Når kom språket?

[AnonymBruker]

Jeg spurte fordi jeg er litt bekymret for gutten min. Skjønner jo at det er store forskjeller her og at det meste er normalt.

Han er 2 år og har veldig få ord. Ingen setninger. Han "prater" veldig mye, så han har mye på hjertet

Men siste ukene har det kommet noen nye ord inni mellom (oftest bare en eller to ganger, så bruker han ikke ordet mer), så vi håper det holder på å løsne litt nå.

Han forstår alt vi sier og ørene er sjekket, så tror vi bare skal roe ned litt til

Takk for svar. Interessant å se hvordan dette er for andre.

TS

Anonymous poster hash: d2704...8b7

[Serenity_]

Mange ord før ett år.. Ord sammen til setninger ved 18 mnd.. Snakket som en foss med sammenhengende setninger/en fortelling ved 2 år. Nå er han 2.5 og får tilbakemelding fra bhg at han ligger på 4-åring sitt nivå.

Han snakker reint og tydelig. Og lærer norsk og engelsk samtidig.

[AnonymBruker]

De sier at barn enten utvikler den motoriske delen av hjernen, eller språkdelen raskest. Dvs hvis barnet har vært raskt ute med å gå og krabbe etc kan språket ta noe lenger tid.

Min var treg med å krabbe og gå etc, men satte sammen relativt lange setninger allerede ved 18mnd alder. Snakket omtrent flytende med riktig uttale ved 2 år.

Anonymous poster hash: a0bb5...9fe

[Serenity_]

Jeg spurte fordi jeg er litt bekymret for gutten min. Skjønner jo at det er store forskjeller her og at det meste er normalt.

Han er 2 år og har veldig få ord. Ingen setninger. Han "prater" veldig mye, så han har mye på hjertet

Men siste ukene har det kommet noen nye ord inni mellom (oftest bare en eller to ganger, så bruker han ikke ordet mer), så vi håper det holder på å løsne litt nå.

Han forstår alt vi sier og ørene er sjekket, så tror vi bare skal roe ned litt til

Takk for svar. Interessant å se hvordan dette er for andre.

TS

Anonymous poster hash: d2704...8b7

Som du sier, det meste er normalt i denne alderen plutselig løsner det, og du lurer litt på hvorfor du bekymret deg

Jeg har en sønn som er vanvittig flink til å snakke. Det er han nok fra naturens side, men jeg stimulerer det også til de grader. Vi har ikke dvd og slikt i bilen, jeg snakker og forteller om det utenfor, og legger opp til samtale. Når han svarer meg så gjentar jeg det han sier.

Feks:

Han: der kommer tunellen! Nå blir det mørkt!

Mamma: ja, nå nærmer vi oss tunellen og der er det mørkt. Vil du telle på vei inn?

Han: nei, mamma telle

M: skal vi telle sammen?

Han:jaaaaaa! Mamma og X telle sammen!

M: så gøy å telle sammen!

Eeeeen... tooooo... treee! Der er vi inne (roper vi i kor)

Dette gjør vi alltid, med alle tuneller. Hehe. Teller på vei inn og på vei ut. Varierer mellom 1 2 3 og 3 2 1, på norsk og engelsk, og snakker om den er kort eller lang.. om trafikken går begge veier.. osv

Nå har vi begynt å lære alfabetet og navnene på tunellene. Så han roper begeistret når vi nærmer oss "deeeer eeer Fløyfjellstunellen!"

Utrolig gøy og han forteller meg ivrig om hvordan vikeplikt fungerer når vi stopper i et kryss

Hadde ikke jeg gjort dette i bilen så hadde han selvfølgelig ikke kunnet det heller i en alder av 2.5 år

[Serenity_]

De sier at barn enten utvikler den motoriske delen av hjernen, eller språkdelen raskest. Dvs hvis barnet har vært raskt ute med å gå og krabbe etc kan språket ta noe lenger tid.

Min var treg med å krabbe og gå etc, men satte sammen relativt lange setninger allerede ved 18mnd alder. Snakket omtrent flytende med riktig uttale ved 2 år.

Anonymous poster hash: a0bb5...9fe

Ingen regel uten unntak

Her har alt kommet tidlig, utenom tenner hehe

[AnonymBruker]

Jeg spurte fordi jeg er litt bekymret for gutten min. Skjønner jo at det er store forskjeller her og at det meste er normalt.

Han er 2 år og har veldig få ord. Ingen setninger. Han "prater" veldig mye, så han har mye på hjertet

Men siste ukene har det kommet noen nye ord inni mellom (oftest bare en eller to ganger, så bruker han ikke ordet mer), så vi håper det holder på å løsne litt nå.

