Staffordshire Bull Terrier

[Hein]

Hei!

I fjor sommer var jeg på en grillings der ei hadde med seg en Staffordshire Bull Terrier og ei annen hadde samme rase og det ble hele grillkveldens hovedtema. Vi falt alle for den medbrakte hunden, og jeg har ikke ristet det helt av meg ennå.

Jeg er en katteperson, men aller mest en dyreperson. Jeg har vokst opp med bl.a. siameser og jeg ser mange likhetstrekk i lynne. Jeg har jobbet på dyreklinikk i over to år tidligere, med ansvar for kennel bl.a. Så det jeg lurer på er som følger:

1) Egner Staffordshire seg som hund for ei som ikke har hatt hund tidligere (kommer jo til å lese mer opp og muligens gå på kurs).

2) Egner rasen seg for en med moderat allergi (min samboer)?

- Hein

[Frk. Lolly]

Hei!

I fjor sommer var jeg på en grillings der ei hadde med seg en Staffordshire Bull Terrier og ei annen hadde samme rase og det ble hele grillkveldens hovedtema. Vi falt alle for den medbrakte hunden, og jeg har ikke ristet det helt av meg ennå.

Jeg er en katteperson, men aller mest en dyreperson. Jeg har vokst opp med bl.a. siameser og jeg ser mange likhetstrekk i lynne. Jeg har jobbet på dyreklinikk i over to år tidligere, med ansvar for kennel bl.a. Så det jeg lurer på er som følger:

1) Egner Staffordshire seg som hund for ei som ikke har hatt hund tidligere (kommer jo til å lese mer opp og muligens gå på kurs).

2) Egner rasen seg for en med moderat allergi (min samboer)?

- Hein

Jeg er på ingen måte objektiv her i og med at jeg selv har en staff Likevel er det en god grunn til at vi landet på den rasen, for maken til gladsak skal du lete lenge etter!

De KAN egne seg godt som førstegangshund, men det avhenger av individ. De er helt sykt sta og krever en del hjernetrim. Jeg er sterk forkjemper for positiv forsterkning, noe som har fungert topp her, så vær så snill å ikke hør på dem som mener at man må "banke" vett i rasen. Tålmodighet og konsekvent trening er nøkkelen. De kan bruke litt tid før de gidder å høre, men de er så vanvittig førerlette om man vet hva man gjør.

Velg riktig oppdretter! Jeg kan ikke understreke dette nok. Rasen har eksplodert de siste årene og det er derfor mye useriøs avl. De siste fem-seks årene har det blitt mye hudproblemer, allergi osv takket være eiere som bare måå ha et kull på den søte tispa si med den søte hunden til fetteren til naboen... -.- Sørg for at oppdretteren er nøye på helsetester, er kritisk til egne hunder og valg av hannhund. De skal ikke unngå å svare godt på negative siden om rasen.

Ang allergi kommer det litt an på hvor ille allergien er, og hvor nøye man er på renhold. En kamerat av oss er ekstremt allergisk, men reagerer nesten ikke når han er her. Det er i utgangspunktet ikke en allergivennlig rase. Fordelen er likevel at de ikke har underpels, så allergenene (kommer fra huden, ikke hårene) blir ikke kapslet inn slik som på f.eks en border collie. Om dere kjenner noen med rasen kan dere høre om å låne den en helg. Da får dere se hvordan det slår ut med allergi og litt med aktivitetsnivå osv.

Det er ikke en sofahund! De er helt sykt late inne, men gir virkelig 110% ute og når man trener. Mange ser seg blind på at de bare sover når de er inne og dermed gidder de ikke å gå tur.. De er på grensen til irriterende menneskekjære. Doturer alene kan du glemme, ser den folk på tur vil den veldig gjerne hilse på alle (ofte fem ganger hver), og de trives best i fanget ditt når du sitter i sofaen. Din skygge vil for alltid være staffeformet Husk at de kan ha et litt dårlig kroppspråk og enkelte blir sammkjønnsaggresive. Det er lenge siden rasen ble brukt i div kamper, men noen ting kan fortsatt sitte igjen. Sosialisering er superviktig fra tidlig alder! Da lærer den språk, oppførsel og forskjell på usikkerhet og aggresjon, det er ofte da ssamkjønnsaggresjoen kan slå ut. De ser ikke helt at hunden bare ikke føler seg helt komfortabel.

