnet for barn. Dette fordi barnas mamma ble sittende igjen med huset uten at far fikk en krone.

Hvis det å bo på hybel i seg selv er et tegn på å være en dårlig far så er det en del mødre som bør gå litt i seg selv slik at begge foreldre har råd til en ok levestandard med flere soverom.

Men: når man har et barn med spesielle behov er det klart at man må komme til en løsning som fungerer. Så hvis en ser bort fra din fobi mot at far og barn sover på samme rom, er det all grunn til å se på hvordan samvær med dette barnet skal løses. Jeg tenker at barnet uten asbergers fint kan leve med en far i kollektiv (jeg antar at hippie tilværelsen i kollektivet ikke medfører rusede personer som har seg foran barn, og andre negative assosiasjoner man kan ha til hippietilværelsen). Men barnet med asbergers må kanskje løses på andre måter - f.eks med samvær hos hans foreldre eller lignende. Her er det lurt med en spesialists uttalelse.

Ellers kan det jo være at dine fobier skinner gjennom her og at du lager problemer der de ikke finnes.

Ikke alltid - noen ganger blir fedrene flådd. Og noen ganger har de selvsagt skapt situasjonen selv.

At barnas beste brukes som brekkstang for å overta huset. Han blir gissel fordi han ønsker barnets beste. Dette er ingen fremmed tanke, i noen tilfeller er det et utsatt salg det er snakk om, mens i andre tilfeller er det ren gaveovergivelse av hus.

Trådstarter gjør det til et generelt problem at far og barn deler soverom. Ergo er det relevant.

En gang til: mor mener - virker det som - at fedre som ikke har flere soverom er uegnet for samvær. Far har her valgt livsstilen - mange fedre har ikke valgt det. Det mor i denne tråden gjør er å avskrive samtlige fedre med kun et soverom som uegnede samværs fedre.

Og bare for ordens skyld: denne faren har valgt en boform som kanskje ikke er forenelig med samvær med et asbergerbarn.

Hvis det er det mor mener uttaler hun seg helt usedvanlig klønete.

Jeg er forøvrig - det har jeg sagt flere ganger - enig i at boformen ikke er ideell for barnet med asberger. Men dette skyter mor inn som en bisetning etter å ha fortalt hvor upassende det er for barn å dele rom med sin far.

Du har mange meninger, men ikke svart på det jeg har spurt om. Mulig det var klønete formulert, men jeg kan love deg at far ikke har blitt flådd eller at jeg bærer noe nag til han på noen måte. Det er ikke i en bisetning at jeg nevner at mitt barn har Asperger syndrom, men selvsagt det viktigste poenget i denne tråden.

Anonymous poster hash: 459ad...847

[Anim92]

"uansett så syntes jeg det er upassende å ta med barn i kollektivet, hvor de må dele rom med sin far"... Vent litt... hæ?

[AnonymBruker]

En gang til: mor mener - virker det som - at fedre som ikke har flere soverom er uegnet for samvær. Far har her valgt livsstilen - mange fedre har ikke valgt det. Det mor i denne tråden gjør er å avskrive samtlige fedre med kun et soverom som uegnede samværs fedre.

Og bare for ordens skyld: denne faren har valgt en boform som kanskje ikke er forenelig med samvær med et asbergerbarn.

Her tolker du mine synspunkt helt feil, og generaliserer det jeg skriver.

Anonymous poster hash: 459ad...847

[AnonymBruker]

"uansett så syntes jeg det er upassende å ta med barn i kollektivet, hvor de må dele rom med sin far"... Vent litt... hæ?

Trenger barn eget soverom for "selvmestrings følelse"?

Det er selvsagt ikke nødvendig med eget soverom, men det jeg tenker her er at eldsteman med Asperger har stort behov for alene-tid, hvor han kan trekke seg tilbake og være uforstyrret. Det blir litt vanskelig når man deler rom med far og bror, og det er folk overalt ellers.

