Barn med nordsjøarbeidere. Stress?

[AnonymBruker]

Hva er problemet her? Det er snakk om 2 uker, ikke 2 år. Husk formødrene før oss, de var alene i 2-3 år mens mennene dro til sjøss. De så ikke barna sine før de var over 2 år. Så har mødrene og generasjonene før oss klart det, så klarer alle det. Det er ikke noe vanskelig det. Man må kunne klare 2 uker alene mener jeg. Gutten er på skolen, og da kan du sove og hvile mens babyen hviler. Ingen forventer gullende rent hus når du er i barselpermisjon. Senk kravene og nyt tiden med babyen, la han andre hjelpe til og gled dere til at dere er friske og oppegående. Det er så mange kravstore og sytete mødre der ute atte hjælp. Kvinner må slutte å være så avhengige av deres menn!!!!

Anonymous poster hash: d3ad4...eba

[Cherrybomb]

Hva er problemet her? Det er snakk om 2 uker, ikke 2 år. Husk formødrene før oss, de var alene i 2-3 år mens mennene dro til sjøss. De så ikke barna sine før de var over 2 år. Så har mødrene og generasjonene før oss klart det, så klarer alle det. Det er ikke noe vanskelig det. Man må kunne klare 2 uker alene mener jeg. Gutten er på skolen, og da kan du sove og hvile mens babyen hviler. Ingen forventer gullende rent hus når du er i barselpermisjon. Senk kravene og nyt tiden med babyen, la han andre hjelpe til og gled dere til at dere er friske og oppegående. Det er så mange kravstore og sytete mødre der ute atte hjælp. Kvinner må slutte å være så avhengige av deres menn!!!!

Anonymous poster hash: d3ad4...eba

Så mange at det er direkte sjokkerende, faktisk.

Skal sies at du er overhodet ikke "alenemor" om mannen din jobber 2-4 ukers turnus eller 3-3 ukers turnus. Helt ærlig er det faktisk ingenting i forhold til hvor mye mannen din kommer til å tjene. 2 uker borte, 4 uker hjemme... Nok engang, det er ingenting. Ta det med ro, dette kommer til å gå fint.

[AnonymBruker]

Hjelpes så dømende folk er her inne.

Har aldri sagt at jeg er "alenemor" når han er vekke, alenemor har jeg vært før med et barn. No er han syv og babyen er 8 uker..

Synes ikke mødre er kravstore fordi de vil gjerne at mannen er hjemme og hjelper til med legging, lekser, kjøring både til fotball og venne besøk osv.. Når man danner en familie, er det vel meningen at begge to skal være til stede for barna, er det ikke?

At våre formødre levde uten partnerene sine over lange perioder er veldig lite relevant for meg.. Vi lever ikke i gamle dager lengre

Jeg ville bare høre om hvordan andre har det i samme situasjon

Stor forskjell for meg å være alene med min sønn, til plutselig å være alene med min sønn og en liten baby som krever vanvittig mye av min tid, 2-3 uker om gangen.. Føler gutten min blir nedprioritert, og sitter med dårlig samvittighet hver dag :(Håper det blir bedre med tiden...

TS

Anonymous poster hash: dfcc6...33e

[AnonymBruker]

Greit at det er hektisk den tiden han er ute, men til gjengjeld så er han jo veldig mye mer hjemme enn de fleste andre pappaer da.

Kanskje det er der problemet ligger? At man egentlig er vant med å ha pappaen så mye hjemme, at det blir enda mer merkbart når han reiser. At det blir så sterk kontrast liksom..?

Selv hadde jeg en mann med turnus som var mer på jobb enn hjemme, og det må jo være den verste ordningen av alle. Men til gjengjeld så ble man på en måte vant med å være mest alene og måtte ordne det meste selv. Hadde også mye hjelp av besteforeldre, som gladelig steppet inn når det trengtes.

Men nei, ikke noen ordning (turnus) jeg ville anbefalt til noen, uansett. Man mister veldig mye av familielivet, syns jeg.

Det kan jo være ulemper med 2-4 ordningen også. Kanskje det blir litt mye tid som man går "oppå" hverandre også, og så helt fraværende de neste 14 dagene. Litt for mye av begge deler kanskje?

