Storm i vannglass, eller i gråsonen til utroskap? Bli eller gå?

[Sassenach]

1. Det kan fremdeles handle mer om at du var skuffet, en at du ble oppriktig såret og lei deg. Hovedtingen er jo å vite hvordan han tolket det, og ikke kun anta at han med 100% sikkerhet viste at dette ville være noe du ville reagere sterkt på for så å velge å gjøre det han gjorde. Med reaksjonen hans i ettertid, samt det faktum at han faktisk valgte å fortelle deg dette så trur jeg neppe han viste at det gikk så hardt inn på deg, og/eller at det ville være så farlig.

2. Hvor ofte klarer du ikke å gjennomføre? Tingen er jo at det til stadighet dukker opp og blir ført frem til lyset. Du må jo forstå at det også er frustrerende for hans del at du fremdeles ikke klarer å bestemme deg for hva du skal gjøre. Du kaster jo rett og slett bort tiden hans jo lengre du venter på noe som for han egentlig var en bagatell. Han har jo sagt at du er jenta han vil ha.

3. Selvsagt må man ha døren åpen for at motparten flørter med andre når man blir enige om at man ikke er eksklusiv. Det er jo der hele betydningen av "ikke eksklusiv" ligger.

4. Jeg mener at du har fått alt hva du trenger for å tilgi han. Hva mer trenger du?

1) Så at han tolket feil forsvarer og gjør det (mer) riktig? Jeg mener han burde visst bedre og handlet deretter, syns det er skremmende å vite han kan opptre så hensynsløst og egoistisk.

2) La oss si 1/10. Det er ikke slik at jeg ikke hadde bestemt meg for hva jeg skulle gjøre, jeg hadde innstilt meg på å fortsette forholdet og samtidig ta den tiden jeg trengte på å få saken ut av verden.

3) Nei, det er ikke selvsagt. Hadde han ikke invitert meg på besøk eller dyrket en forelskelse med meg hadde det stilt seg annerledes. Les det siterte innlegget av AB lenger ned.

Ta frem følehornene og tenk litt på dette:

Hvis han virkelig var enig og forstod hvor galt dette var, hadde han virkelig fortalt deg om episoden rundt dette? Hva slags person er dette da isåfall, og hvorfor i allverden er du sammen med en fyr som med viten og vilje ønsket å påføre deg noe så vondt?

Vi var enige om å være åpne om hva som skjedde, og etterhvert også om at vi begge skulle fortelle hva vi hadde gjort på hver vår kant. Han var under "gjerningsøyeblikket" neppe fremmed for at dette var noe jeg ville få vite en dag.

Man forsøker ikke å sno seg rundt en avtale som man ikke har endret på muntlig, da er det som jeg sier snakk om et verdisyn som det er noe galt med. "Jeg kan jo bare gjøre som jeg vil siden hun ikke har sagt noe om at jeg ikke kan ligge rundt. Har ikke noe å si at vi har vært sammen en hel uke og vært forelsket og det ene med det andre. Ligger med ei annen rett etterpå jeg."

Moral hvor? Nei....

THANK YOU! My point exactly.

Hun synes ikke dette er uhørt nei. Jeg merker at du vrir på det hun sier hele tiden, og driter i de tingene hun faktisk skriver.

Hun synes det hun beskrev i åpningsinnlegget med at han hadde sex med ei, rett etter at hun hadde giddet å betale og dra for å besøke sin store kjærlighet, ikke var greit for FORHOLDET DERES. At det var respektløst.

Og at det ikke er greit for forholdet deres at han i ettertid kaller henne "unormal".

Hun skal tross alt bare ha 1 kjæreste i livet sitt akkurat nå, og da vil hun gjerne ikke velge en som gjør disse tingene, når hun kan få en som ikke gjør dem.

Det er sikkert greit for deg, men det er ikke du som må være i et forhold med denne gutten.

...

Og hvis du vil ha ei jente som sprer beina for 5 menn på utveksling rett etter at du har besøkt henne så værsågod.

Men det trenger ikke bety at trådstarter vil det samme.

Du kan liksom ikke presse folk til å ha de samme løsslupne meningene som deg.

Veldig, veldig sant! Godt noen forstår hva jeg faktisk skriver.

TS.

[Gjest Ciegus]

Vet du.. Her får du frem roten i problemet jeg har med han (og bittelitt deg) akkurat nå. Det er ikke en "så stor sak" for dere, rett og slett.

Da kan jeg si det slik: For meg er det en stor sak, og jeg syns han skal kunne si unnskyld til jeg ikke trenger å høre det lenger.

TS.

Det er nok best for dere at dere gjorde det slutt. Han dummet seg skikkelig ut ja, men det virker ikke som du er i stand til å tilgi innen rimelig tid. Å forvente at han skal unnskylde seg hver gang du trenger det over mange måneder er MYE å kreve i et ferskt forhold. Skjønner godt at han fikk nok, selv om han dummet seg ut.

