Redd barnevernet?

[AnonymBruker]

Jeg lager en ny tråd, for ikke å kuppe den andre tråden.

Men jeg merker at jeg innimellom (etter jeg fikk barn) får helt vondt inni meg da jeg leser om folk som får inn barnevernet pga sånn som feks krangling osv.

Jeg vet at barnevernet gjør en kjempejobb (og noen tabber) og synes for all del ikke at de skal bort på en måte.

Men når jeg leser sånne tråden får jeg som sagt vondt inni meg. Begynner å tenke på meg og våres liv. For jeg og mannen har kranglet vi også (aldri voldelig og ytterst sjeldent foran barn). Men når jeg leser sånn så tenker jeg at kanskje naboen ringer på oss en kveld i krangler?

Eller når barnet slår seg totalt vrang og bare vræler ut som om noen hadde prøvd å ta livet av barnet eller noe. Naboen bak busken, hva tenker de? De ser oss jo ikke gjennom buskaset.

Nei, jeg må innrømme at når jeg leser sånne tråder så blir jeg litt usikker selv. Selv om jeg vet at vi er en normal familie og ikke har noe og frykte, så er ikke det å bli undersøkt av barnevernet en god tanke av en eller annen grunn..

Anonymous poster hash: 218d5...06f

[AnonymBruker]

Vel, man får ikke "barnevernet etter seg" med mindre det er en grunn til det.

Anonymous poster hash: fac85...ba2

[AnonymBruker]

Husk at mange av de som blir 'forfulgt av barnevernet uten grunn' er mennesker med liten eller ingen selvinnsikt. Leste her for litt siden om en dame hvis barn var tatt fra henne uten årsak. To dager senere skrev hun at hun gledet seg til å komme på avrusning. Juhuu.....

Anonymous poster hash: 255a0...938

[AnonymBruker]

Vel, man får ikke "barnevernet etter seg" med mindre det er en grunn til det.

Anonymous poster hash: fac85...ba2

Ja, men man leser jo tråder der Folk får brev fra barnevernet for ting som krangling, ekser som er sjalu, eksen dame som er sjalu osv. Så det må jo helt klart være noe egentlig alle kan få mer eller mindre, uavhengig av hva du har gjort.

For de fleste har vel hatt en krangle med sin mann/kone i løpet av et langt samliv. Og jeg snakker ikke om vold, knusing av ting e.l. kun høye stemmer.

Anonymous poster hash: 218d5...06f

[AnonymBruker]

Vi krangler iblant her hjemme også, kan da ikke tro det er noe unormalt. Men er jo omtrent bare "supermennesker" her på kg,

Anonymous poster hash: 9a930...504

[AnonymBruker]

Ja, men man leser jo tråder der Folk får brev fra barnevernet for ting som krangling, ekser som er sjalu, eksen dame som er sjalu osv. Så det må jo helt klart være noe egentlig alle kan få mer eller mindre, uavhengig av hva du har gjort.

For de fleste har vel hatt en krangle med sin mann/kone i løpet av et langt samliv. Og jeg snakker ikke om vold, knusing av ting e.l. kun høye stemmer. Anonymous poster hash: 218d5...06f

Og du stoler på at disse menneskene forteller hele sannheten?

Fengslene er full av uskyldige mennesker.....

Anonymous poster hash: 255a0...938

[GammelKaktus]

Jeg kan relatere til bekymringen din, men i de alle fleste tilfeller så blir sakene henlagt etter første samtale når de har fått en "tullete" bekymringsmelding.

BV er relativt flinke til å sile ut hva som et tull og hvor det faktisk ligger noe i meldingen. Selvfølgelig kan BV tabbe seg ut både på den ene og andre måten, noen ganger reagerer de for ingenting mens andre ganger alt for seint. Men sånn er det i de fleste yrker der mennesker jobber med mennesker, tabber skjer. Det er ikke en unnskyldning det er et faktum, mennesker gjør feil.

Jeg tenker som så at når du vet du ikke gjør noe galt så trenger du ikke å bekymre deg over BV heller.

[AnonymBruker]

Du har ingen grunn til å frykte barnevernet. Slapp av!