Anonymous poster hash: 98097...283

[Gjest Handymanhedmark]

Jeg er en av de som jobber slik turnus. Unga mine syns det er veldig bra at jeg er hjemme i en uke. Får muligheten til å følge de i bhg og skole. Venter hjemme med ferdig middag. Nyvasket hus og en opplagt kveld med unga :-)

[AnonymBruker]

Jeg har mann som jobber i Nordsjøen, og to små jente under 3 år. Jeg synes ikke noe om denne ord ingen, skulle heller ønske jeg hadde en mann med normal arbeidstid! Synes det er et slit når han er borte, naturligvis. Mye jobb med unger og hus. Men vi klarer å skaffe oss gode rutiner, ungene og jeg, er jo nødt til det.

Jeg synes ikke det er bare enkelt å ha en mann som går hjemme i 4 uker heller.. Jeg er på jobb omtrent hver dag, og gjør fortsatt størsteparten av husarbeidet, ungene er i barnehage, og mannen går hjemme og har fri hele dagene! Dette irriterer meg kraftig, da jeg føler at jeg aldri har fritid.

Beklager hvis jeg er fryktelig negativ nå, men jeg liker ikke denne av/på ordningen!

Anonymous poster hash: c5a01...193

[AnonymBruker]

Jeg har mann som jobber i Nordsjøen, og to små jente under 3 år. Jeg synes ikke noe om denne ord ingen, skulle heller ønske jeg hadde en mann med normal arbeidstid! Synes det er et slit når han er borte, naturligvis. Mye jobb med unger og hus. Men vi klarer å skaffe oss gode rutiner, ungene og jeg, er jo nødt til det.

Jeg synes ikke det er bare enkelt å ha en mann som går hjemme i 4 uker heller.. Jeg er på jobb omtrent hver dag, og gjør fortsatt størsteparten av husarbeidet, ungene er i barnehage, og mannen går hjemme og har fri hele dagene! Dette irriterer meg kraftig, da jeg føler at jeg aldri har fritid.

Beklager hvis jeg er fryktelig negativ nå, men jeg liker ikke denne av/på ordningen!

Anonymous poster hash: c5a01...193

Skjønner hva du mener, er litt redd for at det er slik jeg kommer til å føle det ettersom jeg allerede no føler dette plager meg..

TS

Anonymous poster hash: dfcc6...33e

[Gjest Iben]

Jobber dere også, samtidig som disse mennene er ute i Nordsjøen og jobber 16 timersdager uten å få se ungene sine? Eller går dere bare hjemme og dasser, samtidig som dere sutrer over at dere må passe unger, sette på klesvask og sette i oppvaskmaskinen?

[MarianneE]

Eii venninne av meg er samboer med en som jobber 4-4.

De har to barn på 8 og 5 år, hus, hun jobber, tar seg av faren sin som er ganske dypt inn i alzheimer, har hest og hun har et handikap (hun var med i TVProgrammet Ingen Grenser b.la).

Hun klarer dette, da gjør nok du og det selvom det sikkert føles overveldende nå.

[AnonymBruker]

Jobber dere også, samtidig som disse mennene er ute i Nordsjøen og jobber 16 timersdager uten å få se ungene sine? Eller går dere bare hjemme og dasser, samtidig som dere sutrer over at dere må passe unger, sette på klesvask og sette i oppvaskmaskinen?

Jobber fult også selvfølgelig..!!

Anonymous poster hash: dfcc6...33e

[AnonymBruker]

Eii venninne av meg er samboer med en som jobber 4-4.

De har to barn på 8 og 5 år, hus, hun jobber, tar seg av faren sin som er ganske dypt inn i alzheimer, har hest og hun har et handikap (hun var med i TVProgrammet Ingen Grenser b.la).

Hun klarer dette, da gjør nok du og det selvom det sikkert føles overveldende nå.

Jeg kjenner det er lite som provoserer meg så mye som denne klisjéen.

"Hvis jeg kan, så kan du også".

Det er ment å være en oppmuntring, men egentlig er det en fornærmelse kamuflert som noe positivt.Her sier du egentlig at "hun har det mye verre enn deg, og når hun ikke klager, så bør ikke du gjøre det heller", og det hele ender opp som en konkurranse om å ha det verst.

Men hva så om hun har en vanskeligere livssituasjon (?) enn trådstarter?

Det er alltid noen som har det verre enn en selv, men hva hjelper det når man står midt oppe i det som en opplever er en tøff og vanskelig situasjon?

Forskjellen på mine og andres problemer, er at selv om andre har det verre og vanskeligere enn meg, er mine problemer mine, og verst for meg.