Det tærer på et menneske å skulle være i et "nestenforhold" over lang tid, og å hver eneste dag føle at man må unnskylde seg, at man er en byrde, at man har ødelagt. Det er nesten umulig å bygge et godt forhold på et slikt grunnlag, med mindre man har et solid grunnlag fra før. Det krever noe av begge, og du klarte ikke å gi det viktigste - tilgivelse.

Syns ikke det er rart at du ikke greier å tilgi, men syns det er rart at du syns det skal være helt greit for han å vente i lange tider på en tilgivelse som kanskje aldri (!) kommer. Du har hatt litt urimelige krav. Så at det ble slutt skyldes like mye deg, som hans uttalelser (som jeg ikke syns var så ille)

Legg dette bak dere nå, og kom dere videre, hver for dere.

[Sassenach]

Det er nok best for dere at dere gjorde det slutt. Han dummet seg skikkelig ut ja, men det virker ikke som du er i stand til å tilgi innen rimelig tid. Å forvente at han skal unnskylde seg hver gang du trenger det over mange måneder er MYE å kreve i et ferskt forhold. Skjønner godt at han fikk nok, selv om han dummet seg ut.

Det tærer på et menneske å skulle være i et "nestenforhold" over lang tid, og å hver eneste dag føle at man må unnskylde seg, at man er en byrde, at man har ødelagt. Det er nesten umulig å bygge et godt forhold på et slikt grunnlag, med mindre man har et solid grunnlag fra før. Det krever noe av begge, og du klarte ikke å gi det viktigste - tilgivelse.

Syns ikke det er rart at du ikke greier å tilgi, men syns det er rart at du syns det skal være helt greit for han å vente i lange tider på en tilgivelse som kanskje aldri (!) kommer. Du har hatt litt urimelige krav. Så at det ble slutt skyldes like mye deg, som hans uttalelser (som jeg ikke syns var så ille)

Legg dette bak dere nå, og kom dere videre, hver for dere.

Vi har ikke vært i noe nestenforhold og jeg har langt ifra forventet daglige unnskyldninger. Jeg hadde forstått uttalelsene hvis det var snakk om hver bidige dag eller at jeg ustoppelig var trist - det er derimot ikke saken. Vi har levd godt utenom episodene jeg blir lei meg.

Si meg, hva mener du - eller dere andre forsåvidt - er rimelig tid?

TS.

[Gjest Ciegus]

Vi har ikke vært i noe nestenforhold og jeg har langt ifra forventet daglige unnskyldninger. Jeg hadde forstått uttalelsene hvis det var snakk om hver bidige dag eller at jeg ustoppelig var trist - det er derimot ikke saken. Vi har levd godt utenom episodene jeg blir lei meg.

Si meg, hva mener du - eller dere andre forsåvidt - er rimelig tid?

TS.

Du krever ikke unnskyldninger hver dag nei, men han vet jo ikke hvilke dager han må unnskylde seg, så for han blir det en forventning som er der hver dag, og det tærer på.

Jeg vil kalle et forhold hvor den ene ikke greier å bestemme seg for et nestenforhold. Det er ufattelig slitsomt. Prøv å se litt hva han går gjennom, og ikke bare dine egne behov.

Hva som er rimelig tid avhenger jo av om den ene viser tegn til bedring, og ellers på de som er i forholdet. Når den ene ennå ikke viser tegn til tilgivelse vil jeg si nesten et halvår er langt over rimelig tid for et ferskt forhold. Ikke fordi det er rimelig å forvente at du skal tilgi så fort, men fordi det er uholdbart å leve sånn.

[Sassenach]

Du krever ikke unnskyldninger hver dag nei, men han vet jo ikke hvilke dager han må unnskylde seg, så for han blir det en forventning som er der hver dag, og det tærer på.

Jeg vil kalle et forhold hvor den ene ikke greier å bestemme seg for et nestenforhold. Det er ufattelig slitsomt. Prøv å se litt hva han går gjennom, og ikke bare dine egne behov.

Hva som er rimelig tid avhenger jo av om den ene viser tegn til bedring, og ellers på de som er i forholdet. Når den ene ennå ikke viser tegn til tilgivelse vil jeg si nesten et halvår er langt over rimelig tid for et ferskt forhold. Ikke fordi det er rimelig å forvente at du skal tilgi så fort, men fordi det er uholdbart å leve sånn.

Ok.

Det har vært tydelige tegn på bedring(noe han selv også sier), jeg er bare ikke 100% ferdig. Å bruke dette mot meg noe vis syns jeg ikke er rett og rimelig.

TS.

Endret 9. oktober 2014 av minimika

[AnonymBruker]

Vi har ikke vært i noe nestenforhold og jeg har langt ifra forventet daglige unnskyldninger. Jeg hadde forstått uttalelsene hvis det var snakk om hver bidige dag eller at jeg ustoppelig var trist - det er derimot ikke saken. Vi har levd godt utenom episodene jeg blir lei meg.

Si meg, hva mener du - eller dere andre forsåvidt - er rimelig tid?

TS.

