Greit å si ifra til unge foreldre?

[AnonymBruker]

Ang raping, ikke alle babyer raper, og kanskje de vet at den ikke gjør det uansett men at du ikke vet om det? Min har aldri rapt... Og på t tidspunkt stopper man å prøve å få til rap siden det f.eks på 8 uker aldri har skjedd likevel.

Har de laget en avtale med moren din om at hun kan passe så de kan ut osv?

Evt kan du snakke med moren din og om hun er enig med deg å si nei og hvorfor litt oftere.

Anonymous poster hash: 1ec77...379

[liv]

Hva med å ringe helsestasjon og spørre om å få snakke med helsesøsteren deres, så kan hun ta det opp med de på et generelt grunnlag. At barn trenger ro, å rape, at det er viktig å bytte bleie etc.

[TrickyCicci]

At de farter rundt med babyen hele tiden ser jeg egentlig ikke på noe problem, så lenge babyens behov dekkes. Mange babyer sover godt i bil feks. så å si at det å farte rundt er dumt er for generelt synes jeg. At de fester er jo helt unødvendig, men trenger ikke å være noen krise.

Men: at det ikke virker som om de ser babyens behov ville jeg reagert på. At de bare lar den ligge når den har vondt f.eks. Si fra, først til din søster, hjelper ikke det, da kan du kontakte helsestasjon el. barnevernet, men ta np en skikkelig prat med henne først!

[AnonymBruker]

Omsorgssvikt dette her. Tenk hvordan det er når dere ikke er der. Si fra og blir det ikke bedring så meld til bv. Noen er rett og slett for umodne og enkle til å ta vare på et barn.

Anonymous poster hash: 0febf...846

[AnonymBruker]

At de farter rundt med babyen hele tiden ser jeg egentlig ikke på noe problem, så lenge babyens behov dekkes. Mange babyer sover godt i bil feks. så å si at det å farte rundt er dumt er for generelt synes jeg. At de fester er jo helt unødvendig, men trenger ikke å være noen krise.

Men: at det ikke virker som om de ser babyens behov ville jeg reagert på. At de bare lar den ligge når den har vondt f.eks. Si fra, først til din søster, hjelper ikke det, da kan du kontakte helsestasjon el. barnevernet, men ta np en skikkelig prat med henne først!

Å farte rundt med babyen er ikke bra når det blir hele tiden. Den lille trenger ro og mulighet til å knytte seg til foreldrene i trygge omgivelser. Jeg er selv ung mor(21) og vi er selvsagt på besøk av og til, men jeg tror det er viktig å bare være hjemme noen dager. Blir mange inntrykk for den lille. Det verste er de som sitter på cafe med ungen i vogn dagen lang. Har noen venninner som gjør det og det er ikke tvil om att babyen deres henger etter motorisk. De er like gamle som min men kan ikke snu seg rundt, mens min allerede kryper rundt. Ja det er stor variasjon men de er 8 mnd og da er det litt rart.

Anonymous poster hash: 196f9...901

[AnonymBruker]

Å farte rundt med babyen er ikke bra når det blir hele tiden. Den lille trenger ro og mulighet til å knytte seg til foreldrene i trygge omgivelser. Jeg er selv ung mor(21) og vi er selvsagt på besøk av og til, men jeg tror det er viktig å bare være hjemme noen dager. Blir mange inntrykk for den lille. Det verste er de som sitter på cafe med ungen i vogn dagen lang. Har noen venninner som gjør det og det er ikke tvil om att babyen deres henger etter motorisk. De er like gamle som min men kan ikke snu seg rundt, mens min allerede kryper rundt. Ja det er stor variasjon men de er 8 mnd og da er det litt rart.

Anonymous poster hash: 196f9...901

Enig i at babyer ikke skal være på kafé dag ut og dag inn. Men du skal ikke være så sikker på at det er derfor barna ikke er så langt framme motorisk. Barn er forskjellige. Noen ligger etter selv om de får trent mye.

Anonymous poster hash: d34de...fc7

[Gjest Riskjeks]

Å farte rundt med babyen er ikke bra når det blir hele tiden. Den lille trenger ro og mulighet til å knytte seg til foreldrene i trygge omgivelser. Jeg er selv ung mor(21) og vi er selvsagt på besøk av og til, men jeg tror det er viktig å bare være hjemme noen dager. Blir mange inntrykk for den lille. Det verste er de som sitter på cafe med ungen i vogn dagen lang. Har noen venninner som gjør det og det er ikke tvil om att babyen deres henger etter motorisk. De er like gamle som min men kan ikke snu seg rundt, mens min allerede kryper rundt. Ja det er stor variasjon men de er 8 mnd og da er det litt rart.