Dette ble lengre enn jeg tenkte, beklager det.

[AnonymBruker]

For et utfyllende og bra svar! ikke jeg som er TS, men lyst på denne rasen selv , og fikk ikke mindre lyst på den nå :D

Anonymous poster hash: 54272...fda

[Frk. Lolly]

For et utfyllende og bra svar! ikke jeg som er TS, men lyst på denne rasen selv , og fikk ikke mindre lyst på den nå :D

Anonymous poster hash: 54272...fda

Hehe, godt det da :-) Jeg er nok over gjennomsnittslig interessert i rasen.. Plutselig går tastaturet fortere enn jeg tror og jeg ender opp med milelange stiler om dem

[Hein]

Tusen takk for utfyllende informasjon. Knallbra!

Nå ser vi på Notorious Staffords Kennel som et mulig kjøpssted. Har du noe å si om dem?

Hva skal vi se etter mtp avl?

Takk igjen

- Hein

[Frk. Lolly]

Tusen takk for utfyllende informasjon. Knallbra!

Nå ser vi på Notorious Staffords Kennel som et mulig kjøpssted. Har du noe å si om dem?

Hva skal vi se etter mtp avl?

Takk igjen

- Hein

Notorious staffords har jeg ingen personlig erfaring med, men de er jo kjent innad i miljøet likevel. De avler stort sett utenfor rasestandar; høyere, tynnere og mindre brede hoder. Den typsike "irske linjer" frasen.. For all del, så vidt jeg vet er det friske og sunne hunder, men ikke noe jeg selv ville valgt med tanke på at eksteriør også spiller en rolle for meg. De skal jo ikke se ut som noen stutte tønner, men likevel være kompakte og relativt lave (under 40,5 cm).

Man skal alltid være forsiktig med å anbefale oppdrettere. Folk har jo forskjellige preferanser på valp og kjemien med oppdretter skal stemme.

Ang avl og kriterier: Avlsdyrene skal være testet for HD (hofte dysplasi), AD (albue dysplasi), l2hga fri, de skal være øyelyst, generell hesetest hos vetrinær (tenner, bevegelse, ører osv) og gjerne utstilt. Utstillingen er ikke for å vinne mest mulig, men da får man en kritikk av hunden. Har den riktige ører, pigmentering osv. Dere skal ha mulighet til å se hvor valpene vokser opp og hilse på foreldredyrene. Ikke alltid man får hils på hannen, mange reiser langt for å finne riktig hann og av og til er det importsæd.

Dere kan også sjekke hundene på dogweb.com. Der kan man se helsestatus og sjekke innavlsgrad.

Endret 13. september 2014 av Frk. Lolly

[Chiqette]

engelsk staff har i de siste årene blitt svært populære, noe som igjen gjør det vanskelig og finne skikkelige oppdrettere. Folk storavler på denne rasen, som igjen medfører at det nå er svært utbredt med allergier og mentalt ustabile hunder.

Det er fortsatt noen fine oppdrettere igjen, men vær svært forsiktig!

[AnonymBruker]

Jeg ville holdt meg langt unna Notorious Staffords, for det første avler han på hunder utenfor standarden og han avler på aggresive hunder (unge hunder itilegg) som aldri skulle hatt valper. Han bryr seg døyten om rasen og hundene sine.

Vær obs på HD/AD, øyer, hudsykdommer og gemytt! Det blir avlet på altfor mye søppel, og det blir skjult veldig mye, da spesielt hudsykdommer som allergi og demodex.