Det handler ikke om hva andre mener er rimelig tid. Du mener at du er i din fulle rett å fortsatt være såret over det din (eks)kjæreste har gjort, mens han åpenbart ikke mener det, all den tid han mener du er unormal og negativ for å fortsatt bringe det på bane. Bottom line er at ingen av dere klarer å se situasjonen ordentlig fra den andres ståsted. Da vil jo ikke forholdet fungere, og da har du gjort rett i å tre ut av forholdet.

Om andre mener at 4 mnd er lenge eller ikke, spiller ingen rolle. Det er hva både du og han føler rundt dette som er avgjørende for om dere klarer å være sammen eller ei.

Selv om du får mange tilbakemeldinger i denne tråden, er du fortsatt veldig klar på at du er i din rett til å fortsatt være såret. Samt at du fortsatt forventer at han legger seg flat, isteden for å bli sur, når du er lei deg pga det som skjedde.

Jeg syns personlig det er forståelig at du føler det sånn, men det er klart at det vil tære veldig på forholdet, når dere er uenige. Forholdet vil ikke fungere med mindre en av dere endrer oppfatning.

Anonymous poster hash: 34751...1c9

[Gjest Ciegus]

Om andre mener at 4 mnd er lenge eller ikke, spiller ingen rolle. Det er hva både du og han føler rundt dette som er avgjørende for om dere klarer å være sammen eller ei.

Selv om du får mange tilbakemeldinger i denne tråden, er du fortsatt veldig klar på at du er i din rett til å fortsatt være såret. Samt at du fortsatt forventer at han legger seg flat, isteden for å bli sur, når du er lei deg pga det som skjedde.

Jeg syns personlig det er forståelig at du føler det sånn, men det er klart at det vil tære veldig på forholdet, når dere er uenige. Forholdet vil ikke fungere med mindre en av dere endrer oppfatning.

Anonymous poster hash: 34751...1c9

Godt oppsummert.

[mia pia]

Jeg "reagerer" vel egentlig mest på at han tydeligvis har ligget rundt med 6 kvinner på 9 måneder. Blir litt vel mye for min smak, ihvertfall.. At dette i tillegg har foregått mens dere har datet sier jo også sitt. Det er vel ikke akkurat utroskap, men jeg forstår godt at du ikke liker det..

Endret 9. oktober 2014 av mia pia

[Gjest Iben]

Syns du skal la dette gå. Det virker på meg som at han hele tiden har vært rett fram og ærlig mot deg, ikke lovet noe han ikke kunne holde og tilogmed forklart deg hva som er greia før han i det hele tatt dro. Skjønner at du føler det som du gjør (jeg hadde ikke likt det heller), men dersom kjemien er såpass bra som du sier, og ting er så spesielt som det virker som, er det dumt å kaste det bort over noe du "føler" her og nå, men som med stor sannsynlighet vil gå over etterhvert. Han virker temmelig dedikert, tross alt, og det er ikke sånn at dere egentlig har vært et par før nå. Jeg mener han ikke har gjort noe galt, og da blir det også feil å kalle det "utroskap", eller "i gråsonen til utroskap". At du syns det gjør vondt nå får en ikke gjort noe med, men jeg tror som sagt det vil gå over rimelig kjapt når dere først er eksklusive. Han slår meg ihvertfall ikke som noen uærlig fyr som du trenger å bekymre deg nevneverdig over. Kanskje han trengte det også. Han har tross alt bodd utenlands, og opplevd verden litt, så hvorfor skulle han da låse seg? Til syvende og sist har han landet på deg, og du bør ta det som et kompliment at det ikke er noen desperat avgjørelse, men snarere en veloverveid beslutning etter å ha prøvd litt forskjellig.

Endret 9. oktober 2014 av Iben

[Gjest Heartbeat]

Det levner ingen tvil om at jeg iallefall hadde gått. Jeg ville IKKE involvert meg i en mann som så lett har ligget med andre om det var meg han ville ha

Stor klem til deg TS

[Vagare]

(Advarsel: dette blir langt!)

Jeg forstår at hendelsene du beskriver vekker såre følelser, men jeg ser dem mest som et resultat av uklar kommunikasjon dere imellom og ulike oppfatninger av hvor forpliktet man er på et slikt «mellomstadium». Slik du beskriver ham får jeg det ikke til å stemme med klassisk drittsekkoppførsel og synes ikke han har oppført seg ekstremt klanderverdig. Om noe burde dette motivere dere til å vektlegge tydelig kommunikasjon i forholdet, og dermed styrke dere som par, heller enn å la det ødelegge dere.

For noen kan det å gi slipp på sine gamle vaner i en slik innledende romantisk fase være skremmende, fordi man dermed gir seg selv klare forventninger. Det var jo fremdeles stor avstand mellom dere den gangen, og relasjonen dere imellom kan for ham ha fremstått som en temmelig skjør konstruksjon som ikke ble helt «virkelig» og til å stole på før han var hjemme igjen og dere kunne bli kjærester på ordentlig. Jeg tror nok det er ganske vanlig å føle det slik.

