Jeg napper ut øyevipper. Noen flere?

[Artig]

EDIT: VÆR SÅ SNILL Å IKKE SVAR I DENNE TRÅDEN HVIS DU IKKE HAR OPPLEVD ELLER OPPLEVER NOE LUNDE DET SAMME ELLER HAR NOEN KONKRETE RÅD Å KOMME MED SOM IKKE ER "DRA TIL LEGE ELLER PSYKOLOG"

Det hele begynte med en vond vippe i 12 års alderen. Min mor gav meg en pinsett så jeg kunne nappe ut den vonde vippen.

Jeg fikk i ettertid (ikke av den ene vippen) reaksjoner på div produkter som gjorde at øyelokkene klødde og ble hovne. Dette resulterte til at jeg nappet ut vippende mine for å gjøre plagene bedre. På en måte gjorde det det for hver vippe jeg dro ut var jo veldig vond, men plagene i seg selv ble jo ikke bedre.

Jeg fikk utredning for allergi og fant ut visse stoffer jeg ikke tålte. Nå i voksen alder har jeg undersøkt disse stoffene nøye og unngår alle produkter (de jeg vet) som har disse stoffene i seg. Den verste klump hovenheten har bedret seg, men i perioder så hovner hele øyenlokkene og det klør veldig.

Jeg er nå 25 så jeg har ikke hatt vipper på 13 år. Når jeg kjenner at det gjør vondt på et spesifikt punkt så må jeg ta på det punktet. Dette ender nesten alltid i at vipper forsvinner.

Den naturlige reaksjonen er jo at det som gjør vondt må vekk.

Jeg har stått i speilet og sett resultatet av hva jeg har gjort om og om igjen og lovet meg selv at jeg aldri skal ta på vippene mine igjen. Men med en gang de begynner å vokse ut og det klør så er fingrene mine der. Jeg må jo kjenne om noen føles vonde. Hadde jeg bare kunne stoppe med èn, men det går ikke, for med en gang jeg napper ut "den vonde" så reagerer hele øyelokket og flere blir vonde. Så før jeg vet ordet av det så er alle vekke.

Er det noen flere som har det slik. Svar meg gjerne på PM hvis du ikke vil si noe her. Jeg ønsker bare å snakke med noen som har det slik som meg.

Endret 13. november 2014 av Artig

[AnonymBruker]

Så vondt det må være (psykisk). Det kan høres ut som trikotillomani. Det er en slags tvangslidelse, og kan sikkert i ditt tilfelle være utløst av et traume. Du burde søke hjelp, så du får gjort noe med den underliggende angsten. Da vil også behovet for å plukke avta (selv om atferden over tid blir godt innarbeidet). Fastlegen kan henvise til psykolog eller dps. Kanskje man kan finne enda mer spesialiserte behandlingstilbud om man søker litt på nett.

Anonymous poster hash: e5532...e39

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme! Trodde jeg var den eneste! Jeg begynte i 2004 (var 14 år) hadde hatt en veldig vond periode med dødsfall (pappa) og begynte å plukke. Nå er jeg 24 år og plukker fortsatt. Det er veldig, veldig vanskelig å stoppe! Klarer det noen dager, men så må jeg "sjekke" om det er noen som har vokst ut og klarer ikke la dem være.... Føler med deg

Anonymous poster hash: db73d...7d2

[Artig]

Så vondt det må være (psykisk). Det kan høres ut som trikotillomani. Det er en slags tvangslidelse, og kan sikkert i ditt tilfelle være utløst av et traume. Du burde søke hjelp, så du får gjort noe med den underliggende angsten. Da vil også behovet for å plukke avta (selv om atferden over tid blir godt innarbeidet). Fastlegen kan henvise til psykolog eller dps. Kanskje man kan finne enda mer spesialiserte behandlingstilbud om man søker litt på nett.

Anonymous poster hash: e5532...e39

Ja jeg regner med det er det som feiler meg og har lest meg godt opp på det, men jeg vil gjerne snakke med andre som sliter med det samme. Kanskje noen som har klart og slutte og hvordan.

Jeg må få sagt at jeg sliter ikke med ting fra fortiden. Det har jeg jobbet gjennom og jeg har ingen interesse av snakke med en psykolog. Hvis noen vet om en behandling som fungerer så tar jeg gjerne imot råd.

