Storm i vannglass, eller i gråsonen til utroskap? Bli eller gå?

[Bbc_tromvik]

Hadde han knulla noen av de jentene?

[Noope]

Hadde han knulla noen av de jentene?

Ja. Les hele åpningsinnlegget hennes? Det står jo på side 1.

Endret 8. oktober 2014 av Noope

[Noope]

Tenkte jeg skulle oppdatere om hvordan det endte.

Vi har omsider nådd et veiskille. Han har presert å kalle meg unormal(ettertrykkelig og gjentatte ganger) for å være lei meg så lang tid i etterkant, si at jeg for lengst burde kommet meg videre og at jeg er et negativt menneske.

Det er en hersketeknikk å kalle deg unormal. Du har ikke gjort noenting galt. Ikke skam deg over noe.

[Bbc_tromvik]

Ja. Les hele åpningsinnlegget hennes? Det står jo på side 1.

Nope. Leste det førstedagen og hadde glemt av. Da er jo alt forståelig.

[Timza]

Hvorfor i allverden sa du at det var ok at dere ikke var eksklusive hvis det åpenbart ikke var det?

[Kjetil..]

Edit: Tolket en innlegg feil med tanke på posten etter denne.

Endret 8. oktober 2014 av Kjetil..

[Sassenach]

Hvorfor i allverden sa du at det var ok at dere ikke var eksklusive hvis det åpenbart ikke var det?

Det var før han reiste tilbake til studiestedet på nyåret.

Han mener "avtalen" fortsatt stod etter jeg besøkte han, mens jeg er uenig i dette. Jeg sa klart ifra før min retur til Norge at det var opp til han å velge hva han ville gjøre(noe det alltid ville vært), men at jeg da ville vurdere hva jeg kunne leve med i etterkant. Jeg sa jeg håpte han ville te seg slik han ønsket at jeg skulle gjøre mot ham.

Altså...

Selv om du flytter hjemmefra og mor ikke er der til å fortelle deg at du ikke skal spise godteri til middag: gjør du det likevel da? Du vet jo at det er feil, gjør du ikke?

Klart, dette ble en nokså diffus sammenligning, men jeg mener rammene og betingelsene rundt forholdet vårt(eller kanskje mer riktig: ikke-forholdet vårt) burde ha endret seg betraktelig fra da han reiste vekk, til den tiden hvor han 1) inviterte meg på besøk, 2) jeg faktisk fløy halve jorda rundt etter han og 3) vi bygde en tilsynelatende ordentlig relasjon til hverandre.

TS.

[Sassenach]

Hans tap!

Klem til deg

Han mangler moral og gangsyn, og det er egenskaper som det er vanskelig å kompansere for!

Det er en hersketeknikk å kalle deg unormal. Du har ikke gjort noenting galt. Ikke skam deg over noe.

Tusen takk, dere.

TS.

Endret 8. oktober 2014 av minimika

[Timza]

Det var før han reiste tilbake til studiestedet på nyåret.

Han mener "avtalen" fortsatt stod etter jeg besøkte han, mens jeg er uenig i dette. Jeg sa klart ifra før min retur til Norge at det var opp til han å velge hva han ville gjøre(noe det alltid ville vært), men at jeg da ville vurdere hva jeg kunne leve med i etterkant. Jeg sa jeg håpte han ville te seg slik han ønsket at jeg skulle gjøre mot ham.

Altså...

Selv om du flytter hjemmefra og mor ikke er der til å fortelle deg at du ikke skal spise godteri til middag: gjør du det likevel da? Du vet jo at det er feil, gjør du ikke?

Klart, dette ble en nokså diffus sammenligning, men jeg mener rammene og betingelsene rundt forholdet vårt(eller kanskje mer riktig: ikke-forholdet vårt) burde ha endret seg betraktelig fra da han reiste vekk, til den tiden hvor han 1) inviterte meg på besøk, 2) jeg faktisk fløy halve jorda rundt etter han og 3) vi bygde en tilsynelatende ordentlig relasjon til hverandre.

TS.

"Det er opp til deg å velge hva du vil gjøre.."

