2-åring og mat

[AnonymBruker]

2-åringen vår (nettopp blitt to) er i utgangspunktet veldig glad i mat, og spiser stort sett godt til alle måltider. Men, som de fleste barn, har han selvsagt sine preferanser. For eksempel er han veldig glad i kjøtt/fisk, og han elsker ris. Han spiser også de fleste grønnsaker, men da stort sett hvis det ikke er noe annet på tallerkenen/han ikke ser at vi spiser noe annet.

Når vi spiser middag blir dermed ofte situasjonen den at han spiser opp for eksempel fisken og risen sin, grønnsakene hans blir liggende på tallerkenen, og han maser om å få mer mat (ris og/eller fisk) av oss. Hvis vi ikke gir ham av vår mat blir han kjempesint, og kaster mat veggimellom...

Innimellom gir vi ham grønnsaker før vi voksne begynner å spise, for da spiser han dem. Men det blir litt masete å måtte gjøre dette hele tiden også, han bruker ofte lang tid på å spise, og vi voksne er jo også sultne...

Men vi innser jo at dette ikke kan fortsette, og lurer på hvor strenge vi skal være. Skal vi begynne å bare nekte å gi ham mer av vår mat når han har spist opp sin egen (han får selvsagt mer mat hvis han er mer sulten, men SÅ sulten kan han jo ikke være, for da hadde han jo spist grønnsakene sine også. Han misliker dem jo som sagt ikke, han bare foretrekker andre ting fremfor grønnsaker). Det vil i såfall bli masse hyl og skrik en periode, men vi må kanskje bare stå imot det?

Jeg synes det er litt tullete at han alltid skal få viljen sin og kun spise seg mett på kjøtt og/eller ris/pasta, når jeg vet at han egentlig også spiser grønnsaker, liksom... Samtidig vet jeg jo at han, i hvert fall i starten, bare kommer til å nekte å spise grønnsakene sine (hvis han ser at vi fortsatt har mer kjøtt eller ris igjen) og lage et svare leven fordi han ikke får...

Hva tenker dere? Hvordan bør vi håndtere dette??

Anonymous poster hash: 06fca...18f

[Sol79]

Jeg hadde gitt grønsaker før middag noen dager, og de andre dagene hadde jeg bare latt han spise seg mett på andre ting. Vi har ikke grønsaker til middag hver dag, og syns virkelig ikke det er verdens undergang. Min 2-åring spiser stort sett bare kokte gulrøtter og amerikansk blanding, men det kommer seg vel med alderen.

[AnonymBruker]

Jo, jeg ser forsåvidt poenget ditt, men samtidig tenker jeg det er dumt å alltid la han bare få vilja si? At det bare blir å forsterke/forlenge problemet, liksom...

Anonymous poster hash: 06fca...18f

[AnonymBruker]

Ikke gi gutten mat fra deres talerkener. Dere må forklare ham at det som er på deres talerkener er deres ris og fisk, så når han har spist opp sin ris og fisk så får han ikke mer hvis det ikke er mer i gryta. Dere må fremover være veldig strenge på at dette er mammas/pappas mat, og den kan han ikke få. Det vil bli en del skriking de neste dagene, men dere må ikke gi opp! Hvis dere gir opp må dere begynne på nytt, men hvis dere holder ut vil han etter hvert lære at han ikke får mer mat når det er tomt.

Dere må selvfølgelig gi ham tilbud om samme mat som dere spiser, hvis dere spiser noe mystisk som han ikke spiser har han selvfølgelig lyst på det.

Anonymous poster hash: 548c9...aa0

[AnonymBruker]

Ja, han får alltid alt det samme på sin tallerken sommer vi spiser- og han spiser også som sagt det aller, aller meste (til og med ting som hvitløk, kapers og oliven elsker han...!) Men så spiser han først opp det han liker best, og deretter fortsetter det masing om å få mer av akkurat de tingene, istedenfor å spise opp resten av maten på sin egen tallerken.

Men da tror jeg vi prøver å sette hardt mot hardt en periode fremover for å se om vi kan få slutt på denne oppførselen..

Anonymous poster hash: 06fca...18f

[AnonymBruker]

La det være noe fisk/kjøtt igjen i gryta og hent dette (i små porsjoner) når han ønsker mer mat. Dere trenger ikke å gi han mat fra deres tallerken, men jeg synes heller ikke det er nødvendig å lage dårlig stemning ved middagsbordet når barnet bare er 2 år. Jeg kjenner mange eldre barn som spiser det aller aller meste inkl grønnsaker. Felles for disse er at foreldrene er veldig avslappet ved middagsbordet og legger vekt på god stemning samt kose seg med maten. Dette har de gjort siden barna var små og resultatet er altså barn som virkelig koser seg med maten sin. Ingen må smake, men oppfordres til å smake. Alle rundt bordet prater og hygger seg mens det er lite fokus på hvem som spiser hva. Disse barna har selvsagt hatt perioder da de var mindre der de bare ville spise enkelte ting. Den ene uka var det kanskje ris og fisk, uka etterpå var det kun grønnsaker. På sikt har dette utjevnet seg og middagen er fremdeles dagens høydepunkt.

