Angrer bittert på flytting...

[AnonymBruker]

Gi det litt tid.

For noen tar det lenge tid å "bo seg inn" i nytt hus enn for andre.

Men om det ikke endrer seg så tror jeg det er viktig at du ikke går på akkord med deg selv!

Selv har jeg synes det er vanskelig å slå seg til ro hver gang jeg har flyttet, tror ikke jeg tåler forandringer

Men stort sett har det jo gått seg til.

Bare en gang merket jeg etter et halvt år at dette går ikke, og da flyttet jeg igjen nærmere mitt barndomshjem.

Bare husk at du ikke MÅ noen ting, det er du som vet hva som er best for deg!

Også tror jeg det er viktig å akseptere følelsene sine og jobbe med seg selv for å trives type; "akkurat nå trives jeg ikke noe særlig og det gjør meg trist. Men det er helt ok å føle det slik"

Anonymous poster hash: 77077...4f7

[AnonymBruker]

Joda, jeg skal gi det en sjangse noen måneder til Vel i den nye barnehagen er det flere ting jeg reagerer på. Den ene er hvor frittalende de er om andre foreldre etc ( på en nedsettende måte av enkelte ). Jeg måter simpelten da de faktisk har taushetsplikt. Minste barnet på 3 sluttet med bleier nå i sommer å er flink her hjemme å gå på do, noen uhell er det jo noe som er helt vanlig. Jeg ga barnehagen beskjed at barnet hadde sluttet med bleier å ikke skal bruke dette i barnehagen heller. Nå har det vært flere tilfeller hvor jeg har hentet barnet med bleie på, tok dette opp hver gang med barnehagen at bleier skal ikke brukes i barnehagen. De sa at de skulle kun bruke på lange turer itilfelle uhell og ta av med en gang de kom tilbake. Dette har ikke blitt fulgt. Igår ble jeg oppringt av de der barnet hadde hatt to uhell og siden det ikke var mere skift igjen så hadde de på bleie. Så siden jeg hadde fridag sprang jeg bortover med skift og presiserte at barnet ikke skulle bruke bleie i barnehagen da dette tross alt ødelegger mestringsfølelsen og selvtilliten til ungen når den tre's på rett etter uhell ( noe de har gjort ) Så jeg sa ifra at jeg skulle passe på å sende med masse skift. Da jeg kom å hentet barnet senere den dagen var bleier enda på selv om jeg var å leverte masse skiftetøy. Dette er jo ren latskap slik jeg ser det. Andre ting er at vi blir aldri tatt imot av noen om morgenene, ingen er tilstede å kan fortelle relevant informasjon. Det er barna som forteller ting som har skjedd, aldri voksne. Så må det sies at vi kommer ifra en meget god barnehage tidligere å da som jeg var meget fornøyd med. Der var det alltid noen som tok imot oss å om de ikke hadde tid fikk vi høre hvorfor ( på den nye står de å snakker seg imellom og drikker kaffe ) Var barnet uheldig så var bleier aldri et tema, der brukte de belønningssystem for å motivere barnet. Men på den nye så trekker de på ungen bleie rett etter uhell ( Selv med skift tilstede ) Ahhhhh!!! :/

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Måper simpelten skulle det stå Ordliste er fryktelig irriterende til tider

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at du lot mannen din presse deg til å flytte slik at han skulle ha det enklere med å komme seg til og fra i friperiodene. Det er jo virkelig dere som er hjemme mest. Du kommer aldri til å klare å overtale han til å flytte tilbake, og nå er vel også det gamle huset deres solgt?

Anonymous poster hash: 14b9d...ec3

[AnonymBruker]

Ja jeg har faktisk aldri følt det slik før. Selvsagt tar det tid å bo seg til å kjenne på den at her er hjemmet mitt og her kommer jeg til å trives Det har jeg erfart før. Men dette her det er bare som om hele meg vrenger seg innvendig helt enkelt. Jeg har faktisk alltid vært ganske imot dette steder, så det er nok godt mulig at mye er pga det. Men det å grue seg til man kommer hjem om dagene, det har jeg aldri før gjort gitt. Så jeg håper virkelig dette blir bedre, å jeg skal gi det et forsøk.

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Huset er solgt ja, men huset det tenker jeg sånn sett ikke på nå. Jeg angret bittert på det å men et hus er et hus, sånn sett Det er nok mere tryggheten og plassen jeg virkelig savner. Han må jo selge uansett om jeg flytter uten han, eller kjøpe meg ut Vi kjøpte jo dette ilag tross alt. Jeg har vært ærlig medtanke på at jeg sliter her, men må jo prøve nå noen måneder å se det an. Er det likens enda da må valg tas. Takk så mye for innspill og svar. Setter utrolig stor pris på det

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Dere får en solid skattesmell dersom dere selger før det har gått et år.