Tenk også på de underliggende strukturene som styrer hvordan vi tenker på sex og forhold, om hvordan vi fortelles at vi ikke har levd et tilstrekkelig interessant liv om vi ikke har har utsvevende erfaringer, og at det å ha testet ut det ville singellivet nærmest er en forutsetning for lykkelige samliv. Særlig menn fortelles at det å ha vært populær som singel gjør ham mer attraktiv for forhold. Når han møtte deg kan det ha ført til en noe panisk følelse av typen «jeg er på vei inn i et varig forhold, så jeg må skynde meg å samle nok singelerfaring mens jeg fremdeles kan!».

Og så har vi alle de ulike følelsene vi mennesker knytter til sex, som flere i denne tråden har påpekt. For noen er sex noe veldig spesielt, for andre er det mest fysisk, for noen er det umulig å ligge med noen andre enn den de er forelsket i, for andre brukes sex til å fylle tomrommet etter den man egentlig drømmer om.

Det er naturlig å kjenne på såret stolthet og vonde stikk av sjalusi. Følelser er noe vi bør ta på alvor, men vi må også se når de kommer i veien for gode ting vi ønsker oss i livet. Vi må kunne skille mellom hva som er berettiget og gjenspeiler styrken i det kjipe noen gjorde mot oss, og hva som er såret forfengelighet og egen følelse av utilstrekkelighet. Ellers ødelegger vi det vakre og skjøre vi har, gang på gang.

Kjæresten din har vært trofast og hengiven siden den gangen, dere elsker hverandre og har en spesiell kjemi. Mange bruker årevis på å lete etter noe lignende. Ikke kast bort noe slikt grunnet noen uklarheter fra tiden før det etablerte forholdet startet. Du har nå brukt fire måneder på å kverne på dette, og det har lagt en demper på deres lykke. Han har stått i det, til tross for at den synden han gjorde ikke var spesielt graverende. Mange hadde takket for seg for lengst. Å kreve at partneren skal legge seg flat igjen og igjen, akkurat når man ønsker det, er en dårlig idé. Ingen trives med å måtte stå med luen i hånden stadig vekk og bedyre sin anger over et temmelig lite feiltrinn. Jeg skal love deg at over tid vil det kjølne selv den heteste forelskelse.

Dette ble innmari langt, men for å oppsummere, så tror jeg du gjør lurt i å se dette mer fra hans synspunkt enn hva du gjør. For meg virker det som om du egentlig har bestemt deg for at han har handlet uhyre kritikkverdig, og ønsker å gå. Det er ditt valg, men husk at du skal leve med konsekvensene også. Han kommer til å forsvinne ut av livet ditt, og de gode sidene ved kjærlighetsforholdet deres forsvinner med ham.

[AnonymBruker]

Veldig bra skrevet! Du treffer spikeren på hodet her.

(Advarsel: dette blir langt!)

Jeg forstår at hendelsene du beskriver vekker såre følelser, men jeg ser dem mest som et resultat av uklar kommunikasjon dere imellom og ulike oppfatninger av hvor forpliktet man er på et slikt «mellomstadium». Slik du beskriver ham får jeg det ikke til å stemme med klassisk drittsekkoppførsel og synes ikke han har oppført seg ekstremt klanderverdig. Om noe burde dette motivere dere til å vektlegge tydelig kommunikasjon i forholdet, og dermed styrke dere som par, heller enn å la det ødelegge dere.

For noen kan det å gi slipp på sine gamle vaner i en slik innledende romantisk fase være skremmende, fordi man dermed gir seg selv klare forventninger. Det var jo fremdeles stor avstand mellom dere den gangen, og relasjonen dere imellom kan for ham ha fremstått som en temmelig skjør konstruksjon som ikke ble helt «virkelig» og til å stole på før han var hjemme igjen og dere kunne bli kjærester på ordentlig. Jeg tror nok det er ganske vanlig å føle det slik.

Tenk også på de underliggende strukturene som styrer hvordan vi tenker på sex og forhold, om hvordan vi fortelles at vi ikke har levd et tilstrekkelig interessant liv om vi ikke har har utsvevende erfaringer, og at det å ha testet ut det ville singellivet nærmest er en forutsetning for lykkelige samliv. Særlig menn fortelles at det å ha vært populær som singel gjør ham mer attraktiv for forhold. Når han møtte deg kan det ha ført til en noe panisk følelse av typen «jeg er på vei inn i et varig forhold, så jeg må skynde meg å samle nok singelerfaring mens jeg fremdeles kan!».

Og så har vi alle de ulike følelsene vi mennesker knytter til sex, som flere i denne tråden har påpekt. For noen er sex noe veldig spesielt, for andre er det mest fysisk, for noen er det umulig å ligge med noen andre enn den de er forelsket i, for andre brukes sex til å fylle tomrommet etter den man egentlig drømmer om.

Det er naturlig å kjenne på såret stolthet og vonde stikk av sjalusi. Følelser er noe vi bør ta på alvor, men vi må også se når de kommer i veien for gode ting vi ønsker oss i livet. Vi må kunne skille mellom hva som er berettiget og gjenspeiler styrken i det kjipe noen gjorde mot oss, og hva som er såret forfengelighet og egen følelse av utilstrekkelighet. Ellers ødelegger vi det vakre og skjøre vi har, gang på gang.

