Svigerfar vil flytte inn hos oss

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 23 Aug 2014 - 23:21, said:

Svigermor og svigerfar skillte seg for over 10 år siden. Svigermor fant raskt en ny mann mens svigerfar tok det tungt. Han har vært ensom i leiligheten sin, og det er mest vi som har besøkt han. Nå vil han gjerne flytte inn til oss. Vi har et stort soverom han kan få, men de andre rommene må hsn dele med oss. Vi har ett barn i barnehage og ett på barneskolen. På den positive siden er han en hyggelig og snill mann, barna blir bedre kjent med bestefar og han kan passe dem litt etterhvert. Utfordringen er at vi får mindre privatliv. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: b0453...8a3

Vær glad i familien - besøk og ta vare på hverandre. Forholdes ødelegges dersom han flytter inn. Jeg forstår tanken, men det fungerer ikke i praksis. Høres ikke ut som en bra løsning. Prøv en måneds tid så ser du hva jeg mener

[AnonymBruker]

Har hatt/har svigerfar boende i type to til fem uker av gangen. Det er alltid en lettelse når han drar, de tv-kveldene er ikke de samme med ham som uten ham. Første helga er koselig, så blir det slitsomt. Ungene elsker ham og er begeistret når han kommer, men han fungerer dårlig som barnevakt. Det slitsomme er at vi må be ham om hver minste ting vi ønsker han skal gjøre: "Kjøpe to liter melk", "Plukke opp glasskår som barna har knust foran stolen der han sitter (mens vi er opptatt i et annet rom). Dekke på bordet. Osv. Han er og blir en gjest og gjør ingen ting på eget initiativ, men sitter i stolen

Kan dere ikke invitere ham oftere til dere over flere dager, men uten at han flytter inn?

Anonymous poster hash: a0974...f05

[Luckiness]

Jeg tror dere gjør det lurt i å ikke la ham flytte inn. Tenk over alle situasjoner hvor det ikke er passende å ha ham der? Selvfølgelig er det kjekt for barna å ha ham i nærheten, dere kan ha koselige middager sammen, han kan hjelpe til med litt barnepass osv. Men han vil jo alltid være der dere er...han får med seg når du og din mann krangler/diskuterer, det blir på en måte en til omsorgsperson i huset med tanke på oppdragelse av deres barn, dere kan ikke lenger ha "familiemiddag" med kun dere og barna, blir det like avslappende å slenge bena i sofaen med morgenkåpe etter dusjen? Hva om du og din mann vil slappe av med en romantisk film og et glass vin etter barnas leggetid? Hva om dere skal ha vennemiddag og har skaffet barnevakt, skal dere be ham gå ut av huset også? Eller sitte på soverommet?

Jeg ville nok heller oppfordret ham i å flytte nærmere dere. Og i mellomtiden prøvd å funnet aktiviteter han kunne deltatt på. Liker han turer? Kanskje dere kan melde ham inn i turistforeningen/turgruppe for pensjonister. Og så får dere heller besøke ham ofte frem til han evt flytter. Eller kanskje han kan komme til dere en langhelg i mnd og bo hos dere da? Uten at han bor der hele tiden.

[Ciara]

Jeg skulle ønske jeg ville sagt ja. Men jeg ville 99% sikkert sagt nei.

[Gjest Snuttepi]

Aldri i verden. Rett og slett. Jeg hadde aldri latt verken mine foreldre eller svigers flytte inn her. Uansett grunn. I et nødstilfelle for ei uke eller to, såklart. Men på ubestemt tid? Niks. Den fyren kommer til å forlate huset deres i ei kiste til slutt, etter å ha satt samlivet på en alvorlig prøve i mange år.

[LukaFrost]

Jeg hadde garantert sagt nei, og anbefaler andre det samme. Jeg vil gå naken i eget hjem når jeg vil, hvor jeg vil. Hverken egne foreldre eller svigerfoeldre får flytte inn.

[PeakP]

Helst med NRK1 på kjempehøyt.

NRK1 er den beste kanalen...

[AnonymBruker]

Bare av ren nysgjerrighet: har du selv erfaring med å la et eldre, pleietrengende menneske bo i boligen din på ubestemt tid?