Anonymous poster hash: da130...548

[AnonymBruker]

I Know!! Derfor jeg føler meg låst fast. Men slik jeg har forstått det så må man betale 28% av en eventuell gevinst ved salg før man har oppnådd regler for botid. Det vil si da at om vi selger der for det vi kjøpte det for eller mindre så får vi fradrag for tap. Har sjekket ut dette. Vi hadde jo en bra egenkapital her på 400 000 etter at vi solgte forrige huset. Sitter jo i en vanskelig posisjon da vi tross alt har en som skal begynne i 1 klasse om 1 år.

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Du som flyttet nærmere barndomshjemmet etter 6 måneder, hvordan føltes det å flytte etter så kort tid? Man sitter jo å føler det som et stort slag i trynet, men jeg tror virkelig det at man skal gjøre alt i sin makt for å finne ut hva som er rett for en selv. Mannen min blir jo ikke berørt jobbrelatert eller noe, han kan jo bo hvor som helst sånn sett. Nå føler jo jeg at han har fått i pose og sekk. Her er han nærmere sine, han har kortere vei til det meste han er med på å han legger planer fremtidsrettet medtanke på hans videreutvikling karrieremessig. Jeg misliker sterkt å bo så sentralt som dette, å må innrømme at jeg satte mere pris på det å slippe å låse inn alt i garasjen hver dag. Ha skogen rett ved siden av, men samtidig 20 min på sykkel eller 5 min i bil til nærmeste kjøpesenter. Her stjeler folk som ravner alt mulig, å det er jo absolutt ikke rart siden det er like ved sentrum En ting er sikkert å det er at msn lærer på den harde måten :D

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[Sola de]

Frøken Negativ. Se heller de positive tingene ved å bo der dere nå bor, i stedet for bare å fokusere på det negative. Var sikkert noe som ikke var så bra med å bo der, dere bodde før også.

[Forglemmegei]

Jeg skjønner kjempegodt at dette er vanskelig for deg.

Gi det litt tid, prøv å se etter positive ting. Gjør det koselig hjemme, inviter venner på besøk og skap gode minner. Hvis du mistrives like mye om 4-6 mnd så bør du ta det opp med mannen igjen.

[Myrthel]

Joda, jeg skal gi det en sjangse noen måneder til Vel i den nye barnehagen er det flere ting jeg reagerer på. Den ene er hvor frittalende de er om andre foreldre etc ( på en nedsettende måte av enkelte ). Jeg måter simpelten da de faktisk har taushetsplikt. Minste barnet på 3 sluttet med bleier nå i sommer å er flink her hjemme å gå på do, noen uhell er det jo noe som er helt vanlig. Jeg ga barnehagen beskjed at barnet hadde sluttet med bleier å ikke skal bruke dette i barnehagen heller. Nå har det vært flere tilfeller hvor jeg har hentet barnet med bleie på, tok dette opp hver gang med barnehagen at bleier skal ikke brukes i barnehagen. De sa at de skulle kun bruke på lange turer itilfelle uhell og ta av med en gang de kom tilbake. Dette har ikke blitt fulgt. Igår ble jeg oppringt av de der barnet hadde hatt to uhell og siden det ikke var mere skift igjen så hadde de på bleie. Så siden jeg hadde fridag sprang jeg bortover med skift og presiserte at barnet ikke skulle bruke bleie i barnehagen da dette tross alt ødelegger mestringsfølelsen og selvtilliten til ungen når den tre's på rett etter uhell ( noe de har gjort ) Så jeg sa ifra at jeg skulle passe på å sende med masse skift. Da jeg kom å hentet barnet senere den dagen var bleier enda på selv om jeg var å leverte masse skiftetøy. Dette er jo ren latskap slik jeg ser det. Andre ting er at vi blir aldri tatt imot av noen om morgenene, ingen er tilstede å kan fortelle relevant informasjon. Det er barna som forteller ting som har skjedd, aldri voksne. Så må det sies at vi kommer ifra en meget god barnehage tidligere å da som jeg var meget fornøyd med. Der var det alltid noen som tok imot oss å om de ikke hadde tid fikk vi høre hvorfor ( på den nye står de å snakker seg imellom og drikker kaffe ) Var barnet uheldig så var bleier aldri et tema, der brukte de belønningssystem for å motivere barnet. Men på den nye så trekker de på ungen bleie rett etter uhell ( Selv med skift tilstede ) Ahhhhh!!! :/

Anonymous poster hash: 04ec1...078

Jeg er ikke veldig positiv til barnehager, men jeg føler du krever mye av de når barnet faktisk er langt fra ferdig med bleiestadiet. Du snakker om uhell i ny og ne, og opptil flere skift pr. dag i barnehagen. Dette forstår jeg godt at de ansatte ikke har tid til. Det tar mye tid å skifte på et barn som er tissevåt. Klærne kleber seg til kroppen, sokkene sitter omtrent limt fast og når du får av alt sammen må barnet dusjes. Så er det på med alt av klær fra innerst til ytterst igjen.

Jeg tror det går mer på selvfølelsen til et barn å tisse på seg gjentatte ganger foran andre, enn å bruke bleier litt lengre. Mine jenter sluttet tidlig med bleier, men de forsto de vi noen ganger måtte ha de på senere (vi forklarte tydelig at det var for sikkerhetsskyld) f. eks. ved flyturer, lange bilturer gjennom byer ol.

