Når mor tror hun kan kurere ADHD med mat...

[Tøytigern]

De 3 mnd var han kun hos mora si og kanskje hun så det. Her virker det som om ts og faren ikke gidder å gjøre noe ekstra, men bare trøkke medisiner i gutten. Riktig kosthold generelt tilpasset hvert menneske kan være veldig avgjørende. Det er utrolig hva mat kan gjøre, mer enn vi er klar over. Kanskje gutten KUN skulle vært hos moren isteden! Da slipper han å bli foret med mat han reagerer på og gå på enda mer medisiner. Synd at de som virkelig er inn for å gjøre en innsats er de som det skal kastes sten på

Det virker iallefall som TS er ute etter å ta guttens mor.

Koste hva det koste vil.

Endret 1. oktober 2014 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Ingen lege med innsikt dytter alle barn med ADHD i en sekk og sier hva de skal og ikke skal spise, heller...

Personlighetstrekk? Jaha...

Dersom du ikke vet hva ADHD står for, så bør du nesten Google det.

Fortell meg det du vet om ADHD og hva slags problemer det gir de som har det.

Anonymous poster hash: 5cc29...969

[Tøytigern]

Dersom du ikke vet hva ADHD står for, så bør du nesten Google det.

Fortell meg det du vet om ADHD og hva slags problemer det gir de som har det.

Anonymous poster hash: 5cc29...969

Det til side:

Fortell meg hvorfor TS har rett i at denne gutten ikke trenger tilpasset kost og at barnet ikke kan spise tilpasset kost samtidig som det tar medisiner.

Fortell meg hvorfor det er bra for en hyperaktiv gutt med mye plager at stemor og far forsøker å sabotere mor så godt de kan.

Newsflah: TS er ikke den som er viktig her. Det vil hun aldri bli, heller. Selv om hun tydeligvis gjerne skulle vært den som bestemte alt. For gutten er ikke hennes sønn og da er det feil av henne å overkjøre guttens mor, hver gang gutten kommer dit.

Mer skal jeg ikke si om den typen stemødre.

Endret 1. oktober 2014 av Tøytigern

[Gjest Blondie65]

Fy f.... så trangsynt du er ! Er det noen som vil gjøre en innsats for barnet så er det moren og ikke giddalause folk dom tyr til den letteste løsningen. Å frata barnet sin mor og mor sitt barn kommer jo virkelig til å gjøre susen!

Det er ingen lettvint løsning å ty til medisinering.

Det sies mye om at leger ikke vet alt og skole, BUP og leger ikke alltid har rett. Helt sant det. Men disse er fagfolkene, og alle fagfolkene er enige i at medisin bør utprøves. Hvem er mor og hvilken bakgrunn he hun til å stå så steilt i mot? Hva med å få bort konspirasjonsideene og faktisk prøve noe nytt for å hjelpe barnet sitt når "mirakeldietten" hennes er prøvd og gir null effekt?

[Gjest Blondie65]

Jeg tviler sterkt på at dette barnet nektes behandling.

Mor har fulgt opp alt som har vært gjennomført i alle år.

Det hun spør om er at stemor slutter å gi barnet mat han ikke tåler.

Noe TS ikke vil.

Hvorfor er det så intenst vanskelig å la gutten spise noe annet enn melk og brød med syltetøy, ost og Nugatti?

Det er vanskelig fordi det ikke er TS sin egen idé, spør dere meg....

Med all respekt: det er ikke snakk om syltetøy og Nugatti. Det er snakk om et normalt sunt kosthold med grovt brød grønnsaker og fisk og kjøtt hos far.

Ingen ser endring i barnets tilstand. Medisinering er ikke i stedenfor annen oppfølging, men i tillegg.

Er ellers enig i at endring i lekser hadde vært en god ide - men jeg mener at barnet også bør prøve medisin i en periode for å se om det hjelper. Kostholdet har ikke hjulpet vesentlig, dessverre.

[Gjest Blondie65]

Ingen lege med innsikt dytter alle barn med ADHD i en sekk og sier hva de skal/tåler og ikke skal/ikke tåler å spise, heller...

Personlighetstrekk? Jaha...

Ingen behandlere av noe slag lager mirakelkurer eller dietter som skal passe absolutt alle.

Kjenner selv noen med barn med kraftige konsentrasjonsvansker grunnet ADHD. Medisin var et tungt skritt å ta og det er neimen ikke ofte jeg ser voksne menn så fortvilet og urolig over en svært vanskelig avgjørelse for en far å ta. Men for et resultat.