Dette kan vell tolkes? Hvorfor ikke bare si noe som ikke kan tolkes? Det er heller ikke sikkert at han var så dypt emosjonelt forankret i deg som du var i han på det tidspunktet. Noe som jo kan forklare hvorfor han syntes det var greit å ha sex med andre selv etter besøket ditt. Uansett er det jo nåtiden som er viktig. Hva han sier og ønsker nå, fremfor hva som skjedde tidlig under starten av det eventuelle forholdet der dere tidligere var enige om å ikke være eksklusive. Han sa uansett at så lenge han studerte der borte, så ønsket han ingen rammer å forholde seg til, noe du sa deg enig i tidlig. Dere skulle vente og starte 100% når han kom hjem, og det virker jo som om han virkelig har kastet alle sine kort på deg nå nå når han først kom hjem.

Uansett må du jo finne ut av hvor han står nå.

Føler du at han kan gjenta det? Ja, forlat han. Nei, bli der. Og blir du der, så er det virkelig på tide at dere kan starte med friske kort. Jentene han hadde sex med der nede betydde uansett ingenting annet enn et behov, et behov du nå tar over til de grader siden han fremdeles er der og venter på at du skal bli ferdig med dette, selv etter 3 måneder med konstante påminnelser på at han gjorde noe galt. De jentene der nede vil han jo uansett aldri se igjen.

Endret 8. oktober 2014 av Timza

[Gjest Sala21]

Jeg forstår godt at du er lei deg, men som flere andre har påpekt her så ver dere i bunn og grunn ikke eksklusive, så jeg ser også hans side... dessverre.

Sånt gjør vondt, men du må huske på at om du hele tiden tenker på dette, lar det gnage på deg, blir det vanskeligere å glemme. hvis du forsøker å glemme, for å komme deg videre, uavhengig av om dere fortsetter sammen eller ikke, så må du bare prøve å legge det til siden. Tenk på andre ting, ikke grav deg ned i tanker om at han var utro og gjorde noe dumt. Jeg vet veldig godt hvordan det er å gå med slike negative tanker pga feilgrep i forhold, og det ender bare med at du sliter deg selv ut.

Sett fokus på andre ting. Når du føler at det kommer over deg, prøv å "avlede" deg selv. Etter en tid så vil tankene forsvinne og bare bli en øm klump i brystet.

Lykke til. Håper dere finner ut av dette, for sånt sliter på det forhold. Selv om han har gjort en dum ting, så blir han jo lei av å måtte rippe opp i det igjen og igjen...

Endret 8. oktober 2014 av Sala21

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende. Jeg møtte en fyr idet han kom ut av et langvarig forhold. Vi gikk på samme studiet og så hverandre daglig, også på fritiden. Han var klar på at han likte meg godt, men at det var vanskelig pga det nylige bruddet. Noe jeg skjønte, jeg hadde jo heller ikke lyst til å være noe rebound.. Samtidig oppstod det følelser, og vi hang mye sammen (og hadde sex..) i et par mnd. Så ble det sommerferie, og vi bestemte oss for å ikke være ekslusive. Vi var jo hele tiden klar på at vi bare var venner "med fordeler", selv om begge hadde følelser.. Vi dro til hvert vårt hjemsted, men hadde kontakt hver dag. Etterhvert som sommerferien gikk, ble det mer og mer tydelig at vi var forelsket i hverandre. Til slutt ba ham meg komme til hans hjemsted, en uke før vi skulle starte studiet igjen. Da jeg kom dit, var det ingen tvil. Vi ble sammen "på ordentlig", og forholdet ble offisielt,

Men, hva med den tiden før dette, hvor vi faktisk var fra hverandre, og hadde bestemt at vi ikke var sammen? Jeg hadde ikke hatt sex med noen andre, men det viste seg at han hadde det. Til tross for at avtalen var at vi kunne gjøre hva vi ville, var dette en tuuuung kamel for meg å svelge. Jeg hadde jo tenkt, i mitt hode, at siden vi hadde så mye kontakt, snakket om følelsene våre osv, så betydde det så mye at han ikke ville ligge med noen andre.. Slik tenkte jo jeg. Jeg ble sint og kvalm av tanken på at han hadde ligget med andre samtidig som han skrev "kjærlighetsærkleringer" til meg.. Først hadde jeg en sterk trang til å grave i alle detaljer rundt hvem og hvor mange han hadde ligget med, når det skjedde, hva betydde det, jeg ville vite ALT.

Etterhvert skjønte jeg at det bare brøt meg ned å tenke på det. Jeg prøvde å forstå. Han var en gutt/mann som hadde vært flere år i forhold, det første som skjedde etter at han gjorde det slutt, var at han traff meg. Og utviklet følelser. Hans plan om å leve livet som singel gikk litt i grus.. Han var egentlig ikke klar for noe nytt forhold i det hele tatt. Selv om JEG følte det var respektløst å ligge med andre i sommerferien, så handlet det ikke om meg. Det handlet om han, en attraktiv fyr, som endelig kunne slå seg løs og være singel. Og til syvende og sist skjønte han at han ikke ville ha det livet, men et liv med meg. Derfor klarte jeg omsider å legge det bak meg.