Anonymous poster hash: a2c65...6be

[Favole]

Ang oppdrettere så let heller i Sverige enn Norge! Synes det er svært dårlig "utvalg" av gode oppdrettere her som setter helse først. Anbefaler å sjekke siden staffinfo.se og facebooksiden med samme navn.

[Gjest Badebuksa]

Den er ikke allergivennlig. Og den kan "bite litt", jeg syntes også det var en fin hund helt til jeg fikk møte noen, og synes de var litt væl "tøffe i trynet". Og det er endel oppdrettere av dem som driter i helsa, så vær obs på god oppdretter, 100% friske foreldredyr og besteforeldredyr, samt søsken av hunden, helsetester, attester, veterinærundersøkelser.

Men om du er et kattemenneske, hold deg til katter. Hunder er noe helt annet enn katter!

[Frk. Lolly]

Den er ikke allergivennlig. Og den kan "bite litt", jeg syntes også det var en fin hund helt til jeg fikk møte noen, og synes de var litt væl "tøffe i trynet". Og det er endel oppdrettere av dem som driter i helsa, så vær obs på god oppdretter, 100% friske foreldredyr og besteforeldredyr, samt søsken av hunden, helsetester, attester, veterinærundersøkelser.

Men om du er et kattemenneske, hold deg til katter. Hunder er noe helt annet enn katter!

Hva snakker du om? De skal absolutt ikke bite, det er på ingen måte reprasentativt for rasen. De er heller ikke "tøffe i trynet". De du har møtt har antakelig veldig dårlige eiere. Staffen er faktisk den eneste rasen som har barnevennlig i rasestandar. De blir tross alt kalt nanny-dog.

[Favole]

Tøffe i trynet ja, særlig De staffene jeg kjenner (det er en del) og den jeg eier selv er pinglefiser til tusen. De SER kanskje tøffe ut med musklene sine og den kraftige skallen, men det stopper der med mindre en idiot av en eier har forsterket sider av hunden som ikke er ønskelige. Men klart, avles det på hunder med dårlig mentalitet får man gjerne nervøse hunder som gjerne ønsker å fremstå som "tøffe" for å beskytte seg selv. Derfor; velg oppdretter som virkelig har fokus på helse. Send meg gjerne pm om det er ønskelig med anbefalinger og som sagt: se over grensa til Sverige!

Og bite? Nei. Hun drev med "kosebiting" som valp med tannkløe, men that's it. Man får det man forsterker, selv om staffen er mer krevende enn andre raser jeg har hatt. Så ts, går du for staff så kom deg på kurs og treninger i et miljø hvor det trenes positivt! Uansett om det er første eller femte hunden man har så er det gull verdt med kurs, ingen hunder er like.

[AnonymBruker]

Jeg har Staff, dog en blanding men 80% er staff. En hund jeg har allverdens glede av, han var super lett å trene til det som trengtes og han går ekstremt godt overens med barn

Og en ting til, til deg over meg. Ikke bare skyld på idioter av eiere, vi har oppdratt hunden vår akkurat som alle andre hunder, altså med positiv trening. Men han er en som "tøffer" seg for å beskytte seg selv, dette pga at han ble grovt flydd på når han var valp og endel siden(av samme hund, skilte de så godt som mulig, men det var et tid hvor vi måtte bo i samme hus.) Vi har prøvd siden den gang å introdusere han for hunder som er trygge å rolige, men til liten nytte. Vi har fått flere trenere til å hjelpe oss, men det nrmeste vi har kommet er at han tolererer valper og tisper.. Når han leker med disse er han veldig trygg og ikke dominerende eller hissig, så er bare hanner som er problemet. Er vi da dårligere eiere??