[AnonymBruker]

Det er ingen lettvint løsning å ty til medisinering.

Det sies mye om at leger ikke vet alt og skole, BUP og leger ikke alltid har rett. Helt sant det. Men disse er fagfolkene, og alle fagfolkene er enige i at medisin bør utprøves. Hvem er mor og hvilken bakgrunn he hun til å stå så steilt i mot? Hva med å få bort konspirasjonsideene og faktisk prøve noe nytt for å hjelpe barnet sitt når "mirakeldietten" hennes er prøvd og gir null effekt?

Ikke få meg til å le. Knipse en pille versus holde et strengt kostholdsregime alle i omgivelsene må tilpasse seg. Hm, jeg lurer på hva som er mest lettvint!!!

Anonymous poster hash: cb89d...be9

[Gjest Blondie65]

Ikke få meg til å le. Knipse en pille versus holde et strengt kostholdsregime alle i omgivelsene må tilpasse seg. Hm, jeg lurer på hva som er mest lettvint!!!Anonymous poster hash: cb89d...be9

Jeg er allergiker selv. Et strengt kostholdsregime som faktisk har god effekt og hjelper ville gutten uten problemer opprettholdt selv og sagt nei takk til is hos pappa.

Å knipse en pille er noe jeg forbinder med rusmisbruk. Hvis du har det forholdet til det som kan være meget hjelpsom medisin bør du få hjelp for det er ikke her snakk om rus. Det er snakk om å gi barnet medisin for å hjelpe det. Det er ingen som har er lettvint syn på å medisinere et barn.

[AnonymBruker]

Jeg er allergiker selv. Et strengt kostholdsregime som faktisk har god effekt og hjelper ville gutten uten problemer opprettholdt selv og sagt nei takk til is hos pappa.

Å knipse en pille er noe jeg forbinder med rusmisbruk. Hvis du har det forholdet til det som kan være meget hjelpsom medisin bør du få hjelp for det er ikke her snakk om rus. Det er snakk om å gi barnet medisin for å hjelpe det. Det er ingen som har er lettvint syn på å medisinere et barn.

Sagt nei til is??? Kanskje du skulle satt deg en smule inn i temaet før du hiver deg på diskusjonen. Her er det snakk om å eliminere gluten, raffinert sukker og melk fra kosten. Ikke å si nei til is!

Anonymous poster hash: cb89d...be9

[AnonymBruker]

Det til side:

Fortell meg hvorfor TS har rett i at denne gutten ikke trenger tilpasset kost og at barnet ikke kan spise tilpasset kost samtidig som det tar medisiner.

Fortell meg hvorfor det er bra for en hyperaktiv gutt med mye plager at stemor og far forsøker å sabotere mor så godt de kan.

Newsflah: TS er ikke den som er viktig her. Det vil hun aldri bli, heller. Selv om hun tydeligvis gjerne skulle vært den som bestemte alt. For gutten er ikke hennes sønn og da er det feil av henne å overkjøre guttens mor, hver gang gutten kommer dit.

Mer skal jeg ikke si om den typen stemødre.

hun mener at gutten burde få prøve medisin. Du har hittil bare sagt at han ikke skal medisineres.

Jeg ser ikke at de forsøker å sabotere mor, de har bare en annen mening. Jeg tror at mor er irrasjonelt redd for medisinene og at hun ikke innser at gutten hennes kan få et svært mye bedre liv.

Jeg har en god venninne som folk har sett på som et litt håpløst kasus fra vi gikk i barnehagen sammen, denne damen har ikke klart å gjennomføre noen utdanning og har ikke klart å være i jobb og vært hjemmeværende husmor i 15-16 år, inntil hun som noen og tredveåring fikk ADHD diagnose og fikk prøve en hverdag med medisin. Vi rundt henne merket det godt: dama ble både normalt organisert i hverdagen, sluttet å smålyve om ubetydelige ting, begynte etterhvert å gå ut sv huset mer og har nå vært i jobb i to år i strekk - hvilket er rekord i hennes tilfelle. Før har dama blitt så plaget av angst på grunn av lav konsentrasjon i jobben og mye feiling, at hun har sklidd ut av jobbene fordi hun har vegret seg for å gå dit og blitt " syk". Nå klarer hun også å betale regninger i tide og har fått familien ut av et økonomisk vanstyre av dimensjoner, så hennes ganske rike far har sluppet å punge ut for å holde familien hennes med hus og hjem i løpet av de siste 3 årene, siden hun fikk medisinen.