I ettertid tenker jeg at det var godt at han fikk rast fra seg litt da han hadde sjansen. Jeg tenker at det var bra han bestemte seg for å være ærlig. Men at jeg kanskje egentlig burde vært foruten den informasjonen Dette er nå endel år siden. Vi er fortsatt sammen

Når det gjelder din situasjon, forstår godt dine tanker og følelser. Men det er deg han vil ha! Det andre som har skjedd, har på en måte ikke noe med deres forhold å gjøre. Det var antagelig "bare sex". Et veldig stort pluss at han har vært ærlig. Selv om du på en måte hadde hatt det bedre om du ikke visste..

Det virker som han er veldig klar på at det er deg han vil ha, og dere har det bra sammen. Hvis du kan klare det, prøv å legg det bak deg og fokuser på det dere har.

Klem

Anonymous poster hash: 34751...1c9

[Sassenach]

"Det er opp til deg å velge hva du vil gjøre.."

Dette kan vell tolkes? Hvorfor ikke bare si noe som ikke kan tolkes? Det er heller ikke sikkert at han var så dypt emosjonelt forankret i deg som du var i han på det tidspunktet. Noe som jo kan forklare hvorfor han syntes det var greit å ha sex med andre selv etter besøket ditt. Uansett er det jo nåtiden som er viktig. Hva han sier og ønsker nå, fremfor hva som skjedde tidlig under starten av det eventuelle forholdet der dere tidligere var enige om å ikke være eksklusive. Han sa uansett at så lenge han studerte der borte, så ønsket han ingen rammer å forholde seg til, noe du sa deg enig i tidlig. Dere skulle vente og starte 100% når han kom hjem, og det virker jo som om han virkelig har gjort dette.

Ja, jeg kunne vært tydligere på dette, det skal jeg ikke krangle på. Men jeg tenker det burde ikke måtte være en merkelapp på forholdet for at en skal utvise respekt eller moral ovenfor parten en bygger en relasjon med.

Til den siste delen: du har nok misforstått litt eller så kan det være at vi er uenige på det her. Han og jeg ble enige om å være uten rammer på et tidspunkt hvor ingen av oss så for oss at vi skulle ha noe mer med hverandre å gjøre igjen før han var ferdig med studiene. Slik gikk det derimot ikke, og en overveiende grunn til dette er hans eget initiativ. Han skulle aldri ha invitert meg på besøk - ikke bare én, men to ganger - hvis han først ønsket å starte 100% når han kom hjem. Det blir som om han holdt meg på gress, helt til han var ferdig med å få utløp for sine egoistiske business. Det syns ikke jeg er OK.

TS.

Endret 8. oktober 2014 av minimika

[Sassenach]

Jeg forstår godt at du er lei deg, men som flere andre har påpekt her så ver dere i bunn og grunn ikke eksklusive, så jeg ser også hans side... dessverre.

Sånt gjør vondt, men du må huske på at om du hele tiden tenker på dette, lar det gnage på deg, blir det vanskeligere å glemme. hvis du forsøker å glemme, for å komme deg videre, uavhengig av om dere fortsetter sammen eller ikke, så må du bare prøve å legge det til siden. Tenk på andre ting, ikke grav deg ned i tanker om at han var utro og gjorde noe dumt. Jeg vet veldig godt hvordan det er å gå med slike negative tanker pga feilgrep i forhold, og det ender bare med at du sliter deg selv ut.

Sett fokus på andre ting. Når du føler at det kommer over deg, prøv å "avlede" deg selv. Etter en tid så vil tankene forsvinne og bare bli en øm klump i brystet.

Lykke til. Håper dere finner ut av dette, for sånt sliter på det forhold. Selv om han har gjort en dum ting, så blir han jo lei av å måtte rippe opp i det igjen og igjen...

Jeg har forsøkt å forsone meg med det og tilgi, men prosessen går ikke fort nok for han. Det er angivelig helt unormalt at jeg ikke er over det etter 4 måneder.

Som jeg skrev i et innlegg på forrige side oppfatter jeg det som at han nå har en bebreidende holdning mot meg, og han kan ikke forstå hvorfor jeg ikke er ferdig med saken ennå. Dette ble siste dråpen før det rant over, så nå har jeg endt forholdet.

