Kjære lillebror

[Emiliania]

For noen dager siden var det 5 måneder siden du brått ble revet fra oss, hvor vi fikk vite at du aldri ville komme tilbake. Skulle bare ønske jeg ikke måtte høre de vonde ordene: "Your brother is dead"... Skulle ønske jeg kunne skrudd tilbake tiden og stoppet dette fra å skje. Det gjør forferdelig vondt å vite at jeg hver gang jeg vil se "deg", snakke med deg, må jeg til en gravstein.. Det gjør vondt å ikke kunne sende deg en tullete melding, slik som vi alltid gjorde, å fortelle deg om noe morsomt eller å kunne sende bilder av niesa di.. Jeg blir lei meg når jenta mi spør etter deg, og tror du bare er syk. Hun var så glad i deg, hun er glad i deg. Vi er alle glad i deg, men.. Vi får deg bare ikke tilbake.

Savner deg så forferdelig mye.

[Supernova17]

Kondolerer <3 Du virket som ei god søster <3

[Miss Ava.]

Kondolerer

[wintergirl]

Kondolerer så mye. Stor klem fra meg <3

[Emiliania]

Takk skjønne dere!

Coffeegirl: Jeg var nok ikke en kjempegod søster, jeg var nok veldig opptatt av meg og mitt (har hatt år med psykiske problemer, og måttet rydde opp i det), men jeg ønsket mer kontakt og prøvde å komme i mer kontakt.. Så skjedde ulykken...

[Sommerfugel79]

Jeg tror alle har føler det sånn som har mistet noen de har kjær. Hadde sånne tenker selv da min lillebror brått ble revet bort.

Tanker som " Hva om jeg", " Om jeg bare hadde" , "Tenke om jeg hadde gjort mer" osv.

Det er nå gått snart 10 år siden jeg mistet min lillebror. Den eneste trøsten jeg kan gi deg er at det blir bedre med tiden. Etter hvert klarer man å leve mer normalt selv om ting ikke blir helt det samme. Tankene, spørsmålene og sorgen blir mer fjern og du tenker ikke på det hver dag.

Jeg tenker og prater fortsatt med broren min, men jeg føler ikke at jeg må til graven hans for å gjøre det. Jeg prater med ham når jeg er ute å går tur i skogen, når jeg ridetur alene osv. Nå kan jeg tenke på ham uten at sorgen river hjertet ut av meg. Du vil komme dit en gang du også. Bare ta tiden til hjelp.

Tror aldri at våre kjære blir helt borte. Vi bærer dem med oss i de minnene vi har og selv om minnene blekner så er våre kjære fortsatt der.

Kondolerer og en stor klem fra en som forstår hva du går gjennom

[Emiliania]

Jeg tror alle har føler det sånn som har mistet noen de har kjær. Hadde sånne tenker selv da min lillebror brått ble revet bort.

Tanker som " Hva om jeg", " Om jeg bare hadde" , "Tenke om jeg hadde gjort mer" osv.

Det er nå gått snart 10 år siden jeg mistet min lillebror. Den eneste trøsten jeg kan gi deg er at det blir bedre med tiden. Etter hvert klarer man å leve mer normalt selv om ting ikke blir helt det samme. Tankene, spørsmålene og sorgen blir mer fjern og du tenker ikke på det hver dag.

Jeg tenker og prater fortsatt med broren min, men jeg føler ikke at jeg må til graven hans for å gjøre det. Jeg prater med ham når jeg er ute å går tur i skogen, når jeg ridetur alene osv. Nå kan jeg tenke på ham uten at sorgen river hjertet ut av meg. Du vil komme dit en gang du også. Bare ta tiden til hjelp.

Tror aldri at våre kjære blir helt borte. Vi bærer dem med oss i de minnene vi har og selv om minnene blekner så er våre kjære fortsatt der.

Kondolerer og en stor klem fra en som forstår hva du går gjennom

Tusen takk for et så flott svar, og det en trøst å vite at det blir bedre. Jeg har tenkt mine tanker, som "tenk om vi kunne skru tilbake tiden og si at han ikke skulle reise". Jeg skriver selv brev til broren min, ikke hver dag da men.. Det hjelper på en måte å få ut følelsene som sitter dypt inne.

Jeg har enda ikke vært ved graven hans, bor i utlandet, så får ikke den samme sjansen til å gå til graven.. Blir så rart å stå der, men skal ikke gå alene, i tilfelle jeg knekker sammen.

Tusen takk for klemmen, innlegget ditt hjelper (mer enn du tror).

[Emiliania]

Vi har fått mer informasjon om det som skjedde og vet at alt kriminelt er utelukket. Det var en ulykke, ikke selvmord eller noen som drepte han. Vi får han jo ikke tilbake, men det føles litt lettere å gå videre. Kan liksom ikke helt beskrive det, men sorgen føles litt annerledes.

Dog, er en merkedag rundt hjørnet. Første året, det har liksom gått så fort dette året.

[wintergirl]

Godt å høre at dere fikk svar og at det føles lettere.