En annen bivirkning var jo at barna hennes ble gladere og pussig nok mer veloppdragne, da mor fikk medisin, fordi hun klarte å ta tak i ting.

Anonymous poster hash: 5cc29...969

[AnonymBruker]

hun mener at gutten burde få prøve medisin. Du har hittil bare sagt at han ikke skal medisineres.

Jeg ser ikke at de forsøker å sabotere mor, de har bare en annen mening. Jeg tror at mor er irrasjonelt redd for medisinene og at hun ikke innser at gutten hennes kan få et svært mye bedre liv.

Jeg har en god venninne som folk har sett på som et litt håpløst kasus fra vi gikk i barnehagen sammen, denne damen har ikke klart å gjennomføre noen utdanning og har ikke klart å være i jobb og vært hjemmeværende husmor i 15-16 år, inntil hun som noen og tredveåring fikk ADHD diagnose og fikk prøve en hverdag med medisin. Vi rundt henne merket det godt: dama ble både normalt organisert i hverdagen, sluttet å smålyve om ubetydelige ting, begynte etterhvert å gå ut sv huset mer og har nå vært i jobb i to år i strekk - hvilket er rekord i hennes tilfelle. Før har dama blitt så plaget av angst på grunn av lav konsentrasjon i jobben og mye feiling, at hun har sklidd ut av jobbene fordi hun har vegret seg for å gå dit og blitt " syk". Nå klarer hun også å betale regninger i tide og har fått familien ut av et økonomisk vanstyre av dimensjoner, så hennes ganske rike far har sluppet å punge ut for å holde familien hennes med hus og hjem i løpet av de siste 3 årene, siden hun fikk medisinen.

En annen bivirkning var jo at barna hennes ble gladere og pussig nok mer veloppdragne, da mor fikk medisin, fordi hun klarte å ta tak i ting.

Anonymous poster hash: 5cc29...969

Og den samme solskinnshistorien har veldig mange adhd'ere opplevd etter omlagt kosthold, meg selv inkludert.

Kostholdet skal være grunnsteinen, sentralstimulerende innfører man som et tillegg når det er nødvendig og i den dosen som er nødvendig. Riktig kosthold = mindre eller intet behov for ritalin/concerta etc.

Å motarbeide en mor som prøver å ta ansvar og gjøre det eneste riktige for barnet sitt er skammelig.

Anonymous poster hash: cb89d...be9

[AnonymBruker]

Og den samme solskinnshistorien har veldig mange adhd'ere opplevd etter omlagt kosthold, meg selv inkludert. Kostholdet skal være grunnsteinen, sentralstimulerende innfører man som et tillegg når det er nødvendig og i den dosen som er nødvendig. Riktig kosthold = mindre eller intet behov for ritalin/concerta etc. Å motarbeide en mor som prøver å ta ansvar og gjøre det eneste riktige for barnet sitt er skammelig. Anonymous poster hash: cb89d...be9

denne dama hadde prøvd med kosthold i flere år, uten noe annet enn minimal virkning. Det gikk en lang stund før hun ble ferdig utredet, der hun forsøkte alt fra store doser omega3 til å kutte ut melk og gluten, karbohydrater osv.

Kosthodsomlegging funker ikke på alle, det er faktisk funnet et gen som kan være årsaken til ADHD når det ikke funker. http://videnskab.dk/krop-sundhed/adhd-gen-fundet

Anonymous poster hash: 5cc29...969

[Celtic Heart]

Og den samme solskinnshistorien har veldig mange adhd'ere opplevd etter omlagt kosthold, meg selv inkludert.

Kostholdet skal være grunnsteinen, sentralstimulerende innfører man som et tillegg når det er nødvendig og i den dosen som er nødvendig. Riktig kosthold = mindre eller intet behov for ritalin/concerta etc.

Å motarbeide en mor som prøver å ta ansvar og gjøre det eneste riktige for barnet sitt er skammelig.

Anonymous poster hash: cb89d...be9

Det blir vel kanskje litt feil å påstå at å endre kosthold er det eneste riktige.

Det er en grunn til at man sier: har du sett en med ADHD, så har du sett en med ADHD.

Det er mange forskjellige grader av ADHD og det er dessverre mange som blir feildiagnostisert. Og det er veldig mange med ADHD som reagerer på fargestoffer.

Gutten det her er snakk om er 11 år og har hatt diagnosen siden bhg, altså minimum i 5 år. Kostholdsendringen burde altså gitt betydelig virkning hvis det hadde vært det eneste rette. Skal guttens fremtid ødelegges fordi mor skal ri prinsipper?