Kjæresten din har vært trofast og hengiven siden den gangen, dere elsker hverandre og har en spesiell kjemi. Mange bruker årevis på å lete etter noe lignende. Ikke kast bort noe slikt grunnet noen uklarheter fra tiden før det etablerte forholdet startet. Du har nå brukt fire måneder på å kverne på dette, og det har lagt en demper på deres lykke. Han har stått i det, til tross for at den synden han gjorde ikke var spesielt graverende. Mange hadde takket for seg for lengst. Å kreve at partneren skal legge seg flat igjen og igjen, akkurat når man ønsker det, er en dårlig idé. Ingen trives med å måtte stå med luen i hånden stadig vekk og bedyre sin anger over et temmelig lite feiltrinn. Jeg skal love deg at over tid vil det kjølne selv den heteste forelskelse.

Dette ble innmari langt, men for å oppsummere, så tror jeg du gjør lurt i å se dette mer fra hans synspunkt enn hva du gjør. For meg virker det som om du egentlig har bestemt deg for at han har handlet uhyre kritikkverdig, og ønsker å gå. Det er ditt valg, men husk at du skal leve med konsekvensene også. Han kommer til å forsvinne ut av livet ditt, og de gode sidene ved kjærlighetsforholdet deres forsvinner med ham.

Anonymous poster hash: 34751...1c9

[AnonymBruker]

Det er så mange menn i verden at jeg hadde aldri giddet å bruke min tid på en sånn. Han hadde ikke ligget rundt om det var true love, det skjønner du vel.

Anonymous poster hash: 71bf1...0f6

[Timza]

1) Så at han tolket feil forsvarer og gjør det (mer) riktig? Jeg mener han burde visst bedre og handlet deretter, syns det er skremmende å vite han kan opptre så hensynsløst og egoistisk.

Du går glipp av poenget. Hvis han ikke viste bedre, så er det ikke lengre hensynsløst og egoistisk.

2) La oss si 1/10. Det er ikke slik at jeg ikke hadde bestemt meg for hva jeg skulle gjøre, jeg hadde innstilt meg på å fortsette forholdet og samtidig ta den tiden jeg trengte på å få saken ut av verden.

Ja, og med det må du forstå at jo lengre tid det tar, jo mer frustrerende er det for han også. Om det er noen som er egoistiske så er det jo deg om du ikke klarer å sette deg såpass inn i situasjonen for begge parter til å forstå dette. Det er faktisk unormalt å bruke så lang tid på det. 1 av 10 ganger er faktisk ganske mye. Har dere sex ca 1 gang om dagen så dukker dette opp omtrent en gang i uken, og det i nå 16 uker.

3) Nei, det er ikke selvsagt. Hadde han ikke invitert meg på besøk eller dyrket en forelskelse med meg hadde det stilt seg annerledes. Les det siterte innlegget av AB lenger ned.

Uansett forstår jeg om han lar deg gå. Det å være så opphengt i noe er virkelig unormalt. Og i tillegg tilsi at han har vært utro uten at dere var sammen er også å gå litt for langt. Det er også unormalt at det forventes at personen skal si unnskyld for noe han egentlig ikke forstod var så ille minst én gang i uka uten å reagere på det. Og hvis det kommer et avvik, så kom det ut at du nå også vurderte å dumpe han. Djeeeses.. Varselslampene for fremtiden hadde blusset opp alt for mye for min del til at jeg hadde orket dette videre.

Vi var enige om å være åpne om hva som skjedde, og etterhvert også om at vi begge skulle fortelle hva vi hadde gjort på hver vår kant. Han var under "gjerningsøyeblikket" neppe fremmed for at dette var noe jeg ville få vite en dag.

Dere var også enige om at dere og spesielt han var singel så lenge han studerte der borte. Rart du setter mer vekt på en ting men glemmer noe annet.

Uansett hopper du over spørsmål som er ganske viktige her, så jeg trur vi lar det ligge. Du har bestemt deg, og du nekter å se det fra et annet ståsted. Dette bruddet er din skyld, og ikke hans skyld som gjorde noe utenfor rammene av et kjærlighetsforhold. Dere hadde aldri statuert dere som sammen, og dere hadde heller ikke forklart hverandre hvor grensene gikk.

Endret 9. oktober 2014 av Timza

[-Fiona-]

Etter å ha lest heeele fordømte tråden: en liten storm i vannglass kanskje?

Men vet du hva? Det er ikke noe i veien med det. Slik jeg ser det er det kun en indikator på at det skjærer seg helt med verdiene deres, og at dette ikke er liv laget. Jeg tror vi er ganske like. Jeg har mitt syn på ting, og en viss forventing til hvordan en mann som tilsynelatende bryr seg om meg bør behandle meg (disse forventningene er i mitt hode absolutt ikke urimelige, jeg ville nok forventet det samme som deg - når vi er emosjonelt knyttet til hverandre får alle andre bare vente, eller hva?).