Han forstår alt vi sier og ørene er sjekket, så tror vi bare skal roe ned litt til

Takk for svar. Interessant å se hvordan dette er for andre.

TSAnonymous poster hash: d2704...8b7

Så lenge det ikke er andre ting ved barnets utvikling som bekymrer deg så bør ikke varsellampene blinke ennå, det er ganske vanlig at språket kommer senere hos enkelte barn og spesielt hos gutter.

Mitt barn er 4år nå og har som ditt barn få ord, ingen setninger, men han har heller ikke stor språkforståelse og det ligger mye arbeid bak den utviklingen han har hatt til nå med språket. Vi vet årsaken og har god støtte fra spesialisthelsetjenesten mtp veiledning/trening.

Det er litt skummelt når alle sier at man ikke skal bekymre seg fordi alle barn er forskjellige. Hvis det er flere årsaker til at man bekymrer seg og man virkelig føler noe er galt så bør man søke hjelp for å undersøke det litt nærmere. Jeg var bekymret lenge før vi fikk hjelp, men ble ikke tatt på alvor. Ble avfeid og ingen andre la merke til det enorme avviket barnet mitt hadde fra normalutvikling.

Hadde jeg ikke tatt afære og virkelig stått på mitt for å få det undersøkt så hadde vi mistet ennå mer verdifull tid som vi kunne brukt på å hjelpe gutten vår. Han hadde ikke noe språk, fikk ikke kontakt med han, reagerte ikke på navnet sitt, klarte ikke leke, klarte ikke enkle ting som å spise selv, ++++ det var åpenlyst at noe var galt, men alle sa det samme; barn utvikler seg forskjellig, man skal ikke sammenligne, du skal se det kommer seg etterhvert osv.

Nå etter 2år med hardt arbeid har han fått bittelitt språk, vi får litt mer og litt lettere kontakt med han, lært seg å spise selv med voksenstøtte, lært seg å leke funksjonelt med enkelte leker osv. Vi har fortsatt en lang vei å gå og han vil nok ikke "ta igjen" de andre barna på samme alder mtp utvikling med det første, men i forhold til før diagnoser ble satt og hjelpeapparatet kom inn i bildet har vi kommet kjempe langt. Uten at jeg hadde stått på mitt hadde han nok fortsatt vært i en boble

Man skal ikke gå rundt og være bekymret for hver minste lille ting, men er man bekymret for barnet sitt og virkelig føler at noe skurrer så er det bedre å søke hjelp en gang for mye eller hos en ekstra innstans enn å ignorere det med tanken om at det sikkert ordner seg

Anonymous poster hash: a16ad...02a

[AnonymBruker]

Som du sier, det meste er normalt i denne alderen plutselig løsner det, og du lurer litt på hvorfor du bekymret deg

Jeg har en sønn som er vanvittig flink til å snakke. Det er han nok fra naturens side, men jeg stimulerer det også til de grader. Vi har ikke dvd og slikt i bilen, jeg snakker og forteller om det utenfor, og legger opp til samtale. Når han svarer meg så gjentar jeg det han sier.

Feks:

Han: der kommer tunellen! Nå blir det mørkt!

Mamma: ja, nå nærmer vi oss tunellen og der er det mørkt. Vil du telle på vei inn?

Han: nei, mamma telle

M: skal vi telle sammen?

Han:jaaaaaa! Mamma og X telle sammen!

M: så gøy å telle sammen!

Eeeeen... tooooo... treee! Der er vi inne (roper vi i kor)

Dette gjør vi alltid, med alle tuneller. Hehe. Teller på vei inn og på vei ut. Varierer mellom 1 2 3 og 3 2 1, på norsk og engelsk, og snakker om den er kort eller lang.. om trafikken går begge veier.. osv

Nå har vi begynt å lære alfabetet og navnene på tunellene. Så han roper begeistret når vi nærmer oss "deeeer eeer Fløyfjellstunellen!"

Utrolig gøy og han forteller meg ivrig om hvordan vikeplikt fungerer når vi stopper i et kryss

Hadde ikke jeg gjort dette i bilen så hadde han selvfølgelig ikke kunnet det heller i en alder av 2.5 år

Min 2,5-åring ligger også noe etter i talespråk. Merker at jeg iblant kan bli noe provosert over 'eksempler på samtaler'/tips etc, som det du gir over. Det er fordi vi stimulerer vårt barn vel så mye som det der. Vi leser, peker, forteller, snakker. Og han viser tydelig at han forstår oss, med det lille ordforrådet han har. Saken er bare den at han ikke prøver seg så mye på nye ord selv. Både vi og barnehagen stusser over dette.