Mor har sin mening og far har sin mening og det må de begge få lov til. Problemet er at så lenge de ikke blir enige, er det en 11 år gammel gutt som betaler prisen.

[AnonymBruker]

Og den samme solskinnshistorien har veldig mange adhd'ere opplevd etter omlagt kosthold, meg selv inkludert.

Kostholdet skal være grunnsteinen, sentralstimulerende innfører man som et tillegg når det er nødvendig og i den dosen som er nødvendig. Riktig kosthold = mindre eller intet behov for ritalin/concerta etc.

Å motarbeide en mor som prøver å ta ansvar og gjøre det eneste riktige for barnet sitt er skammelig.

Anonymous poster hash: cb89d...be9

Som vi har prøvd å fortelle deg og mange andre her i tråden. Å fjerne melk og gluten fra kostholdet eller ty til lavkarbo fungerer for mange! MEN DET FUNGERER IKKE FOR TS SIN STESØNN!! Hva er da vitsen å bruke masse tid og penger på å la gutten gå på en diett som vil gjøre det vanskeligere i hverdagen og bursdager og andre sammenkomster hvor han skal spise sammen med andre og hvor andre står for maten? Jo, hvis det hadde virket, så klart hadde det vært verdt det! Men det virker ikke. Og da slutter man, og så prøver man noe annet.

La oss snu HELT på det! Tenk om moren til gutten var FOR medisin, og hadde prøvd medisin i 3 måneder, og det hadde NULL effekt. Og mor nektet å slutte med medisinen, fordi den samme medisinen hadde fungert på så mange andre. Hadde dere sagt det samme da? Når TS ønsket å prøve noe annet f.eks. kosthold? "Medisiner har endret livet mitt, da må TS sin stesønn fortsette å gå på det selv om det ikke virker for han?" For problemet er ikke at gutten går på diett eller medisiner og at det ene eller det andre er fyfy. Problemet er at han går på noe som ikke virker, og at TS dermed vil prøve noe som KANSKJE virker. Hverken medisiner eller diett er lettvindt. Og diett er som dere sier; kjempemye arbeid, og kun verdt ulempene HVIS det virker.

Anonymous poster hash: 0c92f...a6c

[AnonymBruker]

Det blir vel kanskje litt feil å påstå at å endre kosthold er det eneste riktige.

Nei, det eneste riktige er å tillate moren å legge om kostholdet på riktig måte og i lang nok tid uten å sabotere!

Dette er noe foreldrene må være enige om, fordi det ellers får alvorlige konsekvenser. Å ty til Ritalin skal være siste utvei, ikke noe man kaster seg over fordi man ikke gidder å samarbeide.

Anonymous poster hash: cb89d...be9

[AnonymBruker]

Som vi har prøvd å fortelle deg og mange andre her i tråden. Å fjerne melk og gluten fra kostholdet eller ty til lavkarbo fungerer for mange! MEN DET FUNGERER IKKE FOR TS SIN STESØNN!! Hva er da vitsen å bruke masse tid og penger på å la gutten gå på en diett som vil gjøre det vanskeligere i hverdagen og bursdager og andre sammenkomster hvor han skal spise sammen med andre og hvor andre står for maten? Jo, hvis det hadde virket, så klart hadde det vært verdt det! Men det virker ikke. Og da slutter man, og så prøver man noe annet.

La oss snu HELT på det! Tenk om moren til gutten var FOR medisin, og hadde prøvd medisin i 3 måneder, og det hadde NULL effekt. Og mor nektet å slutte med medisinen, fordi den samme medisinen hadde fungert på så mange andre. Hadde dere sagt det samme da? Når TS ønsket å prøve noe annet f.eks. kosthold? "Medisiner har endret livet mitt, da må TS sin stesønn fortsette å gå på det selv om det ikke virker for han?" For problemet er ikke at gutten går på diett eller medisiner og at det ene eller det andre er fyfy. Problemet er at han går på noe som ikke virker, og at TS dermed vil prøve noe som KANSKJE virker. Hverken medisiner eller diett er lettvindt. Og diett er som dere sier; kjempemye arbeid, og kun verdt ulempene HVIS det virker.

