AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #1 Skrevet 26. september 2014 Hei. Jeg vokste opp med en far som var psykopat. Brøt kontakten med ham i fjor, og sliter ekstremt mye med å bearbeide alle de vonde tankene han har plantet i meg helt siden jeg var barn. Han sa alltid ting som "er du virkelig så dum", "er du helt idiot", osv. I tillegg slo han meg, dro meg bort til trappa og slapp meg sånn at jeg falt ned, og totalt ignorerte mine oppnåelser, selv om jeg fikk best karakterer av alle i klassen. Som barn har jeg alltid visst at noe var galt, gruet meg til han kom hjem osv. Han har baksnakket alle han kjenner, snakket nedsettende om kvinner, homofile og minoritetsgrupper. Han bor i en annen by enn meg og har ikke adressen min, men har dukket opp både på skolen min og jobben min, heldigvis når jeg ikke var der. Problemet er at jeg sliter ekstremt mye med selvfølelse. Jeg trenger bekreftelse på alt jeg gjør hele tiden, og føler meg aldri god nok. Jeg har kommet inn på et vanskelig studium, og bor alene i en by uten familien min. Jeg har en veldig snill mamma som nå er skilt fra ham, men da han aldri var like "ondskapsfull" mot henne, selv om han var kontrollerende, tror jeg ikke hun forstår hvor mye jeg sliter. Hun ser bare at jeg oppnår ting på skole og jobb, og tenker at alt går bra nå som vi er "kvitt ham". Men jeg trenger HJELP. Har gått til psykolog hos SIO, men føler at det var få konkrete råd til meg, og mer bare lytting til situasjonen. Noen med erfaring der ute som kan hjelpe meg å slette alt denne psykopaten har planta i meg fra jeg var liten av? Jeg går på skole og jobb, men er helt utslitt når jeg kommer hjem. Er redd for å bryte sammen snart. Anonymous poster hash: 531c9...227
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #2 Skrevet 26. september 2014 Hei. Jeg vokste opp med en far som var psykopat. Brøt kontakten med ham i fjor, og sliter ekstremt mye med å bearbeide alle de vonde tankene han har plantet i meg helt siden jeg var barn. Han sa alltid ting som "er du virkelig så dum", "er du helt idiot", osv. I tillegg slo han meg, dro meg bort til trappa og slapp meg sånn at jeg falt ned, og totalt ignorerte mine oppnåelser, selv om jeg fikk best karakterer av alle i klassen. Som barn har jeg alltid visst at noe var galt, gruet meg til han kom hjem osv. Han har baksnakket alle han kjenner, snakket nedsettende om kvinner, homofile og minoritetsgrupper. Han bor i en annen by enn meg og har ikke adressen min, men har dukket opp både på skolen min og jobben min, heldigvis når jeg ikke var der. Problemet er at jeg sliter ekstremt mye med selvfølelse. Jeg trenger bekreftelse på alt jeg gjør hele tiden, og føler meg aldri god nok. Jeg har kommet inn på et vanskelig studium, og bor alene i en by uten familien min. Jeg har en veldig snill mamma som nå er skilt fra ham, men da han aldri var like "ondskapsfull" mot henne, selv om han var kontrollerende, tror jeg ikke hun forstår hvor mye jeg sliter. Hun ser bare at jeg oppnår ting på skole og jobb, og tenker at alt går bra nå som vi er "kvitt ham". Men jeg trenger HJELP. Har gått til psykolog hos SIO, men føler at det var få konkrete råd til meg, og mer bare lytting til situasjonen. Noen med erfaring der ute som kan hjelpe meg å slette alt denne psykopaten har planta i meg fra jeg var liten av? Jeg går på skole og jobb, men er helt utslitt når jeg kommer hjem. Er redd for å bryte sammen snart. Anonymous poster hash: 531c9...227 Jeg er også "redd for å bryte sammen snart". Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at du er helt utslitt når du kommer hjem og at du sliter med selvfølelsen. Nå er det snakk om helt andre ting enn en psykopat når det gjelder meg. Men jeg vet hva det vil si å nesten ikke holde ut mer. Det hjelper å snakke om det, gjerne med mennesker som forstår deg og som kan gi deg råd. I mitt tilfelle er det heller ingen jeg kan snakke med, de er som moren din, tror at alt er ok nå. Hva med å snakke med fastlegen din? Få h*n til å henvise deg til en psykolog? Problemet med psykologer er at man må ha en "kjemi" med vedkommende. Jeg har snakket med en psykolog tidligere, hun var fra USA- vi snakket i telefonen. Hun ga meg gode råd som hjalp meg godt på vei. Lykke til! Håper alt blir mye bedre! Anonymous poster hash: 9f575...584
Gjest Herr Heftig Skrevet 26. september 2014 #3 Skrevet 26. september 2014 Kanskje. Vanskelig å skille mellom dem og alminnelige rasshøl.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #4 Skrevet 26. september 2014 Kjenner definitivt en psykopat. Morsomme delen er hvordan hun omtaler naboen sin som psykopat, når hun er det selv. Fikk meg en god latter når jeg hørte det Anonymous poster hash: 9e1f1...8da
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #5 Skrevet 26. september 2014 Ville byttet psykolog, ikke alle er gode, prøv en annen! Hr du noen venner du kan prate med? Har du ttt en dyp, ærlig samtale med moren din; vet hun egentlig hvor ille det er for deg? Ja, jeg har kjent en psykopat. De kan ødelegge mennesker, det er sikkert. Anonymous poster hash: ababf...213
AnonymBruker Skrevet 27. september 2014 #6 Skrevet 27. september 2014 Ja, jeg har kjent en psykopat og de vil man ikke ha inn i livet ditt fordi de ødelegger alt! Samboer og jeg til og med sliter pga den personen, henne og jeg holdt på å gjøre det slutt fordi den personen ville og kunne få til å skje. Endelig ute av livet våres nå da. Men siden du skriver det at han har oppsøkt deg på jobben og skolen, er du redd for han eller går det greit? Jeg mener det at du burde gi han en besøksforbud gjennom poltiet. Det er en god start! Også som andre skriver, bytt psykolog fordi det finnes mange flinke innen der også. Ikke bare sånne som tror de kan hjelpe folk. Også hadde det også vært ok å prøvd å snakke med sin mor, hvis ho ikke skjønner hvordan du har det. Må du bare få ut alt det du føler. Vet det er vanskelig, men kanskje ho kan hjelpe deg igjennom? Ville kanskje hjulpet å snakke med noen som du stoler på. For jeg vet hvordan det er å ikke ha noen å snakke med om sånt. Anonymous poster hash: f614b...05e
AnonymBruker Skrevet 29. september 2014 #7 Skrevet 29. september 2014 Hei dere, trådstarter her. Tusen takk for gode svar. Prata med en venninne om det for noen dager siden, og føler meg faktisk litt bedre allerede. Vurderer å ta en ordentlig prat med mamma om det snart også, men tror det er bedre å gjøre det face to face enn på telefon, og jeg skal ikke hjem før om noen måneder. Det hjelper i alle fall å vite at det ikke er meg som er svak, men at slike mennesker faktisk KAN knekke folk. Besøksforbud høres litt ekstremt ut, men det er kanskje en smart ting å sjekke ut likevel. Bekymrer meg litt om kvelden når jeg går hjem alene... Anonymous poster hash: 531c9...227
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå