Ensom og mislykket

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så uendelig mislykket.. Var ferdig utdannet før sommeren, men er ikke et skritt nærmere jobb. Prøver å utdanne meg mer (på nett)for å skjule at jeg ikke fikk meg jobb, men føler at jeg ikke strekker til.

Jeg har ingen venner, kun kjæresten min. Han har selvsagt bedre ting p gjøre enn å høre på sutringen min, han har trossalt jobb, skole og venner. Tror han begynner å miste interessen for meg også, vi har vært sammen i 6 år. Han har såvidt sett på meg/snakket til meg de siste dagene. Han er så lykkelig i den situasjonen han er i nå med nytt studie og mange nye venner at han ikke ser at jeg er miserabel her jeg sitter. Prøvd å snakke til han, bedt han finne på noe med meg når han først er her hjemme, men han klarer ikke sitte med meg i ti min før han drar opp mobilen.

Føler jeg blir sammenlignet med alle andre også, spesielt av faren min. Det er ikke ofte han har vært stolt av meg, men det var han når jeg fikk bachelorgraden min. Nå derimot gjør han ikke annet enn å sammenligne meg med stesøstrene mine som er supermennesker. Toppkarakterer på elitestudier med praksisplass på drømmestedet, jeg er bare taperen som kjempet meg gjennom et ubrukelig studie uten å få jobb.

For å gjøre alt enda værre har jeg lagt på meg 10 kg det siste året, har fått strekkmerker, cellulitter og muffinmage. Ikke rart kjæresten ikke tar på meg, er åpenbart at han ikke syns jeg er like attraktiv lengre.

Har bare lyst til å gråte hele tiden, men det kommer ikke akkurat til å hjelpe noe. Merker at jeg begynner å bære nag til alle, blir fort sint og er sjeldent glad. Må bare få det ut, har ingen i hele verden jeg kan snakke med..

Anonymous poster hash: 42062...d98

[Gjest stian86]

Kansje du selv skulle begynt og studere igjen,og ikke på nett. av to grunner. Nye venner, og eventuelt studiekompetanse eller noe lignende. I mellom tiden til skole tiden begynner igjen kan jo du melde deg inn i et treningsstudio og gå på dagtid. Og ikke minst få en noenlunde normalt kosthold. Kutt ut brus og alt søt. Og hold deg til en gang i uken i begrenset mengder. Så ta deg sjøl litt i nakke så går nok dette bra :-)

Endret 15. september 2014 av stian86

[AnonymBruker]

Huff, er i en ganske lik livssituasjon. Jeg har fått angst og depresjoner, i tillegg.

Vit at du ikke er alene om å føle deg ensom :-/

Anonymous poster hash: 6b06e...6fb

[MissAlba]

Vil bare innom for å gi deg en god klem

Kanskje du kan bli med kjæresten din ut og treffe noen i hans krets? Kjærester til kompisene pleier å være søte og da har dere også masse til felles. Dobbeldate er jo alltid hyggelig Ta en spillkveld med mat og vin så får du tankene over på noe annet.

P.S. Jeg har bolledeig-mage og har ALDRI fått klager på den! Har strekkmerker og cellullitter også. Tro meg - ALLE har noe :-)

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, alle sammen. Jeg setter veldig stor pris på det:)

Hadde tenkt å studere på skole igjen, men ingen av de lokale skolene har studier som kan passe med den bacheloren jeg allerede har. Nettopp ferdig med 3 år der jeg gikk på ordentlig skole, og har ikke en eneste venn fra de årene. Sliter generelt med å få venner.. Har endret livsstil helt nå, har blitt mye sunnere. Skal begynne å trene også, men det er bare å manne seg opp til å faktisk dra på treningsstudio.

Samboeren min sine venner er enten 15'år eldre enn meg, eller de fra studiet hans. De fra studiet hans er alle 18 år gamle jenter (drit pene, btw). Jeg oppmuntrer han til å invitere noen hjem hit med deres kjærester, eller på studiegruppe og han er enig der og da. Han gjør desverre lite med det i etterkant.

Anonymous poster hash: 42062...d98

[Erazor]

Først og fremst så bør du forsøke å slutte å synes at det er flaut å ikke ha jobb. Svært mange har vært i samme situasjon som deg. Et par måneder uten jobb er ikke lenge, og mange må forsøke lenge før de får napp. Sørg for å søke på alt, ikke bare jobber innenfor ditt eget fagfelt. Meld deg hos vikarbyråer. Ta det du får, selv om det er midlertidig, for da får du både erfaring, referanser og nye bekjentskaper.

Det siste du bør gjøre er å sette deg ned og gi opp. Lag rutiner. Stå opp relativt tidlig, tren gjerne på formiddagen, og sett deg ned med dagens jobbannonser. Om du ikke allerede har gjort det, så les artikler om søknadsskriving og hvordan finpusse CV-en. Send åpne søknader til bedrifter du kan tenke deg å jobbe hos. Bruk det utvidede nettverket ditt til å prøve å høre om noen vet om jobber.

Husk at det er du som må ta tak i dette for at det skal løse seg. Selv om det er vanskelig, må du jobbe med å tenke positivt, spesielt når du skriver søknader - ellers er det lett for at desperasjonen lyser gjennom det du skriver. Spør gjerne noen om hjelp til å lese gjennom søknadene før du sender dem.

Finn en aktivitet du kan drive med på kveldene. Bruk gjerne nettet til å knytte kontakter. Det finnes mange grupper og forum der man kan diskutere forskjellige interesser.

Om ikke andre har forståelse for situasjonen din, så si heller at du hadde vært takknemlig om du heller kunne fått hjelp til å finne enn jobb i stedet for kritikk for noe du faktisk gjør noe med.

[AnonymBruker]

Mitt beste tips er å begynne med en lagidrett!

Jeg startet akkurat på roller derby og har fått mange venner som jeg er med både på og utenom trening. De andre i klubben som har vært med lenge gjør ting hele tiden både trening og som venninner og samholdet er helt utrolig. Jeg har aldri opplevd lingende, ikke i venninnegjengen min en gang.
Alle er veldig hyggelige og flinke til å inkludere! Og man trenger ikke trene heller for å være med, man kan være dommer eller funksjonærer og de er like inkludert i klubben som de som vil være spillere.

De aller fleste har aldri drevet med sport før og så og si ingen hadde stått på rulleskøyter før de begynte heller så dette er ikke en sånn idrett man må ha drevet med i ti år får å få innpass i. Alderen er alt fra 20 til over 40 så det er heller ingen hindring.

Å begynne med idrett er definitivt det beste jeg har gjort for mitt sosiale liv

Anonymous poster hash: 0d930...c84