Om du av en eller annen grunn skulle kommet i kontakt med barnevernet så ønsker de og hjelpe. Det aller, aller beste er om foreldre og barn kan bo sammen. Av den grunn settes hjelpetiltak inn i familien, nettopp for å hjelpe. Det er veldig mange foreldre der ute som har fått mye og god hjelp av barnevernet - men de historiene leser eller hører vi aldri om.

For å sette det litt på spissen så er det svært dyrt for kommunen og ha barn i fosterhjem eller institusjon. Det er ikke noe en gjør for moro skyld, kunn når ingenting annet hjelper.

Anonymous poster hash: e3b97...77c

[Anciol]

Jeg er pissredd BV , etter det som har skjedd med venner av meg!

[AnonymBruker]

Husk at mange av de som blir 'forfulgt av barnevernet uten grunn' er mennesker med liten eller ingen selvinnsikt. Leste her for litt siden om en dame hvis barn var tatt fra henne uten årsak. To dager senere skrev hun at hun gledet seg til å komme på avrusning. Juhuu.....

Anonymous poster hash: 255a0...938

Enig. Jeg jobber innenfor feltet, og det er en kjensgjerning at veldig mange av de foreldrene som får mye oppfølging fra bv er preget av svært lite selvinnsikt. De ser ikke selv at de ikke strekker til som foreldre - og den historien du da får høre er selvfølgelig preget av det! Sjokk, vantro, engstelse og sorg - de aller fleste foreldre elsker barna sine og ønsker å gjøre det beste for de. Men for å gjøre det helt klart! I de aller aller fleste tilfeller går bv inn i familien med familiestøttende tiltak. Målet skal alltid være at ungene skal få bo sammen med foreldrene sine. Det er sånn sett sjelden barn blir fjernet fra foreldrene, og da skal det ligge grov omsorgssvikt, rus, vold eller lignende inne i bildet. En krangel mellom foreldrene eller en unge som trasser på vei til barnehagen er ikke grunnlag for å fjerne barna.

Anonymous poster hash: c4df4...1a4

[Ciara]

Hvis du tenker logisk:

Naboen hører at du og mannen krangler. Det er en vanlig krangel, ingen truer hverandre med noe drastisk, ingen slår den andre. Dere har en helt "vanlig" krangel, om svigers, hvor neste ferie skal gå eller om hvem som gjør mest hjemme, hva vet jeg. Av en eller annen grunn ringer naboen barnevernet. Og sier: "Jeg hørte akkurat at naboen kranglet om de skal pusse opp kjøkkenet eller ikke. Og de har barn som var hjemme!"

Hva tror du barnevernet gjør? De henlegger den mest sannsynlig.

Barnevernet er ikke ute etter - og har heller ikke ressurser til - å ta helt vanlige foreldre som krangler en sjelden gang, glemmer å ta med turmatpakke til barnet en gang eller får en fartsbot.

De vil hjelpe barna som ikke får tilstrekkelig god omsorg hjemme. Og de vil først og fremst hjelpe dem i hjemmet - omsorgsovertakelse er siste utvei når andre hjelpetiltak har mislyktes.

Selv frykter jeg ALDRI barnevernet. Og det til tross for at mannen og jeg også er uenige i blant (men aldri høylytte og aldri truende eller utagerende), ungene våre har hatt sin andel trassanfall og vi har glemt tursekken i barnehagen et par ganger.

Det er ingen som krever at du skal være et perfekt menneske eller en perfekt forelder. Det kreves "bare" at du kan gi barnet ditt omsorgen det trenger.

Jeg blir usannsynlig irritert over "barnevernet kom og tok barna våre uten grunn"-historiene. Problemet er ikke at barnevernet fjerner for mange barn fra familiene sine. Problemet er at barnevernet ikke har nok ressurser og får hjulpet flere, og at det er mange som lar være å melde bekymring - med det resultat at mange barn vokser opp i utrygge hjem uten at noen verdens ring skjer

[AnonymBruker]

Jeg ble meldt til barnevernet fordi jeg drakk opp konfirmasjonspengene til min sønn!!!

Menneh... jeg har aldri drukket, og alle pengene sto enda på konto et år etter konfirmasjonen. En konto jeg ikke hadde disposisjonsrett til.

