Min historie (langt!!)

[Gjest Gjest_marlene_*]

Hei!

kom over dette innlegget tilfeldig her i min jakt på om det er mulig å få kyssesyke mere enn 1 gang i livet. jeg har blitt påvist kysse syke 3 ganger i livet,i en alder fra 10 år til 17. har stilit flere leger spørsmål til dette, men bare fått forskjellige svar. Nå er jeg 18år og har vært veldig syk og slapp i 2mnd, og symptomene minner meg skremmende om den ene gangen da jeg var påvist kyssesyke. min nye fast lege har ikke vurdert å teste meg for kysse syke siden jeg har hatt det før, og mener det er en vanlig influensa. jeg skjønner ikke hvordan en lege kan mene det er helt vanlig at en sprek og aktiv 18 åring blir totalt brutt ned av en influensa som nå har vart i 2mnd.

isåfall, dette innlegget gidde meg inspirasjon til å dra tilbake til legen fort som muig å slå hånden i borde!

hilsen marlene

[Gjest AnonymBruker]

Hei! det var utrolig deilig å lese dette for jeg har selv slitt med helse, tretthet og alle salgs symptomer siden jeg fikk et virus kalt twar og mycoplasma for 3 år siden. jeg spilte da handball på elitenivå og trente for fullt i 4 måndeder før jeg da fikk påsivst dette viruset. det eneste legen sa til meg var at jeg hadde fått et virus som ville gå over av seg selv etter noen ukers tid. etter masse fortvilelse over at jeg aldri ble bra valgte jeg å kreve å få en slik twar test fra legen. den viste jo seg selvsagt å være positiv, og jeg måtte fra den dagen av slutte og trene med engang, siden det kunne være veldig skadelig for hjerte og kroppen og trene med en høy puls med dette viruset i kroppen. jeg gikk jo på en real smell, siden jeg da allerde hadde trent i minimum 4 måneder med dette viruset og det eneste jeg gjorde om dagene var å sove og spise. jeg hadde ikke krefter til å henge med venner eller bli med på andre sosiale sammenkomster. og slet også med deprisjoner siden jeg måtte slutte på handball, noe som betydde utrolig mye for meg. etter 2 år med samme symptoner og med tester i ny og ned som fortsatt viste at jeg hadde viruset i kroppen, fikk jeg høre om dette ME:tretthetssyndromet. som da selvsagt hadde alle symptomene som jeg da hadde. men ingen ville eller kunne da påvise at jeg hadde det, men den teite fastlegen min sa at muligheten var der men at jeg måtte ta tida til hjelp for å se hvordan det utviklet seg. etter 2 år med bare dritt, skulle jeg da igjen vente enda litt lengre??? ikke bare sliter jeg fortsatt med konsentrasjon,hukommelse, tretthet, slapphet, søvnløshet, svimmelhet, depresjoner og mangel på energi ++ så har jeg fortsatt ikke fått den hjelpen jeg mener jeg fortjener og vil ha. hvordan kan de ikke ha en forståelse av at ei jente som hadde all verdens til engergi og er i en alder av 21 ikke vil få hjelp. dette svekker meg på alle plan og føler at det hindrer meg hele tiden i det daglige liv. jeg frykter bare hvilke komplikasjon det kan få for meg når jeg blir eldre også. det siste legen min ga meg da jeg tok nye tester i jula 09 var å sende meg på en kur bestående av sovepiller, slik at jeg kunne få i gang søvnrytmen. hva faan er det å gjøre? man sender ikke en 21 åring på sovepiller, for å tro at da skal alt bli bra. makan til lege sier nå bare jeg.

jeg studerer nå på en skole i england og føler at jeg kommer til å slite med å fullføre studiene, siden ejg sliter meg konsetrasjon og det å kunne fullføre oppgaver. men hva annet valg har jeg, jeg kommer jo til å få et meget høyt studielån om jeg ikke klarer å fullføre.

og for min del er det ikke viljen det står på, jeg elsker utdanningen min, men den "sykdomen" som jeg da har, begrenser mine muligheter til å faktisk klare å gjennomføre min planlagte utdanning. hva kan jeg gjøre med det? er det noen av dere som vet hvilket rettigheter jeg kan ha?

er så sykt lei av slik ting er nå, vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

MVH fortvilt student

[Gjest AnonymBruker]

Det er grusomt å lese hva lilleulv har godt igjennom. Håper hun har det bedre i dag.

Ser det først var skrevet i 2004... er ikke mye som har endret seg i helseetaten på disse årene.

Jeg sliter og med helseetaten med å nå frem, en blir ikke hørt, en blir ikke trodd, elendig oppfølging og en må finne ut av ting selv for å finne ut av ting "være sin egen lege" for å komme noe videre.

Det er desverre slik ennå er min erfaring.

Jeg håper du meldte legene inn til helsetilsynet.

Flere merknader på legene gjør at de BØR / MÅ gjøre noe så kanskje andre kan slippe å gå igjennom det samme som deg.

Jeg har meldt min lege inn for helsetilsynet med en grundig klage og håper andre slipper å gå igjennom like mange år som jeg.

Kunne antakelig vært frisk i dag om legen hadde tatt meg på alvår med en gang, situasjonen er noe langt annet.

En blir sinna, fortvila og forbanna for slik skal det jo ikke være. En går jo til legen forde en ikke er noe lege selv. En søker hjelp, råd og behandling. Når en bare blir avvist, ikke trodd og til tider stemplet som hypokonder om en står på føles det ikke godt.

Det er noe riv ruskende galt med helseetaten. For det gjør ikke folk friske raskt,,, det -skaper- langtidssykemeldte og uføre.