Mente ikke å kritisere deg, altså. Ville bare understreke at dårlig utviklet talespråk hos et barn ikke behøver skyldes manglende stimulans.

Anonymous poster hash: 3d9e5...b9c

[Serenity_]

Min 2,5-åring ligger også noe etter i talespråk. Merker at jeg iblant kan bli noe provosert over 'eksempler på samtaler'/tips etc, som det du gir over. Det er fordi vi stimulerer vårt barn vel så mye som det der. Vi leser, peker, forteller, snakker. Og han viser tydelig at han forstår oss, med det lille ordforrådet han har. Saken er bare den at han ikke prøver seg så mye på nye ord selv. Både vi og barnehagen stusser over dette.

Mente ikke å kritisere deg, altså. Ville bare understreke at dårlig utviklet talespråk hos et barn ikke behøver skyldes manglende stimulans.

Anonymous poster hash: 3d9e5...b9c

Slettes ikke. Barn kan slite med så mangt som man ikke vet enda i den alderen.

Jeg er iallefall hele tiden åpen for å gjøre ting på en ny måte om det jeg gjør nå ikke går så bra.

Å være forelder er jo mye det samme som å være pedagog på fulltid. Vi alle har vel hatt den svært så kunnskapsrike læreren som slettes ikke kan å lære fra seg det han kan.

Slik kan det være med foreldre også. Din måte å lære fra deg trenger ikke å passe barnet. Uansett hvor gode hensikter man har

[Gjest Riskjeks]

Slettes ikke. Barn kan slite med så mangt som man ikke vet enda i den alderen.

Jeg er iallefall hele tiden åpen for å gjøre ting på en ny måte om det jeg gjør nå ikke går så bra.

Å være forelder er jo mye det samme som å være pedagog på fulltid. Vi alle har vel hatt den svært så kunnskapsrike læreren som slettes ikke kan å lære fra seg det han kan.

Slik kan det være med foreldre også. Din måte å lære fra deg trenger ikke å passe barnet. Uansett hvor gode hensikter man har

Å være forelder er noe helt annet enn å være pedagog. Virker som om mange foreldre tror at de skal drive med barnehagepedagogikk hjemme... Det skal man ikke.

Og ang. språkstimulering - så lenge man prater normalt med barnet, vil det utvikle språk, man trenger ikke bevisst drive med språkstimulering (med mindre barnet har tydelige vansker selvsagt). Hun som utbroderte samtalene hun hadde med barnet sitt - barnet hadde sikkert snakket like bra selv om hun ikke hadde drevet med dette. Mitt eldste barn har alltid vært veldig tidlig ute språklig, og jeg har aldri lekt pedagog. Som AB rett over her skrev, så er heller ikke dårlig språkutvikling lik liten språkstimulering. Barn utvikler seg forskjellig. Det virker som om noen tror at barn er sånne formbare leirklumper som de kan forme slik de ønsker...

[AnonymBruker]

Vår er 16 måneder, kan vel en 7-8 ord, men bruker dem ikke mye. Men han babler og bruker stemmen sin hele tiden, så jeg stresser ikke. Har en bonussønn på 6 son ikke prater rent ennå, får logopedhjelp.

Anonymous poster hash: 34f11...564

[AnonymBruker]

Lange setninger ved 2års alder. Stort ordforråd, og klar og tydelig uttale. Usedvanlig tidlig ute ifølge helsesøster på 2årskontrollen.

Ikke tidlig fysisk- gikk ikke før ved 15 måneders alder

Kanskje det stemmer at det er enten- eller ja

Anonymous poster hash: 81e2b...526

[AnonymBruker]

Slettes ikke. Barn kan slite med så mangt som man ikke vet enda i den alderen.

Jeg er iallefall hele tiden åpen for å gjøre ting på en ny måte om det jeg gjør nå ikke går så bra.

Å være forelder er jo mye det samme som å være pedagog på fulltid. Vi alle har vel hatt den svært så kunnskapsrike læreren som slettes ikke kan å lære fra seg det han kan.

Slik kan det være med foreldre også. Din måte å lære fra deg trenger ikke å passe barnet. Uansett hvor gode hensikter man har

Med unntak av din første setning, synes jeg du er utrolig frekk nå. Du trekker linjer mellom mitt bidrag til mitt barns talespråk og lærere som ikke kan lære fra seg? Virkelig?