Når han ikke møter forventningene blir jeg så usannsynlig såret. Men det er dette som er forelskelse, sant. Man skaper seg en form for illustrasjon av hvordan h*n er. Jeg tror ikke denne illusjonen stemmer med virkeligheten i noen tilfeller, men man lærer seg likevel å håndtere "bakdelene". Enkelte ganger føles bakdelene som et så stort drawback at man ikke kan fortsette forholdet - det skjer med oss alle en gang i blant.

Med det sagt, jeg ser det allerede er avgjort TS, så dette blir kanskje unødvendig å si men likevel: det der med tilgivelse kan ikke tvinges frem i mine øyne. Enten kan man tilgi, eller så kan man det ikke. Hvis man er i stand til å tilgi, så klarer man å legge dritten bak seg i det øyeblikket man bestemmer seg for det.

Jeg tror ikke du kan tilgi den hendelsen - derav stormen i vannglasset, og da er det nok like greit at det endte slik det gjorde....

Hvordan går det forresten med deg etter bruddet?

[Sassenach]

Du går glipp av poenget. Hvis han ikke viste bedre, så er det ikke lengre hensynsløst og egoistisk.

Ånei, så fordi du ikke vet bedre er ikke handlingen din hensynsløs eller egoistisk? Dumhet unnskylder neimen ikke respektløse handlinger. Jeg syns ikke det er urimelig å forvente at den som angivelig er glad i meg burde visst bedre - jeg mener det sier noe om hans verdier.

Ja, og med det må du forstå at jo lengre tid det tar, jo mer frustrerende er det for han også. Om det er noen som er egoistiske så er det jo deg om du ikke klarer å sette deg såpass inn i situasjonen for begge parter til å forstå dette. Det er faktisk unormalt å bruke så lang tid på det. 1 av 10 ganger er faktisk ganske mye. Har dere sex ca 1 gang om dagen så dukker dette opp omtrent en gang i uken, og det i nå 16 uker.

Jeg har ikke skylapper for hans behov eller at dette også tærer på han - jeg vet såpass og har full forståelse for at han er sliten og lei. Hvis ikke du kan se at et samleie kan oppleves som vanskelig for en som føler seg såret/krenket/whatever av noe som innebærer sex, så er du temmelig sneversynt.

Uansett forstår jeg om han lar deg gå. Det å være så opphengt i noe er virkelig unormalt. Og i tillegg tilsi at han har vært utro uten at dere var sammen er også å gå litt for langt. Det er også unormalt at det forventes at personen skal si unnskyld for noe han egentlig ikke forstod var så ille minst én gang i uka uten å reagere på det. Og hvis det kommer et avvik, så kom det ut at du nå også vurderte å dumpe han. Djeeeses.. Varselslampene for fremtiden hadde blusset opp alt for mye for min del til at jeg hadde orket dette videre.

Forsøk å være sammen med noen som har gjort deg noe du syns er like vondt som jeg gjør nå. Noe du som et utgangspunkt opplever som utilgivelig, og tvert ville forlatt ethvert annet menneske enn din utkårede for. Når du har opplevd det, kan du komme tilbake til meg.

Dessuten: For meg, og flere andre her, er dette i grenseland til utroskap - uansett om vi hadde noen merkelapp på forholdet eller ikke. Jeg går med på at han per definisjon ikke har vært utro, ja, men etter mitt syn er det ikke så fryktelig langt unna heller.

Dere var også enige om at dere og spesielt han var singel så lenge han studerte der borte. Rart du setter mer vekt på en ting men glemmer noe annet.

Denne enigheten kom til under helt andre betingelser og rammer rundt oss to enn det ting utviklet seg til å bli. Jeg har sagt det gang på gang: Denne "avtalen" ble inngått i den tro om at vi ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre de kommende månedene. På hans initiativ holdt vi kontakten, han inviterte meg på besøk og han var like mye som meg deltaktig i å bygge på en kjærlig relasjon oss i mellom. Tenker du det er rett og rimelig at han skulle få i både pose og sekk? Det syns ikke jeg, og jeg mener han burde valgt enten den éne eller den andre.

Uansett hopper du over spørsmål som er ganske viktige her, så jeg trur vi lar det ligge. Du har bestemt deg, og du nekter å se det fra et annet ståsted. Dette bruddet er din skyld, og ikke hans skyld som gjorde noe utenfor rammene av et kjærlighetsforhold. Dere hadde aldri statuert dere som sammen, og dere hadde heller ikke forklart hverandre hvor grensene gikk.

Ja, jeg hopper pent over et par av spørsmålene dine, ja, enkelt og greit fordi jeg føler meg temmelig ferdig med å diskutere med deg. Takk for praten, men ellers takk for rådene dine.

TS.

[Sassenach]

Jeg "reagerer" vel egentlig mest på at han tydeligvis har ligget rundt med 6 kvinner på 9 måneder. Blir litt vel mye for min smak, ihvertfall.. At dette i tillegg har foregått mens dere har datet sier jo også sitt. Det er vel ikke akkurat utroskap, men jeg forstår godt at du ikke liker det..

Hehe, ja, det kan du si. Det er faktisk 50% flere enn jeg har vært med på en hel livstid, så vi stiller ganske så ulikt i antall sengepartnere og syn på sex, for å si det sånn.