Anonymous poster hash: 888ae...1d2

[Guybrush]

Terriere er en gruppe hunder som er svært enten eller for mange. Er man en av de som liker golden retrievere, labradorer, schafere osv er dette hunderaser som gjerne ikke faller i smak. De er utrolig sta og de krever at man setter pris på veeeeldig mye personlighet. Jeg har alltid gjort det og har da også hatt terrier så jeg fant ut at min antagelse var korrekt. Men da jeg var frivillig i hundeomplasseringstjeneste merket man også at terriere svært ofte blir kjøpt av folk som liker de i kortere perioder og blir så svært lei etterhvert. Så jeg bruker å si at for noen er det perfekt, men for flertallet passer de overhodet ikke. Da snakker jeg generelt om karakteristikken som man ofte finner hos terriere.

Når det gjelder allergier er det nok få typer som gir større utslag på allergener så hvis det er et viktig moment er ikke hunder men den type pels det beste for å si det slik.

[AnonymBruker]

Svært flotte hunder, men utgår for min del på grunn av høyere tendens til samkjønnsaggresjon og vanskeligheter med å finne en med god nok helse.

Sørg for å få treffe slektninger av valpen som er passert minst 3 år og se hvordan disse er i gemyttet. Jeg har sett litt for mange staffeeiere som bedyrer at deres hund er bare snill og elsker alle hunder - helt til hunden blir 3-4 år gammel... Det er ikke noe galt med en samkjønnsaggressiv hund, men det byr på noen ekstra utfordringer å ha en.

Anonymous poster hash: 9dd91...dc7

[Gjest Badebuksa]

Hva snakker du om? De skal absolutt ikke bite, det er på ingen måte reprasentativt for rasen. De er heller ikke "tøffe i trynet". De du har møtt har antakelig veldig dårlige eiere. Staffen er faktisk den eneste rasen som har barnevennlig i rasestandar. De blir tross alt kalt nanny-dog.

Først: Det sier litt om useriøsiteten på avlen, når de blir beskrevet som "barnevennlige", dvs at de tåler å bli kastet rundt, revet i øret, hoppet på, tråkket på, skreket i øret, klort i øynene? Ingen hunder er barnevennlige. Alle hunder kan bite, men mange knurrer før de biter. Ingen skal la barna omgås hunden annet enn under oppsyn, og når man vet at de følger reglene. Mange (gutt)unger vil så fort man snur ryggen til plage hunden, eller erte hunden. Som sagt, er ingen hunder barnevennlige, men barn kan være hundevennlige. Lærer man barn å omgås og behandle hunder riktig, kan de ha en hvilken som helst normal hund.

Så: jeg er lei av alle som uten å tenke seg om skylder på eierne. "Hunden bet, det er eierens skyld", noen ganger er faktisk "drittbikkjer", som jeg kaller dem, et resultat av dårlig avl! Og man skal omtrent være superhundetrener for å klare og trene det vekk 70-80%. Jeg har et eksempel (fra virkeligheten):

En hund var vanskelig, hadde adferdsproblemer. Eieren forsøkte de fleste gode råd, men til ingen nytte. Slet bla.a. med usikkerhet og stress. Ved en tilfeldighet fikk eieren kontakt med flere av eierne til kullbrødrene til denne hunden, som viste seg å være dønn like i oppførselen, nøyaktig de samme problemene, men med totalt forskjellige eiere og oppdragelse. Det var ikke eieren sin feil, men genene og oppdretteren sin feil.

Det er mye dårlig avl på slike staffer. Når de blir veldig populære i løpet av få år, skjer det at mange useriøse ser sitt snitt il å tjene en god slant penger (hva, da, 12 000kr pr valp? De tjener på det, tross mat, vaksiner), og ikke tar de nødvendige sjekkene eller følger reglene. Folk kjøper bikkje uansett - så lenge den ser tøff ut. Får man den et par tusen billigere pga manglende stamtavle, hva så? Penger spart, tenker de. Så sitter de der med en syk hund fysisk/mentalt. Og er de dårlige eiere i tillegg, er det i hvertfall dømt til å mislykkes.

