Svigerdatter til besvær

[AnonymBruker]

I vår feiret vårt tantebarn bryllup og i den anledning var min sønn, svigerdatter og deres barn invitert i bryllupet. Min sønn hadde mulighet å komme pga jobb, men vår svigerdatter valgte å komme siden de fikk vite at datteren deres var ønsket som brudepike av brudeparet.

Det er for henne en dagsreise med bil hver vei for å komme i bryllupet med to barn under 6 år - som hun selvsagt hadde aleneansvar for hele helgen.

I ettertid har vi fått høre av vår sønn at hun ikke opplevde bryllupet som noe trivelig da det kun var vi (svigerforeldrene) og en av vår sønns onkler som pratet med henne, i tillegg til at en annen onkel hilste på henne. Brudeparet vekslet hun selvsagt et par korte samtaler med, men ønsket ikke å klenge seg på de da dette var deres dag/helg.

De har vært i lag i 15-16 år og gift i 8 år. Skal vi være ærlig, så har vi kun truffet henne ved 8-9 anledninger. 3 av disse anledningene har vært bryllup og dåp hos de, mens de andre gangene har vært når de har kommet på langhelger, ferier eller ukesturer til oss.

Er det vårt ansvar å sosialisere vår svigerdatter? Vår familie bor spredt over hele landet, så når min sønn med familie er på besøk hos oss treffer de naturlig nok ikke flere enn oss og besteforeldre til min mann.

Har hun ikke et ansvar selv for å bli kjent med slekta til sin mann - til tross for at hun har 2 små barn å se etter og uten sin mann?

Skjønner at det kan være ubehagelig å kun kjenne 4 personer i et bryllup, men det er da ikke vårt ansvar å sosialisere en voksen kvinne?!

Anonymous poster hash: 63c76...fc5

[AnonymBruker]

Hadde det vært min svigerdatter ville jeg nok snakket litt ekstra med henne om jeg visste hun ikke kjente mange. Jeg hadde i hvert fall prøvd å introdusere henne for mennesker jeg trodde hun ville like å prate sammen med.

Det virker ikke som dere egentlig ville ha henne der eller?

Anonymous poster hash: 37102...148

[umwar]

Syns godt du kunne tatt litt ekstra vare på henne. Det er jo svigerdatteren din, mor til ditt barnebarn. Hadde det ikke vært for datteren som var ønsket som brudepike, hadde hun sikkert ikke møtt opp.

Kjenner jeg hadde vært både såret og skuffet over min manns familie hvis det hadde vært meg.

Endret 8. september 2014 av Talbot

[Kontormus]

Det hadde ikke skadet å være litt inkluderende. Er ikke så lett å komme inn i en familie der alle kjenner hverandre, mens den som kommer alene blir oversett.

[Gjest Vevila]

Nei, det er ikke deres ansvar å sosialisere henne, men da kan dere vel skjønne at hun syntes det var utrivelig?

[AnonymBruker]

Du kunne ha tatt henne med til noen av de andre gjestene og vært litt "Hei slektning, du må hilse på svigerdatteren vår. Det er hennes datter som er brudepike, var hun ikke fantastisk!" og tilsvarende. Prøvd å dra henne inn i samtaler. Hvis hun var så opptatt med barna at hun ikke klarte å sosialisere så mye kunne du tatt deg av barnebarna litt.

Anonymous poster hash: 6be24...6db

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært din svigerdatter, så hadde jeg neppe kommet i bryllupet uten min mann i det hele tatt. Spesielt ikke med to barn under 6 år, en dagsreise unna og uten å kjenne noen (du er jo bare en bekjent selv).

Anonymous poster hash: 1083a...42c

[MissPierce]

Hvorfor hadde hun aleneansvar for barna vist mannen også var der?

[Euphemia]

Hvorfor hadde hun aleneansvar for barna vist mannen også var der?

tror det mangler et "ikke" i HI. (Min sønn hadde [ikke] mulighet å komme pga jobb)

[AnonymBruker]

Svigerdatter til besvær? Hvordan?

Jeg synes litt synd i henne jeg.

Anonymous poster hash: d4bc9...5de

[altflyter]

Syntes man skal ta godt vare på dem som ikke kjenner så mange. Selv om brudeparet har dårlig tid, kan man alltids be en eller annen sosial gjest om å ta henne under sin vinge. Det er ikke alltid like lett å komme utenifra og ikke kjenne noen.

[Gjest]

Men hun har ikke lagt skylden på dere heller?

Hun sa bare at hun syntes det var litt utrivelig da hun ikke kjente så mange, og det er jo ganske normalt å føle seg utilpass i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvoran hun var tilbesvær om hun bare satt alene hele kvelden.

Venter bare på innlegget "Lite inkluderende svigermor".

Anonymous poster hash: 8eae7...7a3

[Pawn Hearts]

Men hun har ikke lagt skylden på dere heller?

Hun sa bare at hun syntes det var litt utrivelig da hun ikke kjente så mange, og det er jo ganske normalt å føle seg utilpass i en slik situasjon.

Det var nøyaktig dette jeg skulle til å skrive.

[Gjest chisandra]

Fikk vondt av henne, jeg.

Besvær?

[MissPierce]

tror det mangler et "ikke" i HI. (Min sønn hadde [ikke] mulighet å komme pga jobb)

Synes liksom det var litt rart...

Feberen jeg har hatt i en uke nå har satt sine spor seg jeg... Litt tåke i hode... hehehe

[MissCoverdale]

Får helt vondt av henne. Hadde jeg tatt meg bryet med å komme uten mannen i et bryllup på hans side av slekten, så hadde mine svigerforeldre gjort sitt ytterste for å inkludere og bruke tid sammen med meg og barnebarna. Spesielt når en treffes så sjelden!

Endret 8. september 2014 av MissCoverdale

[AnonymBruker]

Stakkars henne. Kjenner meg igjen. Kjipt å være i store selskaper når man kjenner nesten ingen.

Anonymous poster hash: 57675...6a8

[Gjest Snuttepi]

Jeg hadde ikke dratt uten min mann jeg da. Det er ikke ditt ansvar, men du burde ha sosialisert mer med henne. Hun kjente få, og dine barnebarn var der, hvorfor ikke tilbringe tid med dem? At hun valgte å dra tyder jo på at hun slettes ikke vil holde seg unna deg (jfr din kommentar om sjeldne besøk)

Snu det på hodet. Du drar i et bryllup der hun er den eneste du kjenner. Du hadde da forventet at hun ville ta seg litt ekstra av deg da?

At hun ikke synes det var noe særlig har jeg full forståelse for, og det bør du også ha.

[MissCoverdale]

Jeg hadde ikke dratt uten min mann jeg da. Det er ikke ditt ansvar, men du burde ha sosialisert mer med henne. Hun kjente få, og dine barnebarn var der, hvorfor ikke tilbringe tid med dem? At hun valgte å dra tyder jo på at hun slettes ikke vil holde seg unna deg (jfr din kommentar om sjeldne besøk)

Snu det på hodet. Du drar i et bryllup der hun er den eneste du kjenner. Du hadde da forventet at hun ville ta seg litt ekstra av deg da?

At hun ikke synes det var noe særlig har jeg full forståelse for, og det bør du også ha.

Ikke nok med at hun kommenterer sjeldne besøk, men det ser i tillegg ut til at besøket kun går én vei?