Baby som skriker KONSTANT 24/7

[AnonymBruker]

Jeg har en nabo som bor ganske nærme, og jeg hører ungen hennes på 11 måneder skriiiiike døgnet rundt! Dette har pågått i maaaange måneder, og jeg har til og med fått diskré spurt henne litt om det. Så sier hun bare "hun er veldig sur". Men babyer er vel ikke sure fra de er 7-8 mnd til nesten 1 år? Det er da ikke normalt at en unge skriker så inmari mye? Hører denne babyen om natta, mesteparten av dagen og det er forferdelig å høre på. Ikke bare er det forferdelig, men det er også irriterende!

Mora er alenemamma, faren bor ikke i nærheten tror jeg. Men allikevel, hvordan kan jeg eventuelt gå fram for å muligens spørre om det er noe galt? Kanskje barnet har kolikk eller laktoseintoleranse? Har passet denne ungen EN gang, og aldri mer. Hu skreik og skreik, og hu SKRIKER. Ikke vanlig babygråt. Gråten høres ikke normal ut, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 1f175...369

[AnonymBruker]

Separasjonsangst, kan være tenner på vei som gjør veldig vondt. Alt dette er vanlig fra og med 7-8 mnd og videre.

Kan hende hun også har mye vondt i magen, magekramper, reflux.

Anonymous poster hash: bc067...f2c

[#Sunrise]

vert borti det der, da var det matallergi

[AnonymBruker]

Trasig! Tviler på at det er kolikk, det varer vel stort sett et halvt års tid, frem til barnet er 6mnd (eller mindre).

Anonymous poster hash: 6f8f9...058

[Japp]

Hva med å oppmuntre naboen til å ta med ungen til legen? Vårt barn var meget lite tilfreds rundt den tiden. Det viste seg å være jernmangel.

[Papirfly]

Det er da ingen babyer som skriker døgnet rundt i flere måneder fordi de er sure. Var det virkelig den eneste forklaringen til mora? Det må jo være noe galt her. Stakkars barn som ikke får hjelp mot evt. allergier, smerter eller ubehag fordi mora mener at babyen er sur.

Snakk med henne igjen. Hvis barnet gråter så vanvittig mye, så må jo moren finne ut av hvorfor. Barnet har det ikke godt.

[AnonymBruker]

TS her

Denne jenta på 11 mnd startet sånn i Mai/Juni ca, og da var hun ca 7 mnd. Jeg tenkte det var pga varmen at hun skreik sånn, men det har vært langt fra varmt ute på mange uker nå. Det har jo nesten kun regna og blitt høstvær. I dag har det til og med vært helt nyyydelig vær her vi bor, og istedetfor å ta ungen ut på tur eller finne på noe, så er hu hjemme hele tiden med to små barn (nevnte ikke at hu har en til på rundt 4). Jeg ser denne eldre jenteungen på 4 ganske ofte, og hu virker helt i fra seg fordi mora må nesten kun fokusere på en skrikerunge. Synd å si det, men det er det hu er.

Enhver fornuftig person med et barn som skriker sånn der, ville vel sjekket dette hos lege??? Kan ikke fatte og begripe noe annet... Hun MÅ jo ha tatt ungen til lege, det hadde sjokkert meg om hun ikke hadde det. Mulig babyen har separasjonsangst, men hun er jo med mora døgnet rundt. Kan være tenner som kommer, men er det virkelig så normalt at til og med en unge som får tenner, skriker så mye? Og så heftig? Nå har mora prøvd å legge denne ungen i ca en times tid, og hun har skreket helt siden kl 7! Lungene høres helt tomme ut nesten, det er skikkelig ekkelt å høre på.

Anonymous poster hash: 1f175...369

[AnonymBruker]

Har forresten venninner som har/har hatt unger på samme alder, og de har aldri opplevd det problemet. Selv ikke når barna utviklet tenner, har ikke ungene skreket så mye. Nå vet jeg at barn er forskjellige, men jeg tviler på at dette er kun pga tannutvikling...

Anonymous poster hash: 1f175...369

[Papirfly]

Barn skriker ikke døgnet rundt pga separasjonsangst i fire måneder. Ei heller pga tenner. Da snakker vi to-tre timer til dagen, kanskje. Pluss sutring og ubehag.

Det du beskriver høres horribelt ut. Barnet har det IKKE BRA. Om mora hadde vært hos legen og funnet ut av dette, så hadde ikke barnet grått enda. Dette er ikke normalt overhodet. Ja, barn skriker i perioder de går gjennom tenner og separasjonsangst, men det du beskriver er helt ekstremt.

Jeg ville ha snakket med moren igjen asap. Hvis hun fremdeles skylder på "sur unge", så ville jeg ha ringt Barnevernet. Barnet har det ikke bra.