Anonymous poster hash: d4589...fcc

Er mannen pleietrengende? Min farmor i slutten av 80-årene er flyttet inn til min far, det nærmeste jeg kommer som noe lignende i min familie. Ja, og foreldrene til samboeren min bor i samme hus som eldste datteren deres og henne barn.

Har ikke vært aktuelt med noe lignende for meg personlig foreløpig, men her i familien tar vi vare på hverandre.

Men det er selvsagt ikke så vanlig nå lenger, nei.

Anonymous poster hash: f87e8...347

[Gjest Snuttepi]

Vi tar vare på hverandre i min familie også. Men vi bor ikke hos hverandre av den grunn. Det er mange måter å ta vare på hverandre på.

[AnonymBruker]

Vi tar vare på hverandre i min familie også. Men vi bor ikke hos hverandre av den grunn. Det er mange måter å ta vare på hverandre på.

Ja, som å la en ensom enslig eldre person bo alene eller la de råtne på sykehjem.

Anonymous poster hash: f87e8...347

[Hjarte]

Ja, som å la en ensom enslig eldre person bo alene eller la de råtne på sykehjem. Anonymous poster hash: f87e8...347

Tøffe ord fra en som ikke har opplevd å la eldre slekt flytte inn hos seg selv.

Endret 27. august 2014 av Hjarte

[AnonymBruker]

Ja, som å la en ensom enslig eldre person bo alene eller la de råtne på sykehjem.

Anonymous poster hash: f87e8...347

Jeg skrev et svar til deg i går som jeg lot være å poste fordi jeg syntes det ble for hardt, men nå ser jeg at jeg ikke vil ta dette hensynet lenger.

Du er så dømmende, og så kommer det fram at du baserer din mening på andres erfaringer? For en vits!

Det bir på samme måte som at en barnløs tror at hun vet hvordan det er å være forelder, fordi hun har vært barnevakt to timer om dagen, fem dager i uken i ett år.

Skaff deg førstehåndserfaring, se litt lenger enn din egen nesetip og innse at ikke alle situasjoner er like. Da vil du forhåpentligvis være mindre dømmende, og kan komme tilbake med konstuktive og verdifulle innspill til diskusjonen.

Og angående at din bestemor flyttet inn hos din far når hun er i slutten av 80-årene.

Det er lite sannsynlig at hun blir boende hos din far lenger enn 2-5 år, og det er nesten garantert at hun ikke vil bli boende i flere ti-år.

Alle klarer å sette sine egne liv til side i noen få år, men når det er snakk om ti-år, da er saken en helt annen.

I teorien er din far pensjonist, eller mer sannsynlig nær pensjonsalder. Men uansett har han mest sannsynlig ikke hjemmeboende barn* lenger, med de forpliktelsene og den aktiviteten det medfører, slik de fleste i denne tråden har.

Du sier ingenting om din bestemor er selvhjulpen, så her må jeg gjette.

Kanskje er hun det nå, og er han heldig vil din bestemor klare seg selv i hans hjem i størstedelen av tiden hun bor hos ham, men mest sannsynlig vil hun måtte ha tilsyn og pleie etterhvert, hvis hun ikke har det allerede.

Kommunene er lite villige til å sette inn hjelpetiltak til eldre som bor hos familiemedlemmer, og om din far ikke allerede er pensjonist, kan konsekvensen bli at han må jobbe redusert for å dekke din bestemors omsorgsbehov.

Dette er veldig lite forenelig med hjemmeboende barn* i huset.

Han har deg, og kanskje også andre familiemedlemmer til avlastning når han behøver en pause.

Alle er ikke så heldige.

Enebarn av enebarn er alene om alle omsorgsoppgaver for sine foreldre, og de er avhengige av annen familie (fortrinnsvis ektefelle) og andre frivillige for å få hjelp. Som sagt er ikke kommunene særlig villige til å hjelpe til med tiltak så lenge de kan slippe unna.

(* med barn mener jeg i denne situasjonen barn med omsorgsbehov, ikke hjemmeboende unge voksne)

Mange eldre ser også fordelen av å bo enten i eldre-/omsorgsleilighet, eller sykehjem dersom de har behov for det.