Anonymous poster hash: 196f9...901

Motorikk er faktisk ikke noe som bare kan trenes opp, selv om det høres logisk ut. I mange afrikanske land har mor med seg baby på jobb hele dagen i bæresjal o.l, men afrikanske babyer er ikke noe senere motorisk utviklet enn europeiske likevel.

[Gjest rangle]

men hvis en baby ikke har det bra så utvikler motorikken seg treigere pga babyen skal jo ha energi til å lære seg nye ting og hvordan å bruke kroppen. har du snakket med dem ts ? Hadde jeg gjort noe sånt som på en eller annen måte kunne være til skade for barnet mitt ville jeg nok at h*n skulle si ifra til meg. på en ok måte

Endret 7. september 2014 av rangle

[AnonymBruker]

Så man er altså ansett som en "svært" ung mamma når man har passert 20 år?

Anonymous poster hash: 8809f...a63

Ja, naturligvis (??)

Anonymous poster hash: c1df3...f50

[Jade]

Hvis dere ikke er vant til å snakke om ting, så passer det bra å begynne nå. Si at det ikke er greit at dere overtar alt barnestell når de er på besøk. Gi de veiledning. Og er de like "slappe" hjemme alene mon tro? Eller har de bare litt "pause hos mor"? Kanskje være mindre barnevakt, så de får endret litt på festevanene sine.

[~white lady~]

Jeg har lurt på om jeg bør si ifra. Om jeg må prate med min mor om det, eller om jeg skal ta det direkte med min søster. Min samboer fraråder meg, da han mener både min søster og min mor kommer til å reagere med sinne ovenfor meg om jeg bryter "familielykken" og påpeker at noe er galt.

Er hun ikke søsteren din? Om ikke du sier noe, hvem skal gjøre det da? De trenger veiledning, for det virker ikke som de har satt seg noe særlig inn i hvordan det er å ha barn. (Jeg fikk barn da jeg var 22, og hadde lest gjennom en stabel av bøker for å være så godt forberedt som mulig. Likevel var det en bratt læringskurve den første tiden...)

Du har kanskje barn selv? Da vil det være naturlig at du sier noe sånt som; " Han trenger å bli løftet opp så han får rape, eller så får han mageknip. Se her, skal jeg vise deg".

Å blande inn barnevernet er litt trøyt i dette tilfellet.

Gratulerer som tante

[AnonymBruker]

Hva skjer, TS?

Anonymous poster hash: 08d87...709

[Luckiness]

Hva med å begynne å si direkte til dem når du er med dem "dere burde vel kanskje skiftet bleie på h*n nå?", "det beste er å la barnet rape når h*n har spist, om ikke kan h*n få vondt i magen. Virker som om det er derfor h*n gråter og vrir seg nå", "la din mor få slappe av nå, nå har hun skiftet bleie to ganger, laget istand middag, bysset på den lille lenge..."osv. Om de ikke tar hintet til å gjøre noe da, så bør du gå videre til barnevernet og høre med dem. Kanskje de kan tilby veiledning eller lignende.

[Gjest BettyBoop]

Min søster og hennes kjæreste har nylig fått sitt første barn. De er svært unge, og har nettopp passert 20 år.

Fra barnet ble født har det vært bilturer, aktiviteter og rett og slett et heseblesende aktivitetsnivå med en nyfødt gutt i vogna eller i banesetet. Når jeg sier fra fødsel så mener jeg fra dagen de kom hjem fra sykehuset.

Dagen etter de kom hjem fra sykehuset var de på båttur med grilling og bading i timesvis med den nyfødte på slep. To dager etter det kjørte de til Sverige på familiebesøk (flere timer i bil). Slik holder de på fortsatt, og de er alltid ute og på besøk hos andre med barnet på slep. Ofte drar de til min mor (barnets mormor) som er skilt og som de tydelig bruker som avlastning da de lar være å løfte en finger med eget barn når de er der.