Min hund er fra en anerkjent oppdretter og koster endel tusenlapper som ny. I rasestandarden står det ganske mye andre (mentale egenskaper) enn de hunden faktisk har. Og det gjelder mange av hundene til oppdretteren, fant jeg ut. Så å kjøpe hund etter rasebeskrivelse på NKK, er ikke lurt, det kan være en veiledning, men man må være obs på at det er mye jobb å skaffe seg en "ordentlig" hund, selv med fire besøk hos oppdretter og et halvt år lesing før det, fikk jeg fortsatt ikke en hund som følger rasestandarden, gemyttmessig.

[Favole]

Jeg har Staff, dog en blanding men 80% er staff. En hund jeg har allverdens glede av, han var super lett å trene til det som trengtes og han går ekstremt godt overens med barn

Og en ting til, til deg over meg. Ikke bare skyld på idioter av eiere, vi har oppdratt hunden vår akkurat som alle andre hunder, altså med positiv trening. Men han er en som "tøffer" seg for å beskytte seg selv, dette pga at han ble grovt flydd på når han var valp og endel siden(av samme hund, skilte de så godt som mulig, men det var et tid hvor vi måtte bo i samme hus.) Vi har prøvd siden den gang å introdusere han for hunder som er trygge å rolige, men til liten nytte. Vi har fått flere trenere til å hjelpe oss, men det nrmeste vi har kommet er at han tolererer valper og tisper.. Når han leker med disse er han veldig trygg og ikke dominerende eller hissig, så er bare hanner som er problemet. Er vi da dårligere eiere??

Anonymous poster hash: 888ae...1d2

Skylder ikke bare på dårlige eiere, men også dårlig avl. Og i stor grad mener jeg at staffer (eller hunder generelt) som oppfører seg på en sånn måte faller inn under en av de to. Men så har man de få, spesielle tilfellene, sånn som din som har blitt angrepet. Det kan ikke sammenlignes i det hele hatt.

[Frk. Lolly]

Først: Det sier litt om useriøsiteten på avlen, når de blir beskrevet som "barnevennlige", dvs at de tåler å bli kastet rundt, revet i øret, hoppet på, tråkket på, skreket i øret, klort i øynene? Ingen hunder er barnevennlige. Alle hunder kan bite, men mange knurrer før de biter. Ingen skal la barna omgås hunden annet enn under oppsyn, og når man vet at de følger reglene. Mange (gutt)unger vil så fort man snur ryggen til plage hunden, eller erte hunden. Som sagt, er ingen hunder barnevennlige, men barn kan være hundevennlige. Lærer man barn å omgås og behandle hunder riktig, kan de ha en hvilken som helst normal hund.

Så: jeg er lei av alle som uten å tenke seg om skylder på eierne. "Hunden bet, det er eierens skyld", noen ganger er faktisk "drittbikkjer", som jeg kaller dem, et resultat av dårlig avl! Og man skal omtrent være superhundetrener for å klare og trene det vekk 70-80%. Jeg har et eksempel (fra virkeligheten):

En hund var vanskelig, hadde adferdsproblemer. Eieren forsøkte de fleste gode råd, men til ingen nytte. Slet bla.a. med usikkerhet og stress. Ved en tilfeldighet fikk eieren kontakt med flere av eierne til kullbrødrene til denne hunden, som viste seg å være dønn like i oppførselen, nøyaktig de samme problemene, men med totalt forskjellige eiere og oppdragelse. Det var ikke eieren sin feil, men genene og oppdretteren sin feil.

Det er mye dårlig avl på slike staffer. Når de blir veldig populære i løpet av få år, skjer det at mange useriøse ser sitt snitt il å tjene en god slant penger (hva, da, 12 000kr pr valp? De tjener på det, tross mat, vaksiner), og ikke tar de nødvendige sjekkene eller følger reglene. Folk kjøper bikkje uansett - så lenge den ser tøff ut. Får man den et par tusen billigere pga manglende stamtavle, hva så? Penger spart, tenker de. Så sitter de der med en syk hund fysisk/mentalt. Og er de dårlige eiere i tillegg, er det i hvertfall dømt til å mislykkes.

