Hvordan holde ut?

[AnonymBruker]

Jeg har nå vært arbeidsledig i snart ett år, og sliter med depresjon. Jeg har altfor mange timer å disponere i hverdagen da jeg har store søvnproblemer. Jeg isolerer meg stort sett i min egen leilighet, og har "holdt ut" ved å distrahere meg med tv-serier og nyheter. Jeg klarer ikke komme meg ut av leiligheten uten å ha en konkret plan, og det har blitt i overkant mye "nei" fra min side i det siste, bortsett fra det jeg føler jeg "må". Jeg kunne tidligere finne en viss glede i mat, men mat har på flere måter blitt en fiende i det siste. Matlysten er fraværende. Tankene er mange og vonde, og alt jeg ønsker er bare å sove. Sovepillene (som forøvrig ikke funker så bra) har tatt slutt, og jeg kjenner meg engstelig. Jeg har opplevd noen nedturer på privatfronten i det siste, og har kjent på en desperat følelse av å gjøre drastiske ting. Jeg trenger å distrahere meg kraftig fra tankene mine, og noen ganger svartner det helt, og jeg mister kontrollen over min egen dømmekraft.

Jeg har begynt å utslette meg selv på internett, og har begynt å gått tom for tv-serier å distrahere meg med. Internett er i skrivende stund helt tomt. Jeg har litt panikk, da jeg ikke finner noe som helst å gjøre. Jeg har altfor lite energi til å utrette noe fornuftig, og da blir man gjerne fanget i et våkent mareritt.

Jeg trenger desprerat råd eller tips til hvordan jeg kan disponere hverdagen sånn at jeg ikke gjør noe dumt. Helst noe som krever lite energi. Hvordan holder dere andre ut?

Anonymous poster hash: 817c1...0e1

[Odin-Den-Enøyde]

Det første du bør gjøre er vel kanskje å ta en prat med lege om hvordan du har det. Om du er under NAV bør du også få til en samtale med saksbehandler, gjerne sammen med lege, slik at du kan få hjelp til å komme ut av en ond sirkel.

Ellers kan du jo prøve å begynne å si mer ja der du til nå har sagt mye nei, bare for å bryte dårlige vaner.

[Samosa]

Hei, jeg har vært i en lignende situasjon. Helt forferdelig.

Det første du må gjøre er å få profesjonell hjelp - og da snakker jeg ikke bare om å få medisiner, men du må rett og slett få deg en fast psykolog hvis du ikke har det allerede.

Over til spørsmålet ditt. Det kommer helt an på hva du anser som energikrevende - jeg vet at i den situasjonen du er i nå så kan det være krevende å komme seg opp for å gå på do, så jeg kommer bare med forslag nå ettersom jeg ikke kjenner situasjonen din helt.

Hva med:

Spille gitar eller et annet instrument

Gå seg turer med klassisk musikk i ørene

Høre på musikk og dagdrømme

Skrive

Male/tegne

Strikke

Lese/høre på lydbøker

Kultiver deg! Finn deg et tema du syns er interessant og se på dokumentarserier og les om det.

Prøv å finn nye, gode serier som du kan se på

Finn deg noen nettvenner?

[bippo]

Jeg skaffet meg en hund. Har hatt han i tre uker, og livet føles mer meningsfylt allerede.

Før jeg fikk hund hjalp det veldig å være kreativ. Jeg skrev ned alle drømmene mine (drømte ekstremt mye sinnsykt pga medisiner) og fikk mye inspirasjon av det (høres sikkert veldig rart ut, men..).

Endret 11. september 2014 av bippo

[sunSpring]

Jeg pusher på venner og prøver å finne på ting sammen. Ikke alltid det lykkes, men... I går hadde vi en fantastisk tur i marka, tok med kyllinglår, gresk salat og rundstykker vi kjøpte på Meny. Vi var ute i flere timer. Høsten er en nydelig tid.