TS.

[Sassenach]

Jeg har opplevd noe lignende. Jeg møtte en fyr idet han kom ut av et langvarig forhold. Vi gikk på samme studiet og så hverandre daglig, også på fritiden. Han var klar på at han likte meg godt, men at det var vanskelig pga det nylige bruddet. Noe jeg skjønte, jeg hadde jo heller ikke lyst til å være noe rebound.. Samtidig oppstod det følelser, og vi hang mye sammen (og hadde sex..) i et par mnd. Så ble det sommerferie, og vi bestemte oss for å ikke være ekslusive. Vi var jo hele tiden klar på at vi bare var venner "med fordeler", selv om begge hadde følelser.. Vi dro til hvert vårt hjemsted, men hadde kontakt hver dag. Etterhvert som sommerferien gikk, ble det mer og mer tydelig at vi var forelsket i hverandre. Til slutt ba ham meg komme til hans hjemsted, en uke før vi skulle starte studiet igjen. Da jeg kom dit, var det ingen tvil. Vi ble sammen "på ordentlig", og forholdet ble offisielt,

Men, hva med den tiden før dette, hvor vi faktisk var fra hverandre, og hadde bestemt at vi ikke var sammen? Jeg hadde ikke hatt sex med noen andre, men det viste seg at han hadde det. Til tross for at avtalen var at vi kunne gjøre hva vi ville, var dette en tuuuung kamel for meg å svelge. Jeg hadde jo tenkt, i mitt hode, at siden vi hadde så mye kontakt, snakket om følelsene våre osv, så betydde det så mye at han ikke ville ligge med noen andre.. Slik tenkte jo jeg. Jeg ble sint og kvalm av tanken på at han hadde ligget med andre samtidig som han skrev "kjærlighetsærkleringer" til meg.. Først hadde jeg en sterk trang til å grave i alle detaljer rundt hvem og hvor mange han hadde ligget med, når det skjedde, hva betydde det, jeg ville vite ALT.

Etterhvert skjønte jeg at det bare brøt meg ned å tenke på det. Jeg prøvde å forstå. Han var en gutt/mann som hadde vært flere år i forhold, det første som skjedde etter at han gjorde det slutt, var at han traff meg. Og utviklet følelser. Hans plan om å leve livet som singel gikk litt i grus.. Han var egentlig ikke klar for noe nytt forhold i det hele tatt. Selv om JEG følte det var respektløst å ligge med andre i sommerferien, så handlet det ikke om meg. Det handlet om han, en attraktiv fyr, som endelig kunne slå seg løs og være singel. Og til syvende og sist skjønte han at han ikke ville ha det livet, men et liv med meg. Derfor klarte jeg omsider å legge det bak meg.

I ettertid tenker jeg at det var godt at han fikk rast fra seg litt da han hadde sjansen. Jeg tenker at det var bra han bestemte seg for å være ærlig. Men at jeg kanskje egentlig burde vært foruten den informasjonen Dette er nå endel år siden. Vi er fortsatt sammen

Når det gjelder din situasjon, forstår godt dine tanker og følelser. Men det er deg han vil ha! Det andre som har skjedd, har på en måte ikke noe med deres forhold å gjøre. Det var antagelig "bare sex". Et veldig stort pluss at han har vært ærlig. Selv om du på en måte hadde hatt det bedre om du ikke visste..

Det virker som han er veldig klar på at det er deg han vil ha, og dere har det bra sammen. Hvis du kan klare det, prøv å legg det bak deg og fokuser på det dere har.

Klem

Anonymous poster hash: 34751...1c9

Veldig hyggelig å høre at dere kom dere gjennom det.

Saken stiller seg litt annerledes for oss nå, som jeg skrev i innlegget mitt på forrige side. Jeg har valgt å gå ut av forholdet etter at prosessen med å komme seg videre som et par fikk en uheldig utvikling.

TS.

[Sassenach]

Uansett må du jo finne ut av hvor han står nå.

Føler du at han kan gjenta det? Ja, forlat han. Nei, bli der. Og blir du der, så er det virkelig på tide at dere kan starte med friske kort. Jentene han hadde sex med der nede betydde uansett ingenting annet enn et behov, et behov du nå tar over til de grader siden han fremdeles er der og venter på at du skal bli ferdig med dette, selv etter 3 måneder med konstante påminnelser på at han gjorde noe galt. De jentene der nede vil han jo uansett aldri se igjen.