[emilia12]

Barn skriker ikke døgnet rundt pga separasjonsangst i fire måneder. Ei heller pga tenner. Da snakker vi to-tre timer til dagen, kanskje. Pluss sutring og ubehag.

Det du beskriver høres horribelt ut. Barnet har det IKKE BRA. Om mora hadde vært hos legen og funnet ut av dette, så hadde ikke barnet grått enda. Dette er ikke normalt overhodet. Ja, barn skriker i perioder de går gjennom tenner og separasjonsangst, men det du beskriver er helt ekstremt.

Jeg ville ha snakket med moren igjen asap. Hvis hun fremdeles skylder på "sur unge", så ville jeg ha ringt Barnevernet. Barnet har det ikke bra.

Støtter denne. Ungen har det ikke bra selv om moren ikke gjør den noe direkte. Det blir jo en form for barnemishandling hvis barnet gråter så hysterisk som du beskriver uten att hun gjør alt for å finne årsaken

[AnonymBruker]

Slik er min yngste også, han har skreket mer eller mindre konstant i nesten 2 år... Og jeg er offte bekymret for at han plager naboene, eller hva de generelt tror om oss.

Jeg har selvsagt hatt han hos omtrent det som finnes av leger og terapauter, tatt alt som er av prøver, men alt er fint...

Har også fått hjelp fra psykososialt team, men alle er enige om at han rett og slett bare er en grinunge...

Det er så frustrerende, vondt og vannskelig og ha det sånn, men det er rett og slett ikke noe å gjøre med. Vårt sisste håp nå, er at det skal bli bedre når han begynner å snakke.

Anonymous poster hash: 92ea8...77d

[Papirfly]

Slik er min yngste også, han har skreket mer eller mindre konstant i nesten 2 år... Og jeg er offte bekymret for at han plager naboene, eller hva de generelt tror om oss.

Jeg har selvsagt hatt han hos omtrent det som finnes av leger og terapauter, tatt alt som er av prøver, men alt er fint...

Har også fått hjelp fra psykososialt team, men alle er enige om at han rett og slett bare er en grinunge...

Det er så frustrerende, vondt og vannskelig og ha det sånn, men det er rett og slett ikke noe å gjøre med. Vårt sisste håp nå, er at det skal bli bedre når han begynner å snakke.

Anonymous poster hash: 92ea8...77d

Forskjellen er vel at om en nabo hadde spurt deg hvorfor ungen din griner så mye, så hadde du fortalt nettopp dette. Og det vitner om en god mor. Det er derfor det er så viktig at TS går og spør hva som foregår. Ungen kan være alvorlig plaget av noe, men har en mor som aldri har prøvd å finne ut av det.

[#Sunrise]

Forskjellen er vel at om en nabo hadde spurt deg hvorfor ungen din griner så mye, så hadde du fortalt nettopp dette. Og det vitner om en god mor. Det er derfor det er så viktig at TS går og spør hva som foregår. Ungen kan være alvorlig plaget av noe, men har en mor som aldri har prøvd å finne ut av det.

eller naboen mener at ingen andre har noe med det , derfor forteller hun ikke noe heller. Jeg kommer ikke til og legge ut om min unge til naboene her, uansett hvor mye han hadde skriket

[GammelKaktus]

Det er nok en god grunn for all denne skrikingen, hun har bare ikke lyst til å dele den med deg

Nå har ikke jeg noe erfaring med barn som skriker, siden lillegutt alltid har vært en gladgutt og veldig fornøyd med det meste.

Men har en venninne som hadde en som var totalt misfornøyd de to første årene, de testet han for både det ene og det andre og de fikk aldri noe svar på at det var noe galt. Plutselig så snudde det rundt toårsalderen, og nå er han en skikkelig gladgutt

Når det er sagt så kan du jo følge med om det er noe som ikke helt ok, og kanskje vurdere en bekymringsmelding til bv. Men du kan ikke melde de for at de ikke har gått ut en dag det var fint vær, er ikke alltid det passer å gå ut selv om været er fantastisk. Men som sagt, følg litt med.

[AnonymBruker]

TS her

Takk for svar. Det er mulig det er som noen sier - det er rett og slett ingenting "galt". Men den ungen har virkelig et sett med kraftige lunger. For all del, det er da "opphold" mellom gråtingen, hun skriker jo ikke konstant 24 timer i døgnet, 7 dager i uka (dette er jo nevnt for å få fram et poeng om at ungen skriker OFTE). Men, hun kan skrike i mange timer av gangen. De gangene moren har tatt henne med ut på verandaen, har det startet med sutring og deretter full hals av skriking, hyling, gråting osv.