Da har de døgnkontinuerlig tilsyn ved behov, de får servert mat ved behov, de får dekket sine omsorgsbehov, og pårørende kan være en kilde til hygge og trivsel, framfor å være hjelpeapparat.

Jeg er sikker på at mange eldre heller vil at de pårørende skal ha tid til å sette seg ned for en prat, framfor å vaske, rydde og handle for dem.

Veldig ofte må de pårørende velge mellom disse to tingene, fordi de ikke har kapasitet til begge deler, og da må de som oftest velge det som er mest prekært - praktisk hjelp.

Anonymous poster hash: 4e7d7...aec

[AnonymBruker]

Er mannen pleietrengende? Min farmor i slutten av 80-årene er flyttet inn til min far, det nærmeste jeg kommer som noe lignende i min familie. Ja, og foreldrene til samboeren min bor i samme hus som eldste datteren deres og henne barn.

Har ikke vært aktuelt med noe lignende for meg personlig foreløpig, men her i familien tar vi vare på hverandre.

Men det er selvsagt ikke så vanlig nå lenger, nei.

Anonymous poster hash: f87e8...347

Mannen er lite huslig, og trenger hjelp til matlaging og renhold. Er han ikke pleietrengende nå, så kommer han til å bli det senere.

Uansett hvordan du fremstiller det, så har TS og familien adskillige år foran seg med ekstraarbeid fordi svigerfaren ikke selv makter/ønsker å ta i et tak dersom de lar ham flytte inn.

Jeg har heller ikke førstehånds erfaring med å la en eldre slektning flytte inn, men det har min tante. Hun hadde to små barn å ta seg av, og i tillegg hadde hun en eldre, senil slektning som ikke var, om jeg kan bruke et slikt ord, stuerein.

I tillegg til dette hadde ikke boligen nok soverom, så den eldre slektningen overtok soverommet til min tante og onkel så de måtte sove på stua. Hjelp fra det offentlige var ikkeeksisterende.

Og nei, en slik ordning er ikke så vanlig nå. HELDIGVIS ikke.

Du er velkommen til å ta på deg et slikt ansvar selv, og om du gjør det har du min dypeste respekt Men inntil da bør du ti still, for du aner ikke hva det er du prater om. Du ser for deg en rosenrød tilværelse, men virkeligheten kan fortone seg ganske så annerledes dersom man påtar seg ansvaret for en eldre, hjelpetrengende slektning.

Anonymous poster hash: d4589...fcc

[sunSpring]

Jeg var singel noen år og la planer sammen med min far om å flytte i nærheten av hverandre, men ikke i samme bolig. Han var høyst oppegående selv om han hadde hatt flere infarkt. Jeg regner med at jeg hadde hjulpet han med rengjøring (gulv), litt rundvask og bakt brød, hatt noen felles middager. Han var en flink kokk. Men å flytte sammen i en leilighet kunne verken jeg eller han tenke oss. Dessverre døde han før vi rakk å fullføre planene.

Hvis jeg hadde vært i et forhold ville jeg ikke tenkt tanken på å dra med mann hvis han var uvillig, men det kan hende jeg hadde gjort det slutt hvis han ikke engang forsto tanken.

Jeg er verken mer snill eller naiv enn andre, men siden jeg trivdes sammen med min far, vi kunne prate om nesten alt, og han var en type som aldri krevde, men mer en som ga av seg selv og var gjestfri og selvstendig (også med husarbeid) syntes jeg det var en god ide. Når jeg hørte at han planla å flytte til en mindre by, slo tanken meg at jeg også kunne flytte dit siden jobb ikke var et problem og boligprisene var lavere enn i Oslo.

Hvis han ble pleietrengende vet jeg at jeg kunne gått ned i stilling og fått omsorgslønn (den er lav), men da ville jeg være litt avhengig av at også andre i familien stilte opp, og akkurat det tror jeg ingenting på. Alt ville falt på meg etterhvert. Men da hadde en sykehjemsplass/omsorgsbolig vært det neste selv om det ville revet i hjertet. Med min mor er jeg ikke like villig til å gjøre det samme, men hun er en helt annen type og jeg tror hun vil bli krevende hvis hun f.eks. får behov for ekstra pleie.

