Barn med en psykopat

[AnonymBruker]

På hvilket grunnlag mener du da at han er psykopat? Hvilken faglig kompetanse har du som gjør deg skikket til å stille en slik diagnose?

Poenget er at du ved å gi eksempler tydeliggjør hva slags person barnets far er. Om han faktisk lider av dissosiativ personlighetsforstyrrelse som du hevder. Det eneste du inntrykket du vekker hos lesere av denne tråden, er at du vil nekte barnefaren å ha kontakt med sitt eget barn, og at dette synes å være en eller annen form for hevnaksjon fra din side. Ikke et eneste sted forteller du hva barnet sier til dine planer om å ta fra det en av sine foresatte. Det handler bare om deg. Hva dere to voksne gjør, for være deres sak, men dere har faktisk et barn sammen, og det er hans/hennes situasjon, oppfatning av situasjonen, samt ve og vel som burde være første prioritet. Ikke at du vil nekte barnefar samvær med sitt eget barn.

Anonymous poster hash: 402a0...dfa

Blant annet, fikk jeg ikke lov til å ta turen utenfor husets fire vegger. Jeg har ingen fagelig kompentanse. Men jeg har levd med personen i flere år. Og hver ENESTE internettside jeg er inne på og leser om psykopater, ser jeg at han har hvert ENESTE trekk som blir beskrevet. Man håper og "tror" at ting skal bli bedre før man en dag skjønner hva man har blitt utsatt for. Jeg ønsker ikke at barna skal måtte kue seg igjennom hele oppveksten for å overleve og miste all selvtillitt før de engang får sjangs til å bygge den opp.. Dette handler ikke bare om meg, nei. Det handler om barna først og fremst! Dette var IKKE en tråd der jeg er ute etter å vite om han har en dyssosial personlighetsforstyrrelse! Jeg opprettet en tråd, der jeg ba om at dere som svarer tar utgangspunkt i at det stemmer og kan komme med råd til meg på DET grunnlaget! Du har ingenting å komme med som svar på det jeg spør om, så venligst slutt å skriv til meg på den måten! For alt du vet, kan det hende at jeg er redd for at personen jeg skriver om skal oppfatte dette hvis jeg gir detaljerte beskrivelser og står klar til å banke meg opp neste gang jeg går ut døra. Så venligst stikk av hvis du ikke har noe hjelpsomt å komme med!

TS

Anonymous poster hash: 5ced9...589

[AnonymBruker]

jeg er oppvokst med en far som er psykopat... du kan godt snakke med meg om du vil høre mine erfaringer om det å vokse opp i ett hus fullt av bråk :/ Jeg vet nå at jeg aldir ville ha vært sammen med noen som er psykopat men nå er jeg nærmest skremt vekk fra mannfolk uansett.

Var han en stor del av oppveksten din? Hvis du kunne bestemme og hvis du kunne gå tilbake i tid, hadde du villet at han ikke skulle vært en del av oppveksten din i det hele tatt eller ville du at han skulle få vært en del av livet ditt, bare ikke en stor en? Hva tenker du moren din eller andre som kunne innvirket på situasjonen burde gjort anderledes?

TS

Anonymous poster hash: 5ced9...589

[AnonymBruker]

På hvilket grunnlag mener du da at han er psykopat? Hvilken faglig kompetanse har du som gjør deg skikket til å stille en slik diagnose?

Poenget er at du ved å gi eksempler tydeliggjør hva slags person barnets far er. Om han faktisk lider av dissosiativ personlighetsforstyrrelse som du hevder. Det eneste du inntrykket du vekker hos lesere av denne tråden, er at du vil nekte barnefaren å ha kontakt med sitt eget barn, og at dette synes å være en eller annen form for hevnaksjon fra din side. Ikke et eneste sted forteller du hva barnet sier til dine planer om å ta fra det en av sine foresatte. Det handler bare om deg. Hva dere to voksne gjør, for være deres sak, men dere har faktisk et barn sammen, og det er hans/hennes situasjon, oppfatning av situasjonen, samt ve og vel som burde være første prioritet. Ikke at du vil nekte barnefar samvær med sitt eget barn.

