Første dag på ny jobb

[Gjest Poirot]

Har dere noe dere prøver å gjøre/ikke gjøre første dag på ny jobb?

[Gjest Lea]

Jeg prøver desperat å ikke løpe skrekkslagen hjem

Seriøst:

Jeg er som regel ekstra stille og høflig den første dagen. Føler meg litt frem og gjør alt for å huske navnene på de jeg treffer/hilser på.

Som regel går jo den første dagen med til å hilse på kollegaer og bli kjent på arbeidsplassen. Jeg spør om det er noe jeg lurer på, men ikke for mye den dagen.

Passer meg litt ekstra for å ha streke meninger og sånt, i tilfelle jeg skulle tråkke noen på tærne. Venter med å fortelle dårlige vitser til jeg har sjekket humoren til de andre (tar det sonm regel igjen senere ).

[Gjest Poirot]

Jeg haaater å begynne i ny jobb. Er alltid redd for å nede opp alene, at ingen ber meg med til lunsj osv.

En sommer spiste ejg hver lunsj alene, for det var ingen rutine på når folk tok lunsj og ingen ba meg med eller viste annen interesse. Det var lite gøy. Jeg spurte jo noen selv, men enten så hadde de spist, skulle i møte, skulle spise på kontoret osv.

[Gjest Embla s]

Enig med Lea. Første dag (og kanskje den neste ) er egentlig veldig slitsom, syns å huske at den gikk med til å gå diverse hilserunder, snakke om praktiske ting, få innføring i rutiner etc. Det er jo så utrolig mye å sette seg inn i, alt fra trivielle (men viktige) ting som hvor toalettet er og hvordan lunsjen avvikles, til konkret arbeidsoppgave-info.

Jeg hadde med en liten notisbok hvor jeg noterte likt og ulikt fra den endeløse (!) info strømmen. (selvfølgelig passer det ikke å stå og notere i en liten bok til enhver tid, men innimellom kan man gjøre det). Med så mye info blandet med spenning, usikkerhet og nervøsitet, blir det lett ball i hodet..

[Gjest Lea]

Jeg haaater å begynne i ny jobb. Er alltid redd for å nede opp alene, at ingen ber meg med til lunsj osv.

Sånn har jeg det også.

Men det har alltid gått bedre enn forventet.

Er litt tøffere nå enn før og klarer, etter masse om og men, å spørre pent om det er ledig, selv om stolen er tom. Ofte har jo folk nesten faste plasser rundt bordet.

Et tips kan kanskje være å ta med seg en avis eller noe annet å lese på. Så slipper man å stirre på matpakka hele tiden (been there, done that). Ofte er det lettere å komme i snakk med noen om man har en avis også.

[L@dy]

Synest Lea sa mye fornuftig. Tror en har mer og vinne på og være litt observerende den første dagen.

Vær hyggelig og intressert så går det sikkert bra. Lykke til! :-)

[Arkana]

Ja, første dag på ny jobb er ikke alltid så gøy. Alle kjenner alle, men du kjenner ingen. Jeg har jobbet mye i vikarbyråer, og da er det ganske mange første dager på nye steder i løpet av kort tid. Det har ikke alltid så mye å gjøre med hvordan du selv er. Mange arbeidssteder er de ansatte veldig inkluderende og åpne for nye mennesker, og selv den mest sjenerte og usikre ville føle seg vel. Mens andre vil bare holde seg for seg selv, blandt sin egen gruppe og det hjelper ikke hva du gjør.

[Gjest Poirot]

Også er det så vanskelig å vite "når man kan gå hjem", fordi man har jo som regel ikke så mange arbeidsoppgaver i starten, men så vil man jo ikke gå først heller.

[Gjest Eir]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så viktig for folk å spise lunsj sammen med noen. Dersom kollegaene er ålreite mennesker er det selvsagt koselig, men dersom de ikke finnes interessante i utgangspunktet så spiser jeg heller lunsjen min sammen med en god bok. (Men jeg har jobbet mye som vikar, så har kankje blitt nokså likegyldig pga det.)

[Gjest Lea]

For meg, i min jobb, er lunsjen en viktig ting. Vi jobber fordelt på 2-3 kontorer og de aller fleste jobber hardt og konsentrert.

