Svigerfar vil flytte inn hos oss

[AnonymBruker]

Kan dere ikke hjelpe ham med å finne en liten og lettstelt leilighet i deres by heller? Jeg tror dessverre ikke det er noen god ide at han flytter inn til dere. Hva hvis dere får flere barn? Pluss, jeg antar du og din mann setter pris på alenetiden som par når barna er lagt om kvelden? Tenk å ha svigerfar sittende der i stua da. HVER KVELD. Helst med NRK1 på kjempehøyt. Er ikke det en romantikkdreper så vet ikke jeg...

Anonymous poster hash: b611e...c33

[Hulderen]

Nei, ikke la ham flytte inn. Tenk for en belastning å alltid ha ham tilstede. Han vil alltid være der når dere har gjester. Dere må alltid ta ham med i planleggingen når dere skal på ferie. Han vil bli sliten av støy fra barna så dere må begrense dem. Han og dere har neppe lik TV-smak. Hvem skal bestemme valg av TV-program? Han har neppe samme smak når det gjelder middag. Er du klar til å ha middag med poteter hver dag?

[kaprifolen]

No freaking way....

Gjerne flytte nærmere, men kun hvis han beholdt hjemmehjelpen!

[AnonymBruker]

Det hadde vært fullstendig uaktuelt.

Anonymous poster hash: 94dc9...c51

[AnonymBruker]

U-ak-tu-elt!

Anonymous poster hash: b4617...a30

[AnonymBruker]

Han er far til din mann og tydeligvis ensom, jeg ville uten tvil sagt ja dersom han ellers var av god karakter. Hvis ikke din nærmeste familie vil da deg inn i sitt hjem ser jeg ikke poenget i å være en familie.

Anonymous poster hash: 2b6e3...440

[emilia12]

Høres helt grusomt ut.. Tenk å aldri få tid på kveldene med mannen. Svigerfar sitter nok der og ser tv. Ville følt meg helt kvalt. Som ett besøk som aldri dro hjem. Blir nok en stor belastning for forholdet.

[Kanja1982]

Jeg er i den situasjonen selv. Svigerfar bor sammen med oss.

Ikke gjør det! Dere vil ikke få privat liv, dere kan aldri krangle/ diskutere ting når det passer, dine venner som du inviterer på middag vil føle en slags ubehag. Det er dere dem vil besøke og tilbringe med. Ikke han. Men han er der.

Det er bare eks. Men den følelsen å ikke gjøre som du selv vil i ditt eget hjem, den er sterk. Og den tynger, og det blir ikke bedre. Ikke gjør det!

Tenkt fornuftig, dere som familie først. Eller han. Du vil sette deg og din familie i andre rekke, visst dere lar han flytte inn.

[AnonymBruker]

Hm, er i utgangspunktet skeptisk, men det kunne gått under visse omstendigheter. Han må kunne bidra økonomisk til alt det huslige (middager som han får, klesvasker du tar etc). Og han er nødt til å ha sin egen stue. Gamle folk ser NRK1 på høyt volum hver eneste kveld, og selv om han er hyggelig og beskjeden nå, så blir mange veldig selvsentrerte og krevende etter hvert. Har han såpass til midler at han kan finansiere en utbygging av huset deres, med eget lite bad, liten stue og soverom? Da kunne det gått. Tror det er bonus for barna å bo med flere generasjoner.

Eget bad er viktig. Når vi har besøk av min bestefar, må jeg ile inn på toalettet og vaske gulvet hver gang han har vært der, så ikke barna går inn og får urin på sokkene.

Anonymous poster hash: a5357...b9a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er en god idé.

Har venninner som har gjort det samme, men som har opplevd at forholdet har blitt tynnslitt,
og at grenser blir helt utvisket/fjernet og at svigermor/svigerfar har blitt boende der i 6 måneder,

men da måtte kastes ut.

Å bo med svigermor har vært mer psykisk krevende.
Hun har lagt seg opp i ting hun ikke har noe med, tatt seg friheter til å endre på ting i huset uten å ha spurt og manglet evnen til å respektere andres grenser.

Å bo med svigerfar har vært mer som å bo med en tenåringsgutt man ikke har myndighet over.
Roter, bidrar lite / ikke i det hele tatt, kommer og går som han vil, bagatelliserer og latterliggjør når man prøver å ta opp ting, tar seg friheter til å ta ting fra kjøleskap & spisskammer, uten å erstatte dette, uten å bidra til innkjøp osv.