Vi er forøvrig ikke hjemme med barnet på heltid. Det går i barnehagen. Men de klarer kanskje ikke lære fra seg noen av de ansatte der heller? Skjerp deg.

Anonymous poster hash: 3d9e5...b9c

[Nektarin]

Min 2,5-åring ligger også noe etter i talespråk. Merker at jeg iblant kan bli noe provosert over 'eksempler på samtaler'/tips etc, som det du gir over. Det er fordi vi stimulerer vårt barn vel så mye som det der. Vi leser, peker, forteller, snakker. Og han viser tydelig at han forstår oss, med det lille ordforrådet han har. Saken er bare den at han ikke prøver seg så mye på nye ord selv. Både vi og barnehagen stusser over dette.

Mente ikke å kritisere deg, altså. Ville bare understreke at dårlig utviklet talespråk hos et barn ikke behøver skyldes manglende stimulans.Anonymous poster hash: 3d9e5...b9c

Må bare si at jeg er helt enig med deg. Vi prater masse med vår gutt, og han forstår utrolig mye. Men han sier utrolig mye mindre! Han har enda ikke sagt sitt eget navn, eller navnet på matvarene han spør etter (melk, yoghurt, skive, ost, druer...).

Det er ekstra merkbart når vi er sammen med min venninne og hennes sønn som er like gammel. Han kan fortelle meg forståelige fortellinger om ting som skjedde i barnehagen den dagen!

Men barnehagen tar det med ro, helsesøster og lege tar det med ro. Det skorter ikke på verken språkforståelse, stimulering eller ønske om å snakke. Da må det vel løse seg av seg selv etter hvert.

[dreia]

Eldstemann kunne nokre enkle ord dei første leveåra, men språkutviklinga skaut fart nokså nøyaktig ved 2-årsdagen. Nå er han 4 og har godt ordforråd og klar uttale - og plukkar stadig opp nye ord som han prøver seg med. Eg var aldri veldig bekymra, men eg synst han var noko seint ute. Men eg har erfart at han er av den typen som vil vera trygg på at han mestrarnoko før han virkelig tør prøva. Slik har han vore med bl.a. gåing, snakking, bleieslutt m.m.

Andremann er under halvanna ennå, men så langt er han endå treigare enn broren. Han var nesten 16 mnd før han sa "mamma". Men eg bekymrer meg ikkje ennå, for han er meir interessert i andre ting enn prating.

Her er for øvrig toårskontrollen på helsestasjonen sett til 2 år og 3 mnd, nettopp fordi det er så vanlig at språkutviklinga endrar seg mykje frå dei fyller 2 år.

[Vera Vinge]

Selvsagt skal man snakke masse med barna, men jeg vil tro dette kommer naturlig for de fleste foreldre. Men selvsagt, man bør jo snakke mye om hva man gjør sammen med barnet, men det er vel vanlig?. Men kanskje er det beste tipset egentlig å ikke la barnet gå rundt med smokk på dagtid, så de får mulighet til å snakke skikkelig (ser en del barn som går mye med smokk). Det er likevel mange barn som bare er litt senere enn andre, uten at det er noe foreldrene kunne gjort så veldig annerledes. Min gutt snakker godt for alderen sin, sies det, men min teori om det, er at det aller mest ligger i hans gener. Jeg var sånn som barn selv, mens lillebroren ikke trenger å bli sånn (min bror var ikke sånn f.eks). Selv om han sikkert hadde snakket mindre om han var i et dårlig oppvekstmiljø. Men det er jo langt fra det til et hjem hvor man skal være en slags pedagog. Jeg kjenner også en familie hvor de bruker mye tid på å trene med barna, lære dem bokstaver, tall og ulike "triks" tidlig. For meg høres det litt stressende og prestasjonsstyrt ut. Jeg syns hvertfall det er fint å se barnet der det er. Den dagen sønnen min kom til meg og ville vite hvilken bokstav som var "hans", så snakket vi selvsagt om det, og han kan nå en del bokstaver, men føler ikke noe behov for å fly etter en 2,5-åring med alfabetet sånn i utgangspunktet.

[AnonymBruker]

Jeg prater selvsagt mye med barnet mitt. Det er også resten av familien flink til. Som sagt har han veldig for forståelse.

Jeg er lærer og kan mye om hva man kan gjøre for å utvikle språket, så håper og tror han ikke lider noen nød.

Det løsner nok snart!