Jeg tror kanskje du finner feil ved barnehagen for å få flere "unnskyldninger" for å flytte tilbake. Jeg forstår at du angrer, men som andre sier - du skulle nok satt ned foten FØR dere flyttet. Er også enig i tipset om å gi alt litt mer tid. Flytter du tilbake etter 1-2 mnd. blir du nok sett på som vinglete, venter du mot et år - er det mer "lov" å si at du mistrivdes fryktelig.

[AnonymBruker]

Nei, jeg var faktisk ikke negativ på forrige plassen. Jeg stortrivdest å det samme gjorde barna Der hadde jeg et nettverk rundt meg, var superfornøyd med barnehagen. Så jeg slo meg til ro der igrunn. Jeg elsket å ha det så rolig rundt meg der det eneste jeg hørte var barna som lekte rundt omkring. Men samtidig ikke langt til det jeg trengte. Det var en stor overgang selvsagt da vi flyttet dit å, men absolutt ikke slik som dette Jada, jeg er fullstendig klar over at jeg er søkk negativ, men det er dessverre vanskelig når man føler slik mistrivsel på en plass.

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk ikke at jeg krever så mye av en barnehage jeg da, når det eneste jeg har sagt er at barnet ikke skal bruke bleier i barnehagen. De har vært helt enig i dette de å. Vi snakket om dette igjen senest på tirsdag. Nå skjønner jeg at de bruker bleier på barnet på lengre turer i tilfelle, å dette har jeg sagt at er i orden. Jeg er ikke så glad i det heller, men jeg føler jeg kan være liiiiitt medgjørlig Barnet har ikke så ofte uhell sånn sett, men nå sist var det to ganger på samme dag. Er godt over 2 uker siden forrige uhell. Man betaler tross alt for at barna skal ivaretas der så der er jeg uenig. Jeg tenkte igjennom det samme selv, om dette er noe jeg legger til iforhold til min mistrivsel. Men nei, jeg hadde reagert på det uansett enn hvor jeg hadde vært. Barnet mitt som er 5 har da sannelig hadd mange uhell å etter bleieslutt, men jeg opplevde aldri at det ble tatt bleie på ungen etter uhell. Uhell kan skje. Man skal tross alt motivere barna. Hva lærer man de da om man har på en bleie når de er uheldige.

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Jeg og datteren min flyttet til et nytt sted for 1 måned siden. Jeg hadde ikke lyst til å flytte, men "måtte" pga. jobb.

Savner stedet der vi bodde før utrolig mye! Venner, naboer, barnehagen, naturen og stedet i seg selv. Men det er bare å bite tenna sammen og skape tilknytning til det nye stedet vi bor på. Bli kjent med naboene, melde datteren min på en aktivitet, invitere de på jobb hjem på middag, bli kjent med de voksne og foreldrene i barnehagen, finne fine tursteder og skape gode minner fra her vi bor nå.

Det ER tøft å savne og å lengte, men når man ikke få gjort så mye med det sp må man gå på med pågangsmot og en positiv innstilling. Det er faktisk ikke så mange andre alternativer

Anonymous poster hash: 4f643...253

[AnonymBruker]

Så sant, så sant det du her skriver. Å jeg prøver alt i min makt for å slippe å gå med disse " sutrete " tankene, samt skape trivsel til barna. Her gjelder det å prøve å se om det blir bedre, da det jo ikke kommer av seg selv Man føler seg jo som en sutre unge å her man klager Gjort er gjort, så jeg må gi det en sjangse å det er ingenting jeg heller vil enn å få den trivsel følelsen. Tusen takk for svarene jeg har fått, det er godt til en som jamrer seg det

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg selv! Gjør det som føles er riktig for deg og dine barn. Jeg har selv innsett at jeg aldri skulle ha flyttet,å sitter med en lærdom jeg kunne vært uten. Jeg har valgt å flytte tilbake til stedet vi flyttet fra. Dette blir jo en stor prosess når det er mye å ta tak i for barn, nytt hus osv. Men jeg er 100% sikker på at dette er det beste for oss. Så lenge du flytter tilbake til det barna dine kjenner til så ser jeg ikke problemet. Det hadde vært verre om dere hadde flyttet til enda en ny plass! Å til dere som skriver om sutring og dramatikk, prøv å la være når det er ganske tydelig at hovedinnlegger ikke har det bra. Her skriver personen selv at det kan oppfattes som sutring, jamring. Syns at de som ikke vet hvordan dette er, kan holde seg litt for god til å komme med sånne svar. Stå på å gjør det som gjør deg og dine barn lykkelige. Har selv fått mange negative kommentarer når jeg tok valget å flytte tilbake etter kort tid, men det er mitt liv og ikke andre sitt. Dette kommer til å ordne seg :D En klem i fra noen som vet hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 04ec1...078

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 45993...02e