Jeg ble dog sjokkert over hvordan jeg ble møtt av dem. Avskyen møtte meg som en vegg!! Alt annet enn hyggelig kan jeg love, og det er for meg uforstående at de opptrer som rasshøl uten at de vet noe om det er hold i beskyldningene.

Jeg var inntil da like naiv som de fleste andre og trodde de ikke slikt om dem. Nå er synet mere nyansert.

Anonymous poster hash: d986e...30a

[Pinkee]

Du har vel mer å frykte, at bv ikke kommer hvis det blir behov for det. Er vel mange flere saker om at dem ikke har gjort noe, enn at dem har grepet inn.

Sett bort fra historiene i forskjellige grupper på FB da, der det yrer av folk helt blottet for selvinnsikt.

[AnonymBruker]

Jeg er fostermamma og har besøk av barnevernet stadig vekk. Jeg kan love deg at de aldri har brydd seg om at vi krangler innimellom, at ungen slår seg vrang og hyler, har flekkete klær eller har blåmerker, at det ikke er strøkent eller at skittentøyskorga er full. De har ikke noen fasit på hvordan man er en god forelder, men ser an helheten og er mest opptatt av kontakten mellom foreldre og barn. At de voksne er trygge, forutsigbare omsorgspersoner og at barna har klare forventninger til hvordan verden fungerer. Det handler ikke om enkeltepisoder, vi har alle våre svake øyeblikk og barn kan være veldig gode til å trykke på de rette knappene. Det handler ikke om å være perfekt, det handler om å selvinnsikt nok til å innse at man IKKE er perfekt og være åpen for at man ikke alltid vet best.

Anonymous poster hash: 6102e...13b

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har lurt vært redd barnevernet eller tenkt noe over det før jeg fikk barn, og da tenkte jeg ikke så mye på det før jeg leser tråder fulle av "barnevernet" og gjerne pga "filleting".

Jeg blir jo litt skeptisk når folk får brev fra barnevernet pga krangling eller pga unger som trasset. For gud må vite at jeg har hatt unger som skriker i trass og så høyt at det er et under at ille naboer kommer og banker på. Og jeg og mannen har kranglet flere ganger etter lange dager på jobb osv om gulvvasken feks. Det er ingen som har truet med noe (vel.. jeg har truet med å flytte på hybel eller hyre vaskebyrå og sende regning i hans navn..) men aldri trussler om vold eller vold. Og stort sett etter at barn er lagt. Selv om forrige uke så krangler (di skuteren mer enn kranglet egentlig) en ting ang huset som vi ikke var enige om, og da var vel barna våkne.

Men har vi aldri hatt krangler som ender med knusing av tallerkener eller et blått øye akkurat.

Men må innrømme at når jeg leser sånne tråder om en krangel som førte til bekymringsmelding, så får jeg et støkk. Og blir litt rart at en interiør krangle (et eksempel) kanskje fører til at barnevernet kommer inn i bildet..

Anonymous poster hash: 218d5...06f

[AnonymBruker]

Men selvom barnevernet kommer inn i bildet pga en bekymringsmld så vil de raskt gå Ut av bildet igjen om det ikke er noe hold i det og TRO meg det er ikke det ved litt krangling. Jeg kjenner et or av jentene som har fb grupper barnevernet kidnappet barnet mitt osv. Jeg vet det ikke er som de sier. Har bodd med en av dem og blir helt forskrekket over hennes virkelighetsopoppfatning ift hva jeg har sett der.

Barnevernet var helt oppå meg gjennom hele graviditeten. Jeg er nemlig eks heroinist hadde vært nykter 1 år da jeg ble gravid og gikk på masse medisiner. Hadde også lang historie med innleggelser i psykiatrien men dette var ting som skjedde i rusa tilstand. Hadde masse møter med dem og gjennom svangerskapet bodde jeg på et sted hvor de observerte meg døgnet rundt og spurte meg ut om mine tanker ift barnet og tok urinprøver 3 ganger i uka. Hele tiden måtte jeg forklare og forsvare at jeg kunne bli en god mamma. Jeg sluttet i samråd med lege på alle medisiner jeg gikk på. Holdt meg rusfri. Etter fødsel måtte jeg på mødrehjem for videre observasjon . Der ble jeg og babyen ofte filmet sammen. Var masse samtaler undersøkelser og undervisningsgrupper. Barnevernet var hele tiden positive til meg og aldri frekke. Jeg var alene bf rusa seg enda og familien bodde langt unna hadde ikke så mange venner heller.

