Schizofreni, erfaring?

[Gjest tilia cordata]

Slettet

Endret 25. januar 2015 av tilia cordata

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg anbefaler deg å lese bøkene av Arnhild Lauveng. Hun slet med schizofreni og var innlagt i årevis, men som i dag er psykolog. Hun klarte å vinne over diagnosen.

[Fredrik29]

Har en del schizofreni i familien ( tror det er arvelig ). Arter seg veldig forskjellig, fra de som lever greit med det til de som mildt sagt har det vanskelig. Kjenner ikke til din situasjon, men jeg tror det er lurt å holde seg i en fast dag-aktivitet, holde mest mulig på rutiner i hverdagen. Snakk med de rundt deg og vær åpen om du orker. Prøv å finne en god fastlege som du kan prate med og søk deg inn til støttesamtaler ved DPS i kommunen din. Medisinene venner du deg nok til på sikt, det gjelder å finne riktig kombi. Man kan ha et godt liv selv med den diagnosen

[Molekylet]

Det er kanskje ikke riktige medisiner for deg. Kan jeg spørre hva du går på? Jeg har en bipolar lidelse, men har flere i familien med din diagnose. Han som ikke responderer godt på medisiner, får elektrosjokkbehandling, noe som har fungert veldig bra.

Det er viktig å ha en dyktig behandler og å lese deg mest mulig opp på sykdommen. Jeg vil anbefale en psykolog/psykiater som driver med kognitiv atferdsterapi.

Noe å lese

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=44751&a=2

http://www.fhi.no/dokumenter/52fdb0a1b6.pdf

[Heart]

Jeg er ikke schizofren selv, men har både bekjente og slektninger med diagnosen.

Her er den mest vesentlige erfaringen jeg har gjort: det viktigste er å anerkjenne at man faktisk har denne sykdommen. Jeg vet ikke hvor ille plaget du er, men det å akseptere problemet har du tydeligvis allerede gjort, og det lover godt for deg og din fremtid.

Den ene av slektningene mine er temmelig hardt rammet, og har bodd på institusjon i mange år. Det er snakk om alvorlige vrangforestillinger, syner, paranoia og periodisk aggresjon og utagering. Likevel sier vedkommende at h*n har et godt liv, da h*n tar sine medisiner og unngår situasjoner som h*n vet kan utløse en reaksjon. Personalet har mye godt å si om vedkommende, og det går lang tid mellom krisene.

En annen er veldig mye lettere rammet, hovedsaklig av merkelige og komplekse idéer, samt hørselshallusinasjoner i form av stemmer. Problemet er at h*n er overbevist om at h*n er frisk; at idéene er reelle og at det er noe galt med "alle andre", og dette har lagt vedkommendes liv fullstendig i ruiner. Sykdommen forstyrrer stort sett all logisk tankegang, og hvis jeg prøver å forklare at andre mennesker faktisk ikke er "ute etter" vedkommende eller prøver å argumentere mot en annen helt ulogisk vrangforestilling, blir jeg bare sendt et meget mistenksomt blikk og er fra da av åpenbart avskrevet som en av "dem" (hvem det nå måtte være).

Er medisinene effektive mot eventuelle vangforestillinger og paranoia? Har du sagt ifra om at bivirkningene plager deg? Har du et godt forhold til din behandler? Har du ellers noen du kan være åpen mot og alliere deg med? Jeg har inntrykk av at dette kan være til stor hjelp.

Jeg ønsker deg alt mulig godt, og håper at du får den oppfølgingen du trenger. Som Erica sier er det faktisk noen som blir helt friske, og mange andre klarer å håndtere sykdommen slik at de fortsatt kan leve svært normale og gode liv, gjerne med hjelp av egnede medisiner.

[Gjest tilia cordata]

Slettet

Endret 25. januar 2015 av tilia cordata