Så du mener altså det er urimelig av meg at jeg ikke er ferdig med saken?

Det er ikke å si at ting ikke har blitt bedre eller at jeg drar det over hodet på han til enhver tid(dvs. dette er ikke snakk om konstante påminnelser), det er heller at det fortsatt forekommer episoder hvor jeg blir ordentlig nedfor. Skulle dette automatisk ha opphørt etter en viss tid? Og isåfall, hvor lang tid?

TS.

Endret 8. oktober 2014 av minimika

[AnonymBruker]

Så ikke dette før etter jeg hadde skrevet innlegget mitt.

Jeg forstår at dette var vanskelig å legge bak seg. Som sagt i mitt forrige innlegg, så hadde jeg også en periode der jeg kvernet veldig og ville vite alt for å forstå. Jeg skal innrømme at jeg også lot dette påvirke min sinnstemning endel, og tok det ofte opp. Min kjæreste ble også sur til slutt, og det endte i krangling. Jeg syntes han viste lite forståelse. Det var en så stor sak for meg, hvordan han kunne gjøre det, når han hadde følelser? Jeg kunne aldri gjort det samme. Men jeg skjønte, og skjønner hvertfall nå, at det som skjedde betydde ikke en dritt for ham. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg tenkte så mye på det, og lot det ødelegge for meg. Det var jo meg og oss han ville fokusere på. Ikke en ubetydelig sex han hadde noen få ganger, når han i utgangspunktet var singel..

Utrolig trist at det skulle bli sånn mellom dere nå. Men hvis du ikke klarer å se forbi det han gjorde (noe jeg skjønner!), og det ødelegger forholdet deres, så er det kanskje best at dere gjør det slutt.

Tenkte jeg skulle oppdatere om hvordan det endte.

Vi har omsider nådd et veiskille. Han har presert å kalle meg unormal(ettertrykkelig og gjentatte ganger) for å være lei meg så lang tid i etterkant, si at jeg for lengst burde kommet meg videre og at jeg er et negativt menneske. Det har nå gått 4* måneder siden jeg fikk vite alt, hvorav halvannen av disse gikk på at han fornektet at det han gjorde var klandreverdig og jeg følte det var meg det var noe feil med. Han er selv ferdig med saken og lever ettersigende godt med det han gjorde.

Er jeg virkelig så urimelig som ikke har klart å tilgi ennå?

Det jeg har bedt om er å få ta den tiden jeg trenger og at han under episodene jeg blir nedfor legger seg flat og unnskylder fremfor å kverulere/bortforklare/bli tverr. Er langt ifra slik at disse tilbakefallene skjer daglig eller med samme styrke hver gang, og jeg er selvfølgelig klar over at dette ikke kan ha et evigvarende tidsperspektiv. Er overhodet ikke slik at jeg syns dette er noen walk in the park, men likevel syns jeg ikke 4* måneder er uforholdsmessig lang tid. Javisst, jeg er enig i at det har pågått en god stund og jeg er sliten selv, men syns det er blodig urettferdig å føle jeg blir bebreidet.

Nå føler jeg at jeg må rettferdiggjøre og forsvare at jeg ikke er ferdig med å bearbeide saken, noe jeg rett og slett må si er en endelig dealbreaker. Jeg skal ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg er trist over hans dumhet. Så.. Enden på visa ble, med mindre han kommer på bedre tanker og innser hvor begredelig det er å ha en slik holdning til meg, at jeg har sett meg nødt til å ende forholdet.

TS.

* Måtte rette på meg selv. Ikke gått 5, men 4 måneder.

Anonymous poster hash: 34751...1c9

[Timza]

Ja, jeg kunne vært tydligere på dette, det skal jeg ikke krangle på. Men jeg tenker det burde ikke måtte være en merkelapp på forholdet for at en skal utvise respekt eller moral ovenfor parten en bygger en relasjon med.

Til den siste delen: du har nok misforstått litt eller så kan det være at vi er uenige på det her. Han og jeg ble enige om å være uten rammer på et tidspunkt hvor ingen av oss så for oss at vi skulle ha noe mer med hverandre å gjøre igjen før han var ferdig med studiene. Slik gikk det derimot ikke, og en overveiende grunn til dette er hans eget initiativ. Han skulle aldri ha invitert meg på besøk - ikke bare én, men to ganger - hvis han først ønsket å starte 100% når han kom hjem. Det blir som om han holdt meg på gress, helt til han var ferdig med å få utløp for sine egoistiske business. Det syns ikke jeg er OK.