Og dessuten vet vi veldig lite om trådstarters hverdag, og hvilke utfordringer hun har ut over at hun har en nyfødt, og et skolebarn.

Til trådstarter:

Jeg har stilt de samme spørsmålene som du gjør, faktisk opp til flere ganger i løpet av mitt liv sammen med en nordsjøarbeider, der ting har føltes uoverkommelig, men min erfaring er at det går i bølgedaler, og at enkelte perioder er tøffere enn andre.

Nå er du i en ny situasjon. Du sover sikkert lite, dere har mest sannsynlig ikke kommet i rutine ennå (det tar jo tid å etablere nye rutiner), og du føler deg kanskje veldig alene om alt.

Dette har du lov til å føle!

Om noen få uker vil det hele mest sannsynlig føles lettere. Du vil være mer uthvilt, rutinene er på plass, og du har mer overskudd igjen.

Men hva skal dere gjøre i mellomtiden?

Mitt råd er å lage strategier for slike perioder som du er oppe i nå. Hva kan dere gjøre?

Kan han jobbe på land noen uker?

Har du noen til å avlaste deg når ting topper seg, og du har behov for å være noe annet enn mamma og hushjelp?

Er det noen annet dere kan gjøre for å lette situasjonen?

Som sagt kommer dette til å gå i bølgedaler, og det er veldig greit å ha løsningene og alternativene klare på forhånd til når de kommer.

Mannen min kunne jobbe noen uker på land når ting toppet seg for meg.

Min mor var tilgjengelig på kort varsel om jeg behøvde avlastning eller hjelp. (F.eks når ene barnet måtte på sykehuset, og det andre måtte på skolen)

Hadde jeg sovet dårlig en periode, hadde jeg en avtale med en venninne om at hun kunne være her hjemme hos oss så jeg fikk sovet. (Var jeg alene var jeg alltid på "alerten", og fikk aldri den dype gode søvnen som jeg hadde når jeg var trygg for at andre kunne se til barna hvis jeg ikke våknet når de behøvde meg)

Og så er det greit å huske på at det er ikke så mye enklere for han som er der ute heller, uten mulighet til å stille opp for deg, uansett hvor mye han ønsker det.

Og er ikke dette bare en bølgeddal fordi dere ikke har kommet helt på plass etter å ha fått et nytt famililemedlem, så må du ta en mer inngående samtale med mannen din, der dere diskuterer hvordan dere kan løse dette.

Men et lite råd fra meg: de fleste nordsjøarbeidere er en egen "rase", og de vil fort føle seg bundet og misfornøyd om de må jobbe på land over lengre tid. Dette er ikke optimalt for et samliv. (For min del var det så ille at jeg ba mannen komme seg ut igjen etter at han hadde stått over 3 turer)

Anonymous poster hash: 4cb8c...844

[AnonymBruker]

Jeg har mann som jobber i Nordsjøen, og to små jente under 3 år. Jeg synes ikke noe om denne ord ingen, skulle heller ønske jeg hadde en mann med normal arbeidstid! Synes det er et slit når han er borte, naturligvis. Mye jobb med unger og hus. Men vi klarer å skaffe oss gode rutiner, ungene og jeg, er jo nødt til det.

Jeg synes ikke det er bare enkelt å ha en mann som går hjemme i 4 uker heller.. Jeg er på jobb omtrent hver dag, og gjør fortsatt størsteparten av husarbeidet, ungene er i barnehage, og mannen går hjemme og har fri hele dagene! Dette irriterer meg kraftig, da jeg føler at jeg aldri har fritid.

Beklager hvis jeg er fryktelig negativ nå, men jeg liker ikke denne av/på ordningen!

Anonymous poster hash: c5a01...193

Men hallo, du må da få ham til å ta sin del av arbeidet mens han er hjemme. Han kan rydde og vaske, levere barn i barnehage, lage middager som kan fryses ned. Det er jo ikke ordningen som er problemet, men mannen din.

Anonymous poster hash: 07068...206

[bush babe]

For det første var du da klar over dette før du fikk barn?

Selvom det gikk fortere enn dere regnet med, så hadde han faktisk denne jobben, og slik du skriver, virker det ikke som om han har lovt at han skal bytte jobb. Altså bør du innfinne deg med situasjonen og finne en løsning som gjør at dette funker.