Anonymous poster hash: 459ad...847

[Pottah]

Far til mitt barn bor også i bokollektiv med tre andre menn. Han har en sjefsstilling og tjener 3 ganger hva jeg tjener i året, så her er det ikke snakk om å ha blitt flådd på noen som helst måte hvertfall (vi var ikke gift heller for den saks skyld)

Jeg syntes det kan være problematisk i forhold til at de 3 andre som ikke har barn ikke forstår helt viktigheten av samværsavtalene og ofte kan finne på å invitere "gutta" (dvs andre kompiser) på sportskveld f eks med øl osv en kveld i samværshelgen og dermed har det oppstått situasjoner hvor pappaen har ringt meg å lurt på om ikke barnet kan sove hos meg isteden fordi "det blir så mye bråk". I lengden er det uholdbart å forholde seg til.

Kan godt se at det at sønnen din har aspbergers gjør at det blir problemer i forhold til de andre han bor med osv. Er ikke så enkelt for de å sette seg inn i problemstillingen kanskje og respektere at barnet er litt annerledes. Syntes kanskje ikke det var det smarteste valget å bo i kollektiv når man har barn med aspbergers akkurat.

Anonymous poster hash: e6f98...a74

Jeg bor selv i kollektiv med en fyr i 40-årene som visstnok har en (eller flere) barn.

Håper jeg misforsto deg nå, men du mener ikke at de tre andre som bor i dette kollektivet til eksen din skal måtte ta hensyn til at eksen din har barn og samværshelg? De må jo selvfølgelig kunne leve sine egne liv, og ha sportskvelder når det måtte passer. Det kan da virkelig ikke være sånn at 3 stykker i et kollektivet skal tilpasse seg en fyr som har barn og kunne bodd i en egen leilighet???

Det er iallefall helt uakseptabelt at jeg skal tilpasse mitt liv etter han fyren i dette kollektivet. Jeg tilpasser meg selvfølgelig til det faktum at det bor tre andre her, men at han har barn, det er ikke mitt ansvar.

Men nei, det er absolutt ikke greit at han velger å flytte i et kollektiv for å leve sine hippiedager når man har et barn med asberger. Har selv en lillebror med aspberger (eller høytfungerende autisme som det nå heter), og det har i alle år vært problematisk nok med skilte foreldre, og annenhverhelgstyr, om han ikke måtte forholde seg til et kollektiv i tillegg. Huff.. Han har faktisk barn, og har et ansvar om å ta vare på disse barna. Om han ikke klarer å finne et egnet sted å bo, ja da får han ha dem en kveld i uka istede.

[AnonymBruker]

TS her; det er mange i denne tråden som tror jeg er ute etter å kritisere bokollektiv, men det er ikke dette jeg hadde som mål for diskusjonen. Jeg har ingenting i mot kollektiv, men mener det er upassende for barn.

Det som er viktigst for meg er at gutta mine føler seg trygge, og at det er nok ro rundt dem, da de har behov for det. Fint med innspill fra de som har erfaring fra barn i bokollektiv også.
Tenker jeg bestiller ny time på familievernkontoret.

Anonymous poster hash: 459ad...847

[AnonymBruker]

Jeg bor selv i kollektiv med en fyr i 40-årene som visstnok har en (eller flere) barn.

Håper jeg misforsto deg nå, men du mener ikke at de tre andre som bor i dette kollektivet til eksen din skal måtte ta hensyn til at eksen din har barn og samværshelg? De må jo selvfølgelig kunne leve sine egne liv, og ha sportskvelder når det måtte passer. Det kan da virkelig ikke være sånn at 3 stykker i et kollektivet skal tilpasse seg en fyr som har barn og kunne bodd i en egen leilighet???

Det er iallefall helt uakseptabelt at jeg skal tilpasse mitt liv etter han fyren i dette kollektivet. Jeg tilpasser meg selvfølgelig til det faktum at det bor tre andre her, men at han har barn, det er ikke mitt ansvar.

Men nei, det er absolutt ikke greit at han velger å flytte i et kollektiv for å leve sine hippiedager når man har et barn med asberger. Har selv en lillebror med aspberger (eller høytfungerende autisme som det nå heter), og det har i alle år vært problematisk nok med skilte foreldre, og annenhverhelgstyr, om han ikke måtte forholde seg til et kollektiv i tillegg. Huff.. Han har faktisk barn, og har et ansvar om å ta vare på disse barna. Om han ikke klarer å finne et egnet sted å bo, ja da får han ha dem en kveld i uka istede.