TS.

[Sassenach]

(Advarsel: dette blir langt!)

Jeg forstår at hendelsene du beskriver vekker såre følelser, men jeg ser dem mest som et resultat av uklar kommunikasjon dere imellom og ulike oppfatninger av hvor forpliktet man er på et slikt «mellomstadium». Slik du beskriver ham får jeg det ikke til å stemme med klassisk drittsekkoppførsel og synes ikke han har oppført seg ekstremt klanderverdig. Om noe burde dette motivere dere til å vektlegge tydelig kommunikasjon i forholdet, og dermed styrke dere som par, heller enn å la det ødelegge dere.

For noen kan det å gi slipp på sine gamle vaner i en slik innledende romantisk fase være skremmende, fordi man dermed gir seg selv klare forventninger. Det var jo fremdeles stor avstand mellom dere den gangen, og relasjonen dere imellom kan for ham ha fremstått som en temmelig skjør konstruksjon som ikke ble helt «virkelig» og til å stole på før han var hjemme igjen og dere kunne bli kjærester på ordentlig. Jeg tror nok det er ganske vanlig å føle det slik.

Tenk også på de underliggende strukturene som styrer hvordan vi tenker på sex og forhold, om hvordan vi fortelles at vi ikke har levd et tilstrekkelig interessant liv om vi ikke har har utsvevende erfaringer, og at det å ha testet ut det ville singellivet nærmest er en forutsetning for lykkelige samliv. Særlig menn fortelles at det å ha vært populær som singel gjør ham mer attraktiv for forhold. Når han møtte deg kan det ha ført til en noe panisk følelse av typen «jeg er på vei inn i et varig forhold, så jeg må skynde meg å samle nok singelerfaring mens jeg fremdeles kan!».

Og så har vi alle de ulike følelsene vi mennesker knytter til sex, som flere i denne tråden har påpekt. For noen er sex noe veldig spesielt, for andre er det mest fysisk, for noen er det umulig å ligge med noen andre enn den de er forelsket i, for andre brukes sex til å fylle tomrommet etter den man egentlig drømmer om.

Det er naturlig å kjenne på såret stolthet og vonde stikk av sjalusi. Følelser er noe vi bør ta på alvor, men vi må også se når de kommer i veien for gode ting vi ønsker oss i livet. Vi må kunne skille mellom hva som er berettiget og gjenspeiler styrken i det kjipe noen gjorde mot oss, og hva som er såret forfengelighet og egen følelse av utilstrekkelighet. Ellers ødelegger vi det vakre og skjøre vi har, gang på gang.

Kjæresten din har vært trofast og hengiven siden den gangen, dere elsker hverandre og har en spesiell kjemi. Mange bruker årevis på å lete etter noe lignende. Ikke kast bort noe slikt grunnet noen uklarheter fra tiden før det etablerte forholdet startet. Du har nå brukt fire måneder på å kverne på dette, og det har lagt en demper på deres lykke. Han har stått i det, til tross for at den synden han gjorde ikke var spesielt graverende. Mange hadde takket for seg for lengst. Å kreve at partneren skal legge seg flat igjen og igjen, akkurat når man ønsker det, er en dårlig idé. Ingen trives med å måtte stå med luen i hånden stadig vekk og bedyre sin anger over et temmelig lite feiltrinn. Jeg skal love deg at over tid vil det kjølne selv den heteste forelskelse.

Dette ble innmari langt, men for å oppsummere, så tror jeg du gjør lurt i å se dette mer fra hans synspunkt enn hva du gjør. For meg virker det som om du egentlig har bestemt deg for at han har handlet uhyre kritikkverdig, og ønsker å gå. Det er ditt valg, men husk at du skal leve med konsekvensene også. Han kommer til å forsvinne ut av livet ditt, og de gode sidene ved kjærlighetsforholdet deres forsvinner med ham.

Jeg syns han handlet kritikkverdig og at det var et stort feiltrinn, og jeg opplever faktisk det hele som veldig graverende. Vi har alle ulike grenser og han tråkket over min, så vi får bare være enig og om å være uenig hva gjelder alvorlighetsgraden.

Utover dette vil jeg si at har du mange gode poenger som jeg vil ta til ettertanke. Takk for god lesing!

TS.

[Sassenach]

Etter å ha lest heeele fordømte tråden: en liten storm i vannglass kanskje?

Men vet du hva? Det er ikke noe i veien med det. Slik jeg ser det er det kun en indikator på at det skjærer seg helt med verdiene deres, og at dette ikke er liv laget. Jeg tror vi er ganske like. Jeg har mitt syn på ting, og en viss forventing til hvordan en mann som tilsynelatende bryr seg om meg bør behandle meg (disse forventningene er i mitt hode absolutt ikke urimelige, jeg ville nok forventet det samme som deg - når vi er emosjonelt knyttet til hverandre får alle andre bare vente, eller hva?).