Dette første året er du jo bare hjemme og burde klare å ha overskudd til 7 åringen de to ukene av gangen han er borte, så dette burde ikke være noe problem. Så burde du og mannen din snakke godt sammen om hvordan dere skal ha det de fire ukene mannen er hjemme. At han ikke bare har ferie på egenhånd, men faktisk tar seg av hus og barn de fleste dagene. (selvfølgelig bør du også hjelpe til så lenge du fortsatt er hjemme med babyen).

Også må innstillingen din være at dette går bra.

Legg deg tidlig nok disse to ukene, bruk litt barnevakt på babyen så du kan være alene med 7 åringen på trening eller hva det er, og så lærer jo syv åringene at det er slik det er å få søsken; at man ikke er alene om oppmerksomheten. Slik er det tross alt for alle barn som får en baby i hus; livet forandres også for de.

Lykke til!

[Fiskepusen]

Jeg har mann som jobber i Nordsjøen, og to små jente under 3 år. Jeg synes ikke noe om denne ord ingen, skulle heller ønske jeg hadde en mann med normal arbeidstid! Synes det er et slit når han er borte, naturligvis. Mye jobb med unger og hus. Men vi klarer å skaffe oss gode rutiner, ungene og jeg, er jo nødt til det.

Jeg synes ikke det er bare enkelt å ha en mann som går hjemme i 4 uker heller.. Jeg er på jobb omtrent hver dag, og gjør fortsatt størsteparten av husarbeidet, ungene er i barnehage, og mannen går hjemme og har fri hele dagene! Dette irriterer meg kraftig, da jeg føler at jeg aldri har fritid.

Beklager hvis jeg er fryktelig negativ nå, men jeg liker ikke denne av/på ordningen!Anonymous poster hash: c5a01...193

Hvorfor i alle dager jobber du ikke redusert, med en eller to dager fri i uka? Må tenke på deg selv så du ikke sliter deg ut selv.

[AnonymBruker]

Han jobbet på land før. Han begynnte å jobbe ute rett før jeg ble gravid.. Som sagt så har jeg hele tiden sagt til han at vi må nesten se hvordan det går med den ordningen når vi har fått et barn sammen..

Dette er en jobb han elsker, men jeg må jo i lengden tenke på hva som er best for alle og ikke bare han..

Vi får no bare se, blir sikkert bedre :-)

TS

Anonymous poster hash: dfcc6...33e

[Cumulus]

Min mann jobber i Nordsjøen og det er helt strålende. Det var travelt da barna var små, spesielt da de var rundt 3 og 6 år. Men nå er de 10 og 13, og ting går på skinner. Det er utrolig deilig å ha en hjemmeværende mann i 4 uker, spesielt en sånn som min som fikser og ordner og putler på i huset. Da ungene var i barnehage tok han de av og til ut og gikk på fjelltur, i bad, på kino osv. Fokuser på det positive og allier deg med noen som kan avlaste deg. Jeg har hatt uvurderlig hjelp av foreldrene mine slik at jeg bl.a. har kunnet fortsette med en fritidsaktivitet jeg har. Dvs de sitter barnevakt hver tirsdag kveld når han er ute. Samtidig har min mann hjulpet dem mye i huset med diverse praktisk arbeid i friperiodene. Vinn-vinn!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det er lite som provoserer meg så mye som denne klisjéen.

"Hvis jeg kan, så kan du også".

Det er ment å være en oppmuntring, men egentlig er det en fornærmelse kamuflert som noe positivt.Her sier du egentlig at "hun har det mye verre enn deg, og når hun ikke klager, så bør ikke du gjøre det heller", og det hele ender opp som en konkurranse om å ha det verst.

Men hva så om hun har en vanskeligere livssituasjon (?) enn trådstarter?

Det er alltid noen som har det verre enn en selv, men hva hjelper det når man står midt oppe i det som en opplever er en tøff og vanskelig situasjon?

Forskjellen på mine og andres problemer, er at selv om andre har det verre og vanskeligere enn meg, er mine problemer mine, og verst for meg.

Og dessuten vet vi veldig lite om trådstarters hverdag, og hvilke utfordringer hun har ut over at hun har en nyfødt, og et skolebarn.

Til trådstarter:

Jeg har stilt de samme spørsmålene som du gjør, faktisk opp til flere ganger i løpet av mitt liv sammen med en nordsjøarbeider, der ting har føltes uoverkommelig, men min erfaring er at det går i bølgedaler, og at enkelte perioder er tøffere enn andre.