[Artig]

Jeg gjør det samme! Trodde jeg var den eneste! Jeg begynte i 2004 (var 14 år) hadde hatt en veldig vond periode med dødsfall (pappa) og begynte å plukke. Nå er jeg 24 år og plukker fortsatt. Det er veldig, veldig vanskelig å stoppe! Klarer det noen dager, men så må jeg "sjekke" om det er noen som har vokst ut og klarer ikke la dem være.... Føler med deg

Anonymous poster hash: db73d...7d2

Jeg trodde også jeg var den enste før jeg leste litt rundt på nettet. Det er ikke mange (som jeg har lest om) som napper øyevipper men mest hår på hodet. Det er derfor jeg ønsker å komme i kontakt med noen som gjør det samme.

Hver person jeg ser på gaten, på butikken osv, så ser jeg på vippene deres. Jeg prøver å forestille meg de uten vipper og hvor rart det må se ut. Men når jeg ser på meg selv med full sminke, så ser jeg det ikke på samme måte. Jeg ser at jeg ikke har vipper, men jeg har vel blitt veldig vant til det. Alle mine nærmeste sier at de ikke ser det pga øynene mine er på en slik måte at man ikke ser det så lett. De er sikkert bare vant til det de også for jeg har helt normale øyne.

Men hvis det stemmer så er jeg veldig glad for det, men jeg har selv sett uttrykket på folk når de har sett det. Først står de å snakker helt normalt til meg, og så ser jeg et blikk når de tror at jeg ikke ser. Det gjør vondt. Jeg sliter med å se folk i øynene. Jeg ser alltid vekk, selv om jeg vet at man ser vipper lettest fra siden, men da trenger jeg ikke å se blikket når de legger merke til det,

Jeg vil bare slutte med det. Jeg har akkurat klar å gå noen uker uten noe særlig napping. Mye hadde begynt å vokse ut men så måtte jeg jo kjenne om det var noen som var vonde, og selvfølgelig var det det, og så en til og en til. Og så må jo øynene jevnes ut så jeg må kjenne på den andre også.

Du må gjerne sende meg en PM hvis du vil snakke.

[Artig]

Ingen flere?

[PrinsesseNila]

Det der er psykisk, og du bør oppsøke psykolog. Øyevipper har faktisk en funksjon, og du risikerer å få skader på øynene av å gjøre det du gjør. Oppsøk hjelp - synet er utrolig viktig

[Artig]

Det der er psykisk, og du bør oppsøke psykolog. Øyevipper har faktisk en funksjon, og du risikerer å få skader på øynene av å gjøre det du gjør. Oppsøk hjelp - synet er utrolig viktig

" Nei sier du det" har jeg egentlig lyst å si. Jeg er selvfølgelig klar over at det er psykisk og at øyevipper har en funksjon. Jeg syns det er unødvendig å kommentere det helt åpenlyste. Jeg vet at dette er KG men jeg ønsker å komme i kontakt med noen som har slik som meg, ikke å få råd fra folk som ikke har opplevd det samme.

[Cerasus]

Så vondt det må være (psykisk). Det kan høres ut som trikotillomani. Det er en slags tvangslidelse, og kan sikkert i ditt tilfelle være utløst av et traume. Du burde søke hjelp, så du får gjort noe med den underliggende angsten. Da vil også behovet for å plukke avta (selv om atferden over tid blir godt innarbeidet). Fastlegen kan henvise til psykolog eller dps. Kanskje man kan finne enda mer spesialiserte behandlingstilbud om man søker litt på nett.

Anonymous poster hash: e5532...e39

Enig.

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 21 år, og jeg napper.

Sitter alltid å kjenner etter om noen er vonde, også drar jeg i de helt til den vonde blir dratt ut. Er utrolig vondt å nappe de ut, men det føles liksom "bedre" etterpå. Blæ

Anonymous poster hash: 523bb...7d4

[Artig]

Jeg er en jente på 21 år, og jeg napper.