Moren min har også hørt denne babyen når hun har vært hos meg, og hun reagerer også. Jeg har faktisk tatt opp noe av gråtingen på telefonen og spillt av for de venninnene mine som har barn, og de blir helt satt ut av hvordan skrikingen er. Det høres virkelig ikke ut som en baby. Først trodde hu ene at det var tatt ut av en krigsfilm! Det er helt grusomt å høre på!

Men så vil jeg ikke være for direkte med naboen, og vil ikke spørre "unnskyld, er det noe galt med barnet ditt?"

Anonymous poster hash: 1f175...369

[Papirfly]

eller naboen mener at ingen andre har noe med det , derfor forteller hun ikke noe heller. Jeg kommer ikke til og legge ut om min unge til naboene her, uansett hvor mye han hadde skriket

Hvis naboene begynner å bli bekymret for ditt barns ve og vel, så burde du svare ordentlig om de spør. En må jo ikke "legge ut" i det vide og det brede, men det går an å forklare at en vet at det er et problem og at en har prøvd å finne ut av det. Hvis du hadde avfeiet det med "ungen er bare sur", så hadde mine varsellamper begynt å lyse.

[Papirfly]

De gangene moren har tatt henne med ut på verandaen, har det startet med sutring og deretter full hals av skriking, hyling, gråting osv.

Anonymous poster hash: 1f175...369

Hva gjør moren da?

[AnonymBruker]

Slår fast en ting først, ja jeg er glad vi har et barnevern og har selv meldt fra om tilfelle der barnet led av omsorgssvikt.

Men kjære vene, å legge ut at det må meldes til barnevernet at barnet skriker fordi moren ikke vil fortelle en tilfeldig nabo hva som er galt? Ærlig talt. Man skal være litt forsiktig med hva man gjør.

Det er mye man ikke forteller sine naboer som man kun treffer på i trappa, og også venner. Og denne moren har garantert nok å bekymre seg for om hun ikke skal måtte møte med barnevernet også.

Man skal være forsiktig med å melde kun fordi man antar, fordi noen ikke vil legge ut hele livshistorien sin til tilfeldige folk. Kan illustrere med eget eksempel:

Fikk et brev fra NAV om at jeg var meldt for trygdejuks. En "bekymret nabo" hadde sett meg hjemme over lang tid og antok at jeg mottok støtte fra NAV og meldte meg. For jeg så nemlig ikke syk ut, og personen hadde observert meg uten rullestolen en gang på vei til postkassen. Og for dette så gikk NAV gjennom hele saken min på nytt, ikke at jeg har noe å skjule. Saken er klar den og jeg er ikke redd for det. Men for et psykisk stress dette ga meg i tillegg til den fysiske sykdommen som har ødelagt livet mitt. Og i tillegg så forverres sykdommen av psykisk stress. Og nå er jeg også livredd for hva andre tenker og tror de gangene jeg beveger meg ute.

Saken er jo at jeg er ufør med en sykdom som stort sett gjør meg sengeliggende. Jeg bruker rullestol 28 av 30 dager, men klarer å gå fint 10-20 meter til postkassa med krykker de aller fleste dager. Ofte er jeg ikke ute på 10 dager. Har ikke vært i en matbutikk på 2 måneder. Mannen min må gjøre alt hjemme og for barna. Nei det synes ikke på avstand at jeg er syk, eller når jeg har på meg klær. Men kjenner du meg og min historie så vet du at jeg er syk.

Men siden en eller annen nabo jeg ikke aner hvem er synes jeg ikke ser syk ut, så ble jeg meldt. Jeg beklager at jeg prøver å leve et liv jeg også, smile og le en gang i blant. Og endte opp med en ekstremt dårlig periode igjen. Heldigvis er både spesialister og fastlege samt saksbehandler hos NAV flotte mennesker som støttet meg også gjennom den perioden og saken.

Ble en lang avsporing, men jeg ville illustrere at det er ikke alt man vet selv om man tror. Og man kan skape store problemer for det individet man tror man vet noe om. Vær sikker før du gjør noe.

Anonymous poster hash: d7bdd...750

[AnonymBruker]

Barnevernet er der for å hjelpe, moren kan få avlastning eller råd, eller ingenting dersom det viser seg at alt er greit. Det er noe helt annet enn å bli meldt for trygdejuks. Man har også et uskyldig barn å tenke på som er hjelpeløst i situasjonen, barnet må komme foran alt annet og det kan ikke sammenliknes. Jeg ville sendt en bekymringsmelding. Det betyr kun det at man er bekymret, man må absolutt ikke være helt sikker for å kunne gjøre det.

Anonymous poster hash: 165f8...219