Det er et lyspunkt å kunne sette seg ned og skravle sammen med de andre i lunsjen.

Da jeg begynte i ny jobb gikk jeg samtidig med mine nærmeste kollegaer, som hadde samme arbeidstid som meg.

[Tusseline]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så viktig for folk å spise lunsj sammen med noen. Dersom kollegaene er ålreite mennesker er det selvsagt koselig, men dersom de ikke finnes interessante i utgangspunktet så spiser jeg heller lunsjen min sammen med en god bok. (Men jeg har jobbet mye som vikar, så har kankje blitt nokså likegyldig pga det.)

For noen (inkl. meg selv) synes jeg det er viktig med ett sosialt liv på jobben. Er avhengig av å bli kjent med nye mennesker, og ikke grave meg fullstendig ned i arbeidet. Selvsagt er man på jobb for å jobbe, men det er også viktig å danne ett sosialt liv sammen med de andre medarbeiderne også. Det har mye å si for trivselen.

[Grooo]

I august starter jeg å jobbe på den videregående skolen der jeg selv var russ for fem år siden. Det blir rart det.. Snittalderen på de ansatte der er HØY, da jeg var på intervju + på besøk en gang senere så jeg ikke en eneste ny person, kun de som var lærere der da jeg gikk der.

Lurer på hvordan første dag (og resten av dagene...) der blir jeg...

[Gjest Poirot]

For meg er lunsj viktig i begynnelsen, fordi jeg liker å føle meg som en del av avdelingen der jeg jobber, og jeg liker å ha en god tone med folk som jeg senere skal samarbeide med, be om råd osv.

Ikke like lett å opparbeide seg god tone om man kun sitter inne på hvert sitt kontor dagen lang.

Senere er jeg ikke så avhengig av det.

[Gjest Poirot]

Eh...

Lurer på når det passer seg å ta opp at jeg må ha litt over 2 uker fri i oktober....

:oops:

[Gjest Lea]

Skal du ikke ha en eller annen samtale med arbeidsgiveren din i begynnelsen? Jeg ville tatt opp dette med fraværet på en slik samtale. Be evt. om et lite møte ang. ting du lurer på (kontrakt, arbeidstid, ferier, arbeidsoppgaver m.m.) og si i fra.

Ville gjort dette så tidlig som mulig, slik at både du og alle andre kan planlegge hvordan oppgavene skal fordeles.

[Gjest Poirot]

Skal du ikke ha en eller annen samtale med arbeidsgiveren din i begynnelsen?

Aner ikke. Får se hvordan det blir i morgen. Mange r jo på ferie nå i tillegg til at mange reiser med jobben, så jeg vet ikke helt hvem som er der.

[Gjest Poirot]

Ja....

Akkurat slik dag jeg ikke ville ha.

Ingen er her (etter at jeg ble tatt imot), jeg kommer ikke inn på mail og ingen har vist meg rundt eller forklart meg noe som helst.

Sitter bare alene på kontoret mitt og gjør ingenting.

[LilleBille]

Så kjedelig.. (godt du har oss da )

Forhåpentligvis er det noen som tenker seg om - og setter deg litt inn i ting og tant..

Husker med gru en vikarjobb jeg hadde på Veritas.. rimelig stort sted .. og jeg hadde et 3 ukers vikariat.. INGEN tok noen form for kontakt el.. det var helt pyton.. - mens andre steder var de kjempeflinke til å "ta meg med".

[Arkana]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så viktig for folk å spise lunsj sammen med noen. Dersom kollegaene er ålreite mennesker er det selvsagt koselig' date=' men dersom de ikke finnes interessante i utgangspunktet så spiser jeg heller lunsjen min sammen med en god bok. (Men jeg har jobbet mye som vikar, så har kankje blitt nokså likegyldig pga det.)[/quote']

Det har vel noe med at man ønsker å bli likt. I arbeidstiden må man samarbeide og jobbe sammen enten man vil eller ikke. I lunsjen sitter man med de man liker.

[Gjest Anonymous]

å møte til rett tid er vel det aller viktigste første dagen.

ikke så veldig proffesjonelt å komme luskende 2 timer etter avtalt tid.