Krevende 10 åring, eller..

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om jeg tør å skrive dette... For det er helt forferdelig...
Vi har tre barn og den midterste er 10 år. Jeg sliter med litt forskjellig som gjør at jeg blir fort sliten, og håper at det er det som gjør seg utslag i at jeg er helt på kant med 10 åringen og opplever h*n som veldig krevende. H*n mangler litt når det gjelder sosial intelligens, og gjør alt motsatt av hva som er "normalt". I tillegg til å plumpe ut med alt mulig rart som setter meg i dårlig lys.

Et eksempel er at mine foreldre er skilt, hver gang min mor og hennes nye mann var på besøk, måtte absolutt 10 åringen prate MASSE om bestefar (som h*n ikke nevnte med et ord ellers). Til slutt tok jeg h*n til side, og sa ifra at h*n ikke behøvde å prate så mye om bestefar akkurat når min mor og hennes nye mann var på besøk. Neste gang de kom på besøk plumper h*n ut med "Ja, bestefar.. Nei, forresten, jeg får jo ikke LOV av mamma å prate om bestefar når dere er på besøk, jeg!!"

Eller da h*n sliter litt på skolen, og vi har pratet om at h*n ikke må være så opptatt av "de populære", men heller prøve å finne seg noen gode venner som h*n har det fint sammen med. Plutselig kommer det, foran noen andre foreldre, "Ja, XXX spurte om jeg ville være med hjem etter skolen, men jeg får ikke LOV av mamma å være sammen med h*n, jeg!" Hvor jeg da selvfølgelig gjerne skulle hatt en stoooort hull å synke ned i... Jeg hadde jo aldri sagt at 10 åringen ikke fikk lov til å være sammen med h*n, men dette var jo en av de "populære", som vi hadde sagt at h*n ikke måtte være så opptatt av...

Så vi er litt på kollisjonskurs, og jeg kjenner at hver gang h*n kommer med fjas og tull, så blir jeg så sint at det ikke er bra. Hverken for meg eller h*n.. Jeg er selvfølgelig aldri voldelig, men kjefter jo litt, da, kan man si. Og er sint på vedkommende. Jeg har det ikke sånn med de to andre barna våre. Men jeg merker at h*n provoserer meg absolutt hele tiden, og jeg er helt på nippet til å ikke like mitt eget barn!!!!!!

Hva anbefaler dere? Er det psykolog som er tingen? For meg, altså, ikke 10 åringen... Eller familieterapeut? Må legge til at mannen min absolutt ikke er sånn overfor 10 åringen og at han blir litt irritert på meg når jeg hisser meg opp over hver minste lille ting fra 10 åringen.

Anonymous poster hash: 167c6...ecc

Anonymous poster hash: 167c6...ecc

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 12 som jeg til stadigheter var i konflikt med, det er fortsatt konflikter, men ikke på langt nær så mange lenger.

Forstår barnet følelser? Og er du flink til å forklare HVORFOR man ikke burde snakke om bestefar når bestemor og ny mann er på besøk.

Det å kommentere barnas venner eller diktere hvem man burde være med å ikke, er en uting du burde legge vekk med en gang. Hvilke venner barna har har vi ingen rett til å diktere, enten vi liker disse vennene eller ikke.

Man får gjerne slike kræsjer når man har barn som innehar de egenskapene som er lik ens selv, og gjerne et par man skulle ønske de ikke hadde. For eksempel så er mitt barn rimelig hissig av seg, en egenskap jeg selv innehar som har skaffet meg mye trøbbel, som jeg skulle ønske barnet ikke hadde. Så i stedet for å la barnet lære og håndtere denne egenskapen selv, ble jeg irritert og kranglet mye med barnet og gjorde egentlig mer skade enn gagn.

Jeg endte til slutt opp med å søke om å få et pmto-kurs via barnevernet. Et kurs hvor jeg lærte meg å kommunisere med barnet på en helt annen måte. Faktisk så lærte jeg meg å kommunisere med alle på en helt annen måte.

Anonymous poster hash: c759d...ca7

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, det kan nok ha mye å si at vi er like...

Men når det gjelder å diktere hvem barna er sammen med, så må jeg nok forklare litt nærmere. Problemet for h*n er at h*n gjerne vil være sammen med "de populære", men "de populære" bare stenger h*n ute og slenger stygge kommentarer (er tatt tak i via lærer nå) og vil rett og slett ikke være sammen med vår 10 åring. Det er derfor vi har sagt at h*n må slutte å være så opphengt i hvem som er "populære" og heller finne seg venner som h*n trives sammen med og som vil være sammen med h*n. Rett og slett for at h*n skulle ha noen å være sammen med...

"De populære" har jo ikke noe valg på skolen, da kan de jo ikke stenge noen ute, men de kan fortsatt himle med øynene, komme med kommentarer o.l. Men på fritida velger de jo selv, og da velger de aldri vår 10 åring. Men når alle "de populære" er sammen, kvier de seg ikke for å sende "snap" til vår 10 åring for å vise alt det morsomme de finner på sammen, da.

Så det er ikke slik at det er barn vi ikke liker, vi er glad til bare h*n har noen å være sammen med, vi. Her er det ingen krav til verken det ene eller det andre.. Men vi tror at h*n får det litt lettere hvis h*n finner seg noen venner som faktisk vil være sammen med h*n, og ikke bare noen som pliktskyldigst er sammen h*n på skolen fordi de ikke har lov til å stenge noen ute....

Anonymous poster hash: 167c6...ecc

[AnonymBruker]

Au au au i mammahjertet.... O.T men hadde sagt i fra til foreldrene vedr de snapene jeg

Mitt barn er også 10år og sier veldig veldig mye rart. Kan virke litt umodent ift de andre i kl. Noe også lærere har bekreftet- MEN poengtert at det ikke er noe unormalt ved det. De vokser seg til etterhvert. Jeg kjenner igjen den irritasjonen- og prøver å ta meg sammen men det eri kke alltid like lett.

håper det går seg til etterhvert...

Anonymous poster hash: 48b9a...b2d