Jeg er bare trist...!

[Ava Mae]

På en side så skjønner jeg at dette er sårt men jeg synes samtidig at du er høyst urimelig som forventer å bli prioritert over familien hennes. Om både hennes og hans foreldre fremdeles er gift så er det to sett besteforeldre som skal ha sitt, er en av dem skillsmissebarn så er det kanskje snakk om enda flere? Og hvordan kan du være så sikker på at de andre venninnene som har vært innom faktisk ble innvitert eller varslet om sine besøk på forhånd? Det kan jo være de stakk innom og på den måten både stjeler tid og energi fra både mor og barn som ellers kunne gått til et besøk av deg?

Jeg synes mannen din er drøy som mener du skal kutte henne ut ene og alene på bakgrunn av dette tre uker etter fødsel. Godt mulig både du og din mann klarte overgangen fra to til tre på et mesterlig vis, men for de aller aller fleste av oss så er en førstegangsfødsel og tiden etterpå unntakstilstand selv om barnet er aldri så friskt.

[AnonymBruker]

Herlighet. Du ksn ikke forvente å få besøk så tidlig etter fødsel! Mange av mine venner fikk ikke komme på 2-3 mnd! Jeg var sliten, usikker og trengte tid for meg selv. Og mitt barn var helt normalt. Selv om andre har vært på besøk betyr det ikke at du er mindre verdt. Det kan være tilfeldig, kanskje kjente hun på at det var slitsomt osv. Nei, nå tror jeg du må ta deg sammen å tenke litt rasjonelt her.

Anonymous poster hash: 88e5b...c0c

[sunSpring]

Senest i dag, men hun orket ikke besøk (eller, hun unnlot å fortelle at mora var der, jeg så nettopp fb-oppdateringene til mora).

Spør ikke hver dag, har typisk spurt hvis jeg er i området eller hvis jeg har hatt tidlig fri. Siden dette ikke kan planlegges har jeg ikke spurt om en spesifikk dato.

Jeg kan ikke helt skjønne meg på jugingen heller...! Sier man ikke bare "jeg har familie på besøk så det passer ikke" i stedet for å si at man ikke orker besøk.

Fordi jeg kjenner de som var vært innom og mølla gikk etterpå. De spurte og kom innom noen timer etterpå.

De som lurer på om barnet er sykt, så er barnet ikke syk og mor har det også bra. Jeg snakker jo litt med henne innimellom så da fikk vi avkreftet sykdom.

Av hensyn til at babyen er så liten og min er såpass stor har jeg nevnt at jeg ikke skal ha med noe barn selv.

For min del og mitt barns del synes jeg det blir stressende å ta med en vilter tass som egentlig ikke er interessert i annet enn dinosaurus rex.

Samboeren min mener at jeg bare burde kutte henne ut, at hun nå viser sitt ekte jeg og at jeg fortjener mye bedre. Men jeg føler han bare sier det for å være en moralsk støtte akkurat nå mer enn en objektiv part i alt.

Jeg får bare være den dumme gåsa som sitter på en pinne og bare venter på at det skal bli min tur.. Venskapet vårt har hun nok ødelagt litt (føler derfor at det ikke er riktig å være fadder), men alt kan sikkert repareres over tid.

Takk til de som har tatt tid til å lese hva jeg har skrevet og kommet med ulike meninger til meg.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

Du overdriver til de grader. Jeg tar deg ikke seriøst. Hvis du virkelig hadde vært så opptatt av hennes barsel ville du latt henne være litt i fred. Det er ofte mye mas fra familie, og hvis du er typen til å gi gode råd, vil hun kanskje bli mer trygg før hun vil møte deg? Hvorfor har ikke tanken slått deg, å invitere henne med på en cafe, trille tur? Jeg tar deg ikke seriøst. Nok et troll.

[AnonymBruker]

Så, så.

Jeg ville også ha minst mulig besøk på sykehuset.

Og helst ville jeg være helt i fred med min lille familie (dette var da nummer to ble født).

Jeg var ikke sliten, hadde mye energi, men var i en helt merkelig transe/boble der dagene gikk på 5 minutter, og hjernen hang ikke med. De fleste som fikk komme på besøk var de som masa så mye at det var vanskelig å si nei.