Etter 4 mnd flyttet jeg hjem fra mødrehjemmet og barnevernet skled mer og mer ut av bildet. Sjeldnere urinprøver og nå er skatten min 1 år og 9 mnd og jeg har hatt avsluttende møte med barnevernet og har heller ikke urinprøver mer. Så hvis barnevernet kan la meg være i fred har du ikke noe å bekymre deg for det skal mye til de har sett på meg med LUPE og selvfølgelig gjorde jeg mange feil som usikker førstegangs i tilegg var jeg under presset av å hele tiden bli studert og gjorde ekstra småfeil pga det. Det som teller er det store bildet så ikke Vær redd TS sorry for at jeg kopper helt men håper dette kan betrygge deg litt.

Anonymous poster hash: 7bf81...137

[mara2012]

Nå er det jo faktisk mange som får med barnevernet å gjøre, "uten grunn". Har jo vært mange tråder her og, om folk som vurderer å ringe barnevernet på noen, pga. en engangs-hendelse, noe de har sett og hørt og lurer på om kan ha skjedd..

Og er man uskyldig, blir man jo ofte uskyldig dømt også. Men så har du de foreldrene, som er fullt egnet som forelder, men som enten ikke møter på de "rette" menneskene i barnevernet, eller som føler frykt av autoritære personer og oppfører seg nervøst og blir misforstått, også har du de som kanskje kjemper med sinne istedet for ydmykhet, osv.

Så klart er det bedre å ha sendt inn bekymringsmelding enn å ikke ha gjort, men da bør man hvertfall ha en god grunn til det også.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for barnevernet og det er fordi jeg har mitt på det tørre. Om naboen har lyst å ringe barnevernet så må de gjerne gjøre det. Jeg har ikke noe problem med å åpne døra og ønske den barnevernsansatte inn i mitt hjem, servere kaffe og svare på spørsmål de måtte ha.

Hvorfor være redd når man ikke har noe å skjule? De er ikke terrorister, bare en instans som jobber for at barna skal ha en god og trygg oppvekst.

Og skulle de reagere på noe så er det ikke sånn at de tar med seg barna og drar. Det skal mye til for at det skjer og somregel har det vært forsøkt tiltak i hjemmet i forkant

Anonymous poster hash: 685b2...11d

[AnonymBruker]

Som de andre skriver har TS nok ikke så mye å bekymre seg for. Men på en måte skjønner jeg frykten.

ikke fordi barnevernet er fæle, men fordi vi mammaer har massevis av rasjonelle og irrasjonelle bekymringer. Det er liksom jobben vår å vurdere alle tenkelige farer.

Selv får jeg helt noia hvis poden leveres med blåmerker i barnehagen. Får til og med litt noia av å skrive det her, selv om det bare er snakk om normale merker disse små tryner på seg under lek.

Anonymous poster hash: 4a8f5...f07

[AnonymBruker]

Jeg ble meldt til barnevernet fordi jeg drakk opp konfirmasjonspengene til min sønn!!!

Menneh... jeg har aldri drukket, og alle pengene sto enda på konto et år etter konfirmasjonen. En konto jeg ikke hadde disposisjonsrett til.

Jeg ble dog sjokkert over hvordan jeg ble møtt av dem. Avskyen møtte meg som en vegg!! Alt annet enn hyggelig kan jeg love, og det er for meg uforstående at de opptrer som rasshøl uten at de vet noe om det er hold i beskyldningene.

Jeg var inntil da like naiv som de fleste andre og trodde de ikke slikt om dem. Nå er synet mere nyansert.

Anonymous poster hash: d986e...30a

Kanskje det hadde noe med holdningene dine å gjøre?

Jeg har en venninne som ble anklaget for det samme (ikke drukket opp konfirmaspengene, men at hun var oppservert svært beruset i nærheten av barnet).

Min kusine er godt gift og ressurssterke foreldre, og det var ikke hold i anklagen i det hele tatt. De oppfattet BV som hyggelige og imøtekommende, og det ble selvsagt ikke noe mer enn det ene møtet.

Anonymous poster hash: 06bc6...b16