Anonymous poster hash: 402a0...dfa

Dissosiativ personlighetsforstyrrelse er noe helt annet.

Psykopatiske trekk kan man lett kjenne igjen, man trenger ikke være psykiater for å se det.

Og har man vært utsatt for en med slike trekk vet man det. Skjønner godt at TS ikke har behov for å forklare.

Anonymous poster hash: 34220...71d

[AnonymBruker]

Blant annet, fikk jeg ikke lov til å ta turen utenfor husets fire vegger. Jeg har ingen fagelig kompentanse. Men jeg har levd med personen i flere år. Og hver ENESTE internettside jeg er inne på og leser om psykopater, ser jeg at han har hvert ENESTE trekk som blir beskrevet. Man håper og "tror" at ting skal bli bedre før man en dag skjønner hva man har blitt utsatt for. Jeg ønsker ikke at barna skal måtte kue seg igjennom hele oppveksten for å overleve og miste all selvtillitt før de engang får sjangs til å bygge den opp.. Dette handler ikke bare om meg, nei. Det handler om barna først og fremst! Dette var IKKE en tråd der jeg er ute etter å vite om han har en dyssosial personlighetsforstyrrelse! Jeg opprettet en tråd, der jeg ba om at dere som svarer tar utgangspunkt i at det stemmer og kan komme med råd til meg på DET grunnlaget! Du har ingenting å komme med som svar på det jeg spør om, så venligst slutt å skriv til meg på den måten! For alt du vet, kan det hende at jeg er redd for at personen jeg skriver om skal oppfatte dette hvis jeg gir detaljerte beskrivelser og står klar til å banke meg opp neste gang jeg går ut døra. Så venligst stikk av hvis du ikke har noe hjelpsomt å komme med!

TS

Anonymous poster hash: 5ced9...589

Og til tross for dette får du altså barn med ham?

Du kaller ham psykopat, men innehar ikke et snev av kompetanse for å stille en slik diagnose. Poenget er at du kan ikke titulere en annen person som psykopat beroende kun på hva du har lest på ymse internett-sider. Det er en vesentlig forskjell på å besitte psykopatiske trekk og å være psykopat.

I tillegg kan du heller ikke betrakte det hele fra et objektivt ståsted, forståelig nok.

Har du tatt kontakt med krisehjelpa for eksempel? Siden han angiveligvis pleier å bli voldelig. Hvis dette tilfellet ditt var så prekært som du gir uttrykk for, så ville jeg anta at du tok kontakt med fagpersonell (barnevernet, krisesenter for kvinner, lege, helsesøster, advokat, politi osv.) i stedet for KG.

Forøvrig er de samme spørsmålene jeg stiller deg - hvilket du tydeligvis ikke takler - de samme spørsmål du vil bli stilt av ovenfornevnte instanser. Men du kan jo bare be de om å stikke. Hvilket helt sikkert kommer til å tale din sak

Anonymous poster hash: 402a0...dfa

[LadyGirl]

Var han en stor del av oppveksten din? Hvis du kunne bestemme og hvis du kunne gå tilbake i tid, hadde du villet at han ikke skulle vært en del av oppveksten din i det hele tatt eller ville du at han skulle få vært en del av livet ditt, bare ikke en stor en? Hva tenker du moren din eller andre som kunne innvirket på situasjonen burde gjort anderledes?

TS

Anonymous poster hash: 5ced9...589

hvis jeg kunne ha gått tilbake i tid ville jeg ha ordnet det slik at foreldrene mine IKKE bodde sammen. Ville ha holdt kontakt med han, men kun besøk tror jeg eller hvert hos han i uka (slik foreldre gjør i dag,har barna hos hverandre annenhver uke) men det jeg mener min mor kunne ha gjort var å oppsøkt hjelp. nå vet ikke jeg hva slags hjelp som finnes der ute for slike situasjoner, men jeg har oftet ønsket meg en fosterfamilie å vokse opp hos, istedetfor med all elendigheten. For da jeg var barn missunte jeg fosterbarn for å kunne være i gode trygge hjem.