Anonymous poster hash: ba910...168

[AnonymBruker]

Du overdriver til de grader. Jeg tar deg ikke seriøst. Hvis du virkelig hadde vært så opptatt av hennes barsel ville du latt henne være litt i fred. Det er ofte mye mas fra familie, og hvis du er typen til å gi gode råd, vil hun kanskje bli mer trygg før hun vil møte deg? Hvorfor har ikke tanken slått deg, å invitere henne med på en cafe, trille tur? Jeg tar deg ikke seriøst. Nok et troll.

Du får la være med å ta meg seriøst, trodde ikke det skulle være nødvendig å skrive opp nøyaktig hva jeg har skrevet i meldinger eller fremvist opptak av våre tlfsamtaler..

Jeg kan bekrefte at cafe og trilletur ikke er aktuelt av ulike grunner. Grunner jeg ikke ønsker å gå inn på og som er pga min venninne og ikke meg.

Om jeg overdriver så overdriver jeg, akkurat nå så skriver jeg ned mine følelser og beklager virkelig om ikke de er lik standard som dine følelser. Innimellom er det greit å kunne snakke om sine følelser på nettet anonymt slik det ikke blir drama på hjemmefronten.

Du får bare tro at jeg er et troll. Nå er det kanskje en stund siden jeg shavet beinene, men ellers ser jeg veldig nordisk ut.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

[Gjest Iben]

Kan det hende hun er irritert på deg over noe? Du sier du selv ble mor for 2 år siden; Kan det hende du har vært litt Frøken "Knows It All" mot henne, og at hun derfor kanskje vil unngå masse velmenende tips og råd og sånn?

[AnonymBruker]

Senest i dag, men hun orket ikke besøk (eller, hun unnlot å fortelle at mora var der, jeg så nettopp fb-oppdateringene til mora).

Spør ikke hver dag, har typisk spurt hvis jeg er i området eller hvis jeg har hatt tidlig fri. Siden dette ikke kan planlegges har jeg ikke spurt om en spesifikk dato.

Jeg kan ikke helt skjønne meg på jugingen heller...! Sier man ikke bare "jeg har familie på besøk så det passer ikke" i stedet for å si at man ikke orker besøk.

Fordi jeg kjenner de som var vært innom og mølla gikk etterpå. De spurte og kom innom noen timer etterpå.

De som lurer på om barnet er sykt, så er barnet ikke syk og mor har det også bra. Jeg snakker jo litt med henne innimellom så da fikk vi avkreftet sykdom.

Av hensyn til at babyen er så liten og min er såpass stor har jeg nevnt at jeg ikke skal ha med noe barn selv.

For min del og mitt barns del synes jeg det blir stressende å ta med en vilter tass som egentlig ikke er interessert i annet enn dinosaurus rex.

Samboeren min mener at jeg bare burde kutte henne ut, at hun nå viser sitt ekte jeg og at jeg fortjener mye bedre. Men jeg føler han bare sier det for å være en moralsk støtte akkurat nå mer enn en objektiv part i alt.

Jeg får bare være den dumme gåsa som sitter på en pinne og bare venter på at det skal bli min tur.. Venskapet vårt har hun nok ødelagt litt (føler derfor at det ikke er riktig å være fadder), men alt kan sikkert repareres over tid.

Takk til de som har tatt tid til å lese hva jeg har skrevet og kommet med ulike meninger til meg.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

Samboeren din må nå kunne se til barnet ditt mens du er ute på tur til denne venninna di.

Er du litt bitter for at barna deres ikke er like gamle?

Jeg føler jeg leser litt mellom linjene her at mye annet har skjedd tidligere i deres vennskap. Hva er det konkret som har skjedd av skuffelser i vennskapet deres frem til nå?

Du kan ikke mene at hun ødelegger deres vennskap av dette.

Få fingeren

Du må komme deg ned på jorda igjen, siden du virker utrolig selvsentrert.

Anonymous poster hash: 35746...668

[AnonymBruker]

Kan det hende hun er irritert på deg over noe? Du sier du selv ble mor for 2 år siden; Kan det hende du har vært litt Frøken "Knows It All" mot henne, og at hun derfor kanskje vil unngå masse velmenende tips og råd og sånn?

Noe må det være, så kanskje.

Samboeren din må nå kunne se til barnet ditt mens du er ute på tur til denne venninna di.

Er du litt bitter for at barna deres ikke er like gamle?

Jeg føler jeg leser litt mellom linjene her at mye annet har skjedd tidligere i deres vennskap. Hva er det konkret som har skjedd av skuffelser i vennskapet deres frem til nå?