Anonymous poster hash: 7abe7...419

[AnonymBruker]

Men da tror jeg vi prøver å sette hardt mot hardt en periode fremover for å se om vi kan få slutt på denne oppførselen..

Anonymous poster hash: 06fca...18f

Barnet er 2 år, selvsagt vil han spise det som smaker best. Man setter ikke hardt mot hardt mot en 2 åring som liker kjøtt/fisk bedre enn grønnsaker når begge delene finnes på bordet. Måltid skal være positivt, ikke en kamp mellom barn og foreldre.

Anonymous poster hash: 7abe7...419

[AnonymBruker]

Ja, jeg er veldig enig med dere to siste også, i at man ikke bør gjøre noe negativt ut av matsituasjonene. Vi har hele tiden bare satt frem forskjellig mat til ham og ikke mast noe som helst om at han må smake på ting, fordi jeg også har hatt tro på at det er dette som er nøkkelen til å unngå kresne barn. Og det har vi jo forsåvidt også oppnådd, han liker som sagt det aller, aller meste. Men vi har selvsagt vært dumme som har gitt ham fra vår tallerken (grunnen til at vi begynte med dette var nok fordi ting som skal gis til ham ofte må innom vår tallerken for "kjøling" først), og dermed skapt denne masingen om å hele tiden få av vår mat.

Anonymous poster hash: 06fca...18f

[AnonymBruker]

Høres ut som du må lage mer mat. Vil gutten ha mer mat og det er tomt bortsett fra det dere har på fatene deres, så lager du jo for lite middag.

Anonymous poster hash: 529e3...833

[Sushi]

På den alderen funka det bra for oss å si at 2-åringen måtte spise opp alt som var på fatet før hun fikk påfyll. Så lenge vi var konsekvente på det ble det ikke noe sur stemning eller negativitet, for hun visste jo at det var sånn det var.

[Harlekin]

Jeg hadde bare gitt grønnsakene til andre tidspunkter, jeg. Det spiller jo ingen rolle når på dagen man spiser grønnsakene. Mitt barn spiser sjelden grønnsaker til middag, men spiser til kvelds og/eller frokost.

Ingen grunn til å lage en sak ut av dette, han er jo bare 2 år. Måltider skal være en positiv opplevelse. Dere er i tillegg veldig heldige som har et barn som liker mye sunn mat

[AnonymBruker]

Høres ut som du må lage mer mat. Vil gutten ha mer mat og det er tomt bortsett fra det dere har på fatene deres, så lager du jo for lite middag.

Anonymous poster hash: 529e3...833

Vi har selvsagt fortsatt mat igjen i grytene, men vi kan ikke ta det direkte fra gryta og over på hans tallerken, da er det jo alt for varmt for han. Og derfor har uvanen startet med at han vil ha mat fra vår tallerken. Ofte vil han heller ikke ha mer hvis vi legger mer på hans tallerken, men fortsetter likevel å mase om å få av (den samme) maten fra vår tallerken.

Anonymous poster hash: 06fca...18f

[AnonymBruker]

Og takk for tips om å gi grønnsaker til andre måltider, det var jo i grunnen en god idé! Han får ofte agurk eller paprika på brød med ost, skinke o.l, men han kan jo gjerne få enda litt mer av det også. Skal begynne med det fra i morgen!

Anonymous poster hash: 06fca...18f

[AnonymBruker]

2-åringen vår (nettopp blitt to) er i utgangspunktet veldig glad i mat, og spiser stort sett godt til alle måltider. Men, som de fleste barn, har han selvsagt sine preferanser. For eksempel er han veldig glad i kjøtt/fisk, og han elsker ris. Han spiser også de fleste grønnsaker, men da stort sett hvis det ikke er noe annet på tallerkenen/han ikke ser at vi spiser noe annet.

Når vi spiser middag blir dermed ofte situasjonen den at han spiser opp for eksempel fisken og risen sin, grønnsakene hans blir liggende på tallerkenen, og han maser om å få mer mat (ris og/eller fisk) av oss. Hvis vi ikke gir ham av vår mat blir han kjempesint, og kaster mat veggimellom...

Innimellom gir vi ham grønnsaker før vi voksne begynner å spise, for da spiser han dem. Men det blir litt masete å måtte gjøre dette hele tiden også, han bruker ofte lang tid på å spise, og vi voksne er jo også sultne...

Men vi innser jo at dette ikke kan fortsette, og lurer på hvor strenge vi skal være. Skal vi begynne å bare nekte å gi ham mer av vår mat når han har spist opp sin egen (han får selvsagt mer mat hvis han er mer sulten, men SÅ sulten kan han jo ikke være, for da hadde han jo spist grønnsakene sine også. Han misliker dem jo som sagt ikke, han bare foretrekker andre ting fremfor grønnsaker). Det vil i såfall bli masse hyl og skrik en periode, men vi må kanskje bare stå imot det?