TS.

Poenget er at du var utydelig i en setting som tidligere var satt der dere var enige om å ikke være eksklusive mens han var der nede.

Du må også vurdere at din tolkning av saken og hans tolkning av saken kan være to vidt forskjellige ting. Jeg trur han mente at dere ikke startet noe seriøst før han var hjemme i Norge igjen, mens du var mer der at etter turen til han, så hadde dere fastslått noe, dog med en litt diffust melding rundt det at du ønsket å være eksklusiv. Det er jo ingen som holder noen på gress hvis dere ikke var eksklusive? Det ville vært noe annet om du godtok at han skulle få være der nede uten rammer, mens han forlangte at du måtte holde igjen hjemme. Men slik var det jo ikke.

Så du mener altså det er urimelig av meg at jeg ikke er ferdig med saken?

Det er ikke å si at ting ikke har blitt bedre eller at jeg drar det over hodet på han til enhver tid(dvs. dette er ikke snakk om konstante påminnelser), det er heller at det fortsatt forekommer episoder hvor jeg blir ordentlig nedfor. Skulle dette automatisk ha opphørt etter en viss tid? Og isåfall, hvor lang tid?

TS.

Nei nei, det er jo helt forståelig at du føler litt på dette. Men jeg syns du legger litt mye vekt på det, og selv om du ikke nevner det i klartekst, så skjønner nok han hva årsaken er hvis samme sak dukker opp her og der. Og det må jo være ekstremt frustrerende for han også at du selv etter 4 måneder må påpeke at han gjorde noe dumt. Enhver person hadde gått lei og påpekt at det kanskje er på tide å enten hoppe over det, eller sette en strek.

Han kan på ingen måte gjøre noe for å forandre det som har skjedd. Han har nå sagt at han kun ønsker deg og noe stort mer kan han jo ikke gjøre. Så da får du bare finne ut av hvor du står. Sett deg i hans situasjon der du er i utlandet og studerer. Man drar jo gjerne ut på fest med medstudenter da, og det å ha en flørt betyr omtrent ingenting ettersom man selv vet at man forlater plassen om ikke så lang tid. Altså det var ikke noe som betydde noe for han.

Han var ærlig nok til å si det når du måtte grave, noe du strengt tatt ikke trengte gjøre. Det krever litt respekt for deg allerede der, ettersom han lett bare kunne ha fortalt deg en "hvit løgn" for å slippe dette.

Endret 8. oktober 2014 av Timza

[Porcelain]

Jeg ser at det har skjedd en utvikling her, men tenkte jeg skulle komme med et kortsvar. Vi brukte et år på å bli kjærester, selv om vi til dels oppførte oss som det hele veien. Ingen var klare for forhold, men vi klaffa så bra. Begge hadde sex med andre dette året, noe vi har fortalt hverandre. Den dagen vi bestemte oss for å satse på forholdet er den dagen det startet, og vi klarte begge fint å se at fortid er fortid, og at sex og følelser ikke må henge sammen.

6 år seinere er jeg fortsatt happy for det.

[Sassenach]

Jeg ser at det har skjedd en utvikling her, men tenkte jeg skulle komme med et kortsvar. Vi brukte et år på å bli kjærester, selv om vi til dels oppførte oss som det hele veien. Ingen var klare for forhold, men vi klaffa så bra. Begge hadde sex med andre dette året, noe vi har fortalt hverandre. Den dagen vi bestemte oss for å satse på forholdet er den dagen det startet, og vi klarte begge fint å se at fortid er fortid, og at sex og følelser ikke må henge sammen.

6 år seinere er jeg fortsatt happy for det.

Så godt at dere klarte det, og at dere forsatt lever lykkelige sammen.

Slik jeg ser det: Hvis (eks)kjæresten min ikke ønsket å satse på noe forhold, skulle han sannelig ikke ha invitert meg til å reise halve jorda rundt til han ved to anledninger. Hadde stilt seg annerledes hvis han hadde latt meg leve livet mitt for meg selv i Norge, og heller ventet å se om jeg forsatt var tilgjengelig når han kom tilbake. Det passet han best å få i pose og sekk: holde meg på gress og samtidig pule rundt. Når jeg nå sliter med å komme over dette, kaller han meg unormal og at jeg er negativ som menneske. Jeg har nå satt ned foten.

TS.

Endret 8. oktober 2014 av minimika

[Gjest Usminket]

Trist å høre TS... Hvordan tok han bruddet?