Misligholdt studielån-Statens innkrevingssentral

[Gjest lurer fælt]

Hei!

Jeg lurer på om noen vet om det blir avholdt tvangsinnkreving hvert 2.år når et misligholdt studielån går til Statens innkrevingssentral? Det trekkes av lønn hver måned, men jeg innbiller meg at jeg har lest et sted at hvert 2.år kommer saken opp på nytt og de ser om det finnes noe å ta pant i. Er jeg helt på jordet nå, eller?

[Gjest Anonymous]

Drar denne opp igjen. Er det ingen som vet?

[Gjest Anonymous]

Eh, ring Innkrevingssentralen da vel...... Vanlige saker som kreves inn gjennom ordinær namsmann går kun i 24 måneder, så må det begjæres om nytt trekk/pant ol. Slik er reglene for at ikke bare en kreditor skal kunne få av kaka hele tiden. Antar at dette også gjelder når IS krever inn for lånekassa, da dette er et sivilt krav. Så nå vet du det. Du kan unngå det ved at du tar kontakt med IS og avtaler frivilligt trekk før perioden utløper. Har du flere kreditorer og de står på vent, kan du ikke hindre disse ved å inngå frivillig trekk med lånekassa.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg lurer på om noen vet om det blir avholdt tvangsinnkreving hvert 2.år når et misligholdt studielån går til Statens innkrevingssentral? Det trekkes av lønn hver måned, men jeg innbiller meg at jeg har lest et sted at hvert 2.år kommer saken opp på nytt og de ser om det finnes noe å ta pant i. Er jeg helt på jordet nå, eller?

Du har fullstendig rett, Fikk brev om nettopp dette nå.

[diddi]

Et lønnstrekk løper for to år om gangen. Så lenge n sak er hos SI vil det hele tiden bli foretatt sjekk mot tilgjenelige registre for å sjekke om du eier noe av verdi. Dersom det blir treff vil det bli avholdt ny utleggsforretning og tatt pant i disse eiendelene. Derfr er det beste å ajourbetale så raskt som mulig, og komme seg over til ordinær tilbakebetalig gjennom Lånekassa fortere enn flint. Hvis ikke risikere du å miste aksjer, sparekontoen, huset/leiligheten osv, og det SELV om det løper et trekk. Det er ikke "frivillig betaling" gjennom SI, men et tvangstrekk. Er trekket godt, kan det hindre at huset blir tvangssolgt, men ikke at det blir tatt pant (og dermed betalingsanmerkninger).

Og et trekk i lønn tar seg da ikke godt ut overfor arbeidsgiver heller!!!!

[Gjest lurer fælt]

" Derfor er det beste å ajourbetale så raskt som mulig, og komme seg over til ordinær tilbakebetalig gjennom Lånekassa fortere enn flint"

Hvordan kan man praktisk ordne dette? Er det mulig å komme seg over til ordinær tilbakebetaling i stedet for trekk i lønn?

[diddi]

Ring til Lånekassa og hør hvor mye du ligger på etterskudd med. Så får du vite hvor mye og hvordan du skal betale. Har du rett til rentefritak også kanskje? Sjekk dette på Lånekassens sider på forhånd, så vet du hva du skal spørre om dersom du lurer på noe om rentefritak.

Ellers så kan du jo lese litt her:

http://www.lanekassen.no/templates/Page____5632.aspx

[Gjest lurer fælt]

Takk for svar, diddi. Dette gjelder ikke meg, men min ektefelle. Jeg tror gjelden er permanent overført til SI, så da er det vel ikke mulig å komme seg tilbake til ordinær betaling gjennom Lånekassa? Men det går kanskje an å kontakte SI for å betale mer enn det som allerede trekkes?

[diddi]

Du kan jo alltid betale mer. Trekkbeløpet er som oftest et standardbeløp uten at de vet hvor mye mannen in tjener. Noen ganger kan beløpet være høyere (Hos namsmannen ha jeg sett de har satt trekk til over ti tusen i måneden!!).

Hele poenget er jo å få inn pengene så raskt som mulig. Ta kontakt med Statens innkrevingsentral dersom lånet er permanent overført, og få det ut av verden så raskt som mulig.

Lykke til.

Ved permanent overføring ser det ut til at han har mistet rettighetene sine til rentefritak etter Lånekassens regler. Se her:

http://www.lanekassen.no/templates/Page____5633.aspx

[KalloRilla]

Trekket er beregnet utfra inntekt. Det som blir trukket er det som overstiger "normal husleie" + livsoppholdssatsen. Hva disse satsene er varierer litt fra kommune til kommune. Livsoppholdssatsen varierer og utfra om en har barn en forsørger eller ikke. Det er jo derfor trekkbeløpet varierer. Helt enkelt betyr det at det beløpet som overstiger blir fordelt på antall kreditorer som har vært i kontakt med namsmannen/SI. Tilsier inntekten 10000 over satsen og en har en kreditor så får denne 10000 på trekk, er det 5 kreditorer så får de 2000 vær. Er litt usikker på om fordelingen er i % utfra utestående gjeld eller om det er et enkelt dele stykke....

[Gjest lurer fælt]

Takk for svar! Er det noen som vet om namsmannen kan ta pant i mine eiendeler, f.eks om jeg kjøper en bil som står registrert på bare meg og ikke min mann? Vi har felleseie.

[Gjest Poirot]

Takk for svar! Er det noen som vet om namsmannen kan ta pant i mine eiendeler' date=' f.eks om jeg kjøper en bil som står registrert på bare meg og ikke min mann? Vi har felleseie.[/quote']

Ja, hvis de mener at din mann har vært med på å betale den (men ikke dermed sagt de gjør det). For å unngå slikt, må det innføres særeie som må tinglyses i Brønnøysundregisteret.

[diddi]

Det kan kun tas pant i det som er hans. Når det gjelder eiendommen dere bor på kan det tas pant i den selv om den kun står registrert på deg, med mindre det blir sannsynliggjort at det kun er du som er eier. Dette unntaket gjelder ikke bilen. Derfor må det bevises fra namsmannen at han eier bilen. Dette er mer vanskelig (med mindre du ikke har fnugg av inntekt!).

Lønnstrekk går imidlertid til den som først har begjært utlegg. Dersom det er skattekrav skal disse trekkes først uansett. Når den ene kreditoren har fått sitt dekket vil nestemann få. Det skal i utgangspunktet ikke være deling av trekket mellom kreditorene (selv om dette kan forekomme. Men da skyldes det som oftest at det går et trekk gjennom lokal namsmann og et gjennom SI, og at de ikke vet om hverandres trekk.)