Jeg synes det er litt tullete at han alltid skal få viljen sin og kun spise seg mett på kjøtt og/eller ris/pasta, når jeg vet at han egentlig også spiser grønnsaker, liksom... Samtidig vet jeg jo at han, i hvert fall i starten, bare kommer til å nekte å spise grønnsakene sine (hvis han ser at vi fortsatt har mer kjøtt eller ris igjen) og lage et svare leven fordi han ikke får...

Hva tenker dere? Hvordan bør vi håndtere dette??

Anonymous poster hash: 06fca...18f

Jeg foreslår å løse hele problemet (å sette hardt mot hardt når det gjelder mat er ofte lite lurt, nemlig) med å ha 2-3 (feks) dager i uka der dere serverer vegetar uten ris, poteter eller brød. De fleste har vel bare grønnsaker og bønner/linser en dag eller to, men å øke kvoten skader aldri.

Slutt også å gi han fra andres mat, og ikke spis opp mat han legger igjen. Inntil han er gammel nok til å servere seg selv kan han fint legge igjen mat, men alt må smakes på, og liker han ikke noenting må han rett og slett bare vente på neste måltid.

Anonymous poster hash: 13bb5...a6d

[AnonymBruker]

Vi har selvsagt fortsatt mat igjen i grytene, men vi kan ikke ta det direkte fra gryta og over på hans tallerken, da er det jo alt for varmt for han. Og derfor har uvanen startet med at han vil ha mat fra vår tallerken. Ofte vil han heller ikke ha mer hvis vi legger mer på hans tallerken, men fortsetter likevel å mase om å få av (den samme) maten fra vår tallerken.

Anonymous poster hash: 06fca...18f

Dere kan prøve å legge maten rett på hans talerken, men advare om at det er varmt så han må vente litt. Det kan være han brenner seg litt noen ganger, men han vil veldig raskt lære å vente til maten er kald nok. Hvis dere bruker "blåse på" kan det både distrahere han mens han venter og øke toleransen hans for varm mat.

Anonymous poster hash: 548c9...aa0

[Version 2.0]

Min 4,5-åring har alltid spist godt, både grønnsaker, frukt, kjøtt, pasta, brød osv. Men i 2-årsalder nekta han plent å spise grønnsaker, ville bare ha mer pasta/ris og kjøtt/fisk. Jeg lot han få mere av det han hadde lyst på. Denne grønnsaks-nekten varte i ca 4-5 mnd, men han spiste variert ellers og led ingen nød. Etter denne fasen begynte han av seg selv å spise grønnsaker igjen. Jeg tror ikke det er noe vits i å lage en big deal av alt, så lenge ikke ungen spiser kun type nudler i lang periode.

[AnonymBruker]

Men hva gjør det egentlig om han spiser mat fra din eller fars tallerken om det er slik at det som er i gryta er for varmt? Her serveres alltid for varm middag, så vi har faste ritualer for blåsing sammen med 2-åringen.

Som mor til en kresen 2-åring som er vanskelig i matveien så skjønner jeg egentlig ikke helt problemet ditt. Jeg vil virkelig kalle det for et lukusproblem.

Anonymous poster hash: 529e3...833

[AnonymBruker]

Men hva gjør det egentlig om han spiser mat fra din eller fars tallerken om det er slik at det som er i gryta er for varmt? Her serveres alltid for varm middag, så vi har faste ritualer for blåsing sammen med 2-åringen. Som mor til en kresen 2-åring som er vanskelig i matveien så skjønner jeg egentlig ikke helt problemet ditt. Jeg vil virkelig kalle det for et lukusproblem. Anonymous poster hash: 529e3...833

Problemet består som sagt i at han maser, maser og maser om å få mat fra vår tallerken. Ofte vil han som sagt heller ikke ha hvis den samme maten legges på hans tallerken, han vil kun ha når det serveres fra vår tallerken. Dette medfører jo at jeg og/eller mannen blir sittende og mate han gjennom store deler av måltidet istedenfor å kunne spise selv (som vi kunne før han begynte med dette "tullet").

Vi synes det er slitsomt at en toåring skal få bestemme hvordan måltidene skal foregå hjemme, og har vel også sett nok "nanny-hjelp"-programmer osv der vi ser barn som har fullstendig kontroll over foreldrene. Har litt angst for å skape lignende situasjoner her hjemme, derfor lurte vi på om det kanskje var på tide og gripe inn for å stoppe en eventuell utvikling mot noe sånt.

Godt mulig det er et luksusproblem, men det er uansett slitsomt for oss siden han ikke oppførte seg sånn for bare få måneder siden.

Anonymous poster hash: 06fca...18f