Det er langt fler en 3 stykker i dette kollektivet, vet ikke hvor du fikk det fra? Og ikke har jeg skrevet noe sted heller at de andre som bor der skal tilpasse seg han og barna, snarere heller at jeg ønsker han skulle flytte til et mer egnet sted hvor det kun er han og barna sine. (Kanskje du blander med en annen persons svar i denne tråden.)

Men takk for dine tanker om barn i kollektiv, fint å høre fra de som har erfaring med det.

Anonymous poster hash: 459ad...847

[Gjest Blondie65]

TS her; det er mange i denne tråden som tror jeg er ute etter å kritisere bokollektiv, men det er ikke dette jeg hadde som mål for diskusjonen. Jeg har ingenting i mot kollektiv, men mener det er upassende for barn.

Det som er viktigst for meg er at gutta mine føler seg trygge, og at det er nok ro rundt dem, da de har behov for det. Fint med innspill fra de som har erfaring fra barn i bokollektiv også.

Tenker jeg bestiller ny time på familievernkontoret.

Anonymous poster hash: 459ad...847

Dette har vært mitt poeng hele tiden - og det er her du feiler. Ingen her er uenig med deg i at kollektiv ikke er den mest ideelle boformen for en far (eller mor) med barn, men noen har faktisk ikke råd til annet.

Ingen - absolutt ingen i hele tråden - mener at et kollektiv er egnet for et barn med asberger. Det er feil boform for dette barnet, og det er på jordet at far har valgt dette grunnet hippie drømmen fremfor manglende økonomi til å bo for seg selv.

[Pottah]

Det er langt fler en 3 stykker i dette kollektivet, vet ikke hvor du fikk det fra? Og ikke har jeg skrevet noe sted heller at de andre som bor der skal tilpasse seg han og barna, snarere heller at jeg ønsker han skulle flytte til et mer egnet sted hvor det kun er han og barna sine. (Kanskje du blander med en annen persons svar i denne tråden.)

Men takk for dine tanker om barn i kollektiv, fint å høre fra de som har erfaring med det.

Anonymous poster hash: 459ad...847

Ja, det var ment som svar til en annen som hadde en eks som bodde i kollektiv Der var det tre andre så vidt jeg skjønte.

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvor "hardt angrepet" gutten er av asperger, men generelt trenger de forutsigbarhet og mulighet til å trekke seg tilbake og være "usosiale". Jeg har selv asperger og har bodd på studenthjem. Det var vanskelig å måtte dele toalett med 20 stykker. Og kjøkken. Når kan man lage mat, er det plass på kjøkkenet nå? Enn nå da? Er komfyren ledig? Har noen "lånt" stekepannen min? Og å sove var ikke alltid enkelt, da det alltid var noen som hadde fest. Selv midt i uken. Nå bodde jeg med studenter, men siden du snakker om "hippier", så ser jeg ikke for meg de roligste og edrueligste personene, da hippietiden gjerne var preget av musikk og rus og sex med "alle". Og har gutten mulighet til å trekke seg tilbake til rommet alene? Da må jo nødvendigvis far og bror gå på et fellesareale. Ikke alltid det passer, gjerne. Broren har vel behov for å være alene han også. I et vanlig hus hadde jeg ikke sagt at han hadde MÅTTE hatt et enerom om det var helt umulig, for der hadde han uansett hatt mer sjans til å få ro. Men så langt det er mulig, så bør en Asperger ha et enerom. De blir gjerne utladet av for mye folk og uforutsigbarhet, og det kan bli helt kritisk om de ikke får trukket seg tilbake og stresset ned.

Anonymous poster hash: 82e4f...952

[Gjest Gjest]

At barnas beste brukes som brekkstang for å overta huset. Han blir gissel fordi han ønsker barnets beste. Dette er ingen fremmed tanke, i noen tilfeller er det et utsatt salg det er snakk om, mens i andre tilfeller er det ren gaveovergivelse av hus.

Vi vet om mange kvinner som er lurt på den måten også. Så seriøst det er ikke et "manneproblem".