Felles for de alle har vært at sønnen har mistet sin evne til å si i fra/ si i mot og at svigerdatteren har blitt " den store stygge ulven " og har blitt hånet og latterliggjort, både under oppholdet, når de har sagt i fra og i ettertid.

Jeg synes virkelig ikke at det er noen god idé å la ham flytte inn.

Anonymous poster hash: f024d...4aa

[Millimani]

Nei. Definitivt. Han bor langt unna dere, og dere kan foreslå at han flytter nærmere dere, men ikke la han flytte inn hos dere. Han bør få seg en lettstelt leilighet i samme by som dere bor, han må kunne få hjemmehjelp der på samme måte som der han bor nå. Omsorgsbolig/eldrebolig må da også være en god løsning

[AnonymBruker]

Vi har svigerfar boende hos oss, og for oss er det bare positivt. Han er en rolig mann som på ettermiddag og kveld mest er hos seg selv. Barna kommer aldri hjem til tomt hus og har fått et supert forhold til han. Så jeg angrer ikke et sekund

Anonymous poster hash: f118a...7f2

[Vagare]

Før i tiden hadde dette vært en selvfølge, men i dagens egoistiske samfunn er det selvsagt uaktuelt for de aller fleste.

Anonymous poster hash: f87e8...347

Ja, før i tiden var det en selvfølge, ikke fordi folk var så innmari edle og uselviske, men fordi det var den eneste løsningen i et samfunn uten offentlig eldreomsorg. Det var kvinnene som måtte ta seg av dette eldrestellet som en del av den temmelig uinspirerende husmorrollen. Hvis dette er en struktur du vil tilbake til, så deg om det..

Dessuten var alderdommen kortere før i tiden. Når man først ble gammel og skral, strøk man som regel med ved neste influensavinter. Idag propper vi de gamle så fulle av medisiner for alt mulig at de kan leve i årevis som mer eller mindre pleietrengende. Det er forskjell på å ha svigerfar hos seg i ett år og i ti år..

Ikke gjør dette, TS. Gamle kan få god omsorg av fagpersoner, og så kan dere som familiemedlemmer være til stede som adspredelse. Ta ham med ut på tur, spille kort, sånne greier. Ikke risiker parforhold og trivsel i eget hjem for svigerfars skyld.

[Molte]

Jeg trur ikke jeg hadde taklet det. Men hva med å tilby han å komme på besøk hos dere og være 1 uke i mnd f.eks? Så kommer dere å besøker han ei helg i mnd. Da får hans sett dere mere iallfall.

[AnonymBruker]

Hadde nok ikke villet ha svigers i eget soverom i samme hus, men kanskje i en halvdel av en tomannsbolig?

Anonymous poster hash: 6d910...ad8

[AnonymBruker]

"Før i tiden" var det kun mannen som var ute i pensjonsgivende arbeid, mens kvinnen var i ulønnet arbeid i heimen og på gården, uten pensjonsopptjening. Allikevel bodde stort sett de gamle i egne kårboliger, ikke i samme huset som "ungdommen"

Anonymous poster hash: 94dc9...c51

[Gjest Magdalene]

Hadde det vært en egen hybel/leilighet i huset, så selvsagt. Ellers; Nei.

[Hulderen]

"Før i tiden" var det kun mannen som var ute i pensjonsgivende arbeid, mens kvinnen var i ulønnet arbeid i heimen og på gården, uten pensjonsopptjening. Allikevel bodde stort sett de gamle i egne kårboliger, ikke i samme huset som "ungdommen" Anonymous poster hash: 94dc9...c51

Kårbolig var en smart oppfinnelse, den kom nok etter noen generasjoner med erfaringer.

[Gjest Evans]

Jeg ville ikke bodd i samme hus som mine svigerforeldre, men jeg ville gjerne stilt opp og hjulpet de så de kunne flyttet nærmere så vi på den måten kunne vært mer sammen.

[AnonymBruker]

Før i tiden hadde dette vært en selvfølge, men i dagens egoistiske samfunn er det selvsagt uaktuelt for de aller fleste.

Anonymous poster hash: f87e8...347

Bare av ren nysgjerrighet: har du selv erfaring med å la et eldre, pleietrengende menneske bo i boligen din på ubestemt tid?

Anonymous poster hash: d4589...fcc