Når de er på besøk så ser vi at de klarer ikke ta vare på barnet. Vi ender opp med å skifte på gutten, for mor og far sitter bare tafatt og gjør ikke noe.

Når gutten har fått pupp så blir det ikke gjort noe forsøk på å la gutten rape, og han ligger på rygg og gulper opp mat når foreldrene har han. Jeg pleier å ta han når jeg ser det, og det samme gjør min mor. Foreldrene bare sitter der samtidig som gutten gulper, har synlig vondt i magen av luft og lukter fordi han har gjort fra seg. Ofte kommer de også med han, og bleia har vært full i god tid før de kom på besøk...

Gutten er ikke eldre enn 2 måneder, og allerede har min mor passet han over natten tre ganger i løpet helgene som har vært, slik at min søster og kjæresten kunne dra på fest(!).

Min mor reagerer ikke negativt, men jeg ser at hun er sliten. Selv blir vi stadig spurt om vi kan passe, og jeg lurer nesten på om de ikke har forstått at de har fått et barn og at et lite barn trenger mor, far og et hjem?

Jeg har lurt på om jeg bør si ifra. Om jeg må prate med min mor om det, eller om jeg skal ta det direkte med min søster. Min samboer fraråder meg, da han mener både min søster og min mor kommer til å reagere med sinne ovenfor meg om jeg bryter "familielykken" og påpeker at noe er galt.

Han sier også at siden jeg har lurt på om de burde få hjelp av barnevernet eller noen til å få dette til så bør jeg holde kjeft så ikke de skjønner at det er jeg som sier ifra om det går så langt... Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: ccbd4...714

Jeg ville gitt beskjed til barnevernet jeg. rett på med bekymringsmelding. Hadde selvsagt informert foreldrene om at jeg kom til å gjøre det da

[LilleSnupp]

Det jeg finner skremmende med hele situasjonen (slik den blir fremstilt) er foreldrenes manglende evne til å se barnets behov og likegyldighet mtp å skape den gode tilknytningen mellom barn og foreldre.

Dersom disse foreldrene ikke får veiledning vil barnet i verste fall få tilknytningvansker/-forstyrrelse som vil påvirke barnet i svært lang tid.

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse

[MissCoverdale]

Jeg har nettopp blitt tante selv, og det er et minefelt å si ifra til nybakte foreldre. Min søster som ellers er veldig rasjonell og enkel å snakke med, er jo helt fersk i rollen sin og veldig sårbar. Så det hadde ikke falt meg inn å si noe, med mindre det var snakk om omsorgssvikt.

I det du beskriver ser jeg to unge mennesker som ikke helt har funnet rollen og balansen mellom ungdomstid og at de nå er foreldre. Jeg hadde tatt en telefon til helsesøster, og forklart situasjonen. Hun sitter på rett kompetanse og vet hvordan hun skal veilede og vurdere, og hvis hun da mener det er barnevernmat så vil jo hun kontakte dem.

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt ifra til barnevernet direkte.

Ja, ikke sant...ikke gi de ferske foreldrene en sjanse engang.

At du ikke skjems!

Trådstarter: IKKE hør på dette!

Anonymous poster hash: 46922...0c5

[Gjest BettyBoop]

Ja, ikke sant...ikke gi de ferske foreldrene en sjanse engang.

At du ikke skjems!

Trådstarter: IKKE hør på dette!

Anonymous poster hash: 46922...0c5

ehh. de neglisjerer barnet sitt. Selvsagt sier man ifra til barnevernet når foreldra tror babyen er en babydukke og ikke et menneske. Og barnevernet er til for å gi foreldrene veiledning. De kommer ikke bare uten videre og tar med seg ungen.

Endret 8. september 2014 av BettyBoop

[Chloe-]

Ja, ikke sant...ikke gi de ferske foreldrene en sjanse engang.

At du ikke skjems!

Trådstarter: IKKE hør på dette!

Anonymous poster hash: 46922...0c5

Enda en misinformert sjel som tror at bekymringsmelding er synonymt med å miste foreldreretten....

[AnonymBruker]

Reagerte særlig på den båtturen med grilling og bading første dagen etter sykehuset jeg... Høres helt villt ut. Det med raping synes jeg er vesentlig mer uskyldig. Mitt barn rapet faktisk ikke som liten. Ikke noe særlig til gulping heller.

Anonymous poster hash: d34de...fc7