Nå er du i en ny situasjon. Du sover sikkert lite, dere har mest sannsynlig ikke kommet i rutine ennå (det tar jo tid å etablere nye rutiner), og du føler deg kanskje veldig alene om alt.

Dette har du lov til å føle!

Om noen få uker vil det hele mest sannsynlig føles lettere. Du vil være mer uthvilt, rutinene er på plass, og du har mer overskudd igjen.

Men hva skal dere gjøre i mellomtiden?

Mitt råd er å lage strategier for slike perioder som du er oppe i nå. Hva kan dere gjøre?

Kan han jobbe på land noen uker?

Har du noen til å avlaste deg når ting topper seg, og du har behov for å være noe annet enn mamma og hushjelp?

Er det noen annet dere kan gjøre for å lette situasjonen?

Som sagt kommer dette til å gå i bølgedaler, og det er veldig greit å ha løsningene og alternativene klare på forhånd til når de kommer.

Mannen min kunne jobbe noen uker på land når ting toppet seg for meg.

Min mor var tilgjengelig på kort varsel om jeg behøvde avlastning eller hjelp. (F.eks når ene barnet måtte på sykehuset, og det andre måtte på skolen)

Hadde jeg sovet dårlig en periode, hadde jeg en avtale med en venninne om at hun kunne være her hjemme hos oss så jeg fikk sovet. (Var jeg alene var jeg alltid på "alerten", og fikk aldri den dype gode søvnen som jeg hadde når jeg var trygg for at andre kunne se til barna hvis jeg ikke våknet når de behøvde meg)

Og så er det greit å huske på at det er ikke så mye enklere for han som er der ute heller, uten mulighet til å stille opp for deg, uansett hvor mye han ønsker det.

Og er ikke dette bare en bølgeddal fordi dere ikke har kommet helt på plass etter å ha fått et nytt famililemedlem, så må du ta en mer inngående samtale med mannen din, der dere diskuterer hvordan dere kan løse dette.

Men et lite råd fra meg: de fleste nordsjøarbeidere er en egen "rase", og de vil fort føle seg bundet og misfornøyd om de må jobbe på land over lengre tid. Dette er ikke optimalt for et samliv. (For min del var det så ille at jeg ba mannen komme seg ut igjen etter at han hadde stått over 3 turer)

Anonymous poster hash: 4cb8c...844

Takk for gode råd :-)

Anonymous poster hash: dfcc6...33e

[Pinkee]

Egentlig, så synes jeg mest synd på offshorearbeideren jeg, som faktisk må være vekk fra barna sine i 2-4 uker sammenhengende. Kan ikke være enkelt.

Du må bare få til gode rutiner når han er hjemme, at han da tar mye av hus/barn, slik at du får gjort trening, fritidsaktiviteter, venner, aleneaktiviteter med 7åringen ol. Så er du opplagt til han reiser ut.

Selvsagt vil du oppleve en stor forandring akkurat nå, men hvis du fokuserer på det positive, så tror jeg dette går bra. Positivitet avler positivitet, og motsatt.

[Humla90]

Kjenner noen som har det sånn. Veldig trist når faren ikke kan være der på julaften, bursdager, viktige dager osv. Jeg kunne aldri klart det sånn ivertfall

[Cherrybomb]

Hjelpes så dømende folk er her inne.

Har aldri sagt at jeg er "alenemor" når han er vekke, alenemor har jeg vært før med et barn. No er han syv og babyen er 8 uker..

Synes ikke mødre er kravstore fordi de vil gjerne at mannen er hjemme og hjelper til med legging, lekser, kjøring både til fotball og venne besøk osv.. Når man danner en familie, er det vel meningen at begge to skal være til stede for barna, er det ikke?

At våre formødre levde uten partnerene sine over lange perioder er veldig lite relevant for meg.. Vi lever ikke i gamle dager lengre

Jeg ville bare høre om hvordan andre har det i samme situasjon

Stor forskjell for meg å være alene med min sønn, til plutselig å være alene med min sønn og en liten baby som krever vanvittig mye av min tid, 2-3 uker om gangen.. Føler gutten min blir nedprioritert, og sitter med dårlig samvittighet hver dag :(Håper det blir bedre med tiden...