Anonymous poster hash: 0c92f...a6c

Problemet er bare at kostholdsendringene IKKE er prøvd fordi stemor og far konsekvent saboterer. Nå er vi veldig mange her som skriver om POSITIVE ERFARINGER med kostholdsendringer, men det virker ikke som om pilletrillerne har så veldig lyst å lese det? Litt skummelt kanskje, fordi dere da må revurdere ting? Kostholdsendringer virker, enten dere vil det eller ikke, men DET MÅ FØLGES OPP AV ALLE! Som sagt tidligere, min allergiske sønn med add fikk et helt annet liv etter at vi la om kosten drastisk. Og veldig viktig (som jeg også har skrevet før) VI HADDE HELE TIDEN ET GODT SAMARBEID MED FAR OG HANS FAMILIE. Det er viktig fordi gutten føler seg tryggere! Og trygghet/selvtillit har igjen god effekt på skolegangen. Tro det eller ei...

Prøv TS å les det vi skriver her om egne erfaringer, og snakk med begge foreldrene til gutten. Prøv mors forslag i 6 mnd i det minste, og samarbeid med henne og skolen. Dere får det tøft en periode, men det blir bedre! For dere alle!

Anonymous poster hash: c3277...505

[AnonymBruker]

Utrolig fascinerende med de som hevder at kosthold er det eneste saliggjørende, når mor har prøvd dette i tre måneder med minimal effekt, og leger og lærere anbefaler en annen løsning...

Hvor vanskelig kan det være å godta at det som har effekt på person A, ikke nødvendigvis funker for person B?! Hva er greia med å avskrive BUP og helsepersonell som arbeider med dette på daglig basis, og heller be TS forholde seg til en gjeng selvlærte AB'er på internett? Høres ut som en sak for Folkeopplysningen, dette. Og jeg er ikke i utgangspunktet negativ til å teste ut effekten av endret kosthold, men den nesten religiøse holdningen enkelte har er på grensen til skremmende!

Anonymous poster hash: f3cd0...f2c

[AnonymBruker]

...Kostholdsendringer virker, enten dere vil det eller ikke, men DET MÅ FØLGES OPP AV ALLE! Som sagt tidligere, min allergiske sønn med add fikk et helt annet liv etter at vi la om kosten drastisk....

Åja, jeg fikk ikke med meg at kostholdsendringer virket på din allergiske sønn med ADD. Ja da er det jo klart at alle andre uten disse allergiene vil få et nytt liv om de slutter å spise maten som sønnen din er allergisk mot. *dumme meg*

Anonymous poster hash: 0c92f...a6c

[Millimani]

Hva med å få bort konspirasjonsideene og faktisk prøve noe nytt for å hjelpe barnet sitt når "mirakeldietten" hennes er prøvd og gir null effekt?

Nei, det eneste riktige er å tillate moren å legge om kostholdet på riktig måte og i lang nok tid uten å sabotere!

Dette er noe foreldrene må være enige om, fordi det ellers får alvorlige konsekvenser. Å ty til Ritalin skal være siste utvei, ikke noe man kaster seg over fordi man ikke gidder å samarbeide.

Anonymous poster hash: cb89d...be9

Utrolig fascinerende med de som hevder at kosthold er det eneste saliggjørende, når mor har prøvd dette i tre måneder med minimal effekt, og leger og lærere anbefaler en annen løsning...

Anonymous poster hash: f3cd0...f2c

Hahahaha... Det er bevist at endret kosthold kan være en god løsning. Men når et barn har skilte foreldre, og den ene av foreldrene saboterer noe som burde vært et godt samarbeid... Ja, grunnen til at det å prøve og legge om kosthold for gutten ikke fungerer, - så kan det ha med å gjøre at motparten ikke følger opp. Dermed klarer det aldri å stabilisere seg.

[AnonymBruker]

Her var det mye feilopplysninger ute å gikk.

Man gir da barna brød selv om de ikke får gluten, de får glutenfritt i stedet. Gluten er faktisk en samlebetegnelse på spesielle proteiner som finnes i korn. Mineraler, vitaminer og jern finnes i en mengde matvarer som ikke inneholder gluten.

Karbohydrater finnes også i bær, frukt og grønnsaker og er de som kalles langsomme karbohydrater og er mye sunnere enn kornprodukter som er raske karbohydrater.

Jeg er ikke for å sette barn på unødvendige dietter og sett for all del ikke unger på diett uten samråd med fagpersonell. Vet du ikke nok om næringsstoffer og deres kilder kan det faktisk være direkte farlig.

Dietten som moren følger er uten gluten, meieriprodukter og karbohydrater! Det går sikkert fint å kutte en eller to av disse uten å gå glipp av noe viktig, men å følge alle tre gir faktisk et veldig begrenset kosthold.

Ts

Anonymous poster hash: 98b71...ae4