Psykopatoffer. Har jeg angst?

[S_23]

Hei. Jeg er en jente på 23 år som for et år siden brøt all kontakt med min psykopatiske, manipulerende og kontrollerende far. Han har siden det prøvd å kontakte meg uten hell, da jeg ikke orker å ha kontakt.

Problemet er at jeg mistenker at jeg har fått varige psykiske mén av å bo med en psykopat under hele oppveksten.

Jeg krever ekstremt mye oppmerksomhet og bekreftelse fra menn, og utleverer unødvendig mye om meg selv for å få deres oppmerksomhet. For tiden er jeg i et avstandsforhold. Da han jeg er sammen med bodde i samme by som meg, var jeg stabil og som regel lykkelig. Nå når han ikke er her, er jeg trist og usikker nesten hver dag. Jeg klarer ikke fokusere på mitt eget liv, og føler meg "ukomplett" nå som jeg er alene i denne byen, hvor jeg har mange venner men ingen familie. Jeg er redd for at min far, som aldri viste meg noe kjærlighet, har fått meg til å trenge denne bekreftelsen fra menn.

Min far var også utro mot min mor i mange år. Jeg er derfor også livredd for at min kjære skal gjøre det samme mot meg, selv om han er oppmerksom, til å stole på, og ALLTID er flink til å si at han elsker og savner meg. Sjalusien sliter meg ut.

Jeg går på skole, jobber og prøver hardt å få livet mitt til å gå fremover. Jeg er sterk i sosiale sammenhenger, men skjuler mye usikkerhet.

Ellers sliter jeg ekstremt mye med kvalme, og nå i det siste trøtthet, svimmelhet og søvnmangel. Jeg lurer på om noe av dette er symptomer på angst eller annet.

Er redd for å la sjalusien og usikkerheten kjøre livet mitt i grøfta og ta helt over. Setter pris på alle erfaringer og all hjelp.

Hilsen jente, 23.

[Kira-delta]

Huff dette hørtes ikke lett ut..

Det er godt jobba av deg å være alene i byen uten et støtteapparat, og jeg tror du kan lære mye om deg selv i en slik situasjon.

Ut i fra det du skriver kan det se ut som du har mye uro? Og jeg tenker at det slettes ikke er rart at kroppen din reagerer med trøtthet, søvnmangel og svimmelhet da.

Du skriver at du er redd for at sjalusien og usikkerheten din vil kjøre deg i grøfta, men kan du ikke prøve å se på det som en sjangse til å jobbe med dette?

Noen ganger må man la følelsene komme helt ut, la de herje litt (kanskje opp til flere ganger også) før man stoler nok på seg selv til ting blir roligere.

For du skriver jo at du stoler på han, og det kommer tydelig frem at disse hendelsene du beskriver er hendelser du har observert hos andre, det er ikke dermed sagt at kjæresten din vil være slik med deg, heldigvis😊

Kanskje du kan skrive opp en liste med alle de gode tingene kjæresten din har gjort for deg? Hvordan han får deg til å føle deg spesiell, og hva som gjør at du savner ham, så tar du frem listen når sjalusien dukker opp..

Det kan være skummelt å føle seg alene, men jeg er sikker på at du har godt av det i det lange løp. Vær greit mot deg selv, ikke sett deg i situasjoner som blir for slitsomme, og gi deg selv litt pause 😊

[Kira-delta]

Også vil jeg tilføye at angst er en helt naturlig del av reaksjonsmåtene våre, men ignorerer du den vil den legge seg bak i ryggen og bygge seg opp til en kraftigere og kraftigere følelse.

Derfor kan det være lurt å bli kjent med de tidligste tegnene på angst, og la de få utslipp så tidlig som mulig.

[Leini]

Jeg vokste opp med ei mor som er psykopatisk. Jeg har også brutt kontakten med henne.

Kjenner meg igjen i noe av det du skriver, som å søke bekreftelse fra de man har rundt seg.

Men ikke la sjalusien ødelegge for deg! Ikke la faren din ødelegge fremtiden din. Søk hjelp før du blir sittende altfor fast i en spesifikk tanke.

Du skjuler mye usikkerhet, skriver du. Også noe jeg gjorde. Alle er usikre på en eller annen måte. Har du ei venninne du stoler fullstendig på? Søsken? Mor etc? Tving deg selv til å åpne deg litt. Ikke at du skal fortelle absolutt alt, men vær åpen om at du sliter litt. Det hjalp meg enormt, iallfall, og det å tørre å anerkjenne sine svakheter gjør deg sterkere, så snålt det enn kan høres ut.

Kvalme, svimmel etc kan være at du spenner deg for mye, men kontakt en lege. Angst har jeg ikke kjennskap til, men håper innmari du tør å rekke ut en hånd for å få litt hjelp og støtte.

Du er allerede tøff som tør å skrive dette, og du er mer enn tøff nok til å komme deg ut av det også. Men tror at du vil ha god utbytte av å få profesjonelle på ditt lag.

Lykke til!