Dagene mine er også for lange og legen har sagt til meg at jeg har for mye tid til å gruble og at det ikke er sunt i lengda. Psykologen mente det var en god ide når jeg la frem at jeg kanskje må sette opp en timeplan, i alle fall når det gjelder trening. Jeg har foreslått for en venninne at vi kanskje kan gjøre det sammen, to ganger i uka f.eks. men hun er i tenkestadiet.

Jeg minner meg ofte på at jeg har hatt dårlige dager før og OVERLEVD med hundre prosent treffsikkerhet. Det skjer ingenting når jeg bare sitter hjemme, ingen banker på døra og kommer med et nytt liv til meg. Hund vil jeg ikke ha. Jeg er glad i bikkjer og har hatt hund før, men jeg bor i en byleilighet og sliter med søvnproblemer, så jeg vil bare ende opp med dårlig samvittighet, mindre søvn og et press på meg for å tilfredsstille hundens behov for aktivitet.

Jeg har fokus på å komme meg ut en tur hver dag, og denne høsten har jeg lyst til å nyte. Er ikke glad i vinteren før man kan ta på seg ski og sola begynner å varme, men vil ikke gi meg og kommer til å pushe venner og venninner, kino, teater, utstillinger. Det vil ikke si at jeg maser på dem, men de er i nesten samme situasjon og vi har pratet om det samme som ts beskriver. En av dem, faktisk begge, er vanskelig å dra ut av sofaen, men jeg gir meg ikke. Det sa jeg også rett ut, at vi bør gjøre noe SAMMEN. I alle fall en gang i uka.

Jeg prøver å lage all mat fra bunnen av, selv med et lite kjøkken. Er ikke hundre prosent konsekvent, men ser på f.eks. min mor som kommer fra et annet liv, fra en gård der alle måtte bidra når hun vokste opp. Hun er aktiv selv om hun har gått av med alderspensjon. Men hun liker å gjøre husarbeid. Det gjør ikke jeg. Men har innsett at å ha litt orden gir mer energi og overskudd, så jobber med saken nesten daglig.

Jeg tar johannesurt som både demper pms og fungerer som antidepressiva. Jeg er ikke konstant lykkelig, men det tror jeg ingen er.

Husk at du er ikke et tre. Du kan flytte litt på deg og komme deg utenfor døra. En liten tur på butikken eller en tur i nabolaget.

[sunSpring]

Du kan også jobbe innen f.eks. frivillighetsentralen, røde kors, redd barna eller noe annet, besøksvenn på aldershjemmet f.eks.. Leksehjelp til barn, hundepass...

Endret 12. september 2014 av sunSpring

[AnonymBruker]

TS her.

Takk så mye for alle forslag

Jeg skulle gjerne ha gjort alt det dere foreslår, men noen forslag er litt mindre gjennomførbare av ymse årsaker.

Jeg har riktignok planer om å si "ja" i dag, til tross for at jeg gruver meg til å få spørsmål om hva som foregår i livet mitt fortiden (som da er absolutt ingenting). Blir litt lystløgner i slike situasjoner, og det er bare utrolig slitsomt. Ellers så er såkalte hjemmeaktiviteter gode forslag, og litt mer det jeg siktet mot i det jeg skrev innlegget. Hund ønsker jeg meg utrolig mye, men jeg bor i en byleilighet som forbyr husdyr. Turer i skog og mark vet jeg gjør godt, men jeg har store problemer med å komme meg ut helt alene. Blir gjerne at jeg kler på meg og er klar til å gå, og blir sittende i forsterstilling til jeg til slutt gir opp. Jeg har også store problemer med å engasjere andre, da jeg føler jeg bare er til bry (uten at dette sikkert gir mening for andre). Frivillig arbeid var planen min før sommeren, og jeg forsøkte å psyke meg opp ca hver dag i en måned, hvor det til slutt bare fallt i grus. Sånn er livet noen ganger.

Forstår det er vanskelig å skulle hjelpe til når dere verken kjenner meg eller min situasjon, men jeg setter uansett pris på at dere svarer

Anonymous poster hash: 817c1...0e1