Jeg ville ikke flyttet inn i samme bolig var jeg deg ts.

[AnonymBruker]

Er mannen pleietrengende? Min farmor i slutten av 80-årene er flyttet inn til min far, det nærmeste jeg kommer som noe lignende i min familie. Ja, og foreldrene til samboeren min bor i samme hus som eldste datteren deres og henne barn.

Har ikke vært aktuelt med noe lignende for meg personlig foreløpig, men her i familien tar vi vare på hverandre.

Men det er selvsagt ikke så vanlig nå lenger, nei.

Anonymous poster hash: f87e8...347

Mine besteforeldre bor i nabohuset til oldemor på 90 år. De er veldig låst fast hjemme for å hjelpe henne og de bor ikke i samme hus engang! De kan ikke dra til syden osv. Hun burde egentlig vært på hjem men kommunen mener besteforeldrene mine bør ta seg av henne for de bor så nært. Hadde de bodd i samme hus hadde de knapt kunne dratt på butikken(satt på spissen). Det går kanskje greit nå men faren din får en veldig stor forpliktelse når hun blir skrøpeligere. De som har små barn har også ofte mer enn nok med å ta seg av barna. Ikke kom med slike uttalelser før du selv har kjent på hvordan det er å være sykepleier 27/7 i tillegg til fulltidsjobb og små barn.

Anonymous poster hash: 093bb...0d1

[AnonymBruker]

Tøffe ord fra en som ikke har opplevd å la eldre slekt flytte inn hos seg selv.

Min far har vel ca. 30 overnattinger under mitt tak i året. Det er da noe. Behovet for å la noen i den eldre slekta flytte inn hos meg har ikke vært tilstede foreløpig. Mulig det kommer.

Da skal jeg selvsagt gjøre det rette, nemlig å hive dem inn på gamlishjem, det er jo man selv man må tenkte på!

Anonymous poster hash: f87e8...347

[AnonymBruker]

sykepleier 27/7

Anonymous poster hash: 093bb...0d1

Jeg har jobbet på sykehjem noen somre, sågar tror jeg nettopp jeg har jobbet 27. juli.

Anonymous poster hash: f87e8...347

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på sykehjem noen somre, sågar tror jeg nettopp jeg har jobbet 27. juli.

Anonymous poster hash: f87e8...347

Hahaha! morsom feil;-) mente selvfølgelig 24/7, altså døgnet rundt hele uka, men det skjønte du vel:-)

Anonymous poster hash: 093bb...0d1

[AnonymBruker]

Jeg skrev et svar til deg i går som jeg lot være å poste fordi jeg syntes det ble for hardt, men nå ser jeg at jeg ikke vil ta dette hensynet lenger.

Du er så dømmende, og så kommer det fram at du baserer din mening på andres erfaringer? For en vits!

Det bir på samme måte som at en barnløs tror at hun vet hvordan det er å være forelder, fordi hun har vært barnevakt to timer om dagen, fem dager i uken i ett år.

Skaff deg førstehåndserfaring, se litt lenger enn din egen nesetip og innse at ikke alle situasjoner er like. Da vil du forhåpentligvis være mindre dømmende, og kan komme tilbake med konstuktive og verdifulle innspill til diskusjonen.

Og angående at din bestemor flyttet inn hos din far når hun er i slutten av 80-årene.

Det er lite sannsynlig at hun blir boende hos din far lenger enn 2-5 år, og det er nesten garantert at hun ikke vil bli boende i flere ti-år.

Alle klarer å sette sine egne liv til side i noen få år, men når det er snakk om ti-år, da er saken en helt annen.

I teorien er din far pensjonist, eller mer sannsynlig nær pensjonsalder. Men uansett har han mest sannsynlig ikke hjemmeboende barn* lenger, med de forpliktelsene og den aktiviteten det medfører, slik de fleste i denne tråden har.

Du sier ingenting om din bestemor er selvhjulpen, så her må jeg gjette.