TS

Anonymous poster hash: dfcc6...33e

Det du sier om familie er forsåvidt sant, men det å være en familie handler også om å støtte hverandre og holde sammen gjennom tykt og tynt. Det er synd du ikke finner det relevant at formødrene våre greide seg uten mennene sine over lengre perioder i "gamle dager". Det bør jo være litt inspirerende, spesielt for deg som sitter i en situasjon hvor din mann blir borte over en lengre periode. Det var nok ikke så mye lettere før enn nå. Trolig mye vanskeligere, men i dag har vi for mye av det gode, dessverre!

Jeg dømmer deg ikke, men det virker som om du ikke vil at dette skal fungere. Virker som om du har slått deg til ro med tanken på at mannen din kommer til å slutte jobben og finne seg noe på land. Jeg kommer til å gi et par tips og råd i dette innlegget men er usikker på om det faktisk er til hjelp, virker ikke som om du vil tilpasse deg denne livsstilen i det hele tatt og at du egentlig bare vil høre negative erfaringer - som du da kan bruke mot mannen din i senere tid, når du vil at han skal være landkrabbe. Det kan godt hende jeg tar helt feil, men det er inntrykket jeg har fått. Ingen dømming, men et inntrykk.

Jeg tror nok - eller, jeg vet - at det egentlig er mulig å venne seg til at mannen jobber offshore og er borte 2 uker og hjemme 4 uker. Om dette er turnusen mannen din har, er du en svært heldig dame. Det finnes turnuser på 4 uker på og 2 uker av, 5 uker på og 5 uker av, 12 uker på og 6 uker av (tror ikke dette finner sted i Nordsjøen da men, heller i fiskeri osv). 2-4 turnus er nok bedre for deg/dere som familie, men en 3-3 turnus er fullt mulig å overleve også.

La oss ta i utgangspunkt at mannen din er 2 uker ute, 4 uker hjemme. I løpet av de 2 ukene får du tid til å savne han, det samme får barna dine. Dette har jeg sett og erfart selv at er veldig sunt i et familieliv, at man kjenner på savn og ikke minst gjensynsglede! Det er jo så godt å få hjem mannen/pappaen etter 2 uker borte! Det som også er veldig flott, er at i løpet av disse 2 ukene har mannen din gjort jobben sin. Han er ferdig og har fri i 4 uker før han reiser ut igjen. I 4 uker blir han hjemmeværende, med mindre han finner en ekstra jobb MEN det er ikke nødvendig med tanke på hvor mye de tjener.... Det er svært, svært mange damer som skulle ønske de kunne ha mannen sin hjemme 4 uker i strekk, hver dag. Du slipper også at mannen din hele tiden er sliten etter arbeidsdagen! Han kan jo ikke bli sliten i løpet av de 4 ukene, han jobber jo ikke da! Og, du er ikke like blodavhengig av mannen din som mange andre kvinner er. Du blir med ett veldig selvstendig når du har vennet deg til at mannen din er borte et par uker og så hjemme igjen. Dette er noe som blir bedre med tiden så lenge du holder tankene positive og ser lyst på fremtiden. Been there, done that!

Det negative er vell det som allerede har blitt nevnt - det er ikke alltid de er hjemme til jul, bursdager og slikt, men dette skjer ikke hvert eneste år. La oss si at han i år er hjemme i julen, men neste år blir han på jobb - ok. Greit. Det er bare i år, men det kommer et nytt år, og neste år er han hjemme. Hva skal du gjøre den julen mannen din er borte? Du feirer med familien din, bruker mye tid på dem og steller i stand en mini juleaften når han kommer hjem (eventuelt før han drar, men best når man kommer hjem, hehe). Det høres sikkert direkte trist og teit ut, men det er kjempe koselig og har sin egen lille sjarm. To juleaftener, det kommer jo barna til å like også... Også har jo du ansvaret for to barn, men trøst deg godt med at du ikke har tvillinger på 3 år i trassalderen! Du skal bare være alene med ansvaret i 2 uker, så er han hjemme i 4 uker, så er det 2 uker til og sånn fortsetter det. Så klart, det kan hende at mannen din plutselig må være ute i 3 uker, kanskje han en sjelden gang ikke kan være hjemme i mer enn 2 uker - men skjer det så skjer det, da må man bare deal with it.

Håper du venner deg til dette og at det går bra. Du MÅ se positivt på det, å mane fram negative tanker og situasjoner og blæ gjør det bare verre. Jeg kunne aldri tenkt meg å være sammen med en mann som jobbet 8-4 fra mandag til fredag.... Men det er fordi jeg er vandt til "offshore livsstilen", for å si det på den måten.