Sitter alltid å kjenner etter om noen er vonde, også drar jeg i de helt til den vonde blir dratt ut. Er utrolig vondt å nappe de ut, men det føles liksom "bedre" etterpå. Blæ

Anonymous poster hash: 523bb...7d4

For meg er det vel kanskje at selve nappen er godt/vondt men etterpå er det bare fælt fordi jeg ser hva jeg har gjort

[Wonderbitch]

Hei! Sliter ikke med det samme, men du sier du har lett rundt på nettet etter informasjon om dette, og ikke funnet noe særlig. Men det er jo mange lignende lidelser (napping av hår som du nevnte). Kanskje fremgangsmåten for å slutte med "selvskadingen" er den samme? Om du ikke vil gå eller du har vært men ikke synes du får hjelp hos psykolog, kan du jo lese deg opp litt selv om hvordan man endrer adferdsmønster osv?

Beklager hvis jeg er helt på viddene, men for rusmisbrukere f.eks er jo mye av behandlingen lik selvom stoffene er forskjellige.

Og god bedring:-)

[Artig]

Hei! Sliter ikke med det samme, men du sier du har lett rundt på nettet etter informasjon om dette, og ikke funnet noe særlig. Men det er jo mange lignende lidelser (napping av hår som du nevnte). Kanskje fremgangsmåten for å slutte med "selvskadingen" er den samme? Om du ikke vil gå eller du har vært men ikke synes du får hjelp hos psykolog, kan du jo lese deg opp litt selv om hvordan man endrer adferdsmønster osv?

Beklager hvis jeg er helt på viddene, men for rusmisbrukere f.eks er jo mye av behandlingen lik selvom stoffene er forskjellige.

Og god bedring:-)

Ja jeg vil si at jeg har lest det meste av informasjon om temaet som jeg finner på nett. Grunnmuren er jo det samme uansett om man napper øyevipper, øyebryn, hår på hodet eller andre steder. Men jeg har ikke fått noe utav det jeg har lest. Ja jeg kan lese om lidelsen eller på et forum der noen sier at de sliter med det samme men det er fra flere år tilbake så da stopper det der.

Jeg har undersøkt mye og snakket med mange. Akkurat nå så føles det som mitt eneste håp er å snakke med noe som har det som meg uansett hvilken hår som blir plukket. Har noen prøv hypnose eller akupunktur f.eks?

[AnonymBruker]

Jeg drar ut hår på hodet og noen ganger napper jeg ut vippene. Har gjort det så lenge jeg kan huske.

Angstmedisin hjelper ikke på hårplukkingen

Anonymous poster hash: 3ca96...14a

[AnonymBruker]

Trikotillomani. Kognitiv atferdsterapi.

Anonymous poster hash: ddbc8...441

[Artig]

Jeg drar ut hår på hodet og noen ganger napper jeg ut vippene. Har gjort det så lenge jeg kan huske.

Angstmedisin hjelper ikke på hårplukkingen

Anonymous poster hash: 3ca96...14a

Vil du fortelle mer?

[Lulilelu]

Jeg har en venninne som gjør det samme så jeg "forstår" problemet så godt det lar seg gjøre. Jeg håper at du får kontakt med noen du kan snakke med. Det å ha noen som forstår har jeg forstått er veldig viktig for noen i din situasjon. Masse lykke til

[Adhara]

Ryddet for personangrep + svar.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Ja jeg regner med det er det som feiler meg og har lest meg godt opp på det, men jeg vil gjerne snakke med andre som sliter med det samme. Kanskje noen som har klart og slutte og hvordan.

Jeg må få sagt at jeg sliter ikke med ting fra fortiden. Det har jeg jobbet gjennom og jeg har ingen interesse av snakke med en psykolog. Hvis noen vet om en behandling som fungerer så tar jeg gjerne imot råd.

Du må til psykriater siden dette er en mental sykdom. Søker du ikke hjelp så blir du heller ikke frisk.

Anonymous poster hash: 66308...bdb

[Hjertefisk]

Jeg plukker ikke bort vipper, men jeg vil tro jeg har litt det samme. Plukker/piller, river av hud rundt neglene til jeg blør. Biter og river av huden på leppene så det ser ikke ut.
Det er garantert en greie jeg gjør pga. nervøsitet.
Når jeg har tunge og vanskelige perioder ser fingrene og leppene mine helt jævlige ut.

Tror faktisk det beste du kan gjøre er å ta problemet med roten - snakk med en terapeut om nervøsiteten din og problemene du hadde da du var liten.
Når du får sortert tankene og fått roen over det som plager deg innerst inne, vil du se at du kan håndtere plukkingen mye bedre.