Du kan ikke mene at hun ødelegger deres vennskap av dette.

Få fingeren

Du må komme deg ned på jorda igjen, siden du virker utrolig selvsentrert.

Anonymous poster hash: 35746...668

Han ser etter barnet og henter i barnehagen og alt.

Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bli bitter fordi jeg valgte å få barn noen år før henne?

Har faktisk ikke vært noen krangler eller skuffelser mellom oss noen gang før, sikkert derfor jeg føler det er veldig sårt nå. Så vet ikke helt hva du mener at du leser.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

[Gjest BettyBoop]

Men herregud, det er jo bare noen uker siden ungen ble født. Ikke alle orker besøk så tidlig, og mange har mer enn nok med å finne opp og ned p den nye tilværelsen - og prioriterer derfor seg selv og familien fremfor å tekkes alle som vil "ha en bit av kaka". Noen sliter dessuten med både fysiske og psykiske plager i etterkant av fødselen og er ikke klar for å forholde seg så mye til omverdenen hekt med en gang. Eller kanskje de har et barn som gråter mye og derfor ikke orker tanken på besøk av den grunn.

Jeg synes du virker både urimelig og temmelig selvsentrert her - hvorfor er DINE behov for å holde på så mye viktigere enn at venninna di tydeligvis har behov for å være litt i fred og ro med den lille?

Anonymous poster hash: 56921...775

Les hva ts skriver da. Hun har jo orket besøk av alle andre

[AnonymBruker]

Jeg hadde en tøff fødsel med første. Men allikevel orket jeg besøk. Satte veldig pris på det. Og jeg hadde barn med kolikk.

Vi er alle forskjellige. Ikke alle som bruker flere uker på å komme seg.

Hadde stikki innom. Ringt på døra og sagt at du hadde en liten ting til den lille. Sjekke reaksjon og evt spørre hva det er, om hu ikke ber deg med inn.

Leit å føle at du har stilt opp så mye, uten at hun tenker på deg nå.

Lykke til

Anonymous poster hash: 240ab...5c1

[Ava Mae]

Har faktisk ikke vært noen krangler eller skuffelser mellom oss noen gang før, sikkert derfor jeg føler det er veldig sårt nå. Så vet ikke helt hva du mener at du leser.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

Men er det ikke da enda større grunn til å tro at dette ikke går på deg personlig men den store omveltningen som tross alt har skjedd i livet hennes? At alt tilsynelatende er bra med både henne og barnet hørt via alle andre betyr jo ikke nødvendigvis at realiteten er slik. Man opplever mye når man får sitt første barn både kroppslig og psykisk og alt er faktisk ikke like morro å snakke om til de man har rundt seg, kanskje ikke en gang på telefon til bestevenninnen sin. Jeg synes du viser veldig liten forståelse i forhold til venninna di når du tross alt har vært i samme situasjon selv!

[Ava Mae]

Les hva ts skriver da. Hun har jo orket besøk av alle andre

Men hvordan kan hun vite at disse besøkene var avtalt på forhånd og ikke venninner som "bare" skal innom en liten tur og sitter pal i to timer?

[Gjest BettyBoop]

Men hvordan kan hun vite at disse besøkene var avtalt på forhånd og ikke venninner som "bare" skal innom en liten tur og sitter pal i to timer?

Det har hun jo skrevet lenger opp at de har spurt

[AnonymBruker]

Skjønner henne godt jeg. Selv fikk jeg tidenes sjokk da babyen kom, hadde ALDRI trodd det skulle bli så tøft og få en baby.

De første ukene følte jeg det var noen innom hele tiden. Det var fryktelig slitsomt da jeg egentlig ikke var i form verken fysisk eller psykisk etter fødselen. Men utadd var det nok ikke mange som så det. Jeg slet også mye med ammingen og baby som ville ha mat hele tiden. Babyen min var også en typisk "flink" baby som sov godt om nettene, men jeg var utrolig sliten likevel. Helst ville vi bare være alene, men det er ikke alltid det er så lett å si nei.

Besteforeldre kommer alltid før venner. De er tross alt babyens nermeste utenom søsken og foreldre. Og det er ikke lett og si nei til stolte besteforeldre som vil besøke barnebarnet sitt.

Nei gi henne litt mer tid TS. Selv om det å bli mor var lett for deg er det ikke sikkert det er det for henne.