Min hund er fra en anerkjent oppdretter og koster endel tusenlapper som ny. I rasestandarden står det ganske mye andre (mentale egenskaper) enn de hunden faktisk har. Og det gjelder mange av hundene til oppdretteren, fant jeg ut. Så å kjøpe hund etter rasebeskrivelse på NKK, er ikke lurt, det kan være en veiledning, men man må være obs på at det er mye jobb å skaffe seg en "ordentlig" hund, selv med fire besøk hos oppdretter og et halvt år lesing før det, fikk jeg fortsatt ikke en hund som følger rasestandarden, gemyttmessig.

Om du hadde giddet å lese det første innlegget mitt, hadde du sett at jeg allerede har advart mot useriøs avl. Det finnes likevel veldig gode oppdrettere på staffen som setter helse som høyeste prioritet. Det gjelder den mentale helsen også.

Om man gjør riktige undersøkelser og har tålmodighet vil man finne en god oppdretter som man har god kjemi med. Finn.no er ikke stedet å lete..

Barnevennlig betyr ikke "å bli herjet med", det betyr at de er usedvanlig rolige rundt barn og leser barnas kroppspråk godt.

Dessverre hadde du en dårlig erfaring med oppdretter av din hund, men det betyr vel ikke at du skal advare andre mot rasen din? Man advarer mot den oppdretteren basert på egne erfaringer.

[Frk. Lolly]

Jeg har Staff, dog en blanding men 80% er staff. En hund jeg har allverdens glede av, han var super lett å trene til det som trengtes og han går ekstremt godt overens med barn

Og en ting til, til deg over meg. Ikke bare skyld på idioter av eiere, vi har oppdratt hunden vår akkurat som alle andre hunder, altså med positiv trening. Men han er en som "tøffer" seg for å beskytte seg selv, dette pga at han ble grovt flydd på når han var valp og endel siden(av samme hund, skilte de så godt som mulig, men det var et tid hvor vi måtte bo i samme hus.) Vi har prøvd siden den gang å introdusere han for hunder som er trygge å rolige, men til liten nytte. Vi har fått flere trenere til å hjelpe oss, men det nrmeste vi har kommet er at han tolererer valper og tisper.. Når han leker med disse er han veldig trygg og ikke dominerende eller hissig, så er bare hanner som er problemet. Er vi da dårligere eiere??

Anonymous poster hash: 888ae...1d2

En traume hunden har fått har selvsagt ingenting med eierne å gjøre. Hunden har "lært" av andre hunder at de kan angripe selv om den viser godt språk, og vil derfor angripe før noen tar den. Ond sirkel som er vanskelig å få bukt med. Det sier ingenting om eierne, det forteller at hunden har hatt en traumatisk opplevelse.

[Birdo]

En traume hunden har fått har selvsagt ingenting med eierne å gjøre. Hunden har "lært" av andre hunder at de kan angripe selv om den viser godt språk, og vil derfor angripe før noen tar den. Ond sirkel som er vanskelig å få bukt med. Det sier ingenting om eierne, det forteller at hunden har hatt en traumatisk opplevelse.

Det jeg mente med at man skal være litt forsiktige med å rope ut at eieren er dårlig med en gang, for ofte kan det ligge mer bak

Når det skal sies, så har aldri hunden min angrepet en annen, han er bare tøff i trynet på avstand. Han har møtt flere hunder som han ikke går overens med, og da står han bare stille å glefser i lufta. Han går aldri etter andre. Og ikke tok han igjen på den andre hunden som fløy på han med det første heller, ikke før han ikke kom seg unna, trengt opp i et hjørne eller noe sånt.