Min bror var visst nok så sen med språket at helsesøster insuinerte til min mor at han hadde en hjerneskade. Det har han absolutt ikke

Gutten min har aldri brukt smokk. Men er enig med deg over her; tror det er en fordel å roe ned bruken av den. Synes mange som bruker mye smokk får veldig utydelig uttale, som kun mor og far forstår?

TS

Anonymous poster hash: d2704...8b7

[Gjest Riskjeks]

Selvsagt skal man snakke masse med barna, men jeg vil tro dette kommer naturlig for de fleste foreldre. Men selvsagt, man bør jo snakke mye om hva man gjør sammen med barnet, men det er vel vanlig?. Men kanskje er det beste tipset egentlig å ikke la barnet gå rundt med smokk på dagtid, så de får mulighet til å snakke skikkelig (ser en del barn som går mye med smokk). Det er likevel mange barn som bare er litt senere enn andre, uten at det er noe foreldrene kunne gjort så veldig annerledes. Min gutt snakker godt for alderen sin, sies det, men min teori om det, er at det aller mest ligger i hans gener. Jeg var sånn som barn selv, mens lillebroren ikke trenger å bli sånn (min bror var ikke sånn f.eks). Selv om han sikkert hadde snakket mindre om han var i et dårlig oppvekstmiljø. Men det er jo langt fra det til et hjem hvor man skal være en slags pedagog. Jeg kjenner også en familie hvor de bruker mye tid på å trene med barna, lære dem bokstaver, tall og ulike "triks" tidlig. For meg høres det litt stressende og prestasjonsstyrt ut. Jeg syns hvertfall det er fint å se barnet der det er. Den dagen sønnen min kom til meg og ville vite hvilken bokstav som var "hans", så snakket vi selvsagt om det, og han kan nå en del bokstaver, men føler ikke noe behov for å fly etter en 2,5-åring med alfabetet sånn i utgangspunktet.

Veldig enig med deg, jeg har også lagt merke til det uthevede - ikke i virkeligheten, men på KG, sosiale medier osv der folk skryter av hva barna kan. Virker som om en del folk tror de skal være pedagoger og ikke foreldre (eller de tror de to tingene er det samme?). Å drille barna i å lære alfabetet, telle til hundre o.l har jo heller ingen spesiell verdi utover utenatlæring.

[^^Belle^^]

Jeg husker ikke helt akkurat når eldstemann begynte å snakke, men hun var nok et halvt år tidligere ute enn yngste. Lurer på om hun var rundt 1 år når hun sa ett ord om gangen. Hun begynte å snakke helt rent da hun rundet 3 år. Det var den vanskelige skarre-r'en som manglet i språket hennes, ellers har hun snakket forholdsvis rent, og med mange ord, siden hun var 2.

Yngste er nå 19 måneder og har kanskje 10 ord til sammen. Hun snakker som om hun har en varm potet i munnen. Hun kan si: mamma, pappa, tante, ''svogers navn'' ( = favorittpersonen hennes), mjau, voff, se, au, pip-pip og bæ. Det tror jeg er det. Men hun forstår så og si alt vi sier til henne, så vi er i en sånn rar limbo-situasjon der hun forstår det vi sier, men hun klarer ikke å uttrykke det hun har på hjertet. Det er mye kroppsspråk i huset vårt for tiden!

Hun er imidlertidig en racer på det motoriske, til tross for at hun er bitteliten og tykk. Hun ser bokstavelig talt ut som en baby som går, løper, klatrer og sparkesykler. Dette var litt på siden av diskusjonen, men jeg tror (og har erfart med mine to) at man ofte er flinkest enten språklig/finmotorisk eller grovmotorisk. Sistnevnte har vært gjeldende for begge mine.

Endret 3. september 2014 av ^^Belle^^

[AnonymBruker]

Min bror var svært tidlig ute med å snakke. Lærte seg alfabetet som to-åring og leste enkle ord da han var tre. Ti år senere fikk han diagnosen Asperger.

Anonymous poster hash: 3d9e5...b9c

[Mohair]

Har inntrykk av at det løsner sånn rundt to år for veldig mange. Vår gutt kunne sikkert et par hundre ord før det, men han klarte ikke å sette dem sammen. Men plutselig kom det to ord etter hverandre, så tre ord, og så baller det på seg til setninger. Han prater ikke reint enda, og det er fortsatt mange ord som er uforståelige for oss, men det er utvikling hele tiden.

Heldigvis kom språket før trassalderen!

Jeg lærte også den regelen om "ett år, ett ord, to år , to ord, tre år, tre ord" på skolen, men ingen regel uten unntak.

Endret 4. september 2014 av Mohair