Anonymous poster hash: 9b5d3...bc2

[Ava Mae]

Det har hun jo skrevet lenger opp at de har spurt

Det fikk jeg ikke med meg, beklager

[Harlekin]

TS, først og fremst synes jeg du og din samboer overreagerer (spesielt når dere faktisk tenker å KUTTE HENNE UT etter bare et par uker) og er ganske dramatiske. Hun har vært en god venninne i årevis, men nå plutselig hun ikke oppfører seg som hun pleier og tilsynelatende urimelig, skal du bare slutte å ha kontakt? Ikke rart det er krig i verden.

Jeg skjønner selvsagt at du er såret. Men tiden etter fødsel kan være ekstremt tøff, og ikke alle takler den like bra. Møtene med disse andre venninnene kan jo være uønskede fra den nybakte mor sin side, det er ikke nødvendigvis at du vet hele historien. At familie får komme før deg, synes jeg er helt rimelig.

Det jeg ville ha gjort, er å skrive et brev/mail/melding til din venninne der du skriver at du gjerne vil komme på besøk til henne og den lille, men at du nå ikke vil mase på henne mer, og la det være opp til henne å ta kontakt. Så prøver du å glemme dette og la henne være i fred en stund. Hvis du fortsatt ikke hører noe eller ikke får komme etter flere måneder, stiller saken seg annerledes, da kan det være noe er galt, enten at hun av en eller annen grunn ikke vil være venner lenger (og da må du få vite det), eller at det er noe annet som er galt med henne som hun ikke vil/orker fortelle deg. Men la henne være nå, sannsynligvis er det bare en veldig tøff tid for henne nå og hun mangler overskudd til å være den venninnen du ønsker deg.

[sunSpring]

Du får la være med å ta meg seriøst, trodde ikke det skulle være nødvendig å skrive opp nøyaktig hva jeg har skrevet i meldinger eller fremvist opptak av våre tlfsamtaler..

Jeg kan bekrefte at cafe og trilletur ikke er aktuelt av ulike grunner. Grunner jeg ikke ønsker å gå inn på og som er pga min venninne og ikke meg.

Om jeg overdriver så overdriver jeg, akkurat nå så skriver jeg ned mine følelser og beklager virkelig om ikke de er lik standard som dine følelser. Innimellom er det greit å kunne snakke om sine følelser på nettet anonymt slik det ikke blir drama på hjemmefronten.

Du får bare tro at jeg er et troll. Nå er det kanskje en stund siden jeg shavet beinene, men ellers ser jeg veldig nordisk ut.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

Selvfølgelig skal du få lov til å ha følelser, men jeg synes du overdriver. Du må gi det tid. De andre venninnene har kanskje presset seg på og pyntet på sannheten ved å fortelle at de ble invitert. Å bli invitert kan bety at de før fødselen har sagt at de gleder seg til å se babyen og selvsagt skal de få det. En løs avtale.

En venninne ble bestemor i fjor. Datteren bor 50 mil unna. Hun dro dit en eller to uker etter fødselen for å gi foreldrene tid og var der en langhelg. Deretter ventet hun i 2-3 mnd. før de avtalte et nytt besøk, da hjemme hos henne hvor de tilbrakte høstferien. Bestemor kunne fint tatt ut ferien og vært hos dem, men hun ville la de være i fred og vokse inn i rollen som foreldre. Hun kunne dratt dit hver helg hvis hun ville. Men hun tok hensyn. De pratet selvfølgelig i telefonen og hun fikk bilder av babyen. (men hun fikk ikke lov å legge de ut på facebook selv om lysten var stor, og hun gjorde ikke det)

Kanskje venninnen din er sliten, er sliten av besøk av besteforeldre som gir råd og at alle rådene er forvirrende. Kanskje hun føler seg litt usikker i rollen som nybakt mor og helst vil være i fred. Kan du ikke be om å få sendt et bilde av babyen, hvis hun ikke allerede har gjort det, med løfte om å ikke legge det ut på sosiale medier? Jeg kjenner ikke deg, men er du typen som stadig legger ut bilder er det kanskje litt av grunnen. Hvis du alltid har vært den som har kommet med råd uten å mene noe vondt med det, kan det være hun føler seg ekstra sårbar nå.

Uavhengig av hvilke grunner hun har for å ikke ønske besøk, synes jeg du skal gi henne tid og i alle fall ikke kutte ut kontakten. Når babyen blir litt større blir alt mye enklere.