Når han ikke møter forventningene blir jeg så usannsynlig såret. Men det er dette som er forelskelse, sant. Man skaper seg en form for illustrasjon av hvordan h*n er. Jeg tror ikke denne illusjonen stemmer med virkeligheten i noen tilfeller, men man lærer seg likevel å håndtere "bakdelene". Enkelte ganger føles bakdelene som et så stort drawback at man ikke kan fortsette forholdet - det skjer med oss alle en gang i blant.

Med det sagt, jeg ser det allerede er avgjort TS, så dette blir kanskje unødvendig å si men likevel: det der med tilgivelse kan ikke tvinges frem i mine øyne. Enten kan man tilgi, eller så kan man det ikke. Hvis man er i stand til å tilgi, så klarer man å legge dritten bak seg i det øyeblikket man bestemmer seg for det.

Jeg tror ikke du kan tilgi den hendelsen - derav stormen i vannglasset, og da er det nok like greit at det endte slik det gjorde....

Hvordan går det forresten med deg etter bruddet?

En flau vind i vannglass, ja. Eller kanskje stiv kuling?

Etter hva jeg leser av det du skriver tror jeg vi er ganske like akkurat på dette, ja. Alltids hyggelig med likesinnede, så hei til deg! Imponerende at du gadd å lese gjennom hele tråden, må jeg si.

Til saken: Tilgivelse ligger dessverre ikke lett og løst for meg, men jeg bestemte meg i denne saken for å forsøke - noe mer kunne jeg ikke tilby oppriktig. Alternativene var å 1) jobbe seg gjennom det, med all den tid, dritt og tårer det tar eller 2) avslutte tvert. Kanskje jeg ikke møter normalen til forventet tidsbruk og jeg ser det er mange som ikke tenker det er like alvorlig som jeg gjør, men personlig så opplever jeg dette som å skulle svelge noe på størrelse med en elefant.

Angående bruddet(!!!!): Han tok en helomvendig og unnskyldte seg for tingene han sa. Han sier han bare var sint og sa ting han ikke mente. Det han var klar på at det hadde en viss rot i virkeligheten i form av at han er sliten og syns det har pågått lenge(noe han har sin fulle rett til å påpeke), men han innså at det ble sagt på en mye slemmere og styggere måte enn fortjent. Han ønsker å fortsette og lover aldri å reagere slik igjen ved eventuelle tilbakefall fra min side, da han ser hvor feil det var - spesielt mtp. at han har sett at jeg forsøker og at det har bedret seg betraktelig.

Jeg er fortsatt litt usikker og syns det er skummelt å satse på noe jeg ikke er 100% på at vil ordne seg. Føler det er så mange hvis’er ute og går. Derfor har jeg bedt om at vi tar et steg tilbake og tar ting rolig, i forsøk på å se om vi kan starte på blanke ark og legge fortiden bak oss.

TS.

Endret 9. oktober 2014 av minimika

[Gjest Ciegus]

En flau vind i vannglass, ja. Eller kanskje stiv kuling?

Etter hva jeg leser av det du skriver tror jeg vi er ganske like akkurat på dette, ja. Alltids hyggelig med likesinnede, så hei til deg! Imponerende at du gadd å lese gjennom hele tråden, må jeg si.

Til saken: Tilgivelse ligger dessverre ikke lett og løst for meg, men jeg bestemte meg i denne saken for å forsøke - noe mer kunne jeg ikke tilby oppriktig. Alternativene var å 1) jobbe seg gjennom det, med all den tid, dritt og tårer det tar eller 2) avslutte tvert. Kanskje jeg ikke møter normalen til forventet tidsbruk og jeg ser det er mange som ikke tenker det er like alvorlig som jeg gjør, men personlig så opplever jeg dette som å skulle svelge noe på størrelse med en elefant.

Angående bruddet(!!!!): Han tok en helomvendig og unnskyldte seg for tingene han sa. Han sier han bare var sint og sa ting han ikke mente. Det han var klar på at det hadde en viss rot i virkeligheten i form av at han er sliten og syns det har pågått lenge(noe han har sin fulle rett til å påpeke), men han innså at det ble sagt på en mye slemmere og styggere måte enn fortjent. Han ønsker å fortsette og lover aldri å reagere slik igjen ved eventuelle tilbakefall fra min side, da han ser hvor feil det var - spesielt mtp. at han har sett at jeg forsøker og at det har bedret seg betraktelig.

Jeg er fortsatt litt usikker og syns det er skummelt å satse på noe jeg ikke er 100% på at vil ordne seg. Føler det er så mange hviser ute og går. Derfor har jeg bedt om at vi tar et steg tilbake og tar ting rolig, i forsøk på å se om vi kan starte på blanke ark og legge fortiden bak oss.

TS.

Jeg syns du skal la fyren slippe, for det virker ikke som du er i stand til å tilgi, og da er det bare å seigpine han hvis du fortsetter. Forhold dere til realitetene nå, og ikke urealistiske forhåpninger om hva du kanskje kan få til en gang i fremtiden.

Det er KUN du alene som kan tilgi - han kan faktisk ikke gjøre mer enn det han har gjort allerede.

Syns faktisk synd i fyren, må jo være skikkelig nedbrytende å holde på slik.