Jeg klarer ikke dette!

[Gjest ompalompa24]

Syns det er et ork å gå til lege for å få sykemelding.. Kan ikke NAV bare ta hensyn til mine ønsker, og innse at jeg trenger en lett inngang etter å ha vært så lenge (2 år) utenfor noen form for arbeidsliv..?

Jeg klarer ikke tanken på butikk, og alle menneskene der som forventer at jeg er effektivt i kassa, blid og hyggelig osv osv.. Jeg tviler vel på at det går an å bare jobbe på "gulvet"..?

Anonymous poster hash: 12988...136

Du må nok til legen for å få bevis på at det faktisk er tilfellet at dette er såpass vanskelig for deg. Hvis ikke blir nok alternativet å prøve å søke seg jobb på egenhånd slik at NAV ikke kan tvinge deg ut i jobb slik som de gjør nå.

[Gjest supernova_87]

Om NAV hadde trodd på alle som sa "nei, jeg har angst så jeg kan ikke dette" Så hadde jo halve Norge gått uten jobb og drevet dank og fortsatt fått stønad. Eneste du må gjøre er å få en diagnose, som er gjennom psykolog. Klarer du ikke gruppeterapi må terapeuten din finne på noe annet, som alenesesjoner. Du kan ikke bare si at du ikke klarer det. Du må få fingern ut av rævva og komme deg ut i jobb

Anonymous poster hash: 79d66...0b9

Du aner ikke hvor mange som sitter og ønsker seg for alt i verden at de var friske nok til å jobbe. De fleste av de som får stønad skulle heller ønske de var priviligerte nok til å kunne være i ordinært arbeid, heller enn å "gå uten jobb og drive dank". Det er ingen ønskesituasjon å være isolert i sitt eget hjem mesteparten av tiden, for å sitte der og stirre tomt ut i luften og motta penger fra staten, og vite med seg selv at de ikke gjør noe med livet sitt. Du kan ikke ha så liten tiltro til mennesker at du virkelig tror på at om de bare kunne så hadde halve Norge fått stønad!

[AnonymBruker]

Folk snakker om angsten og selvmordstankene mine.. Disse kommer bare frem når det er snakk om jobb, å prestere noe.. F.eks å snakke foran folk. Den angsten har vært der siden ungdomsskolen. Har ingen problemer med å gå på bussen, eller blant store folkemengder, så lenge ikke hovedfokuset er på meg!

Det er ikke bare-bare å snu tankegangen, og så vips; alt er greit! Og eksponering er slett ikke nøkkelen til løsning, da jeg f,eks har hatt mange muntlige fremføringer, og får "verden raser sammen"-stemning i kroppen og vanvittige angstanfall HVER gang. Det samme gjaldt da jeg skulle begynne i den forrige jobben min, og den var ikke farlig sosialt sett i det hele tatt, engang!

Dette er snakk om kvalifiseringsprogram, der det skal tilpasses den enkelte. Jeg angrer på at jeg nevnte butikk som hovedtingen jeg kunne tenkt meg (bare fordi ikke noe spesielt interesserer meg, og det er den vanligste jobben). Jeg ANGRER!

Er sikker på at jeg er den personen i verden med mest angst for jobb..

Anonymous poster hash: 12988...136

[AnonymBruker]

Folk snakker om angsten og selvmordstankene mine.. Disse kommer bare frem når det er snakk om jobb, å prestere noe.. F.eks å snakke foran folk. Den angsten har vært der siden ungdomsskolen. Har ingen problemer med å gå på bussen, eller blant store folkemengder, så lenge ikke hovedfokuset er på meg! Det er ikke bare-bare å snu tankegangen, og så vips; alt er greit! Og eksponering er slett ikke nøkkelen til løsning, da jeg f,eks har hatt mange muntlige fremføringer, og får "verden raser sammen"-stemning i kroppen og vanvittige angstanfall HVER gang. Det samme gjaldt da jeg skulle begynne i den forrige jobben min, og den var ikke farlig sosialt sett i det hele tatt, engang! Dette er snakk om kvalifiseringsprogram, der det skal tilpasses den enkelte. Jeg angrer på at jeg nevnte butikk som hovedtingen jeg kunne tenkt meg (bare fordi ikke noe spesielt interesserer meg, og det er den vanligste jobben). Jeg ANGRER! Er sikker på at jeg er den personen i verden med mest angst for jobb.. Anonymous poster hash: 12988...136

Er ingen som har sagt at det å endre tankegang er enkelt og at ting endrer seg med en gang. Det er hardt arbeid og man må utfordre seg selv hele tiden. Du sier tydligvis til deg selv og lever ut ifra at du får angstanfall HVER gang. Og selvfølgelig får du det! Det er jo mantraet ditt, en selvoppfyllende profeti.

Du burde fått kognitiv terapi som hjelper deg med endre tankegang. For til syvende og sist, enten du misliker det eller ei, så kan du selv bestemme hvordan du lever livet ditt. Jeg vil påstå at når jeg hadde det slik så var det jo jeg selv somtillot angsten å ta overhånd. Utrolig destruktiv levesett. All verdens medisiner og psykologer kan aldri gjøre jobben for deg, det er DU selv som til syvende og sist må hjelpe deg selv og gjøre jobbe. Det er liksom litt tabubelagt å si det føler jeg.

Og hvorfor sier du at du tror du er den i verden med mest angst for jobb? Tror du virkelig at du er ett unikt fenomen? Hvorfor rakker du ned på deg selv på den måten og nærmest stakkarliggjør deg selv? Kommer det noe positivt ut av det?

Anonymous poster hash: f1ef6...d52