Kanskje er hun det nå, og er han heldig vil din bestemor klare seg selv i hans hjem i størstedelen av tiden hun bor hos ham, men mest sannsynlig vil hun måtte ha tilsyn og pleie etterhvert, hvis hun ikke har det allerede.

Kommunene er lite villige til å sette inn hjelpetiltak til eldre som bor hos familiemedlemmer, og om din far ikke allerede er pensjonist, kan konsekvensen bli at han må jobbe redusert for å dekke din bestemors omsorgsbehov.

Dette er veldig lite forenelig med hjemmeboende barn* i huset.

Han har deg, og kanskje også andre familiemedlemmer til avlastning når han behøver en pause.

Alle er ikke så heldige.

Enebarn av enebarn er alene om alle omsorgsoppgaver for sine foreldre, og de er avhengige av annen familie (fortrinnsvis ektefelle) og andre frivillige for å få hjelp. Som sagt er ikke kommunene særlig villige til å hjelpe til med tiltak så lenge de kan slippe unna.

(* med barn mener jeg i denne situasjonen barn med omsorgsbehov, ikke hjemmeboende unge voksne)

Mange eldre ser også fordelen av å bo enten i eldre-/omsorgsleilighet, eller sykehjem dersom de har behov for det.

Da har de døgnkontinuerlig tilsyn ved behov, de får servert mat ved behov, de får dekket sine omsorgsbehov, og pårørende kan være en kilde til hygge og trivsel, framfor å være hjelpeapparat.

Jeg er sikker på at mange eldre heller vil at de pårørende skal ha tid til å sette seg ned for en prat, framfor å vaske, rydde og handle for dem.

Veldig ofte må de pårørende velge mellom disse to tingene, fordi de ikke har kapasitet til begge deler, og da må de som oftest velge det som er mest prekært - praktisk hjelp.

Anonymous poster hash: 4e7d7...aec

Oi, så "hardt".

De fleste mener Ts bør gi beng i svigerfar, la han seile sin egen ensomme sjø for seg selv resten av livet, jeg mener hun kan vurdere å gi husrom.

Hun må selvsagt komme fram til hva hun gjør selv, men du trenger ikke gå bananas bare fordi jeg mener man er for lite flink til å ta seg av eldre, ensomme mennesker i dagens samfunn. Jeg så det da jeg jobbet på sykehjem, eldre folk som aldri fikk lov å besøke hjemmet de hadde hatt i 50-60 år, nesten ingen besøk enda de hadde haugevis av barnebarn og oldebarn innenfor et par km omkrets.

Men disse barnebarna har selvsagt seg selv og sitt eget liv å tenke på, mye viktigere, det. Å nå neste level på Candy Crush må jo prioriteres.

Anonymous poster hash: f87e8...347

[AnonymBruker]

Oi, så "hardt".

De fleste mener Ts bør gi beng i svigerfar, la han seile sin egen ensomme sjø for seg selv resten av livet, jeg mener hun kan vurdere å gi husrom.

Hun må selvsagt komme fram til hva hun gjør selv, men du trenger ikke gå bananas bare fordi jeg mener man er for lite flink til å ta seg av eldre, ensomme mennesker i dagens samfunn. Jeg så det da jeg jobbet på sykehjem, eldre folk som aldri fikk lov å besøke hjemmet de hadde hatt i 50-60 år, nesten ingen besøk enda de hadde haugevis av barnebarn og oldebarn innenfor et par km omkrets.

Men disse barnebarna har selvsagt seg selv og sitt eget liv å tenke på, mye viktigere, det. Å nå neste level på Candy Crush må jo prioriteres.

Anonymous poster hash: f87e8...347

Forstår du ikke att å ta seg av en eldre mann som trenger hjemmehjelp blir for mye når de har små barn? Ts sier jo att det kan være en løsning å få han inn på ett hjem/liten leilighet i nærheten dem. Virker som de er interessert i å besøke han en del. Vet ikke alder på ts men både hun og mannen jobber nok. Hvordan blir det for familien om en av de må jobbe redusert for å ta seg av han da han blir eldre? Bor de hos yngre slektninger blir det forventet att de tar seg av han.

Anonymous poster hash: 093bb...0d1